Redigerer Anna Rogstad

{{Infoboks politiker
| bilde = Anna Rogstad (Oslo Museum).jpg
| byline = Ukjent/[[Oslo Museum]]
| verv = [[Stortingsrepresentant]]
| periode = 20. februar 1912–30. januar 1913
| valgkrets = [[Liste over stortingsrepresentanter for Oslo 1907–1921|Kristianias 3. krets, Gamle Aker]]
}}
'''Anna Georgine Rogstad''' (1854–1938) var en norsk lærerinne, [[kvinnesak]]sforkjemper og politiker, som var den første kvinnen som møtte som [[stortingsrepresentant]].

Fra 1880-årene var hun en sentral skikkelse i [[kvinnesak]]sbevegelsen og spesielt i kampen for [[kvinners stemmerett]]. Hun var i 1884 medstifter av [[Norsk Kvinnesaksforening]] (NKF) der hun var medlem av hovedstyret 1886–1888. Hun var også engasjert i NKFs avlegger [[Kvindestemmeretsforeningen]], der hun var nestleder 1885–1897 og 1902–1913.

Ved det første valget der kvinner var valgbare og hadde stemmerett i 1901 ble Rogstad vararepresentant i [[Oslo|Kristiania bystyre]], valgt på en egen liste for [[Kvindestemmeretsforeningen]]. Ved [[Stortingsvalget 1909]] ble hun valgt som vararepresentant for valgkretsen [[Liste over stortingsrepresentanter for Oslo 1907–1921|Gamle Aker]] på en fellesliste for [[Frisinnede Venstre]] og [[Høyre]], og ble den første kvinnen valgt til et stortingsverv. Hun møtte første gang på Stortinget, som første kvinne, 17. mars 1911. Hun møtte senere fast fra 20. februar 1912 til 30. januar 1913 som vararepresentant for statsminister [[Jens Bratlie]].

Rogstad arbeidet også for utdannelse for jenter og kvinner og for lærerinnenes arbeidsvilkår.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Pionérene. Kvinnene som skapte milepæler|publikasjon=Aftenposten Innsikt|side=12–13|dato=11. mars 2011|forfatter=Moe, Ingeborg}}</ref> Hun stiftet i 1912 [[Norges Lærerinneforbund]], der hun også ble første formann, og styrte Kristiania kommunale fortsettelsesskole for piker (den senere Oslo framhaldsskole) fra 1900 til 1923. Hun skrev mange lærebøker og metodiske veiledninger for skoleverket.

== Familie og yrkesliv ==
Anna Rogstad ble født på landhandlergården Veisten i Fluberg i daværende [[Land (Oppland)|Land]] prestegjeld.<ref name="Schilbred">{{Kilde bok|forfatter=Schilbred, C.S.|år=1981|tittel=Boka om Land. Bind V: Gårds- og slektshistorie for Fluberg|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cammermeyer|side=248|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018040448127}}</ref> Foreldrene var [[prokurator]] Ole Rogstad (1805–1876) og Anne Cathrine Møller (1807–1889), begge fra [[Kongsberg]].<ref name="Schilbred" /><ref name="nsd">{{Kilde www|url=http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=12453|tittel=Anna Georgine Rogstad|utgiver=Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste|besøksdato=21. desember 2012|arkiv-dato=2014-03-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140305165917/http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=12453|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038310005525|tittel=Folketelling 1865 for 1601 Trondheim kjøpstad|utgiver=Arkivverket|besøksdato=21. desember 2012}}</ref> Hun var den yngste i en søskenflokk på fire, hvorav to var gutter og to jenter.<ref name="skard">{{Kilde bok|url=http://www.stemmerett.no/tema/personene/rogstad.pdf|tittel=Særtrykk om Anna Rogstad. 100-års dag for første kvinne på Stortinget|forfatter=Skard, Torild|utgivelsesår=2011|forlag=Norsk Kvinnesaksforening|utgivelsessted=Oslo}}</ref> Da Anna var ti år, flyttet familien til [[Trondhjem]], idet faren ble ansatt som justissekretær ved [[Trondheim Stiftsoverrett|Trondhjems stiftsoverrett]]. Anna gikk i en pikeklasse ved [[Gerhard Schønings skole|Trondhjems borgerlige realskole]], og som 17-åring ble hun lærerinne ved en privat gutteskole i byen.<ref name="nbl">{{Kilde bok|forfatter=Grankvist, Rolf|utgivelsesår=2003|artikkel=Anna Rogstad|tittel=Norsk biografisk leksikon|redaktør=Helle, Knut|utgave=2|bind=7|forlag=Kunnskapsforlaget|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-573-1009-3|url=http://nbl.snl.no/Anna_Rogstad}}</ref>

