Redigerer Angelo Rotta

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Angelo Rotta emléktáblája I. kerület Dísz tér 4–5.jpg|thumb|Minneplakett for Angelo Rotta i Budapest Distrikt I, Dísz-plassen Nr 4–5.]]
'''Angelo Rotta''' (født [[9. august]] [[1872]] i [[Milano]] i [[Italia]], død [[1. februar]] [[1965]] i [[Vatikanet]]) var en italiensk katolsk biskop og [[pavelig nuntius]]. Han er mest kjent fra sin tid ved nuntiaturet i [[Budapest]] i siste fase av [[andre verdenskrig]], og var involvert i redningsaksjoner av jødene der fra deportasjon og mord i konsentrasjonsleirene.

==Liv og virke==
===Prest===
Rotta ble presteviet den 10. februar 1895.

===Biskop, pavelig nuntius===
Den 16. oktober 1922 utnevnte [[pave Pius XI]] han til [[titulærerkebiskop]] av Thebes og til apostolisk internuntius til Sentral-Amerika,<ref>{{cite book | title = Acta Apostolicae Sedis | url = https://www.vatican.va/archive/aas/documents/AAS-14-1922-ocr.pdf | pages= 551, 563| date= 1922 | volume = XIV | access-date = 14. juli 2020 | quote= Internunzio Apostolico nell'America Centrale }}</ref> et postering som omfattet [[Costa Rica]], [[El Salvador]], [[Honduras]] og [[Nicaragua]].<ref>{{cite book| access-date = 11. juli 2020 | language =  |first= Giuseppe | last = De Marchi |title = Le Nunziature Apostoliche dal 1800 al 1956 | page= 104| date = 1957 | url= https://books.google.com/books?id=cRz3tzdEXGwC&pg=PA104& |publisher = Libreria Editrice Vaticana}}</ref> Han ble bispeviet av kardinal [[Pietro Gasparri]], som var [[Den hellige stol]]s [[Statssekretær (Vatikanstaten)|Statssekretær]], den 1. november 1922. Medkonsekratorer var erkebiskopene [[Jules Tiberghien]] og [[Carlo Cremonesi]]. 

Han ble også apostolisk internuntius til [[Panama]] den  [[21. september]] [[1923]]<ref>{{cite book | title = Acta Apostolicae Sedis | url = https://www.vatican.va/archive/aas/documents/AAS-15-1923-ocr.pdf | page= 528 |date= 1923 | volume = XV | access-date = 20.  desember 2019 }}</ref> og vedvarte samtidig som ansvarlig for Sentral-Amerika. 

Den 9. mai 1925 utnevnte pave Pius ham til apostolisk delegat til [[Tyrkia]].<ref>{{cite book | title = Acta Apostolicae Sedis | url = https://www.vatican.va/archive/aas/documents/AAS-17-1925-ocr.pdf | page= 332| date= 1925 | volume = XVII | access-date = 20. desember 2019 }}</ref>

===Nuntius til Ungarn===
Den 20. mars 1930 utnevnte pave Pius ham til det apostoliske nuntiatur i [[Ungarn]],<ref>{{cite book | access-date = 29. april 2020 |page= 330 | date= 1930| volume = XXII| url = http://www.vatican.va/archive/aas/documents/AAS-22-1930-ocr.pdf | title= Acta Apostolicae Sedis}}</ref> en stilling han innehadde i femten år.

Som pavelig nuntius og representant for [[pave Pius XII]] i Ungarn protesterte erkebiskop Rotta iherdig mot Ungarns fremferd mot jødene, og hjalp paven med informasjoner og råd som førte til at paven direkte oppfordret Ungarns leder [[admiral Horthy]] til å innstille de pågående deportasjoner av jødene.<ref name="wallenberg.hu">{{cite web|url=http://wallenberg.hu/en/raoul-wallenberg/rescuers/diplomats.html|title=Raoul Wallenberg - Diplomats|website=wallenberg.hu|access-date=2013-10-07|archive-url=https://web.archive.org/web/20131004215113/http://wallenberg.hu/en/raoul-wallenberg/rescuers/diplomats.html|archive-date=2013-10-04|url-status=live}}</ref> Ifølge [[holocaust]]<nowiki/>historikeren [[Martin Gilbert]] tok Angelo Rotta som De Hellige Stols (Vatikanets) øverste representant i Budapest ledelsen for å opprette «en internasjonal ghetto», med flere dusin moderne boligblokker dit et stort antall jøder - etter hvert 25.000 - ble bragt for sin beskyttelse. Dette var mens [[Pilkors-partiet|pilkorsbander]] kjeppjaget og angrep jøder ute på gatene. I disse bygninger anbragte ikke bare Pavestolen, men også de sveitsiske, svenske, portugisiske og spanske legasjoner sine diplomatiske emblemer.<ref>Martin Gilbert; The Righteous - The Unsung Heroes of the Holocaust; Doubleday; 2002; {{ISBN|0385 60100X}}; s. 337</ref>

