Redigerer Anne-Cath. Vestly

{{Infoboks forfatter
| debutarbeid    = ''[[Ole Aleksander Filibom-bom-bom]]'', 1953
}}
'''Anne-Catharina Vestly''' (født '''Schulerud'''; 1920–2008) var en norsk [[Barne- og ungdomslitteratur|barnebokforfatter]] og skuespiller. 

Hun er kjent for en lang rekke barnebøker utgitt fra 1953 til 2004. Bøkene er samlet i serier om ulike hovedpersoner: [[Ole Aleksander Filibom-bom-bom|Ole Aleksander]] (1953–1958), [[Mormor og de åtte ungene]] (1957–1961), [[Lillebror og Knerten]] (1962–1974), [[Aurora i blokk Z|Aurora]] (1966–1972), [[Guro (bok)|Guro]] (1975–1981), [[Kaos og Bjørnar|Kaos]] (1982–1987) og [[Ellen Andrea]] (1992–2004). De fleste bøkene var først presentert som opplesninger i [[NRK]]s radioprogram ''[[Barnetimen for de minste]]'', hvor Vestly var en av pionerene, sammen med [[Thorbjørn Egner]] og [[Alf Prøysen]]. Vestlys ektemann [[Johan Vestly]] (1923–1993) illustrerte bøkene inntil sin død; deretter illustrerte hun selv.

Flere av Vestlys bøker er filmatisert, og Vestly spilte selv rollen som Mormor i de to filmene fra 1977 og 1979. Mormor er en nøkkelperson i forfatterskapet, og de fleste barna i bøkene hennes samles etter hvert i den oppdiktede drabantbyen Tirilltoppen, hvor de er venner med hverandre og med Mormor.

== Liv ==
Hennes foreldre var [[Mentz Schulerud (1876–1931)|Mentz Oliver Schulerud]] (1876-1931) og [[Aagot Schulerud]] (1875–1957), slik at hennes pikenavn var Anne-Catharina Schulerud.<ref name="NBL" /> Faren var utdannet [[farmasøyt]], og skrev noen bøker,<ref name="bibsys" /> mens moren var utdannet lærer.

Anne-Cath. var fire år yngre søster av [[Mentz Schulerud]] jr og ble med det tante til [[Ingrid Schulerud]]. Hun ble født på Rena,<ref name="Vestad" /> der faren på den tiden eide en jernvarehandel.<ref name="EP09" /> Senere i barndommen bodde hun flere steder: tre år på [[Rudshøgda]] i [[Ringsaker]], deretter på [[Jessheim]] og fra 1931 i [[Nordsetervegen]] på [[Lillehammer]]. Etter at de flyttet fra [[Rena]], arbeidet faren som handelsreisende i apotekvarer; faren døde i 1931, kort tid etter at de hadde flyttet til [[Lillehammer]].<ref name="EP09" /> Hun tok [[examen artium]] ved [[Lillehammer videregående skole|Lillehammer høyere Allmennskole]] 1939<ref name="Nilsson" />, og flyttet deretter sammen med moren til Oslo.<ref name="EP09" /><ref name="NBL" />

Hun studerte fransk ved [[Universitetet i Oslo]], tok [[handelsskole]] og ble engasjert i [[amatørteater]]arbeid. Gjennom [[Amatørdramatikerforeningen]] ble hun kjent med tegneren og maleren [[Johan Vestly]] (1923–1993). De giftet seg i 1946 og fikk etter hvert to sønner: [[Jo Vestly|Jo]] (f 1948) og [[Håkon Vestly|Håkon]] (f 1957).<ref name="EP09" /> Teaterarbeidet de to deltok i under krigen, ble kalt «Stanislavskij-gruppen»; det ble videreført etter krigen som [[Studioteatret]], og begge to reiste på turne med dette teatret.<ref name="EP09" />

Hennes første kontakt med [[NRK]]s radioredaksjon var i 1946, da hun via sin bror kom i kontakt med [[Lauritz Johnson]], som ledet barneprogrammene.<ref name="Hartberg" /><ref name="Johnson" /><ref name="Skjønsberg" /> Hennes første større bidrag var hørespillet «Lars Pusekatt og vennene hans lager hopprenn», som ble sendt i ''[[Lørdagsbarnetimen]]'' i februar 1946. Hun skrev to hørespill til om Lars Pusekatt. I årene etter 1946 vekslet hun mellom skuespillervirksomhet, familieliv og arbeid i NRKs barneprogrammer. Inspirert av Alf Prøysen reiste hun rundt og underholdt med [[monolog]]er på tivoli.<ref name="ET04" />

[[Fil:Trolltun01.jpg|mini|[[Trolltun Borettslag]] på [[Bøler]] sto ferdig i 1959, og de 32 leilighetene var da forbeholdt norske billedkunstnere. {{Byline|Kjetil Ree}}]]
[[Fil:Hjemme hos Anne Cath. Vestly og familien 1.jpg|mini|Familien Vestly i 1964.{{Byline|Rigmor Dahl Delphin}}]]
[[Fil:Hjemme hos Anne Cath. Vestly og familien 4.jpg|mini|Vestly med den første av bøkene om [[Lillebror og Knerten]].{{Byline|Rigmor Dahl Delphin}}]]

