Redigerer Anker Jørgensen

{{Infoboks person med verv}}
[[Fil:Anker_ingrid_1990.jpg|thumb|Anker og Ingrid Jørgensen, 1990]]
'''Anker Henrik Jørgensen''' (1922–2016)<ref>{{Kilde www| url= http://www.dr.dk/nyheder/indland/anker-joergensen-er-doed| tittel=Anker Jørgensen er død| utgiver=[[Danmarks Radio]]| dato= 20. mars 2016| besøksdato= 20. mars 2016| språk=Dansk}}</ref> var en dansk [[sosialdemokrati]]sk [[politiker]]. Han var landets [[statsminister]] i to omganger og [[utenriksminister]] i en kortere tid.

==Liv og virke==
=== Bakgrunn ===
Anker Jørgensen ble født i et falleferdig [[kolonihage]]hus ved Irlandsvej på [[Amager]] i [[København]] som sønn av [[kusk]]en Johannes Albert Jørgensen og hans kone, [[renholder]] Karen Marie Jørgensen.<ref>[https://stiften.dk/debat/fra-vajsenhusbarn-til-statsminister Louis Bülow: «Fra vajsenhusbarn til statsminister»,] ''[[Århus Stiftstidende]]'' 13. juli 2013</ref> Året etter flyttet Karen Marie som enke inn i en liten leilighet i Amagergade 4B i [[Christianshavn]] med gutten. Huset ble senere kjent som «Rottehullet» i [[TV-serie]]n ''[[Huset på Christianshavn]]'', og i forbindelse med 100-årsdagen for Anker Jørgensens fødsel i 2022, ble en minneplakett hengt opp på fasaden.<ref>[https://fagligsenior.dk/2022/07/13/anker-hyldes-med-mindeplade-ved-rottehullet/ «Anker hylles med minneplate ved Rottehullet»]</ref> 

I de nærmeste årene døde også moren og lillebroren av [[tuberkulose]].<ref>[https://stiften.dk/debat/fra-vajsenhusbarn-til-statsminister Louis Bülow: «Fra vajsenhusbarn til statsminister», ''Århus Stiftstidende'' 13. juli 2013]</ref> Som femåring var Anker Jørgensen foreldreløs, men hans fars storesøster, [[tobakk]]sarbeidersken Karla Jacobsen (1890-1975)<ref>[https://danskefilm.dk/skuespiller.php?id=21395 «Karla Marie Sofie Jacobsen», ''Danske film]</ref> spurte guttens morfar, en bonde fra traktene ved [[Roskilde]], hva det skulle bli av barnet. Han svarte at det kommunen fikk ta seg av. Karla og mannen hennes tok da Jørgensen til seg i den vesle leiligheten i Bådsmandsstræde 10a, der fire leiligheter delte [[utedo]] og en rusten kjøkkenvask på gangen.  Han sov på sofaen i stuen, der gatelykten slapp inn nok lys til at han kunne lese om heltene sine, så som [[Tarzan]] og fotballspilleren [[Pauli Jørgensen]]. Skolegangen fikk han på [[Det Kongelige Vajsenhus|Vajsenhusets]] skole for foreldreløse barn. 1930-tallet ble harde år med mye [[arbeidsledighet]], der Karlas ur eller søndagsklærne tok veien til [[pantelåner]]en i [[Amagerbrogade (København)|Amagerbrogade]] før de kunne innløses igjen. Jørgensen samlet gamle aviser og flasker og solgte dem til bruktbutikken. På hjemveien kjøpte han «''for fem øre [[leverpostei]] og litt avskjær fra påleggsmaskinen''». Etter eksamen ble han bud i en grønnsakhandel på Øresundsvej og siden læregutt på en låsfabrikk, 48 timer i uken for kr 15. Når han var arbeidsledig, tok han kveldskurs og satt på [[bibliotek]]et og leste. Særlig opptatt var han av Hartvig Frisch's ''Europas kulturhistorie''<ref>[https://www.nb.no/items/cfe1a5b58e2683d5058dd28bb96e48a1 Hartvig Frisch' kulturhistorie]</ref> og [[Georg Brandes]]' og [[Hans Kirk]]s forfatterskap. I militæret var han [[husar]] i [[Næstved]], og under [[andre verdenskrig]] ble han leder for en motstandsgruppe som tok imot våpen og [[sprengstoff]] kastet ned fra engelske fly.<ref>[https://stiften.dk/debat/fra-vajsenhusbarn-til-statsminister Louis Bülow: «Fra vajsenhusbarn til statsminister», ''Århus Stiftstidende'' 13. juli 2013]</ref> 
  
