Redigerer Anglo-normannisk

'''Anglo-normannisk språk''' er et begrep som tradisjonelt er blitt benyttet for å referere til mangfoldet av [[normannisk|gammelnormannisk]] som ble benyttet i [[England]] og til en viss grad andre steder på [[De britiske øyer]] i den anglo-normanniske perioden. Da [[Vilhelm Erobreren]] ledet [[Normannernes invasjon av England|den normanniske invasjonen i England]] i [[1066]] snakket han selv, hans adel, og mange av hans følge fra [[Normandie]] et [[normannisk]] språk, som [[Lingvistikk|lingvistisk]] kalles for [[Langues d'oïl]], det vil si en form for [[romansk]] språk ([[Fransk|franske språk]]). Andre som kom med ham ville ha snakket et mangfold av [[pikardisk]]e [[dialekt]]er, eller en form for vestlig fransk. Denne blandingen utviklet seg til særegen variant eller dialekt på De britiske øyer som i dag kalles for anglo-normannisk. Dette språket var i bruk i engelsk administrasjon og av de høyere klasser fra [[1200-tallet]] og fram til [[1400-tallet]]. Det er naturlig vanskelig å vite hvor mye av det som faktisk ble talt, og all vår kunnskap er hovedsakelig fra skriftlige kilder.

Uansett er det åpenbart at anglo-normannisk i stor grad var det talte språket for den normanniske adelen. Språket ble også benyttet i skolen, i rettssalene og på universitetene. Privat og kommersiell brevveksling ble skrevet på anglo-normannisk fra 1200-tallet og fram til 1400-tallet. Andre sosiale samfunnsklasser enn adelen var ivrige etter å lære anglo-normannisk; [[manuskript]]er som inneholdt læretekster for å instruere ikke-innfødte talere eksisterer fortsatt, datert fra 1300-tallet og framover.

Selv om gammelengelsk, eller egentlig [[Gammelengelsk|angelsaksisk]], overlevde, og til slutt overtok for anglo-normannisk, hadde det sistnevnte blitt tilstrekkelig spredt til at det varig påvirket engelsk i ordvalget. Det er derfor [[engelsk]] har mistet mange av sine opprinnelige [[germanske språk|germansk]]e ord som fortsatt eksisterer i [[tysk]] eller [[norsk]] språk. [[Grammatikk|Grammatikalsk]] hadde anglo-normannisk liten effekt på engelsk, skjønt det er fortsatt merkbart i offisielle og rettslige begreper hvor [[substantiv]] og [[adjektiv]] følger i omvendt rekkefølge i forhold til norsk: ''attorney general'', ''heir apparent'', ''court martial'', ''body politic'', og videre.<ref>Crystal, David: ''The Cambridge Encyclopedia of the English Language''. Cambridge University Press, 1995.</ref>

== Bruk og utvikling ==
Blant de mest betydningsfulle anglo-normanniske forfatterne innen det felles kulturområdet på slutten av [[1100-tallet]] var poeten [[Robert Wace|Wace]], født på kanaløya [[Jersey]], og [[Marie de France]], en kvinnelig poet som var født i Frankrike, men som levde og virket i England. Litteraturen fra den anglo-normanniske perioden dannet referansepunktet for den senere litteraturen på normannisk språk, særlig for den normanniske litterære fornyelsen på [[1800-tallet]] og selv på [[1900-tallet]] som i tilfellet med [[André Dupont]]s ''Épopée cotentine''. Språkene og litteraturen fra [[Kanaløyene]] er tidvis referert til anglo-normannisk, men denne bruken, avledet fra franske ''îles anglo-normandes'', er arkaisk og kan være villedende: boboerne på Kanaløyene snakket den gang og snakker fortsatt en variant av normannisk, ''ikke'' anglo-normannisk.

Anglo-normannisk var aldri i hovedbruk som det administrative språket i England. [[Latin]] forble det viktigste språket for nedtegnelser av juridiske og andre offisielle dokumenter gjennom det meste av middelalderen. Imidlertid fra slutten av 1200-tallet og fram til tidlig på 1400-tallet, hadde anglo-normannisk og [[anglo-fransk]] lyktes å etablere en betydelig tilstedeværelse i lovtekster, offisielle dokumenter, [[charter]], vanlige og offisielle korrespondanser.

Språket til senere anglo-franske dokumenter tilpasset seg en del av endringene som skjedde med det [[fransk]] som ble talt på kontinentet og mistet etterhvert mye av dens særlige normanniske karakter, og det som ble gjenværende var anglo-fransk (i det minste i en del respekt og på en del sosiale nivåer). Ved slutten av 1400-tallet hadde det som var igjen av den insulare (øytypiske) fransk blitt meget anglifisert: se [[Lovfransk]]. Det fortsatte å være kjent som «normannisk-fransk» til slutten av 1800-tallet, selv om det [[filologi]]sk ikke var noe normannisk ved det.<ref>Pollock & Maitland, s. 87, fotnote 3.</ref> Over tid utvidet bruken av anglo-fransk seg til alle felter innen lov, administrasjon, handel og vitenskap, noe som er rikt dokumentert i bevarte manuskripter og skriftlig materiale, og som indikerer vitaliteten og viktigheten av språket.