I 1952 ble Vestly, [[Thorbjørn Egner]] og [[Alf Prøysen]] knyttet til det nye programmet ''[[Barnetimen for de minste]]''.<ref name="EP09" /><ref name="Johnson" /><ref name="ET04" /> I dette nye programmet ble disse tre pionerer og la grunnlaget for nye teksttyper og en ny norsk barnelitteratur i etterkrigstida.<ref name="Skjønsberg" /><ref name="Vold" /><ref>Karin Beate Vold: ''Den radikale radiostemmen'' - Klassekampen 25. juni 2020</ref>  Her bidro hun først med ''[[Ole Aleksander Filibom-bom-bom]]'' i 1952. Den ble utgitt som bok året etter. Dette innledet en arbeidsmetode hvor høytlesningsfortellinger fra radio ble til bøker. Hun skrev 5–7 bøker om hver hovedperson, før en ny hovedperson ble lansert. Unntaket fra denne arbeidsmåten er fortellingene om [[Mormor og de åtte ungene]], som redaktør [[Nils Johan Rud]] hadde bestilt som fortsettelsesserie i ''[[Magasinet for Alle]]''. Disse sto på trykk i ''Magasinet for Alle'' fra 1955, før de kom i radio og som bokutgivelse.<ref name="EP09" />

Da NRK startet med fjernsynssendinger, ble Lauritz Johnson sjef for barne-TV. Han engasjerte Johan Vestly til å lage et program om Vestly-familiens hund «Hina», da den skulle ha valper. Anne-Cath. Vestly bidro også i magasinprogrammet «Kosekroken».<ref name="ET04" /><ref name="EP09" /> I 1963, 1967 og 1968 laget hun programmene om [[Kanutten og Romeo Clive]] sammen med Alf Prøysen. Senere skuespillervirksomhet omfatter hennes rolle som Mormor i to filmer i 1977 og 1979, og i ''Huset i skogen'' (sceneversjonen av ''[[Mormor og de åtte ungene]]'') på [[Oslo Nye Teater]] i 1993. 

På 1950-tallet flyttet familien først fra Wergelandsveien til [[Brattlikollen]], og i 1959 til [[Trolltun Borettslag]] på [[Bøler]].<ref name="kvinnene" />

I tillegg til sin hovedvirksomhet i radio og med barnebøker, skrev Vestly også barneteater for scenen. ''Eventyret om Kvikko'' ble oppført på [[Folketeatret (1952–1959)|Folketeatret]] i 1953, med manus av Vestly, [[Alf Prøysen]] og [[Kåre Bing]]. ''Ole Aleksander'' ble oppført på [[Den Nationale Scene]] i 1954,<ref name="BRV" /> og ''Huset i skogen'' (etter Mormor-bøkene) ble første gang vist på [[Oslo Nye Teater]] i 1959, og senere i 1969 og 1993,<ref name="ONT" /> og på [[Trøndelag Teater]] i 1960.<ref name="digimuseum" /> ''Ut av trolldommen'' ble oppført på Oslo Nye i 1965,<ref name="ONT" /> og ''Heksen Innmaria og Frankogfri'' ble oppført på [[Trøndelag Teater]] i 1990, og utgitt i bokform 1997.

Mens hun arbeidet med sin siste bok, ''Monrad og mormor i den store klubben'' (2004), «var det tydelig at noe var galt. Hun var ofte glemsom og hadde problemer med å få manuskriptet ferdig.»<ref name="EP09" /> I november 2008 fortalte sønnen [[Jo Vestly]] at moren led av [[demens]] ([[Alzheimers sykdom]])<ref name="Hatlen" />, og at hun derfor hadde flyttet inn på et sykehjem i [[Mjøndalen]]. Hun døde 15. desember samme år.<ref name="Hedeman" />

== Hovedpersonene, fra Ole Aleksander til Ellen Andrea ==
[[Fil:Lambertseter fotball og blokker.jpg|mini|[[Lambertseter]] ble i 1951 Oslos første [[drabantby]]. Vestly var en av de første som skrev om barns liv i byen og drabantbyen.{{Byline|Kjetil Ree}}]]
[[Fil:Expecting mother.jpg|mini|Da Vestly i ''[[Ole Aleksander Filibom-bom-bom|Ole Aleksander på farten]]'' (1954) fortalte om hvordan barn blir til, ble hun møtt med både sinne og sjenanse, men også med takknemlighet.<ref name="EP09" />{{Byline|illustrasjonsfoto}}]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-F0402-0045-001, Berlin, Karl-Marx-Allee, Straßenszene.jpg|mini|I 1960-årene var det mange menn som ikke ville bli sett med en barnevogn. Vestly utfordret kjønnsrollene med sine bøker om ''[[Aurora i blokk Z]]'' og hennes familie. {{Byline|U. Kohls, 1967. Illustrasjonsfoto}}]]

Vestlys debut i 1953 med ''[[Ole Aleksander Filibom-bom-bom]]'' oppfattes som en nyorientering i norsk barnelitteratur; «Med Ole Aleksander fikk bybarna en litterær figur å identifisere seg med, bylivets fenomener ble gjort til utgangspunkt for småbarnbokas virkelighetsorientering.»<ref name="BRV" /> Barnets lekne fantasi i møtet med byens lyder og fenomen kan sees som en slags magisk realisme.<ref name="OA99" /> Ole Aleksander bor i begynnelsen i en bygård, men flytter siden til den fiktive drabantbyen ''Tirilltoppen'', hvor de fleste av Vestlys personer etter hvert samler seg. Historien om Ole Aleksanders lillesøster i den andre av bøkene, ''Ole Aleksander på farten'' (1954), skapte lytterstorm og offentlig debatt.<ref name="ET04" /> Vestly ble beskyldt for å «drive utidig seksualopplysning for de minste.»<ref name="KBV90" /> 

Vestly hadde i utgangspunktet selv ingen planer om å overføre barnetimefortellingene til bøker og ble glad og overrasket over at [[Tiden Forlag]] ønsket å utgi fortellingene som bok.<ref name="BRV" /> 

