Redigerer Anker

{{Andrebetydninger}}
[[Fil:Stockankare.svg|miniatyr|Delene på et eldre stokkanker (tradisjonelt skipsanker):<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012032838016 ''Nautisk billedleksikon'' (1966) side 54]</ref><br />A – Ankerbøyle ([[sjakkel]]) <br />B – Ankerring<br />C – Stokk<br />D – Legg<br />E – Nebb<br />F – Arm<br />G – Kryss, hjerte<br />H – Flik]]
[[Fil:Ancla Sta.jpg|miniatyr|Gammelt anker, fra dagens Spania]]
[[Fil:Admiralty anchor.JPG|thumb|Stokkanker som utsmykning]]
[[Fil:Viking Sky 23 BG.jpg|miniatyr|Ankeret fra skipet [[MS «Viking Sky»|«Viking Sky»]] holdt skipet slik at det ikke grunnstøtte i [[Hustadvika]] 23. mars 2019. ]]
'''Anker''' er et redskap til å fastgjøre et [[skip]] eller [[båt]], eller annet flytende fartøy, til havets bunn. Et anker er vanligvis gjort av [[metall]], og benyttes for å holde skipet på et fast sted ved å fortøye til bunnen framfor å la det drive med vinden eller med havstrømmene. Et [[drivanker]] henges etter skipet og virker ved at det bremser skipets fart i vannet. Drivankeret benyttes også for å holde stavnen opp mot vinden i de tider hvor skipet mangler framdrift. Et anker har som regel form som en dobbelkrok slik at det kan feste seg til havbunnen, men de kan være av ulik design og størrelse.

Mennesker som reist sjøveien har i ubestemt tid benyttet seg av ulike former for anker for holde fast eller feste skip til et sted. I de eldste tider ble benyttet steiner som var festet en enden av et tau, men om bunnforholdene var harde var de ikke særlig effektive. Grunnprinsippet i et anker er en stokk med to armer, i begynnelsen konstruert av tre og senere av metall.

Innenfor [[kristendom]]men er ankeret [[symbol]]et på håpet.<ref> [http://www.newadvent.org/cathen/01462a.htm «The Anchor (as Symbol)»], ''Catholic Encyclopedia''</ref> Som symbol er anket benyttet på [[kirkekunst]], i [[Ornament (arkitektur)|ornament]]er og [[våpenskjold]]. Se [[Anker (symbol)|anker som symbol]].

== Etymologi ==
[[Fil:Fluke anchor-1-.gif|thumb|Danforth-anker]]
[[Fil:Genuine CQR.jpg|thumb|Ploganker]]
Ordet «anker» kommer fra [[norrøn]]e ''akkeri'', som kom via [[tysk]], avledet fra [[latin]]ske ''ancora'' som igjen kommer fra [[gresk]]e ἄγκυρα (''ankyra'').<ref>{{Ordbok-søk|Anker}}</ref> Anker kom svært tidlig og er sagt å være det eneste latinske maritime betegnelse som ble benyttet i [[germanske språk]]. [[Engelsk]]e ''anchor'' er avledet fra [[gammelengelsk]]e ''ankor'' på [[900-tallet]], men ''–ch–'' i det moderne ordet oppsto sent på [[1500-tallet]] og var en pedantisk etterligning av en feilaktig stavelse av det latinske ordet.<ref name="Etymology"> [http://www.etymonline.com/index.php?term=anchor&allowed_in_frame=0 «anchor»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> På engelsk fikk ordet også en figurativ betydning fra slutten av [[1300-tallet]] som «det som gir stabilitet eller sikkerhet», noe som i moderne tid, fra [[1965]], ga betegnelsen ''anchorman'', en radio- eller TV-presenter eller programleder.<ref name="Etymology" /> På [[norsk]] begynte «ankermann» som betegnelsen for bakerste mann i dragkamplag eller mann som løper siste etappe på et stafettlag, den beste eller viktigste mann Siden også fått samme betydning som på engelsk i forbindelse med radio og TV.<ref>{{Ordbok-søk|Ankermann}}</ref>

== Typer ==
[[Fil:Kotwica admiralicji 1 ubt.jpeg|thumb|right|Anker i [[Lønstrup]], Danmark.]]
Det er to hovedtyper anker: midlertidige og permanente. 

