Redigerer Ansiktsgjenkjennelse

'''Ansiktsgjenkjennelse''' er et emne innenfor visuell [[persepsjon]] i [[kognitiv psykologi]] som ser på menneskers evne til å gjenkjenne ansikt. Dette er en evne mennesker ofte tar for gitt, men som egentlig er en utfordrende oppgave for det perseptuelle systemet. Dette siden alle ansikter har forholdsvis lik ansiktsform.<ref name="Matlin">{{Kilde bok|forfatter=Matlin, Margaret|tittel=Cognitive Psychology|utgivelsesår=2009|forlag=Jon Wiley & Sons, Inc|utgivelsessted=Asia|utgave=Seventh Edition|isbn=978-0-470-40947-3|kapittel=2}}</ref> I tillegg må ansikter gjenkjennes på tross av at en ser de i uvanlige settinger, fra forskjellige vinkler og med ulike ansiktsuttrykk.<ref name="Gazzangia et al">{{Kilde bok|forfatter=Gazzangia, Michael; Ivry, Richard; Mangun, George|redaktør=Durbin, Jon|tittel=Cognitive Neuroscience: The biology of the mind|utgivelsesår=2009|forlag=W. W. Norton & Company Ltd.|utgivelsessted=London|utgave=Third edition|isbn=978-0-393-92795-5|kapittel=6}}</ref> På tross av slike utfordringer har mennesker relativt god hukommelse for ansikter.<ref name="Gazzangia et al"/> For eksempel gjenkjenner en lettere familiære ansikter enn en husker navn.

==Gjenkjennelse av ansikter versus andre objekter==
Hvordan mennesker gjenkjenner ansikter sammenlignes ofte opp mot hvordan andre objekter gjenkjennes. Ansiktsgjenkjennelse hos mennesker antas nå å være forskjellig fra hvordan andre objekter gjenkjennes. Det argumenteres for at mennesker har spesialiserte system i hjernen for å gjenkjenne ansikt.

===Evolusjonsteori=== 
[[Evolusjonsteori]] kan brukes som argument for at ansikt prosesseres på en spesialisert måte hos mennesker. Ansiktsuttrykk er essensiell for sosial interaksjon.<ref name="Gazzangia et al"/> Menneskers tendens på å fokusere på ansikt reflekterer adferd som er nedskrevet i vår evolusjonære historie.<ref name="Gazzangia et al"/> På tvers av kulturer er det ansiktsuttrykk som gir den viktigste informasjonen om andres emosjoner.<ref name="Gazzangia et al"/> Ansiktsgjenkjennelse har en høy sosial signifikans for mennesker.

====Utvikling/spedbarnsforskning====
Fra mennesker blir født kan den evolusjonære viktigheten av andres ansikter illustreres i blant annet den gjensidige kommunikasjon som skjer mellom mor og nyfødt gjennom blikk-kontakt.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Haxby, J; Hoffman, E; Gobbini, I|tittel=Human Neural Systems for face recognition and social communication|publikasjon=Biological Psychiatry|utgivelsesår=2002|nummer=51|side=59-67}}</ref> Ansikter ser også ut til å utvikle seg til en egen spesifikk objektklasse hos barn i løpet av de første seks månedene.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Nelson, C|tittel=The development and neural bases of face recognition|publikasjon=Infant and Child development|utgivelsesår=2001|nummer=10|side=3-18}}</ref>   I denne objektklassen tilegner barnet seg ekspertise forholdsvis raskt.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Diamond, R; Carey, S|tittel=Developmental changes in the representation of face|publikasjon=Journal of Experimental Child Psychology|utgivelsesår=1977|nummer=23|side=1-22}}</ref>  Etter hvert blir også barnet flinkere til å skille mellom ulike ansiktsuttrykk, noe som er viktig for videre utvikling.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Young-Browne, G; Rosenfeld, H; Horowitz, F|tittel=). Infant discrimination of facial expressions|publikasjon=Child development|utgivelsesår=1977|nummer=48|side=555-562}}</ref>  I tillegg vises det også en preferanse for familiære ansikt etterhvert.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Barrera, M; Maurer, D|tittel=Recognition of mother’s photographed face by the three-month-old infant|publikasjon=Child Development|utgivelsesår=1981|nummer=52|side=714-716}}</ref>

===Prosopagnosia===
[[Prosopagnosia]] er en redusert evne til å gjenkjenne ansikter, som ikke kan knyttets til intellektuell svikt.<ref name="Gazzangia et al"/> Dette er spesifikt på det visuelle systemet, for eksempel kan en pasient med prosopagnosia gjenkjenne mennesker ved deres stemmer ettersom det går på hørsel og ikke syn.

