Redigerer Anna Bugge Wicksell

{{Infoboks biografi
 | fsted =  [[Egersund]]
 | dsted = [[Stockholm]]
 | nasjonalitet = Norsk, senere svensk
 }}
 [[Fil:Suffrage Alliance Congress, London 1909.jpg|thumb|upright=1.2|[[Thora Daugaard]] (Danmark), [[Louise Qvam]] (Norge), Aletta Jacobs (Nederland), [[Annie Furuhjelm]] (Finland), Mirowitch (Russland), [[Käthe Schirmacher]] (Tyskland), Honneger (Sveits), uidentifisert. Nederst fra venstre: uidentifisert, Anna Bugge Wicksell (Sverige), [[Ann Shaw]] (USA), [[Millicent Fawcett]] (president, England), [[Carrie Chapman Catt]] (USA), [[Fredrikke Marie Qvam]] (Norge), [[Anita Augspurg|Anita Augsburg]] (Tyskland) under Suffrage Alliance Congress i London, 1909{{Byline|Ukjent/[[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
'''Anna Kristine Margrete Bugge Wicksell''' ([[1862]]–[[1928]]), kjent i Norge som '''Anna Bugge''', var en [[Norge|norskfødt]] [[Sverige|svensk]] [[kvinnesak]]sforkjemper, politiker, [[jurist]] og diplomat. 

I 1878 ble hun en av de første [[middelskole]]elevene ved [[Nissens Pikeskole]], etter en lovendring om middelskoleeksamen for jenter som skolens bestyrere [[Bernhard Cathrinus Pauss|B.C. Pauss]], [[Johan Carl Keyser|J.C. Keyser]] og [[Einar Lyche]] hadde fått gjennomslag for samme år. Middelskole var frem til 1882 den høyeste utdanningen kvinner kunne ta, og åpningen av middelskoleeksamen for jenter var det første skrittet i åpningen av alle høyere skoler og høyere utdanning for kvinner i årene som fulgte. På Nissens Pikeskole ble hun kjent med [[Cecilie Thoresen]], og deres samarbeid dannet grunnlaget for etableringen av [[Diskusjonsforeningen Skuld]] i 1883. Foreningen ble en forløper til [[Norsk Kvinnesaksforening]] (NKF), som ble dannet i 1884. I 1885 tok hun [[examen artium]] som femte kvinne og begynte deretter å studere jus. Hun var leder for Norsk Kvinnesaksforening fra 1888 til 1889. I en alder av 25 år var hun tidenes yngste NKF-leder.

Hun forlot Norge etter at hun i 1889 inngikk et «[[samboerskap|samvittighetsekteskap]]» med den svenske økonomen [[Knut Wicksell]], utdannet seg til jurist i Sverige og ble medlem av [[Folkeforbundet]]s permanente mandatkommisjon, og dermed Sveriges første kvinnelige diplomat.

== Virke i Norge ==
=== Slekt ===
Hun tilhørte slekten [[Bugge (slekt)|Bugge]], og var datter av telegraf Jens Bugge (1838–1906) og Anne Hermine. Søstera Erika Bugge (1870–1902) ble gift med språkforsker [[Jørgen Alexander Knudtzon]] mens [[Kitty Bugge]] (1878–1938) ble telegraf og i likhet med søsteren leder i Norsk Kvinnesaksforening.

=== Kvinnelig artianer ===
Anna Bugge var blant de første kvinnene som i 1878 begynte på det første [[middelskole]]kurset for kvinner ved [[Nissens Pikeskole]], etter en lovendring som skolens bestyrere [[Bernhard Cathrinus Pauss|B.C. Pauss]], [[Johan Carl Keyser|J.C. Keyser]] og [[Einar Lyche]] hadde fått gjennomslag for året før. En av hennes medelever var [[Cecilie Thoresen]], som etter middelskoleeksamen i 1879 tok kontakt med [[Hagbart Berner]] som i 1882 fremmet et lovforslag som gav kvinner rett til å ta [[examen artium]]. Høsten 1883 var Anna Bugge en av de seks kvinnene som startet på [[Michael Hall]]s privatkurs for kvinner som ønsket å gå opp til examen artium. I 1885 tok hun examen artium som femte kvinne i Norge.<ref name=jubilæumsskrift>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1907 | tittel = Kvindelige studenters jubilæumsskrift | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Brydes bogtrykkeri | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015111807550 | side = }}</ref>