Allerede med et par års yrkeserfaring avla hun lærerinneprøve av høyere grad i 1873. Deretter underviste hun ved en offentlig eid betalingsskole for gutter i Trondhjem 1873–1877. I siste halvdel av 1800-tallet var den offentlige skolen i byen delt mellom en betalingsskole og en friskole.<ref name="nbl" /> I 1877 flyttet Rogstad til Kristiania, hvor hun i hovedsak underviste i gutteklasser i [[småskolen]] ved [[Møllergata skole|Nordre]], [[Sagene skole|Sagene]] og [[Grünerløkka skole|Grünerløkken]] skoler frem til 1900. Hun underviste også noen pikeklasser og høyere alderstrinn. Hun forble ugift og bodde sammen med sin ugifte søster, lærerinne Marie Rogstad, på Grünerløkken og senere [[St. Hanshaugen (strøk)|St. Hanshaugen]].<ref name="skard" /><ref>{{Kilde www|url=http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036392124998|tittel=Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad|utgiver=Arkivverket|besøksdato=21. desember 2012}}</ref> Hun pleide også et nært vennskap med [[Anne Holsen]], som også var en enslig lærerinne.<ref name="stortinget">{{Kilde www|url=http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Historiske-biografier/Anna-Rogstad/|tittel=Anna Rogstad – første kvinne på Stortinget i 1911|forfatter=Wahl, Tanja|utgiver=Stortinget|dato=15. februar 2011|besøksdato=21. desember 2012}}</ref>

[[Fil:Anna Rogstad ved kateteret.jpg|thumb|left|Rogstad ved kateteret i 1909. {{Byline|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]}}]]
Anna Rogstad deltok aktivt i fagdebatten gjennom innlegg i aviser og tidsskrifter. I 1878 gikk hun inn for egne [[lærerseminar]]er for kvinner, senere i 1880-årene for kvinners adgang til stiftsseminarene.<ref name="nbl" /> Med seminarloven av 1890 ble ønsket oppfylt, men den ett år kortere lærerinneutdannelsen gav ikke adgang til å undervise i byene, hvor man krevde full seminarutdannelse for alle lærere.<ref name="nbl" /> I tidsskriftet ''[[Nylænde]]'' rettet hun samtidig skarp kritikk mot skolebestyrer [[Edvard Hambro (1847–1909)|Edvard Hambro]]s forslag om å reversere den tiltagende likestillingen mellom gutter og jenter i skolen.<ref name="moksnes">{{Kilde bok|forfatter=Moksnes, Aslaug|utgivelsesår=1984|tittel=Likestilling eller særstilling? Norsk Kvinnesaksforening 1884-1913|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal|side=69–71|isbn=82-05-15356-6|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060304067}}</ref> Mens Hambro ønsket spesialiserte undervisningsopplegg for hvert kjønn, der jenter var fritatt fra [[realfag]]ene, talte Rogstad og [[Ragna Nielsen]] for felles undervisningsopplegg.<ref name="moksnes" /> Nielsen ønsket også kjønnsblandede klasser, mens Rogstad gikk inn for å beholde kjønnsdelte klasser.<ref name="skard" /><ref name="nbl" /> Rogstad var ellers motstander av offentlig finansiert skolemateriell av hensyn til sparsomhet i det offentlige forbruket og forsvarte [[riksmål]]ssaken og talemålsnormering.<ref name="skard" /><ref name="nbl" />