Mens fortellingene om Ole Aleksander foregår i en realistisk kjernefamilie, er den neste serien – om [[Mormor og de åtte ungene]] – med sine tre generasjoner en «ny familiefiksjon som tøyer rammene for realisme»<ref name="BRV" />. På samme måte som Ole Aleksander-bøkene åpner historien med trangboddhet inne i byen, og med flytting til «Huset i skogen», riktignok i nærheten av Tirilltoppen. Fra og med den andre av bøkene blir Mormor hovedperson i fortellingene,<ref name="KBV90" /> og Mormor utvikler seg etter hvert til en idébærer og nøkkelperson i hele forfatterskapet.<ref name="BRV" /> På samme måte som med [[Teskjekjerringa]] – som utkom samtidig med Mormor-bøkene – er Mormors holdning «barnets uforferdede blikk og innlevelse i kombinasjon med alderens tålmodighet og storsinn».<ref name="BRV" /> Mormor representerer også en syntese mellom et landlig og et urbant miljø,<ref name="BRV" /> og «er en illustrasjon til velprøvde leveregler og idealer som innflytterne bringer med til den store byen.»<ref name="SH" />

I de to neste seriene, om [[Lillebror og Knerten]] (1962–1974) og Aurora, blir kjønnsroller og samfunnsbilde tydeligere problematisert. Bøkene om Lillebror er «mer preget av sosial realisme og mer problemorientert enn tidligere serier.»<ref name="BRV" /><ref name="SH" /> Familien til Lillebror har flyttet til nytt hus på Gampetreff. I tillegg til moren og den pendlende/handelsreisende faren består familien av storebroren Philip. Den nye huset er dyrt, og mor må ta jobb på butikken. Lillebror overlates mye til seg selv, og blir «nøkkelbarn»<ref name="SH" />. Ved siden av samfunnsskildringen utvikles forholdet mellom Lillebror og hans «lissomkamerat» trefiguren Knerten, som er formet av ei fururot. I dialogene mellom Lillebror og Knerten får Vestly skapt et større litterært rom for barneskildringene.<ref name="BRV" />

Bøkene om [[Aurora i blokk Z|Aurora]] (1966–1972) har sin første bakgrunn i et radioprogram Vestly hørte, hvor 3–4 voksne, «høyt ansette» menn forklarte hvor utenkelige det var for dem å trille ei barnevogn.<ref name="EP09" /><ref name="ACV00" /> Familiemønsteret i Aurora-bøkene ble vurdert som svært moderne i sin samtid, med en utearbeidende mor og en hjemmeværende far. I tillegg til å være lønnsmottaker og utdannet jurist, er moren Marie også den praktiske og teknisk anlagte i familien. Faren Edvard steller barna, og arbeider med en doktoravhandling samtidig med husarbeidet. I serien om Aurora kommer også ''reisen'' inn som et tydeligere tema i bøkene: en bok foregår i Nederland, mens to av bøkene er lagt til «Fabelvik» ([[Kabelvåg]]) i Nordland.

De sju bøkene (1975–1981) om [[Guro (bok)|Guro]] og alenemoren Erle som finner en ny jobb og familie på Tirilltoppen, representerer enda et nytt «uttrykk for familie- og likestillingspolitikken som svarer til den aktuelle samfunnsutviklingen».<ref name="BRV" /> Rollebytte-temaet fra Aurorabøkene gjentas når Erle utdanner seg til vaktmester. I Guro-bøkene er også fiolinen og klassisk musikk et viktig tema. I den neste serien, om [[Kaos og Bjørnar]] (fem bøker, 1982–87), er både funksjonshemming og verdensfreden tema.<ref name="ACV00" /> Hovedpersonen Kaos (egentlig Karl Oskar) har Eva som dagmamma; og Eva er moren til Bjørnar som har [[ryggmargsbrokk]] og derfor sitter i rullestol. I bøkene viser Vestly «hvordan fantasi og ønske om fellesskap lar barn med ulike forutsetninger selv legge leken til rette for likeverdig deltagelse.»<ref name="KBV90" /> 

Kaos og Bjørnar er medlemmer av «Den hemmelige klubben på Tirilltoppen», sammen med Aurora, Guro, Sokrates, Morten (minstemann), Lars og Ellen Andrea. Denne gruppen av barn, som alle er kjent fra tidligere bøker, danner også utgangspunktet for Vestlys siste bokserie, hvor [[Ellen Andrea]] (Den nyfødte «Forundringspakken» som introduseres i ''Knerten og forundringspakken'' 1973) og Mormor er hovedpersoner sammen. Ellen Andrea er 12–14 år gammel i bøkene. Utviklingen av Mormor som forfatterens alter ego<ref name="BRV" /> trekkes videre her, og [[Nigeria]]-reisen i ''Mormor og én til hos Rosa'' (1996) har bakgrunn i Vestlys egen reise til landet i 1994. Mormors vennskap med Rosa oppsto i ''Mormor og de åtte ungene på sykkeltur i Danmark'' (1986).<ref name="OA99" /> Internasjonal solidaritet og møter med innvandrere er et tema i denne siste serien hennes.<ref name="SNL" />

== Stil og tema i forfatterskapet ==
Et hovedtema i Vestlys forfatterskap er respekten for barns opplevelser. Barnas synsvinkel og hverdagsopplevelser er gjennomgående i de fleste fortellingene.<ref name="LFBL" /><ref name="TØ" /><ref name="Viken" /> Vestlys stil var allerede fra de første bøkene om Ole Aleksander preget av en «antiautoritær grunnholdning. Hun skildret et samvær mellom barn og voksne som var preget av samspill og gjensidig respekt.»<ref name="KBV90" /> «Vi ser ingen motsetning mellom tilpasning og lystutfoldelse i Vestlys forfatterskap. De voksne er ikke tegnet som autoritære, og Tirilltoppens sosiale normer er bare sjelden kunstige og hemmende.»<ref name="ÅS01" />

