Redigerer Anholt

{{Infoboks øy
|land = Danmark
| landregiontittel = Region
| landregion = [[Region Midtjylland|Midtjylland]]
|land2regiontittel = Kommune
|land2region = [[Norddjurs kommune]]
|areal = 22.37
| befolkning = 127
| befolkningsår = 2024<ref name="Statistik"/>
|høyde = 48 moh.
|høyestepunkt = Sønderbjerg
|zoom = 6
}}
[[Fil:Anholt port.JPG|thumb|Anholt havn.{{byline|Tone}}]]
[[Fil:Anholt desert.JPG|thumb|Ørkenen på Anholt.{{byline|Tone}}]]
:''For andre betydninger av ordet/navnet Anholt, se byen [[Anholt (by)|Anholt]]''
'''Anholt''' er ei [[Danmark|dansk]] [[øy]] i [[Kattegat]] og utgjør en del av [[Norddjurs kommune]] i [[Region Midtjylland]]. Øyas størrelse er 22,37 [[km²]]. Den er 11&nbsp;km lang og rundt 6&nbsp;km bred på sitt bredeste.

Antall fastboende er 127 (2024), der de fleste er bosatt i Anholt by, 3&nbsp;km fra [[havn]]en. Der ligger Anholt kirke fra [[1819]]. Folketallet øker om sommeren med rundt 50.000 besøkende. [[Turisme]] er hovednæringen, og det er 3-400 [[hytte|sommerhus]] på Anholt, dit det går [[ferge]] fra [[Grenaa]].<ref>{{Kilde www |url=https://visitanholt.dk/for-anholt/faerge-2/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-12-16 |arkiv-dato=2021-01-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210116000812/https://visitanholt.dk/for-anholt/faerge-2/ |url-status=død }}</ref> Anholt har en liten, ubemannet [[Anholt flyplass|flyplass]], med ruteflyforbindelse til [[Roskilde Lufthavn]].

Storparten av Anholt, medregnet de store [[fredning|fredete]] områdene, er et gods som tilhører [[advokat]]en Jens Christian Rostgaard von der Maase. De høyeste punktene er Sønderbjerg på 48 [[moh]] og Nordbjerg på 39 moh. Havet bryter ned Anholts vestkyst og forsynte seg med et par meter av denne under [[storm]]en [[10. desember]] [[2011]], som skyllet deler av veien mellom Anholt by og havnen på sjøen.<ref>https://www.berlingske.dk/samfund/vej-skyllet-i-havet-paa-anholt</ref> Bølgene tar også med seg sand og grus til den østlige spissen av Anholt, kalt «Totten», som derfor endrer form og vokser støtt mot øst.<ref>{{Kilde www |url=https://snm.ku.dk/natureksperterne/alle_opslag/2012/2012.1/anholt/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-12-16 |arkiv-dato=2020-12-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201206015158/https://snm.ku.dk/natureksperterne/alle_opslag/2012/2012.1/anholt/ |url-status=yes }}</ref>
 
== Historie ==
Anholt har vært bebodd siden [[yngre steinalder]], som har etterlatt seg spesielt mange [[arkeologi]]ske spor,<ref name="denstoredanske.lex.dk">https://denstoredanske.lex.dk/Anholt</ref> Det finnes ennå rester av [[flint]]verksteder i Ørkenen. Frem til [[freden i Brømsebro]] i [[1645]] hørte Anholt til [[Morup]] sogn i [[Halland]] som den gang var dansk område, og det ligger anholtere begravet i Morup, der både [[vielse]]r og [[begravelse]]r fant sted. Morup kirke ble kalt «den røde kirke», fordi den var malt rød og var et kjent [[sjømerke]]. Anholterne slo ofte ulike [[høytid]]er sammen, da det iblant var vanskelig å seile over til [[fastland]]et i de små båtene. Den lokale [[dialekt]]en var imidlertid øst[[jysk]].<ref>[https://danmarkshistorien.dk/leksikon-og-kilder/vis/materiale/hoer-dialekt-fra-anholt-i-kattegat/?no_cache=1 HØR: Dialekt fra Anholt i Kattegat<!-- Bot genereret titel -->]</ref><ref>{{Kilde www |url=http://jysk.au.dk/samlinger/centretssamlinger/baandsamling/dialektproever/dialekttraekfradjursland/ |tittel=Dialekttræk fra Djursland<!-- Bot genereret titel --> |besøksdato=2020-12-16 |arkiv-dato=2017-01-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170110161605/http://jysk.au.dk/samlinger/centretssamlinger/baandsamling/dialektproever/dialekttraekfradjursland/ |url-status=død }}</ref>

