Redigerer Angst

{{infoboks sykdom |
  Navn          = Angst|
  ICD10         = {{ICD10|F|40|}}|
  }}
:''For musikkgruppen Angst, se [[Angst (band)]]
:''For den norske filmen fra 1976, se [[Angst (film)]]''

'''Angst''' ([[middelnedertysk]] ''angst, anxt, angest'')<ref>[https://naob.no/ordbok/angst_1 «angst»], ''NAOB''</ref> er en følelse preget av en ubehagelig tilstand av indre uro og omfatter følelser av [[frykt]] over forventede hendelser.<ref>Davison, G.C. (2008): ''Abnormal Psychology''. Toronto: Veronica Visentin. ISBN 978-0-470-84072-6; s. 154.</ref><ref> Miceli, M., Castelfranchi, C. (27. november 2014): [https://books.google.com/books?id=z0aPBQAAQBAJ&pg=PP1 ''Expectancy and Emotion'']. Oxford: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-150927-8.</ref>
<ref name="Chand"> Chand, S.P., Marwaha, R. (2022): [http://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK470361/ «Anxiety»], ''StatPearls''. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing. PMID [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29262212 29262212]. Sitat: «Anxiety is linked to fear and manifests as a future-oriented mood state that consists of a complex cognitive, affective, physiological, and behavioral response system associated with preparation for the anticipated events or circumstances perceived as threatening.»</ref> Det er tilstand som er [[psykologi]]sk og [[fysiologi]]sk og som kjennetegnes av kroppslige, følelsesmessige, kognitive og atferdsmessige komponenter. Angst kan innebære følelser av frykt, bekymring, uro og [[panikk]]. Den kan oppstå uten at man skjønner hvorfor, men vanligvis utløses angst av ytre stress eller hendelser. Angst er vanligvis en normal reaksjon og den kan hjelpe en person til å håndtere en utfordring ved å motivere til handling. Angst er forskjellig fra [[frykt]] ved at frykt er definert som den emosjonelle responsen på en nåværende trussel, mens angst er forventningen til en framtidig.<ref>Crocq, M.A. (september 2015): [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4610616 «A history of anxiety: from Hippocrates to DSM»], ''Dialogues in Clinical Neuroscience''. '''17''' (3): 319–325. doi:[https://doi.org/10.31887%2FDCNS.2015.17.3%2Fmacrocq 10.31887/DCNS.2015.17.3/macrocq]. PMC [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4610616 4610616]. PMID [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/26487812 26487812].</ref> Det er ofte ledsaget av nervøs oppførsel som å gå frem og tilbake, somatiske plager og drøvtygging.<ref>[https://www.uagc.edu/blog/what-abnormal-psychology «What Is Abnormal Psychology?»], 19. september 2023, ''UAGC''</ref> Når angst blir kronisk, for høy, eller fører til uhensiktsmessig atferd, kan den klassifiseres som en angst''lidelse''. 

== Beskrivelse ==
Angst er en følelse av uro og bekymring, vanligvis generalisert og ufokusert som en overreaksjon på en situasjon som kun subjektivt blir sett på som truende.<ref>Bouras, Nick; Holt, Geraldine (2007): [https://books.google.no/books?id=E_9Rlqs4T7oC&redir_esc=y ''Psychiatric and Behavioral Disorders in Intellectual and Developmental Disabilities''] (2. utg.). Cambridge University Press. ISBN 978-1-139-46130-6.</ref> Det er ofte ledsaget av muskelspenninger,<ref name="American">American Psychiatric Association (2013): [https://archive.org/details/diagnosticstatis0005unse/page/189 ''Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders''], (5. utg.). Arlington, VA: American Psychiatric Publishing. ISBN 978-0-89042-555-8; s. 189.</ref> rastløshet, tretthet, manglende evne til å trekke pusten, tetthet i mageregionen, kvalme og konsentrasjonsproblemer. Angst er nært knyttet til frykt,<ref name="Chand"/> som er en respons på en reell eller oppfattet umiddelbar trussel ([[«kjemp eller flykt»-respons]]); angst innebærer antagelse om en framtidig trussel som omfatter redsel.<ref name="American"/> Mennesker som møter angst kan trekke seg tilbake fra situasjoner som har provosert angst tidligere.<ref name="Barker">Barker, P. (2003): ''Psychiatric and Mental Health Nursing: The Craft of Caring''. London: Edward Arnold. ISBN 978-0-340-81026-2.</ref>

Angst utløser en forsvarstilstand som forbereder kroppen på å flykte fra eller konfrontere (slåss mot) en trussel. De kroppslige endringene som inntrer styres av [[nervesystem]]et og av [[hormon]]er, som [[adrenalin]] fra [[binyre]]ne. Reaksjonen kan gi hjertebank, brystsmerter, [[puste]]vansker, [[svette]], [[svimmelhet]], rødme, [[kvalme]] og skjelvinger. Angst kan bli et problem og en [[psykisk lidelse]] hvis den ikke ansporer personen til å endre atferd på en konstruktiv måte. Ofte kan det oppstå invalidiserende unngåelsesatferd uten at den utløsende årsaken til angsten blir fjernet eller redusert. Unngåelsesatferden (både "indre" unngåelse av tanker og følelser, inkludert "ytre" atferd), kan forsterke og/eller vedlikeholde angsten.

