Redigerer Animasjon

{{referanseløs}}
En '''animasjon''' eller '''animasjonsfilm''' er en [[Sansebedrag|illusjon]] av bevegelse som oppstår når en viser stillestående [[bilde]]r fortløpende etter hverandre. Det er også fellesbetegnelsen for ulike [[film]]- og visualiseringsteknikker som skaper et slikt synsbedrag eller inntrykk av liv og bevegelse. Animasjonsfilm kan også defineres som alle filmtyper som ikke er [[realfilm]], det vil si vanlige filmopptak av virkelige bevegelser.  Betegnelsen brukes særlig som en samlebetegnelse for tradisjonelle tegne- og dokkefilmer samt filmer med utelukkende dataskapte figurer, miljøer og effekter.

== Etymologi == 
Begrepet ''animasjon'' i norsk kommer fra [[engelsk]] og henger sammen med det [[latin]]ske ordet for ''sjel'' (''animatus'' betyr «levende»). Animasjon kan derfor også bety «levendegjøring» og «besjeling» eller også «oppmuntring» og «tilskyndelse». Tidligere ble ofte samlebegrepet animasjonsfilm kalt ''trikkfilm'' etter det [[fransk]]e ''triquer'' som betyr «å bedra».

== Bildehastighet og illusjon av bevegelse ==
Bildehastigheten er veldig viktig i etableringen av animasjon - det vil si bevegeliggjøring av ellers stillestående objekter. Ved å utnytte en svakhet for bevegelse i våre øyne kalt ''kritisk flimmerfusjon'', kan man ved å kjapt vise en sekvens med forskjellige [[bilde]]r (ruter) av et objekt i jevn forflyttelse gi illusjonen av [[Bevegelse (fysikk)|bevegelse]].

Man kan lage animasjon selv med under et bilde per sekund, og oppnår på den måten en slags «trafikklys-effekt». Men jo flere forskjellige bilder man klarer å vise per sekund, dess jevnere blir animasjonen. Kritisk flimmerfusjon, det vil si jevn animasjon, oppnås ved mellom 12 til 16 bilder per sekund. Kinofilm viser 24 bilder per sekund, men i realiteten vises hver kinoramme to ganger, noe som gir en reell hastighet på 48 bilder per sekund. Det samme gjelder for [[video]] hvor hver hele ramme vises 25 ganger per sekund, men hvor i det i realiteten bare er hvert halve bilde som vises hver for seg hvert femtiende-dels sekund på grunn av «interlacing» av videosignalet.

Her er to eksempler på hvordan kritisk flimmerfusjon virker illustrert med animasjoner med forskjellig hastighet:

[[Fil:Animexample.gif|Animasjon med 10 ruter per sekund]]Animasjon med 10 ruter per sekund.<br />
[[Fil:Animexample2.gif|Animasjon med 2 ruter per sekund]]Animasjon med 2 ruter per sekund. Med 2 ruter per sekund vil betrakteren oppfatte hvert enkeltbilde.<br />
[[Fil:Animexample3.png|thumb|400px|left|De seks rutene som er brukt i animasjonseksemplene over]]{{Clear}}

== Typer og teknikker ==
De vanligste typene animasjonsfilm er tegnefilm (tegnet animasjon), dokkefilm/[[stop-motion]] (av plastelinafigurer, papirfigurer og mer avanserte dukker som dem [[Ivo Caprino]] brukte), [[dataanimasjon|data- eller computeranimasjon]] (ofte også kalt [[CGI]], det vil si ''computer generated images'') eller kombinasjoner av disse. Animasjon omfatter også «bevegelig» [[datagrafikk]], såkalt [[dataanimasjon]]. Andre animasjonsteknikker er blant annet «tweening» og [[piksilasjon]].

De ulike animasjonsteknikkene blir ikke sjelden kombinert, også med [[realfilm]], for å oppnå forskjellige visuelle [[Sansebedrag|illusjon]]er og effekter.

