Redigerer Anne Clausdatter

{{Infoboks biografi}}
[[File:Borgestad Gaard.JPG|thumb|Borgestad gård i vår tid, men med hovedtrekk fra Anne Clausdatters tid.
]]
'''Anne Clausdatter''', også kjent som '''Anne Arnold''' (født [[5. juni]] [[1659]] i [[Skien]], død [[11. april]] [[1713]] på [[Borgestad gård]]), var en norsk forretningskvinne.

Navneformen ''Anna'', og ikke Anne, brukes på kistebeslagene hennes i [[Telemark museum]] (opprinnelig i Arnolds gravkammer, [[Gjerpen kirke]]).<ref>[[H.J. Huitfeldt-Kaas|H. J. Huitfeldt]]: «Gravskrifter og lignende Inscriptioner fra forskjellige Norske Kirker», (dansk) ''Personalhistorisk Tidsskrift'', København 1880, særtrykk side 10.</ref>

Anne tilhørte en mektig personkrets i [[Grenland]], som drev [[trelast]]handel, skog- og jordeiendommer samt [[skipsreder]]i. I denne kretsen var både hun selv, foreldrenes slekter og hennes ektemenn. Først ble hun som 16 år gammel gift med [[Stig Andersen Tonsberg]] (død 1690 som 44 år gammel), sønn av den rike [[borgermester]]en [[Anders Madsen]] i [[Tønsberg]]. Med Stig fikk Anne fire døtre, men den førstefødte datter ble født i 1677 og døde samme år. Men den 4. datteren fikk det samme navn Karen. Hun døde i 1737 etterlatende enkemann og senere (1749) feltmarskalk, Hans Jacob Arnold(t) (1669 Spydeberg-1758 Cha.), sønn av Karens stefar, generalmajor Johan Arnold, i dennes 1. ekteskap (av 4) med Anne Mogensdatter Stadsgaard. Den andre datteren Anna Tønsberg (1679-) ble gift 1. gang i Gjerpen i 1698 med commerceråd og handelsmann i Trondheim, Anders Schøller (1664-1724), og 2. gang med oberstltn. Joh. Heinrich v. Weinigel. Den tredje datteren, Kirstine Elisabeth Tønsberg(1680-1709), ble gift i Gjerpen den 10. januar 1702 med oberst Arent Krag (1670 Kås-1718 Moss), en helbror av [[Dorothea Krag]] og altså en svoger av [[Christian Gyldenløve]]. (Av Kirstine Elisabeth Tønsbergs fire barn ble datteren Dorothea (Dorte) Hed(e)vig Krag født i 1701 den 5. desember og altså før foreldrene ble viet,  men likevel ble hun senere gift i 1722 med oberstltn. Godske Hans v. Brüggemann, enkemann etter Margrethe Wilhelmine von Hausmann, datter av [[Caspar Herman Hausmann]]!)

Anne Clausdatter giftet seg i 1692 med [[generalmajor]] [[Johan Arnold]] (død 1709) som hadde kjøpt Borgestad gård. De fikk ikke barn sammen (men ovennevnte feltmarskalk Arnold var altså en sønn av generalmajoren i dennes første ekteskap). Anne drev aktivt næringsvirksomhetene fra Borgestad mens mannen var i [[offiser]]stjeneste.

Anne Clausdatter var datter til [[lagmann]] og [[sagbruk|bruks]]- og [[gods]]eier [[Claus Andersen]] (1624–1681), Skien, og Anne Christensdatter. Faren var ansett som en av Norges rikeste menn i sin levetid<ref>{{Snl|Claus_Andersen|Claus Andersen}}</ref> og moren var datter av [[Christen Andersen]] og [[Anne Gundersdatter]] på Borgestad gård. Foreldrene var fetter og kusine, og begge var etterkommere etter [[Jørgen von Ansbach]]. Anne Clausdatter var søster til [[overhoffretten|overhoffretts]][[assessor]]en Anders Claussen som eide storgården [[Søndre Brekke gård|Nordre Brekke]] i Skien, som var arvet etter faren deres.