Rogstad meldte seg inn i Christiania Lærerforening i 1883 og deltok aktivt i stiftelsen av landsorganisasjonen [[Norges Lærerforening]] i 1892, hvor hun var nestformann 1892–1907. I 1889 lot hun seg velge til formann i Kristiania Lærerinneforening, som hun endret fra en selskapelig forening til en fagorganisasjon, og hun ble sittende i vervet i 32 år. Spenningen mellom kvinnelige og mannlige lærere i Norges Lærerforening var påtagelig fra begynnelsen, og dette kulminerte under landsmøtet i 1911. Tidlig i 1912 konstituerte man Norges Lærerinneforbund med Rogstad som formann, noe hun var frem til 1919. Lærerinnene ble etterhvert gitt representasjon i Kristiania skolestyre, hvor Rogstad satt som deres faglige representant fra 1894 til 1916.

Alene og i samarbeid med andre utgav Rogstad tallrike lærebøker og metodiske veiledninger. Særlig kjent ble hennes biografier for ungdom, utgitt i samling i fire bind 1925–1928, og ''ABC for skole og hjem'', utgitt sammen med [[Elling Holst]] i 1893.<ref name="skard" /> Hennes veiledning ''De 7 Skoleaar. Praktisk Vejledning for Norsk-Undervisningen'' i tre bind 1895–1897 ble også utgitt i ny utgave.<ref name="salomonsen">{{Kilde bok|forfatter=Keilhau, W.|artikkel=Rogstad, Anna Georgine|utgivelsesår=1926|tittel=Salmonsens konversationsleksikon|redaktør=Blangstrup, Chr.|utgave=2|bind=10|forlag=J.H. Schultz Forlag|utgivelsessted=København|side=287|url=https://runeberg.org/salmonsen/2/20/0301.html}}</ref>

== Politisk arbeid ==
{{Sitat|Alle disse har stemmerett såfremt de ikke er idioter, vanvittige eller forbrytere. Men hvorfor har så ikke vi, som til punkt og prikke oppfyller lovens fordring, hvorfor har ikke vi stemmerett? Fordi vi er kvinner. Fordi vi er født kvinner, … skal vi ikke regnes med blant landets borgere, men utstøtes og regnes like med vanvittige og forbrytere! En så himmelropende urett skulle man vente hvert ærlig, rettenkende menneske i vårt samfunn ville reise seg imot. Det var å vente at man ikke torde hvile før denne urett mot medmennesker var hevet og utslettet. Der ligger … en forakt for vårt kjønn, en skjærende hån i denne lovbestemmelse. … Vårt fedrelands lov krenker oss, håner oss.|Anna Rogstad i et foredrag i Kristiania, Bergen og Kristiansand.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Rogstad, Anna|utgivelsesår=1974|artikkel=Stemmerett for kvinner|redaktør=Skjønsberg, Kari|tittel=Mannssamfunnet midt imot. Norsk kvinnesaksdebatt gjennom tre «mannsaldre»|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|side=76–88|isbn=82-05-06262-5|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071100013}}</ref>|align=right}}

Med sitt ønske om økonomisk og utdannelsesmessig selvstendighet for kvinner, var det naturlig for Rogstad å delta i etableringen av [[Norsk Kvinnesaksforening]] i 1884 og [[Kvindestemmeretsforeningen|Kvinnestemmerettsforeningen]] i 1885. Hun var hovedstyremedlem i kvinnesaksforeningen 1886–1888 og nestformann i kvinnestemmerettsforeningen 1885–1897 og 1902–1913.

Etter gjentatte forsøk på å få Stortinget til å vedta forslag om stemmerett for kvinner, lyktes man med å få innført begrenset stemmerett i kommunevalg i 1901.<ref name="stortinget" /> Rogstad og [[Gina Krog]] skiltes i synet på hvorvidt Kvinnestemmerettsforeningen kunne godta begrenset stemmerett for kvinner som et kompromiss, hvis alminnelig stemmerett ikke lot seg gjennomføre. Rogstad ville godta det, Krog ville ikke.<ref name="skard" /> Gjennom sitt engasjement i Kvinnestemmerettsforeningen var Rogstad sterkt medvirkende til at Stortinget i 1907 vedtok et kompromissforslag om begrenset stemmerett for kvinner ved stortingsvalg.<ref name="stortinget" /> Kvinner fikk alminnelig stemmerett ved kommunevalg i 1910.