Barneperspektivet er også ivaretatt i språket. En analyse av ''[[Lillebror og Knerten]]'' (1962) viser at språket preges av en stiltone som er nær barns egen, med stor grad av muntlighet, bruk av appellativer (''mor, far, damen, butikkmannen, snekkeren'') i stedet for egennavn, naiv besjeling (''bussen hadde nok hatt det fryktelig travelt i ettermiddag''), konkret forståelse av preposisjoner, [[pleonasme]]r, gjentagelse av substantiv i stedet for å bruke [[pronomen]], og språklig redundans.<ref name="Slåtten" /> Det muntlige i språket har sammenheng med at tekstene opprinnelig er skrevet for opplesning, og bruken av ''du-form'' i lytter-/leserhenvendelse har også bakgrunn fra radio.<ref name="MBR" />

Et bidrag til undringsperspektivet i fortellingene er den gjentatte bruken av ''flytte-motivet'', og møtet med en ny verden.<ref name="ÅS01" /> Undring og underliggjøring skapes også når vante oppgaver skal løses av nye, utrente aktører, som når Auroras far gjør husarbeid.<ref name="ÅS01" />

Bøkene til Vestly er episodiske. Boka og hovedpersonene utgjør en ramme for flere små og avsluttede hendelser. Også dette har bakgrunn i radioprogrammets struktur, med daglige og like lange episoder. Fortellingen måtte framstå som avsluttet og samtidig ha sammenbindende trekk, som lokket lytteren tilbake dagen etter.<ref name="MBR" /><ref name="Skjønsberg" />

Et annet gjennomgående tema er det stadig utvidede bildet av samfunnet; hvem som hører til, og hvordan man organiserer hverdag, familieliv og samfunn for å inkludere flere. Gjennom forfatterskapet kom bybarna, yrkesaktive mødre, aleneforeldre, stefamilier, funksjonshemmede og innvandrere til å bli tematisert og alminneliggjort. «Gjennom vekslingen mellom Tirilltoppen og Huset i skogen framheves begge livsformers særdrag – og begge relativiseres: Én livsform er aldri den eneste og absolutte.»<ref name="ÅS01" /> 

Vestly har et tydelig og gjennomgående budskap om solidaritet, nøysomhet, og samarbeid, og en like tydelig brodd mot statusjag og materialisme.<ref name="NBL" /><ref name="LFBL" /><ref name="BRV" /> På 1970-tallet ble hun karakterisert som «sosialdemokratisk samarbeidsideolog» og kritisert for en «tilslørende harmoni»<ref name="KBV90" /> og for å isolere samfunnsproblemer i familiesfæren.<ref name="BRV" /><ref name="HR" /> Andre peker på at bøkene mangler «noen av de elementer som får barn til å vokse, noe som bl.a. yter motstand.»<ref name="OA99" /> Forfatterskapet må imidlertid sees i lys av sine rammer og premisser, heter det i ''Norsk barnelitteraturhistorie'': «Hun har villet skape trygghet og livstro og oppnår det ved ikke å åpne for andre konflikter enn dem som finner sin løsning innenfor hennes rammer, hennes fiksjonsunivers.»<ref name="BRV" />

Tidsfaktoren i bøkene har blitt problematisert. Personer som var barn i bøkene fra 1950-årene, er fremdeles barn i 1990-årene, sammen med barn som ble født på 1970-tallets bøker. Samtidig har samfunnsbildet endret seg i bøkene, slik at bøkene ikke gjenspeiler en bestemt tidsalder. Det er «samtidsskildring, men fremdeles med kronologisk ambivalens.»<ref name="OA99" /> «Hvis noen virkelig begynte å se på alderen på personene mine og se på årstallene da bøkene kom ut, ville de finne mye rart!» har Vestly selv sagt.<ref name="EP09" />

== Ettermæle ==
Vestly ble utnevnt til Ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1992 og fikk i løpet av 1990-tallet flere ærespriser for sitt forfatterskap.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Anne-Cath Vestly|url=http://nbl.snl.no/Anne-Cath_Vestly|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2014-09-28|besøksdato=2019-01-26|språk=no|fornavn=Karin Beate|etternavn=Vold|sitat=Og hun har fått en lang rekke priser og æresbevisninger, fra de senere år noen av landets fremste: Hun ble ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1992, fikk Norsk kulturråds ærespris 1994 og bokbransjens Brage-ærespris 1995.}}</ref> 

«Vestly-tunet» på [[Tusenfryd (fornøyelsespark)|Tusenfryd]] åpnet i 1992.<ref name="Tusenfryd" /> Planene om et «Anne-Cath. Vestly-senter» på [[Norsk Folkemuseum]] ble presentert i 2007<ref name="Nationen" />, men planene ble lagt vekk i desember 2008 fordi det manglet penger.<ref name="Aftenposten" />