I dag har vi minner om Anne Clausdatter i et vakkert, malt [[portrett]] som henger på Borgestad gård, og ikke minst i [[vise]]n om ''[[Stolt Anne]]'' på telemål, skrevet av [[prest]]en [[Hans Paus (1656)|Hans Paus]] (som var Annes firmenning som etterkommer etter Jørgen von Ansbach, samt gift med Annes [[kusine]]), en vise som gav uttrykk for at hun var populær blant [[bonde|bøndene]] i [[Telemark]].

Første verset av visen er gjengitt slik i [[Jon Lauritz Qvisling]]s bygdebok for [[Gjerpen]]:

:''Stolt Anne, hon bur uppaa Borgestad gaard,'' 
:''hon er seg blandt frugur dei blide,''
:''hon sveiper seg baade i silkje og maar,''
:''um hennar gjeng segninn saa vide.''
:''Gud, lat hennar liva evindeleg vel!''

Ifølge [[Olav Dalgard]] er tittelen og åpningslinjene i [[Henrik Ibsen|Ibsens]] ''[[Fru Inger til Østeraad]]'' «ei tydelig parafrase» av ''Stolt Anne''.
:''Som vi ser har Ibsen skrive av dei fyrste linone så temmeleg ordrett. ... likskapen avgrensar seg til dei tvo typiske hovdingkvinnone, som sit på si borg og regjerar si bygd, — og så tittelen: «Fru Inger paa Østeraad» — «Fru Anne på Borgestad».''<ref>[[Olav Dalgard]] (1930), «Studiar over Fru Inger til Østeraad», i ''[[Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning]]'' (red. [[Francis Bull]]), årgang 17, bind 30, hefte 1, s. 1–47, her s. 21</ref>

==Aner==
{{Ahnentafel
|collapsible = yes
|boxstyle_1=background-color: #fcc;
|boxstyle_2=background-color: #fb9;
|boxstyle_3=background-color: #ffc;
|boxstyle_4=background-color: #bfc;
|boxstyle_5=background-color: #9fe;
|boxstyle_6=background-color: #fcc;
|1= 1. Anne Clausdatter
|2= 2. [[Claus Andersen]], lagmann mm.
|3= 3. Anne Christensdatter
|4= 4. Anders Michelsen, fogd
|5= 5. Maren Andersdatter 
|6= 6. [[Christen Andersen]] 
|7= 7. [[Anne Gundersdatter]] 

|10= 10. Anders Christensen, borgermester
|11= 11. Dorthe Giertsdatter
|12= 12. Anders Christensen, borgermester
|13= 13. Dorthe Giertsdatter

|22= 22. Giert Jansen Hollender
|23= 23. Eufemia (Femja) Søfrensdatter

|26= 26. Giert Jansen Hollender
|27= 27. Femja (Eufemia) Søfrensdatter

|46= 46. Søfren Nielsen, sagbrukseier
|47= 47. Karen Jørgensdatter von Ansbach

|54= 54. Søfren Nielsen, brukseier
|55= 55. Karen Jørgensdatter von Ansbach

}}

== Referanser ==
<references/>

==Litteratur==
* [[J. L. Quisling]]: ''[http://slekt.org/books/quisling/gaard1/011.html Gjerpen. En bygdebok], Gaardhistorie I'', [[Kristiania]], 1921 side 112-118
* [[Øystein Rian]]: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041603024 Bratsberg på 1600-tallet: stat og samfunn i symbiose og konflikt]'' ISBN 82-00-22519-4 , side 113–117 m.fl.
* H.J. Huitfeldt-Kaas: «Optegnelser om Familierne de Tonsberg og v. Tritzschler», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 2. rekke, bd. III, s. 26-38 med stor, tilhørende stamtavle.


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Clausdatter, Anne}}
[[Kategori:Norske forretningsfolk]]
[[Kategori:Nordmenn på 1600-tallet]]
[[Kategori:Nordmenn på 1700-tallet]]