=== Diskusjonsforeningen «Skuld» ===
Kvinnene på Michael Halls artiumskurs i Kristiania stiftet 2. november 1883 [[diskusjonsforeningen Skuld]] som et forum for debatt om temaer av politisk og samfunnsmessig betydning. Anna Bugge var en av stifterne, og skrev en artikkel om foreningen i ''Kvindelige studenters jubilæumsskrift 1882–1907''.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015072308179|tittel=Norske kvinder: en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914|etternavn=Mørck|fornavn=Fredrikke (redaktør)|etternavn2=Høgh|fornavn2=Marie (redaktør)|dato=|utgiver=Berg & Høgh|år=1914|isbn=|utgivelsessted=Kristiania|sider=63|kapittel=|sitat=}}</ref> I 1884 ble diskusjonsforeningen videreført som [[Norsk Kvindesagsforening]].

=== Norsk Kvinnesaksforening ===
Anna Bugge var formann i [[Norsk Kvinnesaksforening]] fra januar 1888 til juni 1889, etter [[sedelighetsdebatten]] som avstedkom [[Ragna Nielsen]]s avgang fra formannsvervet. Bugge var 25 år da hun ble valgt og tidenes yngste NKF-leder.

Bugge var som kvinnesaksforkjemper særlig opptatt av konkrete reformer, som var nødvendige for kvinners likestilling med menn. Hun var mer opptatt av kvinneundertrykkelsens sosiale og økonomiske årsaker enn av åndelige diskusjoner om sedelighet. I artikler i kvinnesaksforeningens tidsskrift ''[[Nylænde]]'' fremhevet hun kvinners økonomiske uavhengighet som en nødvendig forutsetning for kvinners likestilling med menn. I tråd med dette var hun også opptatt av utdannelse og organisering av kvinner. Hun var en av lærerinnene i den «frie undervisning for kvinner», som noen kvinnesakskvinner hadde tatt initiativ til. Hun holdt foredrag om kvinners faglige utdannelse og var opptatt av at kvinner skulle få lov til å komme i lære hos håndverkere. I ''Nylænde'' tok hun til orde for en pensjonskasse for husassistenter. 

Bugge deltok aktivt i arbeidet for [[kvinners stemmerett]]. I 1888 reiste hun som medlem av [[Kvindestemmeretsforeningen]] rundt i landet og talte for kvinners stemmerett.

== Virke i Sverige ==
=== Ekteskap ===
I 1889 giftet Anna Bugge seg med svenske [[Knut Wicksell]], som senere ble professor, og hun forlot kvinnebevegelsesarbeidet i [[Norge]]. 

=== Juridisk embetseksamen ===
Hun ble [[cand.jur.|jur.kand.]] ved [[Lunds universitet]] i 1911.

=== Politisk karriere ===
Hun deltok også i annet politisk arbeide enn kvinnesaksarbeide. Som resultat av det ble hun medlem av [[Folkeforbundet]]s permanente mandatkommisjon i 1921, og ble dermed den første kvinne i Folkeforbundet. Hun var der diplomat for [[Sverige]].

== Æresbevisninger (posthumt) ==
I 2013 fikk hun en gate i [[Egersund]] oppkalt etter seg: [[Anna Bugges vei (Egersund)|Anna Bugges vei]].<ref>{{Kilde www|url=http://dalane-tidende.no/nyheter/eigersund/anna-bugge-far-en-annen-vei/19.12795|tittel=Anna Bugge får en annen vei|besøksdato=2016-08-02|fornavn=Dalane|etternavn=Tidende|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160920050950/http://dalane-tidende.no/nyheter/eigersund/anna-bugge-far-en-annen-vei/19.12795|arkivdato=2016-09-20|url-status=død}}</ref>

I [[Sverige]], hvor hun er kjent som Anna Wicksell, planlegges det en minnemynt med hennes motiv.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*Christina Carlsson Wetterberg: ''Jag saknar fruntimmer här: en biografi över Anna Bugge Wicksell'', Natur & Kultur, Stockholm, 2020, 405 s., ISBN 978-9-127-16242-6.

== Eksterne lenker ==
* {{NBL}}


{{NKF-ledere}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Wicksell, Anna}}
[[Kategori:Norske kvinnesaksforkjempere]]
[[Kategori:Stemmerettsforkjempere]]
[[Kategori:Norske jurister]]
[[Kategori:Personer fra Eigersund kommune]]
[[Kategori:Ledere av Norsk Kvinnesaksforening]]
[[Kategori:Alumni fra Hartvig Nissens skole]]