Redigerer Annales regni Francorum

[[Fil:Einhard.jpg|thumb|[[Einhard]], som den reviderte teksten av annalene ofte er tilskrevet.]]
{{kursiv_tittel}}
'''''Annales regni Francorum''''' ([[latin]] for ''De kongelige frankiske annaler'', også omtalt som ''Annales Laurissenses maiores'' og på tysk som ''Reichsannalen'') er latinske annaler eller årbøker (fra latinsk ''annalia'', «årlig», av ''annus'', «år»)<ref>[https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=annal&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge «annal»], ''Bokmålsordboka''</ref> som ble skrevet i Frankerriket under de [[Karolingerne|karolingisk]] kongene. De nedtegnet år for år av monarkiets tilstand fra 741 (året da [[Karl Martell]] døde) til 829 (begynnelsen av krisen for kong [[Ludvig den fromme]]). Forfatterskapet er ukjent, skjønt den tyske historikeren [[Wilhelm von Giesebrecht]] har foreslått [[Arno av Salzburg]] som forfatter av den tidligste seksjonen av ''Annaes Laurissenses majores'' som er bevart i en avskrift ved [[Lorsch kloster]]. Annalene er antatt å ha blitt skrevet i vedvarende seksjoner av ulike forfattere og deretter satt sammen.<ref>Scholz (1972): «Introduction», ''Carolingian Chronicles'', s. 5</ref>

Kunnskapsdybden om affærer innen det frankiske hoffet antyder at annalene ble skrevet av personer som var nær kongen, og deres innledende motvilje til å kommentere frankernes nederlag viste at det ville forråde deres bruk som karolingisk [[propaganda]].<ref>Scholz (1972): «Introduction», ''Carolingian Chronicles'', s. 4</ref> Selv om informasjonen har tungt påvirket av å favorisere frankerne, er annalene en viktig kilde for den politiske og militære historien til styret under [[Karl den store]].

Kopier av annalene kan bli kategorisert i fem klasser, basert på tillegg og revisjoner til teksten.<ref>Kurze (1950): «Praefatio», ''Annales Regni Francorum'', s. viii</ref> [[Krønike]]ne  ble fortsatt og lagt inn i de [[Vestfrankerriket|vestfrankiske]] ''Annales Bertiniani'' og i de [[Østfrankerriket|østfrankiske]] ''Annales Fuldenses'' og ''Annales Xantenses''.

== Innhold ==
Annalene gir en kort individuell beskrivelse av hendelsene for hvert år (noe få er utelatt) med fokus på handlingene til de karolingiske kongene. Det begynner med en redegjørelse av at [[Pipin den yngre]] ble kronet etter å ha avsatt [[Merovingere|merovingerkongen]] [[Childerik III]]. Annalskribentene viser særlig oppmerksomhet til de krigføringen til karolingerkongene, rettferdiggjør deres handlinger i den store fortellingen om at de driver krig for å skape fred og militære erobringer er i navnet på å spre [[Kristendom|den kristne tro]]. Å avsette merovingerdynastiet er også framstilt på et slikt vis som legitimerer overgangen av kongelig makt, vektlegger karolingernes tilknytning til de frankiske tradisjoner og pave [[Zacharias (pave)|Sakarias]]’ godkjennelse i denne saken.<ref>McKitterick (2000): «The Illusion of Royal Power», ''English Historical Review'', s. 17</ref>

Av tre konger — [[Pipin den yngre|Pipin]], [[Karl den store]] og [[Ludvig den fromme]] — er det Karl den stores militære krøniker som er mest detaljert, hans seirer mot [[Saksere|sakserne]], [[Bretagne|bretonerne]] og andre folk. redegjørelsen av hans krigføring mot sakserne er også betydningsfulle ved å være en av svært få bevarte referanser til [[Irminsul]], en viktig om enn gåtefull del av germansk hedendom som ble praktisert av sakserne på denne tiden. Ødeleggelsen av denne hedenske søylen, tilsynelatende et religiøst og kulturelt samlingspunkt for sakserne, er et viktig punkt i annalene, skrevet for å fortsette et sjåvinistiske tema av de frankiske triumfer mot de «ufrankiske» og ukristne barbarer. Den ureviserte teksten neglisjerer å omtale de nederlag som Karl den store fikk, slikt som [[Roncevaux|slaget ved Roncevaux-passet]] i 778 (senere dramatisert i episke diktverk som ''[[Rolandskvadet]]'') og slaget ved Süntel i 782.<ref name="Scholz_8">Scholz (1972): «Introduction», ''Carolingian Chronicles'', s. 8</ref>

Sistnevnte slag er framstilt i annalene som en seier framfor hva det egentlig var, et knusende nederlag mot sakserne, og hvor frankerne tapte fire grever, tjue andre adelsmenn og to av tre ledere, foruten et ukjent antall soldater.<ref>Scholz (1972): «Introduction», ''Carolingian Chronicles'', s. 60-61</ref> Sammensvergelsen i 792 mot Karl den store hvor hans eldste sønn Pipin pukkelryggen var involvert og siden ble fjernet fra arverekkefølgen, er også utelatt, sammen med en enhver referanse til eventuell dårlig oppførsel fra Karl den store. Den reviderte teksten har imidlertid lagt inn disse hendelsene samtidig som den beholder en positiv holdning overfor keiseren, presentert som en makeløs leder i kamp.