En merkbar bevart innflytelse på det britiske politiske system er bruken av bestemte anglo-franske fraser i [[Det britiske parlamentet]] for en del påtegninger for lover og bevilgninger av kongelig godkjenning til lovgivningen.<ref>Bennion, Francis. «[http://www.francisbennion.com/word/fb/1981/1981-011-royal-assent-procedure.doc Modern Royal Assent Procedure at Westminster] {{Wayback|url=http://www.francisbennion.com/word/fb/1981/1981-011-royal-assent-procedure.doc |date=20070316103344 }}» (Word-dokument). ''New Law Journal''.</ref><ref>[http://www.publications.parliament.uk/pa/ld/ldcomp/ldctso56.htm «Companion to the Standing Orders and guide to the Proceedings of the House of Lords»]. United Kingdom Parliament.</ref> Disse frasene er blant annet:

*''Soit baille aux Communes'' (engelsk: «Let it be sent to the Commons»; norsk: «La det bli sendt til Underhuset», om et lovforslag som er sendt fra [[Overhuset]] til [[Underhuset]])
*''A ceste Bille (avecque une amendement/avecque des amendemens) les Communes sont assentus'' (engelsk: «To this Bill (with an amendment/with amendments»; norsk: «For dette lovforslaget (med en rettelse/med rettelser) som Underhuset har godkjent», om et lovforslag som har gått igjennom hos Underhuset og sendt tilbake til Overhuset)
*''A cette amendement/ces amendemens les Seigneurs sont assentus'' (engelsk: «To this amendment/these amendments the Lords have assented»; norsk: «For denne rettelse/disse rettelser har Overhuset godkjent», om et forbedret lovforslag som er sendt tilbake fra Underhuset til Overhuset hvor endringene var godkjente)
*''Ceste Bille est remise aux Communes avecque une Raison/des Raisons'' (engelsk: «This Bill is returned to the Commons with a reason/with reasons»; norsk: «Dette lovforslaget er levert tilbake til Underhuset med en grunn/med grunner», da Overhuset er uenig i endringene gjort av Underhuset)
*''Le Roy/La Reyne le veult'' (engelsk: «The King/Queen wills it»; norsk: «Kongen/dronningen ønsker det», kongelig godkjenning for et offentlig lovforslag)
*''Le Roy/La Reyne remercie ses bons sujets, accepte leur benevolence et ainsi le veult'' (engelsk: «The King/Queen thanks his/her good subjects, accepts their bounty, and wills it so»; norsk: «Kongen/dronningen takker hans/hennes undersåtter, aksepterer deres gave», kongelig godkjenning for en levert lovforslag)
*''Soit fait comme il est désiré'' (engelsk: «Let it be done as it is desired»; norsk: «La det bli gjort som det er ønsket», kongelig godkjennelse av privat lovforslag)
*''Le Roy/La Reyne s'avisera'' (engelsk: «The King/Queen will consider it»; norsk: «Kongen/dronningen vil overveie det», om kongelig godkjennelse er holdt tilbake)

Den nøyaktige stavingen av ''formulæ'', frasene, har variert i årenes løp; eksempelvis har ''s'avisera'' blitt stavet som ''s'uvisera'' og ''s'advisera'', og ''Reyne'' som ''Raine''.

== Trespråklighet i middelalderens England ==
Det meste av de tidligste nedtegnede fransk er faktisk anglo-normannisk. I Frankrike hvor bortimot ingenting ble nedtegnet av morsmålet da latin var språket for adelen, i undervisningen, handelen og i kirken, og ble derfor også benyttet i administrasjon og nedtegnelser. Latin forsvant ikke i middelalderens England; den ble benyttet av kirken, den kongelige regjering og i stor grad også i lokaladministrasjonen. På rundt samme tid hvor det skjedde et skifte i Frankrike til å bruke fransk som språk i nedtegnelser på midten av 1200-tallet, begynte også anglo-normannisk til en viss grad også bli benyttet for nedtegnelser i England. Engelsk forble morsmålet til den største delen av befolkningen gjennom denne perioden og ble til slutt snakket som et morsmål av selv de høyeste klasser.<ref>Scahill, John: [http://www.mhra.org.uk/Downloads/Scahill.pdf Trilingualism in Early Middle English Miscellanies: Languages and Literature] {{Wayback|url=http://www.mhra.org.uk/Downloads/Scahill.pdf |date=20091116160817 }}, Keio University 2003</ref>

== Egenskaper ==
Som et langue d'oïl hadde anglo-normannisk utviklet seg parallelt med sentrale gallisk-romanske dialekter som etter hvert ble til [[paris]]isk fransk i henhold til grammatikk, uttale og ordforråd – det er også viktig å huske at før signeringen av [[Bestemmelsen av Villers-Cotterêts]] i [[1539]], hadde fransk ikke blitt standardisert som et offisielt administrativt språk i kongedømmet Frankrike.