I [[1672]] ble Anholt angrepet av svenske [[pirat]]er. Anholterne rakk likevel å gi sine verdier til presten, hr. Jacob, som fikk gjemt dem unna et hemmelig sted. Angivelig skal piratene ha fått rede på dette, og [[tortur]]erte presten for å få ham til å røpe gjemmestedet. Han døde uten å fortelle noe. Dette er opphav til historien om en skatt som fremdeles skal ligge nedgravd et sted på Anholt.<ref name="tv2ostjylland.dk">{{Kilde www |url=https://www.tv2ostjylland.dk/artikel/jagten-paa-anholt |tittel=Alexander Ravn: Jagten på Anholt, TV2, juni 2017 |besøksdato=2020-12-17 |arkiv-dato=2019-08-31 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190831150559/https://www.tv2ostjylland.dk/artikel/jagten-paa-anholt |url-status=yes }}</ref>   

Engelskmennene [[okkupasjon|okkuperte]] Anholt fra [[18. mai]] [[1809]], for å skaffe seg [[drikkevann]] og fordi Anholt fyr under [[Napoleonskrigene]] tjente som veiviser for [[konvoi]]ene gjennom Kattegat. I offisielle rapporter ble Anholt kalt '''Hans Majestets skip Anholt''' fordi den var underlagt [[Royal Navy|den engelske flåten]]. Besetningen var på rundt 300 mann, og fyret ble utbygd til en sterk [[festning]] med navnet '''Fort York'''.<ref>{{Kilde www |url=http://www.kulturarv.dk/1001fortaellinger/en_GB/fort-york-anholt-lighthouse |tittel=Fort York, Anholt Lighthouse, From lighthouse to fort - 1001 Stories of Denmark<!-- Bot genereret titel --> |besøksdato=2020-12-16 |arkiv-dato=2017-01-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170110161811/http://www.kulturarv.dk/1001fortaellinger/en_GB/fort-york-anholt-lighthouse |url-status=død }}</ref> I hver luke i tårnet var det anbragt en 24 punds [[karronade]]. Rundt fyrets fot var det anlagt en sekskantet [[skanse]] med forverk, utstyrt med 24 punds [[kanon]]er.

[[Frederik 6.]] var svært motivert for å ødelegge fyret, og befalte at «alt ruineres på øen, og beboerne bortføres». Det danske toktet til Anholt var grundig forberedt. En [[spion]] ble sendt over;<ref>Lars Lindeberg: ''De så det ske: Englandskrigene 1801-14'' (s. 156), forlaget Lademann, København 1974</ref> men slaget om Anholt endte med et dansk nederlag. De to [[offiser]]ene Jørgen Conrad de Falsen<ref>https://runeberg.org/dbl/5/0072.html</ref> og den [[island]]ske Ketil Melsted<ref>http://www.melsted.se/Dokument/Hennings%20anteckningar.htm</ref> ledet det danske angrepet [[27. mars]] 1811. Falsen var ung og steg raskt i gradene fordi hans far var i [[admiralitet]]et med et nettverk og kontakter. Melsted hadde derimot erfaring og var populær blant soldatene. Falsen og Melsted skulle gå i land nær fyrtårnet som var omgitt av Fort York. Men de danske [[soldat]]ene ble forvirret av den tette [[tåke]]n ute på vannet, og gikk i stedet i land 5&nbsp;km fra fyret. Melsted mistet livet under slaget, og Falsen rakk så vidt å flykte.<ref name="tv2ostjylland.dk"/> Etter [[freden i Kiel|Kieltraktaten]] i januar [[1814]] holdt britene Anholt okkupert til høsten 1814.<ref>[http://www.kristeligt-dagblad.dk/historie/kort-nyt-131 Kort nyt - Kristeligt Dagblad<!-- Bot genereret titel -->]</ref> Det er et [[minnesmerke]] for slaget i Anholt by.<ref>[http://navalhistory.dk/Danish/Mindesmaerker/Maerkerne/Anholt_mindes.htm Mindesmærket på Anholt<!-- Bot genereret titel -->]</ref>

