Redigerer Anne Marie Breien

{{infoboks biografi}}
'''Anne Marie Breien''', alias ''Anne Marie Langballe'' (1915–2003). Breien er kjent for sin innsats for den [[Norsk motstandsbevegelse under andre verdenskrig|norske motstandsbevegelsen]] under [[andre verdenskrig]], spesielt innsatsen for å få norske fanger frigitt.

== Bakgrunn ==
Anne Marie Breien ble født 19. august 1915 på Slemdal i Aker.<ref name=":1"/> Foreldrene var Roal Breien og Nancy Breien født Giertsen. Familien flyttet til slektsgården Breien ved [[Ask (Ringerike)|Ask]] på [[Ringerike (landskap)|Ringerike]].<ref name="SNL (2020)"/>

Anne Marie fullførte [[Statens gymnastikkskole]] på [[Lillehammer]] og dro til [[München]] i 1938 for å utdanne seg videre. Ifølge sin egen beretning ble hun engasjert i illegalt arbeid i [[Tyskland]], der hun smuglet [[jøder]] til [[Sveits]]. Hun ble oppdaget og utvist fra Tyskland, og kom tilbake til Norge like før andre verdenskrig.<ref name=":2"/> I 1939 startet hun et eget helseinstitutt i [[Oslo]].<ref name=":5" /> Den 2. april 1940 giftet hun seg med [[jurist]]en Kjell Bügel Langballe (1913–1982).<ref>[https://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0329.html «Kjell Bügel Langballe», ''Hvem er hvem'' 1973]</ref> Ekteskapet ble oppløst i 1944. Da krigen kom til Norge i april 1940, nektet hun å samarbeide med [[Nasjonal Samling]], og helseinstituttet hennes ble stengt.<ref name="SNL (2020)"/>

==Andre verdenskrig==
Breiens far hadde kapteinsgrad i den norske hæren.<ref name=":1" /> Etter den tyske [[invasjonen av Norge]] i 1940 gikk han inn i det lokale motstandsarbeidet<ref name=":5" />, og etter hvert ble han distriktssjef for Milorg D 14.2 på Ringerike. Roal Breien var assistert{{Klargjør}} av sønnen Roal Breien jr., og den andre sønnen Oscar ble etter hvert innrullert i de norske styrkene i Storbritannia.<ref name=":0" /> Datteren Nancy hadde flyttet til Paris i 1937, og giftet seg med en russer som gikk inn i de [[Polen|polske]] styrkene på kontinentet etter at Tyskland invaderte Polen 1.&nbsp;september 1939. Nancy og ektemannen måtte senere flykte fra Frankrike, og etter en dramatisk flukt og tvangsinternering i Casablanca under prekære forhold, endte de opp i USA der Nancy etter hvert ble kontrollør for fire fabrikker i USAs rustningsindustri.<ref name=":5" />

Roal Breien ble arrestert av tyskerne 8. januar 1942, og risikerte dødsstraff. Datteren Anne Marie tok da direkte kontakt med [[Siegfried Wolfgang Fehmer]], den tyske [[Gestapo]]-lederen i Oslo, for å få sin far løslatt. Fehmer snakket godt norsk, og han utviste interesse for å samtale med den unge, norske kvinnen. Hun fortalte senere at hun etter hvert hadde kunnet komme og gå som hun ville i Gestapos hovedkvarter i [[Victoria terrasse (Oslo)|Victoria terrasse]].<ref name=":5" /> Etter at faren ble løslatt etter ni måneder i enecelle<ref name=":5" />, holdt Anne Marie kontakten med Fehmer.<ref name=":2" /> Hun hadde løpende kontakt med [[Milorg]], som oppfordret henne til å opprettholde og videreutvikle forbindelsen med Fehmer.<ref name=":5" />   

Mens hun pleiet kontakt med Fehmer informerte Anne Marie Breien samtidig [[milorg|den norske motstandsbevegelsen]] om Gestapos aksjoner. Våren 1943 satt forfatteren [[Sigurd Evensmo]] i Grini fangeleir. Evensmos kone kjente tilfeldigvis Breien og ba henne om hjelp. Okkupasjonsmakten besluttet å sende Evensmo til tysk konsentrasjonsleir, men dette klarte Breien å hindre. Breien bidro til at omkring 90 norske fanger ble løslatt fra Grini.<ref name="Vi Menn, nr 3, 2012, s.6" /> Evensmo skrev 3. juni 1945: «''Fra høsten 1943 tok hun opp arbeidet med min løslatelse, og etter en meget iherdig innsats lyktes det også. Jeg ble løslatt 24. desember 1943. Det ville ikke under noen omstendighet ha skjedd uten fru Langballes arbeid.''»<ref>[[Aage Georg Sivertsen]]: ''Rinnanbanden'' (s. 266), Kagge forlag, ISBN 978-82-489-2989-5</ref> (Breien var frem til 1944 gift med advokat Langballe.)