[[Fil:Zerstörung der Irminsaule durch Karl den Großen by Heinrich Leutemann.jpg|thumb|«Ødeleggelsen av Irminsul av Karl den store», illustrasjon av Heinrich Leutemann (1882).]]

Ludvig den fromme, sønn av Karl den store, er sjeldent framstilt i slag av annalistene, men heller dirigerer andre til å gjøre så, eller forhandler for fred. Kontrasten mellom Ludvig og hans far og hans bestefar er åpenbar. Mens tidligere konger var urokkelige og klippefaste figurer, avbildet som bedre mennesker enn deres fiender, selv i nederlag av den reviderte versjonen, er annalskribentenes Ludvig en mindre mann som gir den militære makten til andre menn, ikke ulikt annalenes tidligere beskrivelser av merovingerkongene.<ref name="Scholz_8"/> Mirakuløse støtte, og Guds støtte, ledet Karl den store og hans menn til seier, men stort sett kun dårlige ting omgir Ludvig, slik som et varsel lest i stjernene som det hevdes skal ha forutsett hans hærs nederlag under ledelsen av grev Aizo (eller Aisso), og det plutselige sammenbrudd av en buegang som Ludvig og hans menn spaserte over i 817 og som nær drepte ham. Slike referanser til påfallende naturlige fenomener, merkelige hendelser, og mirakler blir i økende grad vanlig i annalene for 800-tallet. I tillegg til astrologiske merkverdigheter, slik solformørkelser, begynner det overnaturlige å komme inn i teksten, satt opp mot de rituelle årlige hendelsene som jul- og påskefeiringer. Bort imot to dusin landsbyer er rapportert for å ha blitt ødelagt i en himmelsk brann i 823, mens det på samme tid er sagt at navnløs pike begynte en faste som varte i tre år.

Bernhard Walter Scholz betrakter disse distraksjonene som en refleksjon av en overbevisning på en guddommelig vilje og kontroll av historien.<ref>Scholz (1972): «Introduction», ''Carolingian Chronicles'', s. 9</ref> Mange av de verre varslene er også en voksende misnøye med Ludvig den fromme som umiddelbart etter annalenes avslutning havnet i en borgerkrig mellom ham og sine sønner. Gudommelig innblanding gjennom [[relikvie]]ne til helgene spiller også en viktig rolle, som omtalen av [[Hilduin]]s [[Translasjon (kristendom)|translasjon]] (frakt) av relikviene til den hellige [[Sebastian (helgen)|Sebastian]] til klosteret i Saint-Médard de Soissons, rett utenfor byen [[Soissons]], og [[Einhard]]s frakt av relikviene av helgenene [[Marcellinus og Petrus]] til Frankerriket.<ref name="Scholz_16-17">Scholz (1972): «Introduction», ''Carolingian Chronicles'', s. 16-17</ref>

En mer detaljert redegjørelse av Einhards anskaffelse av relikviene finnes i hans ''Translasjoner og Mirakler av Marcellinus og Petrus''. I tillegg har annalene gitt den eneste bevitnelse av eksistensen av  Karl den stores personlige [[elefant]] ved navn Abul-Abbas, bortsett fra omtale av Einhard som er avledet fra annalene. Elefanten var en gave til Karl den store, foruten andre kostbarheter, fra en [[muslim]]sk leder, kalif [[Harun al-Rashid]], og er et bevis på at det var et forsøk på å inngå en vennligsinnet diplomati mellom herskerne av den kristne og den muslimske verden, noe annalene dokumenterer løselig.<ref name="Scholz_16-17"/>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Boyd, Kelly, red. (1999): ''Encyclopedia of Historians and Historical Writers'', '''1''', Rutledge, s. 35-36
* Einhard; Kurze, Friedrich; Pertz, G.H. (1950): [http://www.worldcat.org/title/annales-regni-francorum-inde-ab-a-741-usque-ad-a-829-qui-dicuntur-annales-laurissenses-maiores-et-einhardi/oclc/5849721 ''Annales regni Francorum, inde ab a. 741. usque ad a. 829. : qui dicuntur Annales laurissenses maiores et Einhardi''], Hannoverae : Impensis bibliopolii Hahniani.
* McKitterick, R. (2008): [https://books.google.com/books/about/Charlemagne.html?id=kxb8kR4hvbQC&redir_esc=y ''Charlemagne'']. Cambridge: Cambridge University Press, ISBN 978-0521716451
* McKitterick, R. (2004): [https://books.google.com/books/about/History_and_Memory_in_the_Carolingian_Wo.html?id=EWj0ujGyGewC&redir_esc=y ''History and Memory in the Carolingian World'']. Cambridge: Cambridge University Press, ISBN 978-0521534369
* McKitterick, R. (2000): «The Illusion of Royal Power in the Carolingian Annals», ''The English Historical Review'' '''115'''(460), s. 1–20. Oxford: Oxford University Press.
* Scholz, B. (1972): ''Carolingian chronicles: Royal Frankish annals and Nithard's Histories''. Ann Arbor: University of Michigan Press, ISBN 978-0472061860

== Eksterne lenker ==
* [http://www.thelatinlibrary.com/annalesregnifrancorum.html Den fullstendige teksten på latin], ''Tthe Latin Library''

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Krøniker]]
[[Kategori:Frankere]]