Redigerer Anna Dærga

{{infoboks biografi}}
'''Anna Dærga''' (født Anna Stina/Kristina Olsdatter Granefjell, 1898–1963) var en [[sørsamer|sørsamisk]] [[Reindrift|reineier]], kulturarbeider og organisasjonsaktivist. En testamentarisk gave av samiske kulturgjenstander fra henne var grunnlaget for etableringen av [[Saemien Sijte]] i 1964.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1982 | tittel = Åarjel-saemieh | volum = 1 | forlag = Saemien sijte | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019032181270_001 | side =117 | forfatter = Sverre Fjellheim | artikkel =Litt om organisasjonen og virksomheten de to første årene }}</ref>

Hun var det eldste av barna til reineieren Ole Mattias Granefjell og Gunhild Maria Pedersdatter i Grane.<ref>[https://sijtijarnge.no/holger/vefslak/sida2/h____4i8.htm  Anna Kristina Olsdotter]; i Sijte Jarnges slektsdatabase</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Jacobsen, Kjell | utgivelsesår = 1990 | tittel = Gardshistorie for Grane | isbn = 8299017351 | forlag = Vefsn kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112300037 | side =439 | serie = Vefsn bygdebok | volum = 7 }}</ref> Etter at hun i 1921 møtte den finske språkforskeren [[Eliel Lagercrantz]], beskrev han henne som ei «ung gudinne».<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Johansen, Siri Broch | utgivelsesår = 2015 | tittel = Elsa Laula Renberg | isbn = 9788282631716 | forlag = ČálliidLágádus | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018040548107 | side =144 }}</ref> Hun giftet seg i 1927 med reineieren Peder Dærga (1888-1956). De bodde først på Fjellstad på Snåsaheia og bygde i 1930-åra Fokstad ved Bjørgan/Formofoss i Grong. De hadde sommerbolig ved Namsvatnet, i nærheten av reinens sommerbeiter der.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1982 | tittel = Registrering av samiske kulturminner i Røyrvik sommeren 1982 | forlag = Saemien Sijte | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012072409035 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2007 | tittel = NOU 2007:14 Samisk naturbruk og rettssituasjon fra Hedmark til Troms | isbn = 9788258309403 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013011606083 | side = 97}}</ref><ref name=jd/> De hadde sønnen Jakob Dærga (1927-1962), som var kjent som dansemusiker.<ref name=jd>{{ Kilde bok | forfatter = Føynum, Tor | utgivelsesår = 2010 | tittel = Jakob Dærga : samisk kulturlegende fra Namdalen | isbn = 9788290414431 | forlag = Namdal historielag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015082448024 | side = }}</ref> Sønnen og svigerdattera Nellie omkom i en drukningsulykke i [[Skæhkeren sijte|Skjækjerfjella]] i 1962.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Åsvoll, Oddvar | utgivelsesår = 2010 | tittel = I fjelli : minner og meninger fra et langt liv i Snåsafjella | isbn = 9788292577554 | forlag = Embla | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070848059 | side =138-140 }}</ref>

Hun deltok i arbeidet med å etablere [[Norske Reindriftsamers Landsforbund]] i 1948,<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hermanstrand, Håkon | utgivelsesår = 2009 | tittel = Røyrvik : samene i Østre Namdal | isbn = 9788299822701 | utgivelsessted = Limingen | forlag = Røyrvik kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018031548024 | side =281 }}</ref> og sto også for organisering av busstransporten som endte med den tragiske [[Dunderlandsdalsulykken]].<ref>Jens-Anton Andersen. «Dunderlandsdalsulykka 1948 – da 16 sørsamer omkom». ''Årbok for Namdalen'' 2012.</ref> 

Hun satt i tilsynsnemnda for [[Åarjelsaemien Vierhtiesåafoe|Sameskolen i Hattfjelldal]], men hadde egentlig argumentert for at en skole for sørsamene burde legges til Grong eller Snåsa.<ref name=TA56/> Hun var aktiv som foredragsholder om samiske spørsmål i regionen, og ble i ''[[Trønder-Avisa]]'' i 1957 omtalt som «samenes første dame» i Nord-Trøndelag.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2018 | tittel = Heimen | forlag = Universitetsforlaget; Landslaget for lokalhistorie | url = https://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.1894-3195-2018-01-03 | artikkel = «Samer er vort rette nationale navn» – hundre års sørsamiske representasjoner i nordtrønderske aviser | forfatter = Asbjørn Kolberg }}</ref> Hun ga nattverdsutstyr i gave til [[Kristi krybbe kapell]] i Røyrvik, til minne om sin familie.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1985 | tittel = Årbok for Namdalen | forlag = Namdal historielag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019032181141_001 | side =107-117 | forfatter = [[Kirsti Birkeland]] | artikkel = Reiret halvhundre år : glimt fra en sommerboplass ved Namsvatnet }}</ref> Hun var en av informantene i [[Ørnulv Vorren]]s ''Reindrift og nomadisme i Helgeland''.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Vorren, Ørnulv | utgivelsesår = 2002 | tittel = Reindrift og nomadisme i Helgeland. 3 : Om intensiv reindrift på Helgeland | isbn = 8271420402 | forlag = Tromsø museum  | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017112848085 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2015 | tittel = Fjell-folk | forlag = Rørosmuseet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019040581008_001 | side =50-58 | forfatter = Astrid Larsson Kalvemo | artikkel = Et lite innblikk i sørsamisk naturbruk – landskap og tilhøringhet }}</ref>

Anna Dærga ble tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]] i sølv i 1956.<ref>[https://www.kongehuset.no/tildelinger.html?tid=72384&sek=27337&q=d%C3%A6rga&type=&aarstall= Tildelinger]; kongehuset.no</ref><ref>{{ Kilde avis | utgivelsesår = 1956 | tittel = Namdal Arbeiderblad 1956.10.16 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_namdalarbeiderblad_null_null_19561016_39_119_1 | side =2 }}</ref><ref name=TA56>{{ Kilde avis | utgivelsesår = 1956 | tittel = Trønder-Avisa 1956.10.18 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_tronderavisa_null_null_19561018_0_242_1 | side =3 }} «Samekona som fikk kongens medalje»</ref>

== Referanser ==
<references />

{{autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Dærga, Anna}}
[[Kategori:Sørsamene]]
[[Kategori:Personer fra Grane kommune]]
[[Kategori:Personer fra Grong kommune]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje i sølv]]