Den tyske okkupasjonen 1940-45 forløp mer fredelig. For tyskerne var Anholt et knutepunkt i [[radar]]systemet deres, som strakte seg fra [[Biscayabukten]] til [[Bornholm]].<ref>{{cite news |url=http://anholtiana.dk/sk%C3%B8nlitteratur/fagartikler/engl%C3%A6nderne%20p%C3%A5%20anholt.html |title=Besat |work=anholtiana.dk |date=2017 |accessdate=18. august 2018 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20180818182148/http://anholtiana.dk/sk%C3%B8nlitteratur/fagartikler/engl%C3%A6nderne%20p%C3%A5%20anholt.html |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://anholtiana.dk/sk%C3%B8nlitteratur/fagartikler/engl%C3%A6nderne%20p%C3%A5%20anholt.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-12-16 |arkiv-dato=2018-08-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180818182148/http://anholtiana.dk/sk%C3%B8nlitteratur/fagartikler/engl%C3%A6nderne%20p%C3%A5%20anholt.html |url-status=yes }}</ref>
[[Fil:Anholt, Ørkenen.jpg|thumb|«Ørkenen» utgjør ca 80 % av Anholt.]]

== Ørkenen ==
Anholt er kjent som Nord-Europas største [[ørken]], denne opptar 4/5 av arealet<ref name="denstoredanske.lex.dk"/> og er et resultat av storstilt hogst i forbindelse med gjenoppbygningen av den danske marinen, etter at [[Danmark-Norge]] under [[Napoleonskrigene]] i [[1807]] tapte sin sjøflåte til [[Storbritannia]]. Nå brukes det ressurser på å bevare det unike landskapet på øya, og å motvirke [[erosjon]]. 
Det spesielle er at Ørkenen aldri har vært oppdyrket, og derfor aldri er [[Plog|pløyd]]. Derfor er den opprinnelige [[topografi]]en bevart mange steder, som da [[istiden]] slapp taket for 10.000 år siden, motsatt resten av Danmark der [[jordbruk]] med plog har visket bort de opprinnelige konturene i landskapet.

På Anholt er detaljene i gamle [[kystlinje]]r fremdeles synlige, selv om de nå ligger inne i området, og stammer fra forskjellige epoker etter istiden med skiftende [[vannstand]] og [[landhevning]]. Noen riktig ørken er likevel ikke Ørkenen, da [[nedbør]]smengden er for stor, selv om Anholt er ett av de mest regnfattige områdene i Danmark. Det meste av Anholt ville trolig gro til med [[skog]], om det ikke ble foretatt aktiv trerydding iblant. Heller enn en ørken er dette en [[strandvoll]]sslette.<ref>https://www.geocenter.dk/wp-content/uploads/2018/07/Geoviden_1_2012.pdf (s. 7)</ref> Trolig var Ørkenen tilgrodd av [[furu]] frem til slutten av 1500-tallet, da driften av [[fyr]]et - basert på et bål - krevde hogst.<ref>[http://geocenter.dk/publikationer/geoviden/index.html Geoviden – Geologi og Geografi, ''2012 nr. 1 - Anholt''. Geocenter Danmark, 2012, ISSN 1604-8172] {{Wayback|url=http://geocenter.dk/publikationer/geoviden/index.html |date=20130329230613 }} Hentet 26. januar 2013</ref>
[[Fil:The former leading light at Anholt.jpg|thumb|Det tidligere havnefyret i Anholt havn.]]
== Havnen ==
Anholts havn ble oppført mellom [[1899]] og [[1902]]. De lokale fiskerne på Anholt ønsket at havnen skulle anlegges i Pakkhusbukten som fungerte som naturhavn før den nye havnen ble tatt i bruk i [[1902]]. Staten fulgte ikke fiskernes ønske, men valgte et annet sted av frykt for at en eventuell fiende kunne bruke havnen som base, dersom den lå i Pakkhusbukten. Etter åpningen av statshavnen i 1902 oppstod '''Flakket''', et lavt strandområde med flere strandsjøer nordøst for Nordbjerg.<ref>[http://denstoredanske.dk/Danmarks_geografi_og_historie/Danmarks_geografi/Danske_sm%C3%A5%C3%B8er/Anholt Anholt | Gyldendal - Den Store Danske<!-- Bot genereret titel -->]</ref>

I [[1903]], ett år etter at havnen var åpnet, ble et havnefyr tatt i bruk ved innseilingen til Anholt havn. Det virket i 110 år, til det [[20. november]] [[2013]] ble erstattet av et moderne fyr.<ref><span style="font-family: verdana, arial; line-height: 26.65625px;">Harritz, Poul Henrik: Danmarks småøer. 1. udg. Politikens Forlag A/S, 2002</span></ref>
[[Fil:Anholt Totten med sæler og skarver.jpg|thumb|«Totten» med [[sel]]er og [[skarv]]er sett fra toppen af [[fyrtårn]]et.]]
 