Ved Vestlys bortgang i 2008 la flere av kommentarene vekt på hennes betydning for å ha endret norsk barnelitteratur. [[Dag Larsen]] ved Norsk barnebokinstitutt sa at «Hun er en veldig sentral del av norsk barnelitteraturhistorie; hun har betydd utrolig mye for barn og vår oppfatning av barn; og hun skal ha æren for å ha fått samtiden og virkeligheten inn i barnelitteraturen.»<ref name="AP161208" /> Kulturminister [[Trond Giske]] pekte på at «Hun skildret det nye Norge»<ref name="AP161208" />, mens ''Adresseavisen''s barnebokanmelder Morten Haugen mente at «det som er spesielt med bøkene er at det hele tiden ligger en understemme i teksten: I tillegg til selve fortellingen som henvender seg til barna, hersker det en understemme rettet mot voksne der hun hevder barns rettigheter og behovet for å bli sett.»<ref name="Adressa" /> Per Anders Madsen i ''[[Aftenposten]]'' pekte på at «Hun skapte nye rollemodeller i en brytningstid ved å skrive om hjemmearbeidende fedre og utearbeidende mødre, og gjorde kanskje livet enklere for barn som selv ikke vokste opp i en A4-familie.»<ref name="Aftenposten2" /> Turid Larsen i ''[[Dagsavisen]]'' skrev at «Få barnebokforfattere har som Anne-Cath Vestly vektlagt kvalitetene i det vanlige hverdagslivet. Sånn sørget Anne-Cath Vestly for å inkludere alle norske barn, de som følte seg normale og de som følte seg unormale – velkommen til verden. Anne-Cath Vestly gjorde det unormale normalt, hun bare konstaterte og skrev at sånn var det.»<ref name="Dagsavisen" />

Filmen ''[[Knerten (film)|Knerten]]'' hadde kino-premiere høsten 2009, med [[Åsleik Engmark]] som regissør og Knertens stemme. Filmen har fått to oppfølgere, ''[[Knerten gifter seg]]'' (2010) og ''[[Knerten i knipe]]'' (2011).

[[Hans Jørgen Sandnes]] utga i 2013–2014 nyillustrerte bildebøker med episoder fra Vestlys bøker om Mormor og de åtte ungene.<ref name="BBI" />

Ved 100-årsdagen i 2020 ble Vestly hedret med et frimerke med sitt portrett, tegnet av [[Egil Nyhus]].<ref>[https://www.postennorge.no/presse/arkiv/2982742 Særegne portretter på forfatterfrimerker] {{Wayback|url=https://www.postennorge.no/presse/arkiv/2982742 |date=20210924090559 }}; postennorge.no, 18.3.2020</ref> Ektemannen Johan Vestlys tegninger til [[Mormor og de åtte ungene]] hadde tidligere vært brukt på to julefrimerker i 2010.<ref>[https://www.postennorge.no/presse/arkiv/hele-norges-mormor-pa-frimerker-til-jul Hele Norges mormor på frimerker til jul] {{Wayback|url=https://www.postennorge.no/presse/arkiv/hele-norges-mormor-pa-frimerker-til-jul |date=20210511133909 }}; posten.no, 2010</ref> 


== Bokliste ==
;[[Ole Aleksander Filibom-bom-bom|Ole Aleksander-bøkene]] 1953&ndash;1958; 2002
* 1953 &ndash; ''[[Ole Aleksander Filibom-bom-bom]]''
* 1954 &ndash; ''Ole Aleksander på farten''
* 1955 &ndash; ''Ole Aleksander får skjorte''
* 1956 &ndash; ''Ole Aleksander og bestemor til værs''
* 1958 &ndash; ''Ole Aleksander på flyttefot''
* 2002 &ndash; ''Ole Aleksander på skolen''
* 2002 &ndash; ''Ole Aleksander flytter''

;[[Mormor og de åtte ungene]] 1957&ndash;1961; 1986, 1999
* 1957 &ndash; ''Åtte små, to store og en lastebil''
* 1958 &ndash; ''Mormor og de åtte ungene i skogen''
* 1959 &ndash; ''Marte og Mormor og Mormor og Morten''
* 1960 &ndash; ''En liten takk fra Anton''
* 1961 &ndash; ''Mormors promenade''
* 1986 &ndash; ''Mormor og de åtte ungene på sykkeltur i Danmark''
* 1999 &ndash; ''Morten og Mormor og Stormvind'' 

;[[Lillebror og Knerten]] 1962&ndash;1974; 1998, 2002
* 1962 &ndash; ''Lillebror og Knerten''
* 1963 &ndash; ''Trofaste Knerten''
* 1964 &ndash; ''Knerten gifter seg''
* 1965 &ndash; ''Knerten i Bessby''
* 1973 &ndash; ''Knerten og forundringspakken''
* 1974 &ndash; ''Knerten på sykkeltur''
* 1998 &ndash; ''Knerten detektiv og Handelsreisende Lillebror''
* 2001 &ndash; ''Knerten Politimann''
* 2002 &ndash; ''Den store boken om Knerten''

;[[Aurora i blokk Z|Aurora-bøkene]] 1966&ndash;1972
* 1966 &ndash; ''[[Aurora i blokk Z]]''
* 1967 &ndash; ''Aurora og pappa''
* 1968 &ndash; ''Aurora og den vesle blå bilen''
* 1969 &ndash; ''Aurora og Sokrates''
* 1970 &ndash; ''Aurora i Holland''
* 1971 &ndash; ''Aurora på Hurtigruten''
* 1972 &ndash; ''Aurora fra Fabelvik''

;[[Guro (bok)|Guro-bøkene]] 1975&ndash;1981
* 1975 &ndash; ''Guro''
* 1976 &ndash; ''Guro og nøkkerosene''
* 1977 &ndash; ''Guro alene hjemme''
* 1978 &ndash; ''Guro og fiolinen''
* 1979 &ndash; ''Guro og Lille-Bjørn''
* 1980 &ndash; ''Guro på Tirilltoppen''
* 1981 &ndash; ''Guro og Frydefoniorkesteret''

;[[Kaos og Bjørnar|Kaos-bøkene]] 1982&ndash;1987
* 1982 &ndash; ''Kaos og Bjørnar''
* 1983 &ndash; ''Lilla Olaug og Lubben''
* 1984 &ndash; ''Kaosgutten i Vetleby og verden''
* 1985 &ndash; ''Kaos førskolegutt''
* 1987 &ndash; ''Kaos og hemmeligheten''