Angsten kan bygge seg opp til panikknivå. Feillæring eller kognitive misforståelser om eksterne trusler, som kan være basert på overgeneraliseringer fra dårlige opplevelser, og/eller [[biologi]]sk betingede sårbarheter, kan føre til slike angstreaksjoner. 
Det finnes beroligende og sløvende medikamenter mot angst, men problemet ligger i psyken og må behandles deretter. Mange trenger hjelp fra en psykolog for å komme til bunns i og bearbeide problemet som er årsaken til angst, noe som regel er forårsaket av posttraumatiske stresslidelser eller andre vanskelige opplevelser.

Offisielle diagnosesystemer som [[ICD-10]] og [[DSM-IV]] klassifiserer en rekke forskjellige angstlidelser. Angstlidelser er sammen med [[affektive lidelser]] en av de vanligste psykiske lidelsene. Ifølge [[Statens helsetilsyn]] vil 25 % av alle mennesker i løpet av livet (livtidsprevalens) fylle kriteriene til en eller flere angstlidelser.<ref>[https://web.archive.org/web/20091222050233/http://www.helsetilsynet.no/upload/Publikasjoner/utredningsserien/angstlidelser_kliniske_retningslinjer_utredning_behandling_ik-2694.pdf Angstlidelser – kliniske retningslinjer for utredning og behandling] (PDF), ''Statens helsetilsyn'' 4-1999</ref>

== Ulike former for angst ==
[[Fil:Anxiety.gif|thumb|Angst kan iblant merkes på kroppsspråket.]]
Per 2015 anslår [[Verdens helseorganisasjon]] at 3,6&nbsp;% av verdens befolkning lider av en angstlidelse.<ref>[https://www.who.int/publications/i/item/depression-global-health-estimates ''Depression and Other Common Mental Disorders: Global Health Estimates''] s. 10. Genéve: [[Verdens helseorganisasjon]]; 2017. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0 IGO.</ref> Angst og angstlidelser kan deles inn i flere underkategorier:<ref>[https://helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/angst/angst-og-angstlidelser Angst og angstlidelser.] Helsenorge.no</ref>
* [[PTSD]]
* [[Sosial angst]]
* [[Panikkangst]]
* [[Fobier]]
* [[Mareritt]]
* [[Generalisert angstlidelse|Generalisert angst]]
* [[Tvangslidelse]]
* [[Agorafobi]]

==Behandling==
Det finnes psykoterapeutiske og medikamentelle alternativer for å behandle angst. Hvilken behandling som velges er avhengig av hvilken type angst det gjelder, pasientens livssituasjon, komorbide tilstander og tilgjengelig behandlingstilbud. [[kognitiv adferdsterapi|Kognitiv atferdsterapi]] har dokumentert gode behandlingsresultater på flere angstlidelser. Behandlingen går ut på å kartlegge og diskutere tankemønstre, forståelsesmodeller, atferdsmønstre og kroppslige reaksjoner som opprettholder og øker angsten. Samtidig gjør en øvelser i atferdsendring. Det kan skje alene som hjemmeopgaver, eller sammen med behandleren. Ofte vil øvelsene innebære en gradvis trening i å møte situasjonen individet frykter (eksponeringstrening). Dette bedrer oftest angsten i løpet av 4-12 ukers behandlingsperiode.

Andre psykoterapeutiske retninger, er psykodynamiske tilnærminger, [[affektbevissthet]], [[atferdsterapi]] og [[narrativ terapi]], er vanlig å benytte for å behandle forskjellige typer angstproblemer.  Mange medikamenter blir brukt i behandling av angst, selv om det helst ikke anbefales. Medikament kan brukes på en kort periode  for å gjøre behandlingen bedre, hvor målet i seg selv er å gradvis kutte ned på medikament-behandling og ikke trenge medikamenter.