=== Partipolitiker og lokalpolitikk ===
Da kvinner for første gang hadde stemmerett i 1901, stilte Kvindestemmeretsforeningen en egen liste til [[Oslo bystyre|Kristiania bystyre]], med 12 kvinner og 30 menn som kandidater.<ref name="skard" /> Listen fikk inn to representanter, Anne Holsen og Ragna Nielsen, mens Rogstad ble 1. vararepresentant. I 1904 gjorde listen et dårlig valg, og fikk kun inn én representant, som dessuten var mann.<ref name="skard" />

Rogstads partitilhørighet før 1909 er noe uklar, noe som må sees i sammenheng med at partiene fortsatt var lite formaliserte. Mens mange andre i kvinnesaksbevegelsen sympatiserte med [[Venstre]], var Rogstad orientert mot [[Høyre]].<ref name="nbl" /> I 1904 stod hun oppført på Høyres liste, som også favnet flere partiløse.<ref name="hambro 302-303">{{Kilde bok|forfatter=Hambro, Carl Joachim|utgivelsesår=1934|tittel=Oslo Høire gjennem 50 år|forlag=Tanum|utgivelsessted=Oslo|side=302–303|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009110200050}}</ref> I 1907 stilte Rogstad som kandidat til bystyret på en fellesliste for Høyre, Den liberale velgerforening og Næringspartiet.<ref name="hambro 315-319" /> Den liberale velgerforening var opprinnelig moderate venstrefolk som hadde gått inn i [[Samlingspartiet]] sammen med Høyre før [[unionsoppløsningen]]. Næringspartiet var ikke et egentlig politisk parti, men snarere en pressgruppe for næringsdrivende i Høyres nominasjonsprosess.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Torgersen, Ulf|utgivelsesår=1968|tittel=Norske politiske institusjoner. En innføring i statsvitenskap. Forelesningsreferat|forlag=Universitetsforlaget|utgivelsessted=Oslo|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011011806070}}</ref> Rogstad representerte Den liberale velgerforening i den felles nominasjonskomiteen.<ref name="hambro 315-319">{{Kilde bok|forfatter=Hambro, Carl Joachim|utgivelsesår=1934|tittel=Oslo Høire gjennem 50 år|forlag=Tanum|utgivelsessted=Oslo|side=315–319|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009110200050}}</ref> Felleslisten fikk 45 av 84 representanter i bystyret for perioden 1908–1910; Rogstad var blant dem.<ref name="hambro 315-319" />

Tidlig i 1909 brøt den mer konservative og nasjonalistiske fløyen i Venstre ut og dannet Frisinnede Venstre. Rogstad var blant initiativtagerne til det nye partiet, som ble konstituert under et møte i [[Bærum]] den 3. mars samme år.<ref name="nbl" /> I hovedstaden gikk Den liberale velgerforening inn i Frisinnede Venstre, men beholdt sitt gamle navn lokalt.<ref name="hambro 323-325">{{Kilde bok|forfatter=Hambro, Carl Joachim|utgivelsesår=1934|tittel=Oslo Høire gjennem 50 år|forlag=Tanum|utgivelsessted=Oslo|side=323–325|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009110200050}}</ref>