[[Mellomengelsk]] ble meget påvirket av både anglo-normannisk og senere av anglo-fransk. En del etymologer har kalt anglo-normannisk for «den tapte forbindelsen» (''«missing-link»'') på grunn av mange [[etymologi]]ske ordbøker synes å overse dets bidrag til engelsk.

Anglo-normannisk [[Morfologi (lingvistikk)|morfologi]] og uttale kan bli dedusert fra dens arv i engelsk. Det meste av dette er gjort i sammenligning med kontinental fransk. Engelsk har mange doble ord (dubletter eller «etymologiske tvillinger») som et resultat av denne kontrasten.

* ''warranty – guarantee''
* ''warden – guardian''
* ''glamour – grammar'' (se nedenfor)
* ''catch – chase'' (se nedenfor)

Sammenlign også: 
* ''wage'' (anglo-normannisk) – ''gage'' (fransk)
* ''wait'' – ''guetter'' (fransk)
* ''war'' (fra anglo-normannisk ''werre'') – ''guerre'' (fransk)
* ''wicket'' (anglo-normannisk) – ''guichet'' (fransk)

[[Palatalisering]] av [[Velarer|velar konsonanter]] før frontvokal skaper ulike resultater på normannisk til sentrale langue d'oïl-dialekter som utviklet seg til fransk. Engelsk har derfor, for eksempel, ordet ''fashion'' fra normanniske ''féchoun'' i motsetning til ''façon'' på moderne fransk.

Palatalisering av velar konsonanter før {{IPA|/a/}} som påvirket utviklingen av fransk skjedde ikke i normanniske dialekter nord for [[ligne Joret|Joret]]. Engelsk har derfor arvet ord som beholdt velar [[plosiv]] (lukkelyd) hvor fransk har en [[frikativ]] (hemmelyd):

{| border="0"
!Engelsk!!< Normannisk!!= Fransk
|-
|cabbage||< caboche||= chou
|-
|candle||< caundèle||= chandelle
|-
|castle||< caste(l)||= château
|-
|cauldron||< caudron||= chaudron
|-
|causeway||< cauchie||= chaussée 
|-
|catch||< cachi||= chasser 
|-
|cater||< acater||= acheter 
|-
|wicket||< viquet||= guichet
|-
|plank||< pllanque||= planche
|-
|pocket||< pouquette||= poche
|-
|fork||< fouorque||= fourche
|-
|garden||< gardin||= jardin
|}

Andre som ''captain'', ''kennel'', ''cattle'' og ''canvas'' eksemplifiserer hvordan normannisk beholdt en {{IPA|/k/}}-lyd fra latin som ikke ble beholdt i fransk.

Imidlertid kunne anglo-normannisk også fungere som kanal for franske ord som kom til England: for eksempel: ''challenge'' viser åpenbart en form av fransk opprinnelse framfor det normanniske ''calenge''.

Det var også vokalforskjeller: sammenlign anglo-normanniske ''profound'' med pariserfranske ''profond'', ''soun'' 'sound' – son, ''round'' – ''rond''. De førstnevnte ordene var opprinnelig uttalt noe i retningen av henholdsvis 'profoond', 'soond', 'roond' (sammenlign den tilsvarende [[nasal lukkelyd|denasalisert]] vokaler i moderne normannisk), men senere utviklet deres moderne uttale på engelsk.

Ettersom mange ord etablert i anglo-normannisk fra fransk via mellomleddet normannisk ikke var en del av prosessen med lydendring som fortsatte på deler av kontinentet, bevarte engelsk tidvis tidligere uttale. Eksempelvis 'ch' pleide å være {{IPA|/tʃ/}} i middelalderfransk; moderne fransk har {{IPA|/ʃ/}}, men engelsk har bevart den eldre lyden (i ord som ''chamber'', ''chain'', ''chase'' og ''exchequer'').

Tilsvarende hadde 'j' en eldre {{IPA|/dʒ/}}-lyd som den fortsatt har i engelsk og i en del moderne normanniske dialekter, men har utviklet seg til {{IPA|/ʒ/}} i moderne fransk.

Ordene ''veil'' (norsk: slør) og ''leisure'' (norsk: fritid ) har beholdt {{IPA|/ei/}} (det samme har moderne normannisk i ''vaile'' og ''laîsi'') som i fransk har blitt erstattet med {{IPA|/wɑː/}} ''voile'', ''loisir''.