[[Haakon Thallaug]] i motstandsbevegelsen på [[Lillehammer]] ble sendt til konsentrasjonsleiren [[Sachsenhausen]]. Takket være Breiens innsats ble Thallaug en av de få norske konsentrasjonsleirfangene som kom hjem før krigen var slutt.<ref name="Bjørnhaug (2000)"/> Ifølge Fehmer reddet Breien livet til minst 60 nordmenn. Ifølge Breien var de to ikke kjærester, og hun var nøye med at Fehmer skulle betrakte henne som en venn. Breien lovet også å hjelpe Fehmers norske kjæreste «Gerda» etter krigen, mot at han løslot dødsdømte nordmenn.<ref name=":2" /> «Gerda» ble trolig lurt av Fehmer til å bli angiver, og dømt til 15 års fengsel i [[Det norske landssvikoppgjøret|rettsoppgjøret etter krigen]]. Fehmer var gift i Tyskland, og hadde flere kvinnehistorier i Norge. Fehmer og «Gerda» ble observert i hverandres leiligheter.<ref name=":3"/>

Breien informerte 4. juli [[1944]] ledelsen i Milorg om at Gestapo hadde planlagt en aksjon mot et sommerhus på [[Flaskebekk]] på [[Nesodden]], der [[radiostasjon]]en ''Corncrake'' med de norske agentene [[Leif Kyrre Karlsen]] og [[Ivar William Wagle]] befant seg. Meldingen kom for sent frem til at Milorg kunne reagere. Fehmer ble alvorlig skadet da de norske agentene brøt seg ut fra bygningen,<ref name=":0" /> men nordmennenee ble skutt like etter av en skjult, tysk dekningsstyrke.<ref>{{Kilde www|url=https://www.klikk.no/historie/gestapos-fjerde-avdeling-sto-bak-blodbadet-pa-nesodden-6950542|tittel=Han sto bak blodbadet på Nesodden|besøksdato=2023-07-04|dato=2020-09-30|fornavn=Fredrik|etternavn=Drevon|språk=no|verk=www.klikk.no|sitat=Tre Milorgsoldater forskanset seg i et sommerhus med en radiosender, våpen og ammunisjon. Alle som opererte radiosendere risikerte å bli torturert eller drept hvis de ble tatt av Gestapo. Da den nådeløse nazisten Siegfried Fehmer stormet huset valgte de tre nordmennene å sette hardt mot hardt. De bet fra seg med et regn av kuler og granater.}}</ref>

==Rettsoppgjør==
Etter den tyske kapitulasjonen gikk Fehmer i dekning som [[menig]] i ''[[Deutsche Luftwaffe|Luftwaffe]]'' på [[Solør]], og etterlot sin [[schäferhund]] Spock hos Breien. Det var da Fehmer ringte Breien for å høre hvordan det gikk med hunden, at han ble avslørt av Milorg og arrestert, og senere [[henrettet]] etter rettssak.<ref name=":4" /> Breien vitnet i saken mot Fehmer.<ref name=":2" />

Etter frigjøringen ble Breien arrestert for [[landssvik]] og satt nesten et år i [[varetekt]], men ble frikjent for straffbare forhold. Årsaken til fengslingen var hennes forhold til Fehmer, selv om det ikke fantes [[lovhjemmel]] for å straffe et personlig forhold til en tysker. Noen [[medalje]] fikk hun aldri, men ble i 1981 tilkjent krigs[[pensjon]].<ref>Aage Georg Sivertsen: ''Rinnanbanden'' (s. 366)</ref> Statsadvokat [[Lars L'Abée-Lund]] anerkjente hennes innsats: «''Saken bes henlagt, idet jeg efter de bevisligheter som foreligger, anser på det rene at det ikke foreligger noe straffbart forhold. Fru Breien må tvert imot ved sine handlinger sies å ha innlagt seg store fortjenester for sine landsmenn.''»<ref name=":0" />