Permanente ankere kalles gjerne '''mooring''', flyttes sjelden og brukes gjerne ofte som fastfortøyning; det er ikke uvanlig at fartøyet selv ikke kan heise dem ombord. 

Midlertidige ankere transporteres vanligvis av fartøyet selv, og heises ombord når fartøyet skal seile. DE inngår gjerne i fartøyets ankerasje.

* '''Stokkanker''' er et anker med en 90 grader rotert stokk, tradisjonelt skipsanker.
* '''Dregg''' er et sammenleggbart anker med flere (ofte fire) armer og uten ankerstokk. Populært grunnet den lille plassbruken når sammenlagt. Generelt et lite effektivt anker, men kan gi bedre feste enn mange andre typer på stengrunn, og er vanligvis brukt ombord i småbåter.
* '''Ploganker''' er et anker formet som en plog, og er på de fleste bunner mer effektivt enn en dregg.
* '''Bruce-anker''' og andre varianter under betegnelsen '''kloankere''' eller flukanker, ble designet av Peter Bruce på 1970-tallet for å unngå noen av problemene ved plogankeret.
* '''Drivanker''' er en innretning som driver etter et fartøy for å bremse fartøyets fart i vannet. Ofte anvendes et drivanker for å holde baugen opp mot vinden i perioder hvor skipet mangler fremdrift.
* '''Snøanker''' er et anker som brukes på snøfelt der andre feste-/sikringsmidler er ubrukelige.
* '''Danforth-anker''' er et anker med hengslede spisser som graver seg ned i vinkel i bunnen. Det er svært godt egnet for sand, noe som gjør at ankeret og er kjent som et sandanker.
* '''Plett''' er et helt rundt anker med en viss konkavitet. Det suger seg dypt ned i havbunnen og kan ha over ti ganger sin egen vekt i holdekraft.

== Anker til offshorevirksomhet ==
Som anker brukes:
* [[flukeanker]] (Bruceanker og Stevepriceanker er de mest brukte på flyttbare plattformer, skip og halvt nedsenkbare innretninger), 
* [[plateanker]] er lite brukt, 
* [[sugeanker]] brukes på produksjonsplattformer og -skip, [[strekkstagplattform|strekkstagplattformer]], [[Sparbøye|Sparbøyer]], [[Sevanplattform|Sevanplattformer]] og [[Halvt nedsenkbar plattform|halvt nedsenkbare plattformer]], 
* [[torpedoanker]] brukes på produksjonsplattformer og 
* [[pæleanker]] brukes på produksjonsplattformer.

Flukeanker er mest vanlig på flyttbare plattformer fordi det er fort gjort både å installere og å fjerne dem. For produksjonsplattformer er sugeanker det mest brukte, da produksjonsplattformene normalt er større enn de flyttbare platformene ,og derfor får større belastninger på ankerlinene, samt at dregging av anker kan få større konsekvenser på en produksjonsplattform. Dersom det brukes flukeanker skal det etter [[Sjøfartsdirektoratet]]s forskrifter fra 1987 tåle at ankerne skulle prøvebelastes til den lasten en vil få med [[hundreårsbølge]]r for å sikre at ankeret er skikkelig festet til havbunnen og ikke senere vil dregge. I den nye ankringsforskriften fra 2009 er kravet modifisert til at en ikke trenger å trekke opp til hundreårslast om en kan vise at dregging ikke vil overbelaste andre liner eller føre til skade på infrastruktur eller korallrev. Det forutsettes videre at det foretas [[Fjernstyrt undervannsfarkost|ROV]]-undersøkelser for å sjekke at ankeret er satt riktig på havbunnen.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.baatwiki.no/wiki/Anker Om anker til småbåt] {{Wayback|url=http://www.baatwiki.no/wiki/Anker |date=20131202224317 }}, fra ''Båtwiki.no''
* [https://runeberg.org/tektid/1932s/0077.html «Ankare»] i ''Teknisk Tidskrift'' (1932), avdelingen for skipsbygging
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skipsterminologi]]
[[Kategori:Skipsutrustning]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]