;[[Ellen Andrea|Ellen Andrea-bøkene]] 1992&ndash;2004 
* 1992 &ndash; ''Ellen Andrea og mormor''
* 1993 &ndash; ''Forundringspakken og Lagertha rasebasse''
* 1994 &ndash; ''5 på reise''
* 1995 &ndash; ''Kostemarsj på Tirilltoppen''
* 1996 &ndash; ''Mormor og én til hos Rosa''
* 2000 &ndash; ''Småtassene og andre folk på Tirilltoppen''
* 2002 &ndash; ''Monrad tenker''
* 2004 &ndash; ''Monrad og mormor i den store klubben''

;Andre bøker 
* 1997 &ndash; ''Lille-Draugen'', bildebok
* 1997 &ndash; ''Heksen Innmaria og Frankogfri'', drama
* 1990 &ndash; ''Lappeteppe fra en barndom'', selvbiografi
* 2000 &ndash; ''Nesten et helt menneske'', selvbiografi
* 2003 &ndash; ''For de voksne'', noveller og kåseri<ref name="Løkken" />

== Film og TV ==
[[Fil:Kanutten og Romeo Clive Prøysenhuset.jpg|miniatyr|Vestly samarbeidet med [[Alf Prøysen]] om tv-serien ''[[Kanutten og Romeo Clive]]''. Bilde fra utstillingene i [[Prøysenhuset]], med pappfigurer av skuespillerne, satt inn i et bakgårdsmiljø.]]
;Originalmanus
* [[1963]] &ndash; ''[[Kanutten og Romeo Clive]]'' (sammen med [[Alf Prøysen]]) i [[NRK]] [[fjernsyn]]et (manuskript og tittelrolle)
* [[1970]] &ndash; ''[[Barnas førjulskalender (TV-program)|Barnas førjulskalender]]'' i [[NRK]] [[fjernsyn]]et (manuskript)
* [[1988]] &ndash; ''[[Kaos - Karl Oskar (Barne-TV)|Kaos]]'', opplesning av bok

;Basert på hennes bøker
* [[1977]] &ndash; ''[[Mormor og de åtte ungene i byen]]''
* [[1979]] &ndash; ''[[Mormor og de åtte ungene i skogen]]''
* [[1980]] &ndash; ''[[Guro (TV-serie)|Guro]]''
* [[1998]] &ndash; ''[[Ole Aleksander Filibom-bom-bom (film)|Ole Aleksander Filibom-bom-bom]]'' 
* [[2009]] &ndash; ''[[Knerten (film)|Knerten]]''
* [[2010]] &ndash; ''[[Knerten gifter seg]]''
* [[2011]] &ndash; ''[[Knerten i knipe]]''
* [[2013]] &ndash; ''[[Mormor og de åtte ungene (film)|Mormor og de åtte ungene]]''
* [[2017]] &ndash; ''[[Ekspedisjon Knerten]]''

== Priser ==
* [[1955]] – [[Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur|Kultur- og kirkedepartementets litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur]], for ''Ole Aleksander får skjorte'' 
* [[1957]] – [[Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur|Kultur- og kirkedepartementets litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur]], for ''Åtte små, to store og en lastebil''
* [[1961]] – [[Sarpsborgprisen]]
* [[1977]] – [[Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris]]
* [[1979]] – [[Oslo bys kunstnerpris]]
* [[1980]] – [[Årets Peer Gynt|Peer Gynt-prisen]]
* [[1981]] – [[Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur|Kultur- og kirkedepartementets litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur]], for hennes samlede forfatterskap
* [[1986]] – [[Bokhandlerprisen]], for ''Mormor og de åtte ungene på sykkeltur i Danmark''
* [[1986]] – [[Prøysenprisene|Alf Prøysens Ærespris]]
* [[1987]] – [[Sofus mediepris]]
* [[1989]] – [[Regnbueprisen]]
* [[1990]] – [[Paul Robeson-prisen]]
* [[1990]] – [[Oslo bys kulturpris]]
* [[1992]] – Ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]]
* [[1992]] – [[Spellemannprisen 1991]] i klassen barneplate for ''Marte og mormor og mormor og Morten'' 
* [[1994]] – [[Norsk kulturråds ærespris]] 
* [[1995]] – [[Brageprisen|Brageprisens hederspris]] 
* [[1998]] – [[Folkehelseprisen]]
* [[1999]] – [[Solprisen]] 
* [[1999]] – [[Brumm-prisen]] 
* [[1999]] – [[Barneradioens Krystall]] 
* [[2000]] – [[Gullstrimmelen]], fra Norsk Kinoforbund
* [[2000]] – [[Pillarguriprisen]]
* [[2003]] – Nøffs Ærespris