== Selkolonien ==
I [[1981]] ble det opprettet et selreservat på «Totten», østspissen av Anholt. Den danske bestanden av [[steinkobbe]] har i senere år vært utsatt for to voldsomme [[epidemi]]er, som begge gangene brøt ut på Anholt. I [[1988]] og i [[2002]] medførte utbruddene at henholdsvis 22.000 og 32.000 seler døde. Forskere ved [[Aarhus Universitet]] har satt opp to [[webkamera]]er for løpende observasjon av selkolonien.<ref name= AaU>{{Kilde www |url=http://dce.au.dk/udgivelser/udgivelser-fra-dmu/dmunyt/2008/14/saeler-anholt/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-12-16 |arkiv-dato=2019-10-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191002164444/http://dce.au.dk/udgivelser/udgivelser-fra-dmu/dmunyt/2008/14/saeler-anholt/ |url-status=død }}</ref>

== I litteraturen ==
[[Holberg]]s stykke ''[[Peder Paars]]'' utspiller seg på Anholt. Det samme er tilfellet med [[Harald Kidde]]s [[roman]] ''Helten'' fra [[1912]].<ref>https://www.bog-ide.dk/produkt/392887/harald-kidde-helten{{Død lenke}}</ref>

== Jordskjelv ==
[[6. august]] [[2012]] kort før kl. 5 hadde et [[jordskjelv]] med styrke 4,4 sitt episenter i Kattegat 20&nbsp;km sør for Anholt. Det var rystelser i [[Ängelholm]], [[København]] og Anholt.<ref>[http://ekstrabladet.dk/nyheder/samfund/article1803194.ece 6. aug 2012, eb.dk/Ritzau: Jordskælv vækker svenskere og danskere]</ref><ref>[http://jyllands-posten.dk/international/europa/article4799343.ece 06.08.12, jp.dk: Kattegat ramt af jordskælv] Citat: "...20 kilometer sydøst for Anholt..."</ref><ref>{{cite news |url=https://ing.dk/artikel/usaedvanligt-kraftigt-jordskaelv-rammer-danmark-130986 |title=Usædvanligt kraftigt jordskælv rammer Danmark |work=ing.dk |date=6. august 2012 |accessdate= 18. august 2018}} Citat: "...Jordskælv forekommer altid, men en så kraftig jordskælv er der mange år imellem. De indtræffer måske hver tiende år..."</ref>

Havområdet nord for Anholt ble et ramsatområde (151) [[2. september]] [[1977]].<ref>{{Cite web|title=Waters north of Anholt|website=[[Ramsar Convention|Ramsar]] Sites Information Service|url=https://rsis.ramsar.org/ris/151|accessdate=21. mars 2020}}</ref>

== Djevlekulten på Anholt ==
[[17. mai]] [[1973]] ble det gjort underlige funn i Ørkenen. Det var tegnet mønster i sanden. Inntørkede apehoder, svarte lys, [[messing]]klokker, demonmasker, en stump fra et menneskes [[kranium]] med påmalte tegn, et imitert menneskehode på en trestake, pyntet med en armring og stukket gjennom ankelremmen på en barnesko. Hele 13 offersteder ble funnet. Grenaa politi fant aldri ut av saken. [[Satan]]-kulten ble i løpet av høsten 1973 til et [[mareritt]] for flere på Anholt etter at de mottok truende, merkelige brev. En ble oppfordret til, som middel mot hårtap, å selge sin [[sjel]] til «Mørkets fyrste på Anholt» ved å puste ni ganger gjennom nøkkelhullet til Anholt kirke rundt midnatt [[31. oktober]], lese et bestemt dikt og deretter snu sin bare bak mot [[alter]]et. Forsendelsene var underskrevet av ypperstepresten i satan-bevegelsen på Anholt. I ''City Avisen'' i København skrev kulten falske [[leserbrev]] i Kjeld Grinder-Hansens navn, inspektør på [[Nationalmuseet]]. Samtidig mottok han selv truende brev med underlige poststempler.<ref>https://www.dengang.dk/artikler/5423</ref>