=== Tegnet animasjon ===
Her var engelskfødte [[J. Stuart Blackton]] og franksmannen [[Émile Cohl]] pionérer. Blackton var virksom i [[USA]]. Produksjonsteknikkene for tegnefilm har utviklet seg mye de siste årtiene, og det lages sjelden en «ren» tegnefilm lenger – som regel er dataskapte effekter eller CGI involvert i filmer med store budsjetter. Før [[celluloid]], gjennomsiktige ark av en slags plast, ble tatt i bruk, ble hver enkelttegning tegnet i sin helhet. Både den stillestående bakgrunnen og den «bevegelige» forgrunnen, ble da tegnet på nytt. Dette kan blant annet sees i eksperimentfilmen  ''Gertie the Dinosaur'' fra [[1914]] av amerikaneren [[Winsor McCay]], men også i andre [[kortfilm]]er som for eksempel er tegnet på tavler. Dette er meget tidkrevende, og en av løsningene som ble brukt kan ses i noen av de tidlige tegnefilmene om Felix the Cat, hvor bakgrunnen og figurene ble tegnet på forskjellige ark, og figurene deretter skåret ut fra papiret og plassert over bakgrunnen. Men tegnefilmen begynte ikke å ta av før man begynte å tegne figurene på plastark som kunne legges over bakgrunnen. Etter at animatørene hadde tegnet på papir, ble tegningene overført for hånd til plastarkene og deretter fargelagt på baksiden og til slutt festet på film.

Slik celle-animasjon var en dyr prosess, og fra og med tegnefilmen ''[[101 dalmatinere – en sjarmør i pels]]'' som kom i [[1961]], sluttet Disney å male av de originale blyantskissene for hånd, og tok i bruk [[kopimaskin]]er for å trykke dem direkte på celluloiden, en metode som ofte kalles for xerografiprosessen. De første årene var det kun mulig å trykke dem i svart, noe som var med på å bidra til at animasjonen fikk et mer [[skisse]]aktig og rufsete, men også mer levende preg over seg. Få år etter ble samtlige tegnefilmer verden over laget på denne måten.

En lignende metode for å overføre animatørenes tegninger til celluloiden på kalt APT-prosessen (Animation Photo Transfer), ble benyttet i filmen [[Taran og Den sorte gryte]] fra 1985. Tegningene ble først fotografert med høyoppløselig litografisk film og hvert bilde ble deretter fremkalt på hvert sitt plastark.

Men film basert på celluloid og kamera var fremdeles relativt dyrt, og Disney-studioet tok på nytt i bruk teknologi som forenklet metodene. ''[[Den lille havfruen (film)|Den lille havfruen]]'' var den siste filmen fra Disney som benyttet seg av de tradisjonelle teknikkene. Deres neste film, ''[[Bernard og Bianca i Australia]]'', ble laget ved at karakterene (og bakgrunnene) ble scannet direkte inn i en computer, hvor de ble fargelagt digitalt og filmen til slutt printet ut direkte på film. Dette var både billigere og raskere og betød i tillegg nye muligheter for å legge inn effekter. Også her fulgte alle andre studioer snart etter.

I dag er det også blitt mulig å lage tegnefilm selv uten [[papir]], hvor man tegner direkte på dataskjermen, en metode som Disney brukte i tegnefilmene ''Prinsessen og frosken'' og ''Ole Brumm – Nye eventyr i Hundremeterskogen''.

=== Stop-motion ===
{{Utdypende|Stop-motion}}
Andre teknikker er blant annet den såkalte ''[[Stop-motion|stop-motion-teknikken]]'' der en bruker virkelige gjenstander som en flytter og avfotograferer bilde for bilde. Denne effekten brukes særlig i animasjon av dukker, leire- eller plastillinafigurer og ved ''cut-out-animasjon''. Innen cut-out animasjon er tegningene bygd opp av løse, flate papirbiter som flyttes litt mellom hvert stillbildeopptak.