I 1948 ble han gift med Ingrid «Ingse» Kvist Pedersen (1922-97). Sammen fikk de fire barn: Kirsten, Peter, Mette og Lars. Som nygifte måtte paret fremdeles bo hos fasteren hans. Anker Jørgensen stod en hel natt i kø utenfor boligbyggelaget AKB ved Hovedbanegården - der Ingrid kom bortom med [[kaffe]] og [[loff]] - så de kunne få sin egen leilighet. Heldigvis klarte Jørgensen seg med 3-4 timers søvn. Også som politiker stod han opp i sekstiden og hadde lest 15 sider [[skjønnlitteratur]] og alle avisene før han stilte i departementet som den første. I 1960 fikk familien en femroms leilighet på hjørnet av Borgbjergsvej og Sydhavnsgade<ref>[http://www.enghave-kanal.dk/historie/anker.html] «Anker og [[Sydhavnen]]»</ref> i [[Sydhavnen]]. I 1997 døde Ingrid og etterlot et stort savn. I 2008 klarte ikke Jørgensen trappene lenger, og flyttet fra Sydhavnen til en tilrettelagt, mindre leilighet.<ref>[https://www.bt.dk/nyheder/i-anker-joergensens-fodspor-fra-lejligheden-paa-borgbjergsvej-til-stamcafeen-og Karina Svensgaard: «I Anker Jørgensens fotspor», 3. april 2016]</ref>

=== Karriere ===
Jørgensen begynte sin faglige politiske karriere i 1950, da han ble nestformann i Lager- og Handelsarbejdernes Forbund. I 1956 ble han forbundets formann. I 1962 ble han formann for Transportgruppen og i 1968 formann for Arbejdsmandsforbundet. På [[1960-tallet]] var han aktiv lokalpolitiker i [[København]].

Jørgensen ble valgt til [[Folketinget]] i [[1964]]. 

=== Statsminister === 
Han etterfulgte [[Jens Otto Krag]] som statsminister i [[1972]] (som trakk seg etter den danske avstemningen om [[EU]]). At det var Anker Jørgensen som fikk overta, kom som en overraskelse også innen eget parti. Men han måtte gå av i [[1973]] etter at den borgerlige siden gjorde et godt valg. Han ble igjen statsminister gjennom fire valgperioder - fra [[1975]] til [[1982]] - og han var også utenriksminister en kort periode i [[1978]]. Hans ledelse under sin tid i toppolitikken bedømmes som av blandet karakter: Fra å ha tilhørt Socialdemokraternes venstrefløy ble Anker Jørgensen en pragmatisk, samarbeidsrettet politiker. Politisk bedømmes han fra høyresiden i politikken for å ha mislyktes, ved ikke å ha maktet å håndtere vel den økonomiske krise i 1970- og 1980-årene. Han ble ikke desto mindre høyt respektert, eller elsket, i Danmark for sin personlige integritet og jordnære personlighet. Et eksempel som gjerne anføres, er at han ikke ville gå med på å flytte til den offisielle statsministerresidens [[Marienborg]], men foretrakk å bo med sin hustru i deres leilighet i et arbeiderklassestrøk i København.<ref name=nyt>{{cite news|title=Anker Jorgensen, Danish Prime Minister Who Opposed Vietnam War, Dies at 93|url=https://www.nytimes.com/2016/03/22/world/europe/anker-jorgensen-former-prime-minister-of-denmark-dies-at-93.html|accessdate=22. mars 2016|work=[[The New York Times]]}}</ref> 

Anker Jørgensen lyktes å få igjennom store velferdsreformer som lov om [[etterlønn]], garantilønn, dyrtidsfondet og [[sosialhjelp|bistandsloven]], i tillegg til et avgjort nei til [[atomkraft]].<ref>[https://www.kristeligt-dagblad.dk/debat/ode-til-anker-joergensen.-et-fyrtaarn-af-integritet-og-vaerdier Louis Bülow: «Anker fyller 93»,] ''[[Kristeligt Dagblad]]'' 13. juli 2015 </ref> Han var formann for [[Socialdemokraterne]] 1972-87, da han ble avløst av [[Svend Auken]]. Jørgensen var president for [[Nordisk råd]] i [[1986]] og [[1991]].

I 1991, før [[USA]]s angrep på [[Irak]], reiste Jørgensen til [[Bagdad]] og forhandlet med [[Saddam Hussein]] om de danske gislene, 38 personer medregnet de danske [[diplomat]]ene. Den danske legen John Godtfredsen var gislenes talsmann, men fikk ikke hjelp fra verken utenriksministeren [[Uffe Ellemann-Jensen]] eller FN-flyktningehøykommissær [[Poul Hartling]]. Da ba han Anker Jørgensen om hjelp.<ref>[https://www.dr.dk/nyheder/politik/arkiv-video-da-anker-joergensen-hentede-danske-gidsler-hjem-fra-saddams-kloer «Da Anker Jørgensen hentet danske gisler hjem»,] [[Danmarks Radio]]</ref> Jørgensen klarte i første omgang å få hjem 16 personer 16. november 1990. Resten kom i flere omganger, og hver gang tok Jørgensen imot i [[Kastrup lufthavn]].<ref>[https://www.netavisengrindsted.dk/2020/01/10/bulows-hjoerne-da-anker-reddede-de-danske-gidsler-hjem-fra-loevens-hule-i-irak/ René Lind Gammelmark: «Da Anker reddet de danske gisler hjem fra løvens hule i Irak», 10. januar 2020]</ref>