Ordet ''mushroom'' (norsk: [[sopp]]) har bevart en [[sibilanter|sibilant]], en vislelyd, i ''mousseron'' som ikke er nedtegnet i fransk rettskrivning, tilsvarende med ''cushion'' for ''coussin''. Omvendt minner uttalen av ordet ''sugar'' det normanniske ''chucre'' selv om stavingen ligger nærmere franske ''sucre''. Det er mulig at den opprinnelige lyden var en [[apikal]] vislelyd som baskiske '''s'''.

Merk at dublettene ''catch'' (norsk: gripe/fangst) og ''chase'' (norsk: jage/bytte) er begge avledet fra latinske ''captiare''. ''Catch'' demonstrerer den normanniske utviklingen av velar mens ''chase'' er det franske likeverdig ordet som er importert med en noe annen mening. Meningsforskjeller mellom anglo-normannisk og fransk har ført til mange ”faux ami” (falske venner), ord med tilsvarende form men annen mening, i moderne engelsk og moderne fransk.

Et interessant spørsmål har oppstått om man betrakter engelsk ordforråd av germansk og særlig [[norrøn]] opprinnelse. Ettersom normannisk, som er et romansk språk, inneholder en del ord fra norrøn bakgrunn har ordene blitt introdusert til England som anglo-normanniske uten å være av romansk opprinnelse. Faktisk kan man noen ganger identifisere slektskap som ''flock'' (norsk: flokk), som eksisterte i England fra før den normanniske invasjonen, og ''flloquet'', germansk ord i normannisk. Kasus i ordet «mug» (norsk: mugge/krus) demonstrerer at i forekomster kan anglo-normannisk ha nyinnført en del norrøne elementer som allerede var tilstede i angelsaksisk. ''Mug'' hadde blitt introdusert i nordlige angelsaksiske dialekter av norrøne bosetninger i vikingtiden. Det samme ordet hadde også blitt etablert i Normandie av norrøne bosetninger der og ble således tatt med over Den engelske kanal forkledd som normannisk etter 1066 og ble etablert først i sørlige gammelengelske dialekter. Det er derfor argumentert at ordet ''mug'' i engelsk viser en del av den kompliserte germanske arv i anglo-normannisk.

Mange uttrykk som er benyttet i engelsk i dag har sin opprinnelse i anglo-normannisk (for eksempel uttrykket ''before-hand'' (norsk: «på forhånd») som er avledet fra anglo-normanniske ''avaunt-main''), det samme gjør mange moderne ord med spennende etymologier. Eksempelvis ''Mortgage'' (norsk: pant/pantsetting) betyr bokstavelig «dødslønn» på anglo-normannisk. ''Curfew'' (norsk: portforbud, aftenklokke) betyr bokstavelig ''cover-fire'' (norsk: dekkild), og viser til en tid om kvelden da all ild måtte bli dekket til og skjult. 

Innflytelsen til anglo-normannisk var meget asymmetrisk i det at svært lite påvirkning fra engelsk ble ført over til de besittelsene som de anglo-normanniske kongene hadde på kontinentet. En del administrative begreper har overlevd i en del steder på fastlandet Normandie: ''forlenc'' (fra ''furrow'' (norsk: fure), sammenlign ''[[furlong]]'' (et ord for en måleenhet) på halvøya [[Cotentin]] og den generelle bruken av ordet ''acre'' som målenhet i Normandie inntil overgangen til metersystemet kom på 1800-tallet. Ellers finnes det direkte innflytelse av engelsk på fastlandsnormannisk (som ''smogler'' fra engelske «to smuggle», norsk: å smugle/smugler), noe som kommer av den direkte kontakten i senere århundrer med engelsk framfor tidligere anglo-normannisk.

Selv om anglo-normannisk falt ut av daglig bruk på slutten av [[middelalderen]] da [[mellomengelsk]] ble sterkere, har det etterlatt uutslettelig preg på engelsk språk. Tusener av ord, fraser og uttrykk er avledet fra det. Engelsk ville ha vært et svært forskjellig språk uten innflytelse av anglo-normannisk.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Anglo-Norman Dictionary, anglo-normannisk ordbok
* Kelham: ''Dictionary of the Norman or Old French Language'' (1779)
* Pollock & Maitland: ''History of English Law'', 2. utg.: Cambridge 1898, ss. 80–87.

== Eksterne lenker ==
* [http://webarchive.loc.gov/all/20100511024514/http://www.anglo-norman.net/ The Anglo-Norman hub], et prosjekt for å opprette en anglo-normannisk ordliste, inneholder også artikler og originaltekster
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Normannisk]]
[[Kategori:Engelsk]]
[[Kategori:Fransk]]
[[Kategori:Utdødde språk i Europa]]