=== Dataanimasjon ===
Ved hjelp av datamaskiner lages det tredimensjonale visuelle modeller av karakterer, objekter og omgivelser som deretter via programmer manipuleres på noenlunde tilsvarende måte som det gjøres ved stop-motion, selv om manipuleringsmetodene er vidt forskjellige og byr på langt større muligheter.

Dataanimasjon er i stor grad bygget på "key frames" eller "nøkler" som kontrollerer stillingen til objektene ved et definert tidspunkt. Dette gjør programmet i stand til å beregne bevegelsen mellom nøklene. Bevegelsene er glattere enn det som er mulig å få til ved stop-motion.

Det kan ta lang tid å lære seg et 3D program skikkelig, men det finnes også enklere 2D programmer med strekfigurer som bygger på de samme prinsippene.

=== Realfilm og animasjon ===
[[Spesialeffekter]] i film og lek med realfilmen begynte svært tidlig i filmhistorien da den fotografiske teknikken med «levende bilder» og de visuelle effektene ofte var like viktige som selve innholdet og historien. Et kjent eksempel er [[Georges Méliès]]' [[kortfilm]] ''[[Reisen til månen]]'' (''Le Voyage dans la lune'') fra [[1902]] der [[Jules Verne]]s fantastiske historie delvis gjengis som animasjon.

I [[1915]] utviklet animasjonsfilmpioneren [[Max Fleischer]] [[rotoskop]]et for å kunne tegne av realfilm med virkelige skuespillere og gjenstander bilde for bilde og dermed lage mer virkelighetstro bevegelser i en tegnefilm. Apparatet og teknikken ble blant annet brukt for å tegne [[Snøhvit]]-figuren i [[Walt Disney]]s tegnefilm [[Snehvit og de syv dverger]] fra [[1937]].

Flere filmer inneholder scener der realfilm er blandet med animasjonsfilm slik at levende skuespillere kan samhandle med animerte figurer. Dette gjelder for eksempel Disneys ''[[Mary Poppins]]'' fra [[1963]] og ''[[Hvem lurte Roger Rabbit?]]'' fra [[1988]]. I enda flere [[spillefilm]]er er realfilm blitt kombinert med animasjon av tredimensjonale objekter i stop-motion-teknikk. Denne teknikken kan brukes for å skape liv i fantasivesener og [[monster|monstre]] eller for å oppnå andre spesialeffekter. Klassiske eksempler er ''[[King Kong]]'' fra [[1933]] der scener med kjempegorillaen er utført som dokkefilm og klippes inn mellom realfilm-opptakene ellers i filmen, og eventyrfilmen ''[[The 7th Voyage of Sinbad]]'' fra [[1958]] der virkelige skuespillerne tilsynelatende slåss mot en rekke monstre i en teknikk som ble markedsført som ''dynamation''.

Fra 1990-tallet har [[dataanimasjon]] ([[CGI]]) stadig oftere inngått sammen med realfilm i vanlige [[spillefilm]]er. En av de tidlige filmene med denne teknikken var actioneventyret ''[[Jurassic Park (film)|Jurassic Park]]'' fra 1993 der «levende» dinosaurer løper gjennom landskapet med virkelige skuespillere. En variant av CGI er [[motion capture]]-teknikken, på engelsk også kalt ''motion tracking'' eller forkortet ''mocap'', der bevegelsene hos en virkelig person blir registrert digitalt for deretter å bli overført til en dataskapt figur som dermed får livaktige bevegelser. Teknikken brukes både i [[videospill]] og i filmer, for eksempel i filmene om [[Ringenes herre (film)|Ringenes Herre]] der en levende skuespiller spilte bevegelsene til den dataskapte [[Gollum]].

Blandingsformene med dataanimasjon og tradisjonell film blir oftest betegnet som realfilm.