=== Stortingsrepresentant ===
[[Fil:Portrett av Anna Rogstad på Stortinget, 19. mars 1911.jpg|thumb|Anna Rogstad på Stortinget den 19. mars 1911. {{Byline|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
[[Fil:Anna Rogstad, maleri av Eyolf Soot, 1914.jpg|thumb|Maleri av Anna Rogstad på Stortinget, malt av [[Eyolf Soot]] (1914)]]
Foran stortingsvalget høsten 1909 kom Frisinnede Venstre og Høyre til enighet om felles kandidater i hovedstadens enkeltmannskretser, herunder at Høyre og Frisinnede Venstre skulle ha henholdsvis representant og vararepresentant i den antatt sikre kretsen [[Liste over stortingsrepresentanter for Oslo 1907–1921|Gamle Aker]].<ref name="hambro 323-325" /> Kretsen omfattet [[Gamle Aker kirke|Gamle Akers menighet]], [[Sagene kirke|Sagenes menighet]] og [[Fagerborg kirke|Fagerborg menighet]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Olafsen, Arnet (red.)|år=1906|artikkel=Lov om visse valgdistrikters inddeling i valgkredse m.v. af 7. april 1906|tittel=Tillæg til norske Forfatningslove|utgivelsessted=Kristiania|forlag=Steenske bogtrykkeri og forlag|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010052806042|side=51}}</ref> Det lyktes for Rogstad å bli nominert av sitt parti i denne kretsen, mens sittende stortingsrepresentant [[Jens Bratlie]] ble renominert for Høyre. Representanter og vararepresentanter ble valgt separat, om nødvendig med to valgomganger. Bratlie og Rogstad oppnådde kvalifisert flertall i første valgomgang, for Rogstads vedkommende med 6&nbsp;376 av 12&nbsp;512 stemmer.<ref name="ssb">{{Kilde bok|forfatter=Olafsen, Arnet og Haffner, Vilhelm (red.)|utgivelsesår=1910|tittel=Norges officielle statistik. V.128. Stortingsvalget 1909|utgivelsessted=Kristiania|forlag=H. Aschehoug & Co.|url=http://www.ssb.no/histstat/nos/nos_v_128.pdf}}</ref> Av de ti kvinnene som stilte til valg dette året, var Rogstad den største stemmesankeren og den eneste som ble valgt.<ref name="ssb" />

Anna Rogstad møtte som første kvinne på Stortinget den 17. mars 1911. For en stående forsamling og et fullsatt galleri holdt stortingspresident [[Magnus Halvorsen]], som også var formann i de frisinnedes stortingsgruppe, en tale:<ref>''Stortingstidende'' (1911), s. 700.</ref>

{{Sitat|Denne dag, den 17. mars 1911, vil bli en merkedag i vårt lands historie, fordi det i dag er første gang en kvinne fremmøter her i Stortinget som en av dets representanter – en begivenhet som utvilsomt vil vekke oppmerksomhet viden om. Om tidspunktet var inne for gjennomføringen av den reform som denne begivenhet skyldes, har meningene vært delte innen vår nasjon, men jeg føler meg overbevist om at man i kommende tider i økende grad vil få forståelsen av, at reformen har vært av den art, at den har bragt vårt land heder og ære, og at den har virket og enda mer vil komme til at virke i politisk henseende for vårt lands utvikling fordelaktig.}}

Hun møtte i kortere perioder i 1911, og da Jens Bratlie ble statsminister i februar 1912, møtte hun så lenge regjeringen satt, til januar 1913. Hun var en aktiv representant som engasjerte seg i en rekke saker, fra forsvar og utdannelse til kultur og likestillingsspørsmål. Hun var en kjent som en dyktig taler og tok for første gang ordet i behandlingen av hærbudsjettet den 22. mars 1911. Hun talte for at Norge skulle innta en ledende rolle i freds- og [[voldgift]]sarbeid, men understreket at det nasjonale forsvaret måtte bestå, samtidens trusselbilde tatt i betraktning.<ref>''Stortingstidende'' (1911), s. 764.</ref> Rogstad påpekte en svakhet i [[skatteloven]] i [[Odelstinget]]s behandling i juni samme år. Lovteksten tok ikke høyde for at kvinner kunne være forsørger for en arbeidsufør mann, og mannen ville bli lignet for hustruens inntekt. Med støtte fra blant andre [[Christian Fredrik Michelet]], [[Wollert Konow (H)|Wollert Konow]] og [[Herman Meinich]] fikk hun overbevist flertallet.<ref name="otid">''Odelstingstidende'' (1911), s. 825–889.</ref> Endringen gav hustruen rett til å «begjære seg særskilt lignet for egen formue og inntekt,» etter Meinichs formulering, og ble vedtatt med 44 mot 38 stemmer.<ref name="otid" /> I løpet av 1912 hadde Rogstad ordet i 29 forskjellige debatter.<ref name="stortinget" /> Dette året gikk hun også fra [[Stortingets kirke- og skolekomité]] til [[Stortingets næringskomité]], der hun fungerte som saksordfører flere ganger.<ref name="stortinget" />