Der gikk ut brev som oppfordret til [[kannibalisme]] («Husk på, at du optager den dødes kraft i dig, ved at du spiser hans/hendes kød.») med poststempler som «Anholt – Øen med de to ansigter» og «Besøg SatAnholt». I [[1995]] ble 11 brev funnet under tregulvet i [[Vor Frue kirke (København)|Vor Frue kirke]] i København. Brevene var kopier av breve som ble sendt ut på 1970-tallet. I [[1997]] skulle Marinmuseum i [[Karlskrona]] flytte til nye lokaler. I [[gallionsfigur]]en av Skt. Erik ble en minnemynt funnet i en sprekk i treverket. På ene siden ses [[djevelen]] i [[profil]] med et langt horn i pannen. Påskriften er: "13 MAJ 1973 ANHOLT LUCIFERS Ø HIMMEL OG [[helvete|HELVEDE]]". Rundt 300 [[mynt]]er med slike sataniske tegn ble funnet ulike steder i Danmark.<ref>https://www.danskmoent.dk/soemod/satan.htm</ref> På andre siden ses en figur ridende på en [[geit]]ebukk. Teksten lyder: "ALICE MANDRAGORA BUDBRINGEREN MELLEM GUD OG DJÆVELEN 1973".<ref>https://www.hn.se/nyheter/halland/djävulens-ö-utanför-halland-1.3116979</ref> I [[Norge]] ble en slik mynt funnet gjemt i [[Urnes stavkirke]], og en annen i [[Hopperstad stavkirke|stavkirken i Vik]].<ref>https://www.nrk.no/vestland/fann-satanmynt-i-stavkyrkje-1.11547472</ref>

[[Bente Gullveig Alver]] registrerte gjenstandene som politiet i Grenaa fant i Ørkenen, deriblant et indisk metallskrin funnet alt i [[1972]]. Over hadde det stått en [[nidstang]], en tynn metallstreng med en dødningeskalle på. I det lille skrinet lå en dødningedukke på et leie av blanke stein. Dukken var fint kledd i små ullbukser og en [[kofte]], og på det lille plasthodet var det limt hårstrå som illuderte [[skjegg]] og hår. Da professor Alver dreide dukken i hendene, ble hun vàr de små foldete hendene dens. Det var ingen dukke, det var en [[rotte]], lagt i kiste og kledd som et menneske. Alver skrev at opplevelsen ga henne en «sansning av [[ondskap]], som levde i meg lenge».<ref>[[Bente Gullveig Alver]]: ''Mellem mennesker og magter'' (s. 52), forlaget Spartacus, Oslo, ISBN 978-82-304-0030-2</ref>

I [[2013]] ble det laget en [[dokumentarfilm]] om kulten på Anholt.<ref>https://www.dfi.dk/viden-om-film/filmdatabasen/film/satankulten-pa-anholt</ref> Bakmannen viste seg å være Knud Langkow, som arbeidet i [[sentralbord]]et ved [[Statens Museum for Kunst]] til [[1991]].<ref>https://politiken.dk/kultur/art5504280/Kapitel-6-Hvem-var-Knud-Langkow</ref> Han har skrevet ''Anholt på vrangen''.<ref>https://docplayer.dk/67118568-Anholt-paa-vrangen-koebenhavn-knud-langkow.html</ref>  Hans niese har skrevet bok om saken.<ref>https://www.saxo.com/dk/manden-bag-satankulten-paa-anholt_lene-langkow-saaek_haeftet_9788772188010</ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Statistik">
{{Kilde www 
|url = https://www.statistikbanken.dk/BEF4
|tittel = Tabel BEF4: Folketal 1. januar efter øer og tid
|besøksdato = 2024-05-11
|utgiver = Danmarks Statistik
|språk = dansk
}}
</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.anholt.dk Anholt.dk]
* [http://www.marinehist.dk/orlogsbib/k/Krarup-anholt1811.pdf Slaget om Anholt]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Øyer i Region Midtjylland]]
[[Kategori:Norddjurs' geografi]]
[[Kategori:Ramsarområder i Danmark]]
[[Kategori:Øyer i Kattegat]]
[[Kategori:Verneområder opprettet i 1977]]
[[Kategori:1977 i Danmark]]