== Populære animasjonsfilmer ==
Det er en lang rekke populære animasjonsfilmer i filmhistorien. Den første helaftens tegnefilmen var det [[USA|amerikanske]] [[Walt Disney Studios]]' versjon av [[Snøhvit]] fra 1937.

I 1995 kom den første helaftens animasjonsfilmen i teknikken ''[[dataanimasjon]]'', nemlig [[Toy Story]]. Animasjonsteknikken er særlig brukt i barnefilmer, men også i reklamefilmer og for å oppnå forskjellige spesialeffekter i realfilmer.

=== Kjente animasjonsfilmfigurer ===
Det er en lang liste av figurer som opprinnelig kommer fra populære animasjonsfilmer og som siden har blitt kjente figurer i [[populærkultur]]en. Dette gjelder blant annet [[Mikke Mus]], [[Donald Duck]], [[Hakke Hakkespett]], [[Betty Boop]], [[Looney Tunes]], [[Katten Felix (tegnefilmfigur)|Katten Felix]], [[Tom og Jerry]] og [[Skipper'n]] fra klassiske, amerikanske tegnefilmstudioer som [[The Walt Disney Company]], [[Warner Bros.]], [[Max Schlesinger]] og [[Hanna Barbera]], som alle lagde flere seriefilmer med de samme figurene. I nyere tid gjelder dette foruten strømmen av figurer fra Disneys og andre store studioers animasjonsfilmer for kino, også skikkelser fra  en mengde TV-serier både for barn og voksne, for eksempel [[Mummitrollet]], [[The Simpsons]] og [[South Park]].
<!-- *[[Askepott]]
*[[Bambi]]
*[[Daffy Duck]]
*[[Donald Duck]]
*[[Gus og Jack]] -->

== Norsk animasjon ==
I Norge har særlig [[Ivo Caprino]] og hans studio arbeidet med sjangeren. Deres første korte dokkefilmer kom på slutten av 1940-tallet.

Den første helaftens animasjonsfilmen som ble produsert i Norge var dokkefilmen «[[Flåklypa Grand Prix]]». Dette er også den norske filmen som har fått størst seertall i Norge.

Den første helaftens tegnefilmen som ble produsert i Norge var «[[Solan, Ludvig og Gurin med reverompa]]» bygget på [[Kjell Aukrust]]s figurer. I hovedrollene finner vi [[Solan Gundersen|Solan]] og [[Ludvig (figur)|Ludvig]] som også var med i «Flåklypa Grand Prix».

== National Film Board of Canada ==
Når det gjelder mer eksperimentelle animasjonsfilmer har særlig produksjonsselskapet [[National Film Board of Canada]] utmerket seg med en mengde morsomme og interessante kortfilmer i mange teknikker. Der jobbet blant andre skotskfødte [[Norman McLaren]]  som lagde banebrytende eksperimentfilmer fra [[1930-tallet]] og framover og som er den mestvinnende animatøren i historien. Også den norske illustratøren [[Torill Kove]] samarbeidet med National Film Board (NFB) om sin [[oscar]]vinnende ''[[Den danske dikteren]]''.

== Se også ==
* [[Spesialeffekter i film]]  
* [[:Kategori:Animasjonsfilmer|Animasjonsfilmer på norsk Wikipedia]]
* [[:Kategori:Tegnefilmskapere|Tegnefilmskapere på norsk Wikipedia]]
* [[Filledukkefysikk]]
* [[Dataanimasjon]]
* [[Anime]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* Utdanning.no sin [http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/animator yrkesbeskrivelse av animatør]
* [http://www.norskanimasjon.no/ Foreningen For Animert Film]
* [http://www.cutoutpro.com/ Cutout Pro Stickman – Program for 2D animasjon]
*[https://www.litteraturogmedieleksikon.no/gallery/animasjonsfilm.pdf Animasjonsfilm]; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Animasjon| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Filmer etter type]]