====Andre objekter====
Pasienter med [[prosopagnosia]] kan derimot ofte gjenkjenne andre objekter bedre enn de kan gjenkjenne ansikter. Det virker som det er en selektiv påvirkning på persepsjon av ansikter.<ref name="Gazzangia et al"/> De kan for eksempel ofte gjenkjenne et smil, men ikke hvem som smiler.<ref name="Matlin"/> Dette på tross av at den som smiler kanskje er høyt familiær, som et familiemedlem eller en kjent person. Det er også dokumentert pasienter hvor det motsatte er tilfelle. Hvor det da er vansker med å gjenkjenne objekter, men ikke ansikter. Slike funn kan indikere at gjenkjennelse av ansikter og objekter er forskjellige fra hverandre, og at ansiktsgjenkjennelse er spesialisert i hjernen.<ref name="Gazzangia et al"/>

====Årsaker====
Prosopagnosia er som oftest en følge av en hjerneskade, for eksempel [[Hjerneslag|slag]]. Gener kan også ha en innvirkning, og genetisk variasjon er kanskje forklaringen på hvorfor noen er bedre enn andre til å huske ansikter.<ref name="Gazzangia et al"/>

====Hjerneområder====
Pasienter med prosopagnosia har skader i [[isselappen]] og [[tinninglappen]] i hjernen.<ref name="Gazzangia et al"/>  En ser ofte skader i begge hemisfærene i hjernen, men skade på bare den høyre hemisfæren kan også føre til prosopagnosia.<ref name="Gazzangia et al"/>

===Ansikts-inversjons effekten===
Dette er et uvanlig fenomen hvor ansikter gjenkjennes umiddelbart når det sees i den normale orienteringen (rett vei opp), men når bilder av ansikter er snudd opp-ned er gjenkjennelse vanskelig.<ref name="Gazzangia et al"/>  
Denne effekten kan støtte at oppfattelse av ansikt er spesielt, og at det er distinkte og spesielle mekanismer som har ansvar for ansiktspersepsjon.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Farah, M; Drain, H; Tanaka, J|tittel=What causes the face inversion effect?|publikasjon=Journal of Experimental Psychology: Human Perception and Performance|utgivelsesår=1995|nummer=21(3)|side=628-634}}</ref> En tolkning er at når et ansikt presenteres opp-ned kan ikke mennesker lenger bruke det spesialiserte ansikts-prosesseringssystem, men må ta i bruk en mer analytisk form for prosessering.<ref name="Gazzangia et al"/>

====Holistisk prosessering====
Persepsjon av ansikter kan se ut til å være mer enn bare sammensetningen av individuelle deler.<ref name="Gazzangia et al"/> Mennesker er bedre til å gjenkjenne ansiktstrekk når de sees i konteksten av et helt ansikt, i forhold til om ansiktstrekkene vises alene.<ref name="ReferenceA">{{Kilde artikkel|forfatter=Tanaka, J; Farah, M|tittel=Parts and wholes in face recognition|publikasjon=The Quarterly Journal of Experimental Psychology|utgivelsesår=1993|nummer=46(2)|side=225-245}}</ref> Altså gjenkjennes et helt ansikt lettere enn et isolert trekk ved ansiktet. Derimot gjenkjennes andre objekter, for eksempel et hus, like nøyaktig gjennom isolerte trekk av objektet som i kontekst hele objektet.<ref name="ReferenceA"/>  
Ansiktsgjenkjennelse ser ut til å prosessere ansikter på en enhetlig/holistisk måte. Vi ser ansikter i forhold til deres helhetlige form og struktur.<ref name="Matlin"/> Dette i forhold til at vi gjenkjenner andre objekter ved å identifisere ulike trekk som kombineres sammen for å skape objektet.

===Hjerneområder===
Fusiform face area(FFA) er en region lokalisert i [[gyrus fusiformis]] i [[tinninglappen]] som tenkes å ha en viktig rolle i persepsjon av ansikter, spesielt FFA i høyre [[hemisfære]]. Celler i inferotemporal cortex virker også spille en rolle i menneskers evne til å oppfatte ansikter.<ref name="Matlin"/> FFA ser ut til å ha en selektivitet for å prosessere ansikter, men det er debatt rund dette.<ref name="Gazzangia et al"/> 
 
====Forskningsmetoder====
En god del av forskningen på ansiktsgjenkjennelse har tatt for seg pasienter med hjerne [[lesjon]]er, som har utviklet [[prosopagnosia]].<ref name="Matlin"/> Teknologiske fremskritt har også gjort det mulig å teste ulike hypoteser rundt ansiktsgjenkjennelse på andre måter. Blant annet ved å undersøke hjerneaktivitet når mennesker og dyr ser på ansikter i forhold til andre objekter. For eksempel ved bruk av «single-cell unit recording» teknikk på aper har en sett at visse celler i en spesifikk del av [[cortex]], inferotemporal, responderer mer på bilder av ape-ansikt.<ref name="Matlin"/> Hjerneavbildningsstudier, som [[funksjonell magnetresonanstomografi]], gir også mer presise svar i forhold til lokalisering av områder i forhold til ansiktsgjenkjennelse enn det lesjons-studier gjør.<ref name="Gazzangia et al"/> Funn fra funksjonell magnetresonanstomografi studier har gitt videre støtte for resultater fra lesjons-studier.<ref name="Gazzangia et al"/> Hjerneområdene som er implisert i ansiktsgjenkjennelse er altså identifisert fra forskning på hjerneskader, både hos mennesker og dyr, og hjerneavbildningsstudier.<ref name="Gazzangia et al"/> Ulike metoder ser ut til å støtte at ansiktsgjenkjennelse er forskjellig fra gjenkjennelse av andre objekter.

== Referanser ==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kognitiv psykologi]]
[[Kategori:Kognisjon]]
[[Kategori:Persepsjon]]

<!-- interwiki -->