Redigerer Anna Seghers

{{infoboks biografi}}
[[Fil:Berlin Anna Seghers Grab 7112 59.jpg|thumb|Bilde av Anna Seghers gravstein]]
'''Anna Seghers''' (egentlig ''Netty Radványi'', fødenavn ''Reiling,'' født [[19. november]] [[1900]] i [[Mainz]], død [[1. juni]] [[1983]] i [[Berlin]]) var en [[Tyskland|tysk]] forfatterinne.

== Liv ==
Anna Seghers var det eneste barnet til kunsthandleren Isidor Reiling og hans kone Hedwig (født Fult). Familien bekjente seg til ortodoks jødedom. Den mest benyttede bok i hjemmet var allikevel Luthers bibel. Anna gikk fra 1907 på en privatskole, deretter på en høyere pikeskole fra 1910. I første verdenskrig bidro hun med krigshjelp. I 1920 tok hun eksamen artium og studerte senere i [[Köln]] og [[Heidelberg]], der hun fordypet seg i historie, kunsthistorie og [[sinologi]]. I 1924 gikk hun ut fra Heidelberg universitet med en doktoravhandling<ref>{{Kilde www|url=https://www.nyrb.com/collections/anna-seghers|tittel=Anna Seghers|besøksdato=2019-07-25|språk=en|verk=New York Review Books}}</ref> om jøden og jødedommen i Rembrandts verk. 

I 1925 giftet hun seg med den ungarske sosiologen László Radványi. Ekteparet flyttet til Berlin og fikk to barn.

Anna Seghers valgte pseudonymet sitt etter den nederlandske maleren [[Hercules Pieterszoon Seghers]]. Hennes første roman ble utgitt i 1928. I samme år ble hun medlem i [[Kommunistische Partei Deutschlands|KPD]], det tyske kommunistpartiet. Etter nazistenes maktovertagelse ble hun kortvarig arrestert. Bøkene hennes ble forbudt og [[Nasjonalsosialistenes bokbrenning|brent]] av nazistene.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Anna Seghers|url=http://snl.no/Anna_Seghers|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2015-03-20|besøksdato=2019-07-25|språk=no}}</ref> Seghers emigrerte med sin familie til Paris.

Under den [[Slaget om Frankrike|tyske invasjonen av Frankrike]] flyktet hun til landsdelen som ble kontrollert av [[Vichy-regimet]]. I mars 1941 klarte hun å få tillatelsen til å emigrere sammen med ektemannen og barna til Mexico.

I Mexico arbeidet hun sammen med [[Ludwig Renn]] og andre eksil-tyskere for bevegelsen «Freies Deutschland». Denne organisasjonen tilsvarte [[Nationalkomitee Freies Deutschland]]. I 1943 fikk hun vite at moren var drept i [[holocaust]], i [[Majdanek]].<ref>Wallace, I. (Ed.). (1998). ''Anna Seghers in perspective'' (No. 43). Rodopi.</ref>

I 1947 reiste Seghers tilbake til Tyskland og bosatte seg i [[DDR]]. Hun ble president i DDRs forfatterforbund og mottok flere æresbevisninger. Hun fikk en statsbegravelse da hun døde i 1983.

Biblioteker, skoler og gater ble oppkalt etter henne både i Øst- og Vest-Tyskland. Hun er gravlagt på [[Friedhof der Dorotheenstädtischen und Friedrichswerderschen Gemeinden|Dorotheenstädtischen Friedhof]] og hennes grav er gjort til en av Berlins æresgraver.<ref>[https://web.archive.org/web/20070929140454/http://www.stadtentwicklung.berlin.de/umwelt/stadtgruen/friedhoefe_begraebnisstaetten/downloads/eg-liste.pdf Liste over Berlins æresgraver på berlin.de, lest 27. august 2013]</ref>