Bruk av vanedannende legemidler som [[benzodiazepiner]] innebærer stor fare for toleranseutvikling og avhengighet, noe som gjør det til et dårlig egnet [[medikament]] for behandling av kroniske angsttilstander. Mange opplever å bli sløve. Dessuten kan den nyfødte oppleve bivirkninger, dersom disse medikamentene blir brukt under [[svangerskap]]et. 
Buspiron kan være mindre effektivt for [[pasient]]er som nettopp har tatt benzodiazepiner. Antidepressiver som [[mipramin]], [[opipramol]], [[paroksetin]], [[sertralin]], [[escitalopram]] og [[venlafaxin]] kan redusere symptomer, men har bivirkninger. Individet kan oppleve å bli sløv, svimmel, kvalm og dårlig seksualfunksjon ved bruk av disse medikamentene. Lite forskning er tilgjengelig på effekten av homeopati som behandling for angst[http://www.ncbi.nlm.nih.gov/sites/entrez?Db=pubmed&Cmd=ShowDetailView&TermToSearch=16815519&ordinalpos=4&itool=EntrezSystem2.PEntrez.Pubmed.Pubmed_ResultsPanel.Pubmed_RVDocSum]. 

== Angst i kunsten ==
[[Fil:Edvard Munch - Anxiety - Google Art Project.jpg|thumb|«Angst», maleri av [[Edvard Munch]].]]
Den norske maleren [[Edvard Munch]] har skildret angst i sitt berømte bilde ''[[Skrik]].'' Han sier: «Jeg gik bortover veien med to venner – solen gik ned – Jeg følte som et pust av vemod – Himmelen ble plutselig blodig rød – Jeg stanset, lænede meg til gjerdet, mat til døden – så ut over de flammende skyerne som blod og sværd over den blåsvarte [[fjord]] og by – Mine venner gik videre – jeg sto der skjælvende av angst – og følte et stort uendelig skrik gjennom [[naturen]]».<ref>[https://www.munchmuseet.no/skrik/video-om-munchs-skrik-tekst/ Edvard Munchs Skrik-tekst], ''Munchmuseet''</ref>

[[Leo Tolstoj]] har skrevet en skisse om angsten, der en eremitt diskuterer med dyrene rundt seg hva som er lidelsens årsak. [[Ravn]]en mener at [[sult]] er årsak til all lidelse. [[Due]]n forklarer at det tvert om er [[kjærlighet]]en som er skyld i lidelsen. [[Slange]]n protesterer og sier at ondskap er lidelsens opphav. Så kommer [[hjort]]en og sier at de alle tar feil, for angst er årsak til all lidelse: «Hvis verden var fri for angst, var den god å leve i. Vi har sterke bein og kan løpe fort. Med [[gevir]]et holder vi små dyr unna, store fiender kan vi løpe fra, men angsten slipper oss aldri: Hører vi den minste grein bevege seg, eller bare en susing i løvet, straks hopper hjertet nesten ut av brystet på oss, og vi flyr så fort vi kan. Selv i søvne må vi våke med ett øye. Aldri og ingen steder finner vi fred; all lidelse kommer fra angsten.»<ref>Retterstøl, Nils (1998): ''Menneskesinnets irrganger'', Oslo: forlaget Millennium, ISBN 82-517-8927-3; s. 257-258</ref><ref>Moen, Mathias Basma (25. juni 2024): [https://www.blabla.no/spalter/206089 «Trett av å leve, redd for å dø»], ''Blabla.no''<small>betalingsmur</small></ref><ref> Lund, Per Joachim (26. juni 2003): [https://tidsskriftet.no/2003/06/det-er-ingen-dod-mer/det-er-ingen-dod-mer «Det er ingen død mer»], ''Tidsskrift for Den norske legeforening''</ref>

I 2013 måtte regjeringsbygningen som huser [[Helse- og omsorgsdepartementet|Helsedepartementet]] fjerne to installerte kunstverk av i alt 3 bestilte verk av kunstneren [[Vanessa Baird]], fordi kunsten provoserte fram angst blant de ansatte, på grunn av de ansattes oppfatninger som trekker assosiasjoner til [[Terrorangrepene i Norge 2011|22. juli]]-terrorangrepet. Vanessa Baird laget kunsten før 22. juli 2011. <ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/fjerner-kunst-som-skaper-angst-1.11263615|tittel=Fjerner kunst som skaper angst, kunstneren er «sykt sjokkert»|besøksdato=12. januar 2020|forfattere=Staude, Tone; Sivertsen, Eirin Venås; Hansen, Elisabeth Tøtte |dato=26. september 2013|forlag=NRK|sitat=}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse/angst Angstlidelser], ''Helsebiblioteket''
* [https://helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/angst Temaside om angstlidelser], ''Helsenorge.no''
* [http://www.helsetilsynet.no/upload/Publikasjoner/utredningsserien/angstlidelser_utredning_behandling_ik-2694.pdf Kliniske retningslinjer for utredning og behandling av angst] (PDF), ''Statens helsetilsyn''.
* [http://www.bu.edu/anxiety/ Center for Anxiety and Related Disorders], ''Boston University''
* [http://www.emedicine.com/emerg/topic35.htm Anxiety], ''eMedicine''


{{Følelser}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser]]
[[Kategori:Følelser]]
[[Kategori:Angst]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*