== Referanser ==
<references>
<ref name="NBL">{{NBL|Anne-Cath_Vestly}}</ref>
<ref name="bibsys">{{Bibsys-oria|forfatter=Schulerud,%20Mentz%201876-1931|tekst=Mentz Schulerud senior}} hos Bibsys</ref>
<ref name="Vestad">{{Kilde bok
| forfatter = Geir Vestad
| utgivelsesår = 1997
| tittel = Litteraturer: vandringer til Hedmarks diktersteder
| isbn = 8275180708
| utgivelsessted = Vallset
| forlag = Oplandske bokforl.
| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011080308117
}}</ref>
<ref name="EP09">[[Elin Prøysen]]. ''Veien til Tirilltoppen''. 2009</ref>
<ref name="Nilsson">{{Kilde www
| url = http://www.byavis.no/index.php/nyheter/4973--vetleby-kan-nok-vaere-lillehammer-
| tittel = – Vetleby kan nok være Lillehammer
| forfatter = Hege Christin Nilsson
| utgiver = ''Lillehammer Byavis''
| utgivelsesdato = 2011-06-21
| besøksdato = 2015-01-11
| url-status=død
| arkivurl = https://web.archive.org/web/20150109234656/http://www.byavis.no/index.php/nyheter/4973--vetleby-kan-nok-vaere-lillehammer-
| arkivdato = 2015-01-09
}}</ref>
<ref name="Hartberg">{{Kilde bok
| forfatter = Øyvind Hartberg
| utgivelsesår = 1986
| tittel = Onkel Lauritz
| isbn = 8205169756
| utgivelsessted = Oslo
| forlag = Gyldendal
| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080200072
}}</ref>
<ref name="Johnson">[[Lauritz Johnson]]. «'Full utvikling av personligheten', glimt fra en pionertid i NRK» I: {{Kilde bok
| utgivelsesår = 1985
| tittel = Norsk årbok for barne- og ungdomslitteratur
| isbn = 8252036864
| utgivelsessted = Oslo
| forlag = Lunde
| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070708158
| side = 72–119
}}</ref>
<ref name="Skjønsberg">[[Kari Skjønsberg]]. ''Hvem forteller? : om adaptasjoner i barnelitteratur''. Tiden, 1979. ISBN 82-10-01836-1. Kapitlet «Barnetimen for de minste og barnelitteraturen»</ref>
<ref name="ET04">Elin Tinholt. ''Prøysen, ti stemmer om vennskap og viser''. Damm forlag, 2004. ISBN 82-04-09889-8. Intervjuet med Vestly heter «Menneskedikteren»</ref>
<ref name="Vold">[[Karin Beate Vold]]. «Radiostemmene som forandret barnelitteraturen. Historien om et lykkelig møte mellom medier.» I: ''Norsk barndom i to etapper''. Redigert av Harald Bache-Wiig. Fagbokforlaget, 1999. ISBN 82-7674-484-2</ref>
<ref name="kvinnene">Anne-Cath. Vestly. «11 lapper» I: {{Kilde bok
| utgivelsesår = 1979
| tittel = Hvor var kvinnene?: elleve kvinner om årene 1945-1960
| isbn = 8205120161
| utgivelsessted = Oslo
| forlag = Gyldendal
| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070601031
| side = 209–229
}}</ref>
<ref name="BRV">[[Tone Birkeland|Birkeland]], [[Gunvor Risa|Risa]], [[Karin Beate Vold|Vold]]. ''Norsk barnelitteraturhistorie''. 2. utg. Samlaget, 2005 ISBN 82-521-5933-8</ref>
<ref name="ONT">{{Kilde bok
| utgivelsesår = 1993
| tittel = Huset i skogen med mormor og de åtte ungene: Anne-Cath. Vestly
| utgivelsessted = Oslo
| forlag = Oslo nye teater
| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011504016
}}</ref>
<ref name="digimuseum">[http://digitaltmuseum.no/011022826477/?query=vestly&pos=5&count=22 Programhefte ''Huset i skogen'' 1960]; digitaltmuseum.no</ref>
<ref name="Hatlen">{{Kilde www
| url = http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=522238
| tittel = Anne-Cath. Vestly lider av demens
| forfatter = Trine Saugestad Hatlen
| utgiver = ''[[VG]]''
| utgivelsesdato = 2008-11-11
| besøksdato = 2015-01-11
}}</ref>
<ref name="Hedeman">{{Kilde www
 |url=http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2824292.ece 
 |tittel=Anne-Cath. Vestly er død 
 |forfatter=Anders Hedeman 
 |utgiver=''[[Aftenposten]]'' 
 |utgivelsesdato=2008-12-15 
 |besøksdato=2015-01-11 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20081219234330/http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2824292.ece 
 |arkivdato=2008-12-19 
}}</ref>
<ref name="OA99">Oddvin Alfarnes. «Anne-Cath. Vestly og realismens problem». I: ''Norsk litterær årbok'' 1999</ref>
<ref name="SH">[[Sonja Hagemann]]. ''Barnelitteratur i Norge 1914-1970''. Aschehoug, 1974. ISBN 8203061869 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061804087 ebok fra bokhylla.no])</ref>
<ref name="ACV00">A.C. Vestly. ''Nesten et helt menneske''. 2000</ref>
<ref name="SNL">{{SNL|Anne-Cath_Vestly}}</ref>
<ref name="LFBL">Kari Sønsthagen og [[Torben Weinreich]]. ''Leksikon for børnelitteratur''. Branner og Korch, 2003. ISBN 87-411-5970-5</ref>
<ref name="TØ">[[Tordis Ørjasæter]]. «Barne- og ungdomslitteraturen» I: [[Kjølv Egeland]]. ''Norges litteraturhistorie. Bind 5: Mellomkrigstid''. Cappelen, 1975/1996. ISBN 82-02-15343-3 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060700028 ebok])</ref>
<ref name="Viken">Torhild Viken. «Tiden og de folkelige fortellerne». I: ''Brudd og kontinuitet : Tiden norsk forlag 1933-2003''. Tiden forlag, 2003. ISBN 82-10-04841-4</ref>
<ref name="KBV90">[[Karin Beate Vold]]. «Barnas talskvinne: Anne-Cath. Vestly» I: ''Norsk kvinnelitteraturhistorie. Bind 3: 1940-1980''. Pax forlag, 1990. ISBN 82-530-1498-8</ref>