== Bibliografi ==

* 1928 – Aufstand der Fischer von St. Barbara
* 1930 – Auf dem Wege zur amerikanischen Botschaft und andere Erzählungen
* 1932 – Die Gefährten
* 1933 – Der Kopflohn
* 1935 – Der Weg durch den Februar
* 1937 – Die Rettung
* 1940 – Die schönsten Sagen vom Räuber Woynok. Sagen von Artemis
* 1942 – Das siebte Kreuz
* 1943 – Der Ausflug der toten Mädchen
* 1944 – Transit
* 1948 – Sowjetmenschen. Lebensbeschreibungen nach ihren Berichten
* 1949 – Die Toten bleiben jung
* 1949 – Die Hochzeit von Haiti
* 1950 – Die Linie
* 1951 – Crisanta
* 1951 – Die Kinder
* 1952 – Der Mann und sein Name
* 1953 – Der Bienenstock
* 1958 – Brot und Salz
* 1959 – Die Entscheidung
* 1961 – Das Licht auf dem Galgen
* 1963 – Über Tolstoi. Über Dostojewski
* 1965 – Die Kraft der Schwachen
* 1967 – Das wirkliche Blau. Eine Geschichte aus Mexiko
* 1968 – Das Vertrauen
* 1969 – Glauben an Irdisches
* 1970 – Briefe an Leser
* 1970 – Über Kunstwerk und Wirklichkeit
* 1971 – Überfahrt. Eine Liebesgeschichte
* 1977 – Steinzeit. Wiederbegegnung
* 1980 – Drei Frauen aus Haiti
* 1990 – Der gerechte Richter (fra 1957, men ikke tidligere offentliggjort av politiske grunner)

== Filmatisering ==

Flere romaner av Anna Seghers ble filmatisert. Blant dem er filmen ''The Seventh Cross'' fra 1944 etter romanen ''Das siebte Kreuz'' en av de mest kjente. Filmen med [[Fred Zinnemann]] som regissør og [[Spencer Tracy]] i hovedrollen ble produsert i USA. Hun fikk betalt 75.000 dollar for dette, en betydelig sum den gangen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nybooks.com/daily/2018/05/23/escape-from-the-nazis-anna-segherss-suspenseful-classic/|tittel=Escape from the Nazis: Anna Seghers’s Suspenseful Classic|besøksdato=2019-07-25|forfattere=|dato=2018-05-23|fornavn=Thomas von|etternavn=Steinaecker|språk=en|verk=The New York Review of Books|forlag=|sitat=The breakthrough came with the Hollywood filming. Seghers was paid the fabulous sum of $75,000 in four installments, the last in 1946. This, at least, brought to an end the time of financial distress.}}</ref>

Den tyske filmen ''[[Transit (film)|Transit]]'' fra 2019 er basert på Seghers roman fra 1944.<ref>{{Kilde www|url=https://www.latimes.com/entertainment/movies/la-ca-mn-new-video-transit-20190628-story.html|tittel=New video: ‘Transit’ is another provocative thriller from director Christian Petzold|besøksdato=2019-07-25|forfattere=|dato=2019-06-28|språk=en-US|verk=Los Angeles Times|forlag=|sitat=Based on Anna Seghers’ 1942 novel — which was set in Marseille, France, among refugees desperately waiting for the paperwork that would allow them to flee the Nazi occupation — Petzold’s “Transit” takes place in the present-day, but keeps Seghers’ plot and characters almost exactly as it is.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://p3.no/filmpolitiet/2019/07/transit/|tittel=Transit|besøksdato=2019-07-25|forfattere=|dato=11. juli 2019|språk=no|verk=NRK P3|forlag=|sitat=Svaret er at Petzold velger å la fortellingen utspille seg i et slags tidløst univers. Filmen er blottet for dagens moderne teknologi som mobiltelefoner eller andre digitale duppedingser. Samtidig spes det på med små detaljer fra tidsepoken handlingen i Anna Seghers roman opprinnelig var satt i.}}</ref>

== Priser og utmerkelser (utvalg) ==
* {{Litteraturåret|1947}} – [[Georg Büchners pris]]
* 1951 – [[Lenins fredspris|Stalins fredspris]]
* 1951, 1959, 1971 – [[DDRs nasjonalpris]]
* 1965, 1969, 1974 – [[Karl Marx-ordenen]]
== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}


{{Portal|Tyskland}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Seghers, Anna}}
[[Kategori:Tyske forfattere]]
[[Kategori:Tyskspråklige forfattere]]
[[Kategori:Medlemmer av SED]]
[[Kategori:Mottakere av Lenins fredspris]]
[[Kategori:Personer fra Mainz]]
[[Kategori:Georg Büchners pris]]