Foran [[stortingsvalget 1912|stortingsvalget i 1912]] ble ikke Høyre og Frisinnede Venstre i Kristiania enige om kandidater, og Høyre nominerte derfor kandidater alene.<ref name="mørck">{{Kilde artikkel|forfatter=Mørck, Fredrikke|tittel=Stortingsvalgene i Norge|publikasjon=Rösträtt for kvinnor|nummer=17|bind=1|side=3|utgivelsesår=1912|url=https://runeberg.org/rostrattkv/1/0085.html}}</ref> Forholdet partiene imellom var kjølig etter [[Wollert Konows regjering|Konow-regjeringen]]s fall, og kommunevalget i 1910 hadde vist at Frisinnede Venstres tallmessige styrke var beskjeden.<ref name="hambro 336-337">{{Kilde bok|forfatter=Hambro, Carl Joachim|utgivelsesår=1934|tittel=Oslo Høire gjennem 50 år|forlag=Tanum|utgivelsessted=Oslo|side=336–337|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009110200050}}</ref> Frisinnede Venstre ønsket å nominere en representant i en antatt sikker krets og samtidig nominere like mange vararepresentanter som før, noe Høyre ikke ville akseptere.<ref name="hambro 336-337" /> Bratlie ønsket å gi Frisinnede Venstre representanten i Gamle Aker, men fikk ikke tilslutning fra eget parti, som isteden ønsket [[Otto B. Halvorsen]].<ref name="hambro 336-337" /> Uten et samarbeid med Høyre var det ikke realistisk for Frisinnede Venstre å vinne noen enkeltmannskrets med [[flertallsvalg]]. Selv om hun ikke offisielt var kandidat, skrev noen velgere opp Rogstads navn på stemmeseddelen i første valgomgang.<ref name="mørck" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Olafsen, Arnet og Haffner, Vilhelm (red.)|utgivelsesår=1913|tittel=Norges officielle statistik. V.189. Stortingsvalget 1912|utgivelsessted=Kristiania|forlag=H. Aschehoug & Co.|side=152–155|url=http://www.ssb.no/histstat/nos/nos_v_189.pdf}}</ref>

Rogstad hadde sitt siste partipolitiske verv som vararepresentant til bystyret for Frisinnede Venstre 1911–1916. I januar 1917 meldte hun seg inn i [[Det norske Arbeiderparti]].<ref name="salomonsen" /> Om overgangen var hun tilbakeholden overfor pressen, men uttalte til ''Dagbladet'' at Frisinnede Venstre la seg for tett opp til Høyre og derfor manglet sin berettigelse som et parti. Rogstad viste imidlertid til Høyre og Frisinnede Venstres skolepolitikk som det utslagsgivende for partibyttet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Overlærer Anna Rogstad har brutt med de “frisindede”. Og meldt sig ind i arbeiderpartiet|publikasjon=Dagbladet|dato=16. januar 1917|side=2|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19170116_49_15_1}}</ref>

== Æresbevisninger ==
Anna Rogstad ble utnevnt til æresmedlem av [[Norsk Kvinnesaksforening]] i 1914.<ref>''[[Nylænde]]'' 1914 s. 233</ref> Hun ble tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull i 1922.<ref name="kongehuset">{{Kilde www|url=http://www.kongehuset.no/tildelinger.html?tid=28028&sek=27995&q=Rogstad%2C+Anna&type=27125&aarstall=1922|tittel=Tildeling av ordener og medaljer|utgiver=Det norske kongehus|besøksdato=24. juni 2013}}</ref>