==Til USA==
[[Fil:The_Pink_Lady_in_Eureka.jpg|thumb|Eksempel på arkitekturen i [[Eureka (California)|Eureka]], der Anne Marie Breien og søsteren Nancy bosatte seg etter krigen.]]
I 1946 reiste Anne Marie Breien til sin søster Nancy i USA. Året etter dro søstrene tilbake til Norge, og bosatte seg på familiegården Breien.<ref name=":5">{{Kilde artikkel|tittel=Anne Marie Breien - i hemmelig tjeneste|publikasjon=nrk.no|url=https://tv.nrk.no/program/KOID75001220|dato=2020-03-25|språk=nb-NO|besøksdato=2023-07-04}}</ref>

Breien arbeidet en stund ved [[USAs ambassade]] og hos [[NATO]] på [[Kolsås]]. I 1954 ble hun oppsagt fra NATO på grunn av virksomheten under krigen, og forlot da Norge for godt.<ref name=":0" /> Hun bosatte seg i [[Eureka (California)|Eureka]] i [[California]], der hennes søster Nancy allerede hadde slått seg ned. Breien giftet seg aldri igjen, men leiet seg et lite hus i den forseggjorte [[arkitekt]]oniske stilen Eureka er kjent for.<ref name=":5" />

Hun ble intervjuet av ''[[Verdens Gang]]'' i 1998 og fortalte at hun hadde slitt med ettervirkninger av opplevelsene under krigen.<ref name=":2" /> Hun fikk krigs[[pensjon]] i 1981 etter at familien hadde kjempet for hennes sak i flere år,<ref name=":3" /><ref name=":0" /> men hun fikk aldri noen medalje eller utmerkelse.<ref>Aage Georg Sivertsen: ''Rinnanbanden'' (s. 366)</ref> 

Hun døde i California i 2003.<ref name=":4" /> I tråd med hennes eget ønske ble kisten hennes sendt til Norge. Hun ligger begravet på familiegravstedet ved [[Norderhov kirke]] i [[Ringerike|Ringerike kommune]], like sør for [[Hønefoss]].

==Referanser==
<references>
<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Krigen på Ringerike|etternavn=Østlund|fornavn=Jan Helge|utgiver=Kolltopp|år=1997|isbn=8299381010|utgivelsessted=Hønefoss|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=En oplandsslekt gjennom et kvart årtusen : optegnelser om slekten Breien|etternavn=Breien|fornavn=H.H.|utgiver=|år=1933|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
<ref name=":2">{{Kilde avis|tittel=Jeg har ingenting å skamme meg over|avis=VG|url=|etternavn=|fornavn=|dato=25. april 1998|side=25|sitat=}}</ref>
<ref name=":3">{{Kilde avis|tittel=Sadist & sjarmør|avis=VG|url=|etternavn=|fornavn=|dato=14. mars 1998|side=27|sitat=}}</ref>
<ref name=":4">{{Kilde www|url=https://snl.no/Anne_Marie_Breien|tittel=Anne Marie Breien|besøksdato=12. februar 2018|forfattere=Kristin Hatledal|dato=|forlag=Store norske leksikon|sitat=}}</ref>
<ref name="Bjørnhaug (2000)">{{Kilde bok|tittel=Dølaby, verdensby|etternavn=Bjørnhaug|fornavn=Inger|utgiver=Thorsrud/Lokalhistorisk forlag|år=2000|isbn=8278470596|utgivelsessted=Lillehammer|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
<ref name="SNL (2020)">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Anne Marie Breien|url=http://snl.no/Anne_Marie_Breien|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-03-06|besøksdato=2020-03-25|språk=nb|fornavn=Kristin|etternavn=Hatledal}}</ref>
<ref name="Vi Menn, nr 3, 2012, s.6">Vi Menn, nr 3, 2012, s.6.</ref>
</references>

== Kilder ==
* [[Olav Njølstad]]: ''Jens Chr. Hauge  : – fullt og helt''. Oslo 2008. ISBN 9788203229886
* Kristin Hatledal: ''Kvinnekamp: historia om norske motstandskvinner''. Det norske samlaget, Oslo 2011. ISBN 9788252179040
* [https://snl.no/Anne_Marie_Breien «Anne Marie Breien»], fra ''[[Store norske leksikon]]''

== Eksterne lenker ==
* [https://tv.nrk.no/program/KOID75001220 «Anne Marie Breien - i hemmelig tjeneste»,] [[NRK]] 2020
* [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Anne_Marie_Breien «Anne Marie Breien»], fra [[Lokalhistoriewiki]]

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Breien, Anne Marie}}
[[Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer fra Ringerike kommune]]