<ref name="Slåtten">Håvard Slåtten. «Språklig anskuelighet i en barnebok». I: {{Kilde bok
| utgivelsesår = 1979
| tittel = Mellom boka og barnet
| isbn = 8256207744
| utgivelsessted = Stabekk
| forlag = NKI-forlaget
| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013013006067
| side = 225ff
}}. Bygger på forfatterens hovedoppgave ved UiO 1970.</ref>
<ref name="MBR">[[Ingeborg Mjør|Mjør]], [[Tone Birkeland|Birkeland]], [[Gunvor Risa|Risa]]. ''Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar''. LNU/Cappelen, 2006. ISBN 978-82-02-15856-6</ref>
<ref name="ÅS01">[[Åsfrid Svensen]]. ''Å bygge en verden av ord : lyst og læring i barne- og ungdomslitteratur''. Fagbokforlaget, 2001. ISBN 82-7674-734-5. Kapitlet: «Guro møter storbyen, barn og moderne byliv i bøker av Anne-Cath. Vestly»</ref>
<ref name="HR">Blant annet i Sigmund Hoftun og Erik Rudengs intervju i Gyldendals aktuelle magasin; nr 1, 1978 og i Jahn Thon og Live Slangs artikkel «En trygg verden. Om Vestlys og Egners barnebøker» i ''[[Profil]]'', nr 4, 1978</ref>
<ref name="Tusenfryd">[http://tusenfryd.no/no/parkinformasjon/tjenester/faktahistorikk?_ga=1.226545501.1301621420.1420880987 Historikk] {{Wayback|url=http://tusenfryd.no/no/parkinformasjon/tjenester/faktahistorikk?_ga=1.226545501.1301621420.1420880987 |date=20150110121727 }}; tusenfryd.no</ref>
<ref name="Nationen">«Mormor får eget senter»; Nationen, 28. september 2007</ref>
<ref name="Aftenposten">«Vestly-senter på vent»; Aftenposten, 16. desember 2008</ref>
<ref name="AP161208">«Hva har Anne-Cath. Vestly betydd?»; Aftenposten, 16. desember 2008</ref>
<ref name="Adressa">«-Vestly snudde barnelitteraturen»; Adresseavisen, 16. desember 2008</ref>
<ref name="Aftenposten2">«Den magiske hverdagen»; Aftenposten, 16. desember 2008</ref>
<ref name="Dagsavisen">«Den modige mormoren»; Dagsvisen, 16. desember 2008</ref>
<ref name="BBI">[http://utstillinger.barnebokinstituttet.no/manedens-illustrator-september-2014-hans-jorgen-sandnes/ Månedens illustratør september 2014: Hans Jørgen Sandnes]{{Død lenke|dato=januar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}; barnebokinstituttet.no</ref>
<ref name="Løkken">{{Kilde www
| url = http://nrk.no/nyheter/kultur/3126839.html
| tittel = Voksenbok fra Vestly
| forfatter = Anne Marie Løkken
| utgiver = ''[[NRK]]''
| utgivelsesdato = 2003-09-29
| besøksdato = 2015-01-11
| url-status=død
| arkivurl = https://web.archive.org/web/20150110110847/http://nrk.no/nyheter/kultur/3126839.html
| arkivdato = 2015-01-10
}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* Anne-Cath. Vestly. «11 lapper» I: {{Kilde bok| utgivelsesår = 1979 | tittel = Hvor var kvinnene?: elleve kvinner om årene 1945-1960 | isbn = 8205120161 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070601031 | side = 209–229}}
* {{Kilde bok| forfatter = Anne-Cath. Vestly | utgivelsesår = 1990 | tittel = Lappeteppe fra en barndom | isbn = 8210032909 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110704051 | side = }} 
* {{Kilde bok| forfatter = Anne-Cath. Vestly | utgivelsesår = 2000 | tittel = Nesten et helt menneske: lappeteppe 2 | isbn = 8210045512  | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009012004037 | side = }} 
* [[Elin Prøysen]]. ''Veien til Tirilltoppen, fortellingen om Anne-Cath. Vestly''. Gyldendal, 2009. ISBN 978-82-05-38596-2. Biografi for barn
* {{Kilde bok|forfatter=[[Anne Helgesen]]|tittel= Anne-Cath. Vestly : Mye mer enn Mormor|utgivelsesår=2023|forlag=Aschehoug|ISBN= 9788203393341}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{språkikon|no}} [http://www.gyldendal.no/Forfattere/Vestly-Anne-Cath Forfatterside] {{Wayback|url=http://www.gyldendal.no/Forfattere/Vestly-Anne-Cath |date=20160304130207 }}, gyldendal.no
* {{språkikon|no}} Mette Moe. [https://web.archive.org/web/20151222100034/http://www.barnebokkritikk.no/modules.php?name=News&file=article&sid=63  Fortellinger i knehøyde, barns verden sett med Vestlys blikk]; barnebokkritikk.no, 3.9.2009

{{Startboks}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Jo Benkow]]|Pris=[[Bokhandlerprisen|Vinner av Bokhandlerprisen]]|År={{LÅ|1986}}|Neste=[[Fredrik Skagen]]}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Erik Bye]]|Pris=[[Norsk kulturråds ærespris]]|År=[[1994]]|Neste=[[Ole Henrik Moe]]}}
{{Sluttboks}}

{{ACVestly}}
{{Autoritetsdata}}
{{Anbefalt}}

{{STANDARDSORTERING:Vestly, Anne-Cath.}}
[[Kategori:Anne-Cath. Vestly| ]]
[[Kategori:Norske barnebokforfattere]]
[[Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Vinnere av Bokhandlerprisen]]
[[Kategori:Vinnere av Spellemannprisen]]
[[Kategori:Vinnere av Brageprisen]]
[[Kategori:Norske oversettere]]
[[Kategori:Personer fra Åmot kommune]]
[[Kategori:Personer fra Ringsaker kommune]]
[[Kategori:Personer fra Lillehammer kommune]]
[[Kategori:Personer begravet på Vestre gravlund]]
[[Kategori:Lytterprisen]]