Da hun døde i 1938, ble hun bisatt fra Det gamle krematorium på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo; «deltagelsen var så stor at mange stod helt utpå trappen».<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Dødsfall|avis=Aftenposten|utgave=morgen|side=14|dato=11. november 1938}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Bisettelser|avis=Aftenposten|utgave=morgen|side=7|dato=15. november 1938}}</ref> Minnesmerket på graven er donert av norske lærerinner.<ref>{{Kilde bok|tittel=Her hviler … Kjente personer på kirkegårdene i Oslo sentrum|forfatter=Haaland, Øyvind|forlag=Oslo kommune|utgivelsesår=1999|side=121|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090200089}}</ref>

[[Anna Rogstads vei (Oslo)|Anna Rogstads vei]] på [[Tonsenhagen]] i Oslo er oppkalt etter henne.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hanssen, Reidar (red.)|utgivelsesår=1987|artikkel=Anna Rogstads vei|tittel=Oslo byleksikon|utgave=3|side=68|forlag=Kunnskapsforlaget|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-573-0228-7|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009102100023}}</ref> 

Et maleri av Rogstad, utført av [[Eyolf Soot]], ble donert til Stortinget av en gruppe kvinner (blant andre [[Ragna Nielsen]]) i 1915.<ref name="stortinget" /> Stortinget utlyste i 2020 en konkurranse om en statue av Rogstad som skal stå på [[Eidsvolls plass]] foran Stortinget; hun vil bli den første kvinnen som får en statue foran Stortinget, ved siden av dagens fem menn.<ref>[https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Hva-skjer-nyheter/2020-2021/konkurranse-om-kvinne-pa-sokkel-utenfor-stortinget-er-i-gang/ Konkurranse om kvinne på sokkel utenfor Stortinget er i gang]; stortinget.no, 15.2.2021</ref><ref>[https://koro.no/disse-kunstnerne-gar-videre/ Disse kunstnerne går videre]; koro.no, 4.5.2021 </ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==

* {{Kilde bok|forfatter=Agerholt, Anna Caspari|utgivelsesår=1973|tittel=Den norske kvinnebevegelses historie|utgave=2|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-05-05877-6|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071104053}}
* {{Kilde bok|forfatter=Grankvist, Rolf|utgivelsesår=2003|artikkel=Anna Rogstad|tittel=Norsk biografisk leksikon|redaktør=Helle, Knut|utgave=2|bind=7|forlag=Kunnskapsforlaget|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-573-1009-3|url=http://nbl.snl.no/Anna_Rogstad}}
* {{Kilde bok|forfatter=Hagemann, Gro|utgivelsesår=1992|tittel=Skolefolk. Lærernes historie i Norge|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|side=144|isbn=82-417-0132-2|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007121100025}}
* {{Kilde bok|forfatter=Lindstøl, Tallak|utgivelsesår=1915|tittel=Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Biografier L-Ø samt Tillæg|utgivelsessted=Kristiania|forlag=Steenske Bogtrykkeri|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120501104}}
* {{Kilde bok|forfatter=Moksnes, Aslaug|utgivelsesår=1984|tittel=Likestilling eller særstilling? Norsk Kvinnesaksforening 1884-1913|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal|isbn=82-05-15356-6|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060304067}}
* {{Kilde bok|forfatter=Reistad, Gunhild Ramm|utgivelsesår=2012|tittel=Anna Rogstad – første kvinne på Stortinget. Politisk og pedagogisk pioner|forlag=Kolofon|utgivelsessted=Oslo|isbn=978-82-300-0983-3}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Politiker}}

{{Anbefalt}}
{{Utdanningsforbundets ledere}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Rogstad, Anna Georgine}}
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Frisinnede Venstre]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Oslo]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1910–1912]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull]]
[[Kategori:Norske kvinnesaksforkjempere]]
[[Kategori:Norske skoleledere]]
[[Kategori:Stemmerettsforkjempere]]
[[Kategori:Personer fra Søndre Land kommune]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]
[[Kategori:Medlemmer av Norsk Kvinnesaksforening]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*