«''Anker Jørgensen ble en gave til hver enkelt av oss og til det danske folk,''» sa [[Århus]]-biskopen Kjeld Holm da Jørgensen ble gravlagt 2. april 2016<ref>[https://stiften.dk/debat/fra-vajsenhusbarn-til-statsminister Louis Bülow: «Fra vajsenhusbarn til statsminister», ''Århus Stiftstidende'' 13. juli 2013]</ref> i [[Grundtvigs kirke|Grundtvigskirken]], som med sine 1.300 plasser var fylt av fremmøtte. [[Mette Frederiksen]] sa i sin minnetale: «''Du lot aldri noen i stikken. Du var en god kamerat. Det var som om du alltid så deg over skulderen og sikret deg at alle var med.''»<ref>[https://www.dr.dk/nyheder/indland/saadan-sagde-danmark-farvel-til-anker-joergensen Susanne Junker: ''Sådan sagde Danmark farvel til Anker Jørgensen]</ref> Biskop Holm fortalte videre i sin minnepreken at Jørgensen selv ikke hadde lyst å snakke om sin bisettelse: «''Du finner nok på noe å si. Jeg kommer likevel ikke til å høre det...''» Men da biskop Holm spurte Jørgensen hva han helst ville huskes for, satt Jørgensen lenge taus før han sa at gislene hos Saddam Hussein i Irak – «''dem hjalp jeg jo hjem!''»<ref>[https://www.netavisengrindsted.dk/2020/01/10/bulows-hjoerne-da-anker-reddede-de-danske-gidsler-hjem-fra-loevens-hule-i-irak/ René Lind Gammelmark: «Da Anker reddet de danske gisler hjem fra løvens hule i Irak», 10. januar 2020]</ref>

Han er gravlagt på [[Vestre kirkegård (København)|Vestre kirkegård]].<ref>[https://www.gravsted.dk/person.php?navn=ankerjoergensen Anker Jørgensens gravsted]</ref> Privatpersoner, fagforeninger og boligforeningen AKB der Anker Jørgensen bodde, samlet inn kr 600.000 kroner til en [[statue]] av ham, plassert - uten tillatelse - i trappen til bydelshuset i Sydhavnen.<ref>[https://ugeavisen.dk/kbhliv/df-anker-skal-blive-paa-pladsen-som-han-er Jacob Schneider: «Anker skal bli på plassen som han er», 13. februar 2020]</ref>

== Priser ==
* [[1970]] [[PH-prisen]]
* [[1974]] Dansk Kvindesamfunds Mathildepris
* [[1991]] [[Drassows Legat]]
* [[1993]] Jytte-prisen
* [[1994]] [[LOs kulturpris (Danmark)|LOs kulturpris]]

== Bibliografi ==
* Fra mine dagbøger. 3 bind. Fremad, 1989-1990. ISBN 87-557-1543-5 og ISBN 87-557-1544-3
* # 1972-1975: ''Bølgegang''
* # 1975-1977: ''I smult vande''
* # 1978-1982: ''Brændingen''
* ''Fra Christianshavn til Christiansborg: erindringer'' 1922-1972 / Anker Jørgensen, Fremad, 1994. ISBN 87-557-1832-9

== Litteratur ==
* Alex Frank Larsen, ''Anker : mennesket, magten, meningerne'', Gyldendal, 1999. ISBN 87-00-35446-5.
* Hans Lyngby Jepsen, ''Anker Jørgensen – menneske og politiker'', Lindhardt og Ringhof, 1998. ISBN 87-595-1052-8.
* Thomas Thurah, ''Anker Jørgensen – Min verden fortalt i billeder'', Gyldendal, 2010. ISBN 978-87-02-09393-3 .
* Balder Asmussen, ''"Nyt syn på Anker Jørgensens økonomiske politik",'' Historisk Tidsskrift, bind 110, hæfte 2, 2010. ISSN 0106-4991.

== Referanser ==
<references />
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* [http://www.pladstilosalle.dk/baggrund/persongalleri/21.html Plads til os alle] {{Wayback|url=http://www.pladstilosalle.dk/baggrund/persongalleri/21.html |date=20000525125537 }}
* [http://www.leksikon.org/art.php?n=1301 Netleksikon]


{{Danmarks statsministre etter 1945}}
{{Socialdemokraternes formenn}}
{{Presidenter for Nordisk råd}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Danmark}}

{{STANDARDSORTERING:Jørgensen, Anker}}
[[Kategori:Danske statsministre]]
[[Kategori:Socialdemokratiet-ministre]]
[[Kategori:Folketingsmedlemmer fra Socialdemokratiet]]
[[Kategori:Danske partiledere]]
[[Kategori:Personer fra København]]