Redigerer Annerledeslandet

'''Annerledeslandet''' var et begrep lansert av [[Senterpartiet]] i forkant av [[Rådgivende folkeavstemning om tilslutning til EU 1994|EU-valget i 1994]].
Begrepet ble lansert på partiets landsmøte på [[Hamar]] i 1993.<ref>Leder i VG, 15. november 1993</ref> Uttrykket stammer fra [[Rolf Jacobsen]]s dikt «Anderledeslandet» i [[Nei til EU]]s antologi ''Lesebok 1994''. Opprinnelig ble diktet publisert i samlingen ''Nattåpent'' fra 1985.

Valgkampen før stortingsvalget i 1993 dreide seg stort sett om EU-debatten, og Senterpartiet markerte seg som det ledende nei-partiet i Norge. I valgkampen spilte Senterpartiet generelt og [[Per Olaf Lundteigen]] og [[Anne Enger Lahnstein]] spesielt på visjonen om annerledeslandet som et alternativ til EU. Lundteigen definerte annerledeslandet som en «samfunnsutvikling med vekt på blant annet å tilbakeføre styringsmulighetene til norsk lovverk og folkevalgte organer», og en «politikk for øket sysselsetting, ren jord, luft og vann og global solidaritet».<ref>Kronikk av Per Olaf Lundteigen, Aftenposten Morgen 1. mars 1994.</ref>

Uttrykket ble forsøkt latterliggjort av Senterpartiets politiske motstandere, spesielt i det EU-vennlige [[Det norske Arbeiderparti|Arbeiderpartiet]]. Handelsminister [[Grete Knudsen]] mente at Norge med EU-medlemskap «vil få en fast hånd på Europa-rattet. Det må være å foretrekke fremfor å være baksetepassasjer eller kjøre rundt på moped i 'Annerledeslandet'».<ref>NTBtekst. (3. juni 1994). «Regjeringen åpner EU-kampen»</ref> [[Thorbjørn Jagland]] hevdet at Arbeiderpartiets politikk «har ført til at vi allerede er annerledeslandet», og brukte prisstabilitet, lavt rentenivå og lavere arbeidsledighet enn i EU-land som argument.<ref>Aftenposten Morgen. (29. mai 1994). «Selvsikker Jagland advarer Bakke»</ref>

Begrepet var også omstridt på nei-siden. [[Amund Venger]], generalsekretær i [[Norges Bondelag]], mente at bruken av begrepet var lite gunstig. Han uttalte at «annerledeslandet til nostalgikeren Per Olaf Lundteigen er en gavepakke til Ja-siden i deres forsøk på å fremstille Nei-siden som bakstreversk».<ref>Dagens Næringsliv. (18. august 1994). «Kampen om Gro-bonusen»</ref> Leder for [[Europabevegelsen]], [[Inge Lønning]], mente imidlertid at debatten om annerledeslandet ikke kunne ta slutt kort tid før valget ettersom «'Annerledeslandet' var brukt som vimpel av Sp i over ett år».<ref>NTBtekst. (18. august 1994). «Ja-siden vil fortsette debatten om 'Annerledeslandet'»</ref>

Et flertall på 52,2 % [[Rådgivende folkeavstemning om Norges tilslutning til EU 1994|sa nei til EU-medlemskap]] den [[28. november]] 1994. ''Aftenposten'' hadde dagen etterpå oppslaget «Dronning i Annerledeslandet», der Lahnstein ble beskrevet som «det personifiserte symbol på nei-sidens seier den historiske natten mellom 28. og 29. november 1994»<ref>Aftenposten Morgen. (29. november 1994). «Dronning i Annerledeslandet»</ref>

Etter EU-kampen har begrepet «annerledeslandet» blitt en del av det norske språket. Begrepet brukes nå til en viss grad ironisk.<ref>{{Kilde www |url=http://www.dnms.no/index.php?art_id=145&kat_id=18 |tittel=Typisk norsk? |besøksdato=29. november 2007 |forfatter=Magne Nylenna  |utgiver= Det norske medicinske Selskab }}</ref>

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norsk politikk]]
[[Kategori:Norske ord og uttrykk]]