Erkebiskop Rotta gikk i samforståelse med Vatikanet i gang med å utstede beskyttelsespass til jødiske konvertitter. Rotta var på dette tidspunkt 72 år gammel, og på grunn av sin høye alder overlot han den praktiske iverksettelsen av Pavens instruksjoner om å distribuere passersedler, falske pass og dåpsattester til jøder til sin 38-årige assistent msgr. [[Gennaro Verolino]].<ref>[http://www.levandehistoria.se/fakta-fordjupning/manskliga-rattigheter/anger-priset/pristagare/2004-gennaro-verolino Per-Agner-priset]</ref>  Det pavelige nuntiatur utstedte etterhvert 15.000 pass, og erkebiskop Rotta fikk de funksjonærer som utstedte dokumentene om ikke å granske for nøye mottagernes dokumentasjon om trostilhørighet for inngående.<ref name=Gilbert341>Martin Gilbert; The Righteous - The Unsung Heroes of the Holocaust; Doubleday; 2002; {{ISBN|0385 60100X}}; p. 341</ref> En Røde Kors-representant spurte om, og fikk uten videre fra Rotta med hans velsignelse, allerede signerte identitetspapirer ''in blanco'', for distribusjon blant syke og til folk på flukt fra Pilkors-partiets pøbel.<ref name=Gilbert344>Martin Gilbert; The Righteous - The Unsung Heroes of the Holocaust; Doubleday; 2002; {{ISBN|0385 60100X}}; p. 344</ref> 

Rotta oppfordret ungarske kirkeledere til å hjelpe deres «jødiske brødre», og utsendte fader [[Tibor Baranszky]] til å skynde avsted til dem tvunget ut på marsjer og distribuere vatikanske immunitetsdokumenter til så mange jøder som bare mulig.<ref name="Gilbert341" />

I 1944-1945 bidro Rotta vesentlig til de redningstiltak som de nøytrale ambassader ([[Portugal]], [[Spania]], [[Sverige]], [[Sveits]] og [[Den hellige stol]]) og  [[Det internasjonale Røde Kors]] iverksatte i Budapest (initiert av [[Carl Lutz]], og ledet av blant annet [[Giorgio Perlasca]], [[Friedrich Born]], [[Raoul Wallenberg]] og [[Angel Sanz Briz]]). Som doyen for det diplomatiske korps protesterte han heftig flere ganger mot de ungarske regjeringers deportasjoner av jøder.

Den 15. november 1944 etablerte den ungarske regjering «den store ghetto» for  69.000 jøder, mens ytterligere 30.000 jøder utstyrt med beskyttelsesdokumenter kom seg til den internasjonale ghettoen.<ref name=Gilbert341/> Den 19. november 1944 protesterte Vatikanet sammen med de fire andre nøytrale makter - Sverige, Spania, Portugal og Sveits - kollektivt nok en gang og krevde at deportasjonene av jøder måtte innstilles.<ref name=Gilbert344/> Regjeringen gav etter, og forbød «dødsmarsjene». Men på dette tidspunkt rådet det nærmest anarki i Budapests gater, og den 21. november fortsatte deportasjonene. Pilkorsveldet fortsatte med sine voldsorgier, foretok raid inn i den internasjonale ghetto og myrdet jøder der selv mens sovjetiske styrker rykket stadig nærmere byen. Rotta og Wallenberg var blant de få diplomater som forble i Budapest under disse forhold. Etter den sovjetiske innmarsj i byen ble Wallenberg grepet og bragt til Moskva, hvorfra han aldri ble løslatt. Gilbert skriver at av de 150.000 jøder som var i byen ta tyskerne grep makten i mars 1944, overlevde nesten 120.000 -   69.000 fra Den store ghetto, 25.000 i den internasjonale ghetto, og ytterligere 25.000 som skjulte seg i kristne hjem og religiøse institusjoner rundt om i Budapest.<ref>Martin Gilbert; The Righteous - The Unsung Heroes of the Holocaust; Doubleday; 2002; {{ISBN|0385 60100X}}; pp. 347–350</ref>

=== Bulgaria ===
Erkebiskop Rotta hadde samtidig diplomatiske oppdrag i [[Bulgaria]]. Derfra berget han mange bulgarske jøder ved å utstede dåpsattester for dem (uten at de ble døpt) og passérsedler, og organisere reiser for dem til Palestina.

===Etterkrigstiden===
Erkebiskop Rotta fortsatte i [[Den romerske kurie]]s tjeneste etter verdenskrigen, og ble pensjonert fra Vatikanets diplomatiske tjeneste i 1957. Han deltok i høy alder i noen sesjoner av [[Annet vatikankonsil]].

== Episkopalgenealogi ==
Hans [[episkopalgenealogi]] er:

* Kardinal [[Scipione Rebiba]]  (1504-1577)
* Kardinal [[Giulio Antonio Santori]]  (1532-1602)
* Kardinal [[Girolamo Bernerio]] (1540-1611)
* Erkebiskop [[Galeazzo Sanvitale (erkebiskop)|Galeazzo Sanvitale]]  (1566-1622)
* Kardinal [[Ludovico Ludovisi]]  (1595-1632)
* Kardinal [[Luigi Caetani]] (1595-1642)
* Kardinal [[Ulderico Carpegna]] (1595-1679)
* Kardinal [[Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni]] (16235-1698)
* [[Pave Benedikt XIII]] (1649-1730)
* [[Pave Benedikt XIV]] (1675-1758)
* [[Pave Klemens XIII]] (1693-1769)
* Kardinal [[Marcantonio Colonna den yngre|Marcantonio Colonna]] (1724-1793)
* Kardinal [[Hyacinthe-Sigismond Gerdil]] (1718-1802)
* Kardinal [[ Giulio Maria della Somaglia]] (1744-1830)
* Kardinal [[Carlo Odescalchi]] (1785-1841)
* Biskop [[Eugène-Charles-Joseph de Mazenod]] (1782-1861)
* Kardinal [[Joseph Hippolyte Guibert]] (1802-1886)
* Kardinal [[François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne]] (1819-1908)
* Kardinal [[Pietro Gasparri]] (1852-1934)
* Erkebiskop Angelo Rotta<ref>[https://www.catholic-hierarchy.org/bishop/brot.html www.catholic-hierarchy.org brot], lest 28. oktober 2020</ref>

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* {{Commons category|Angelo Rotta}}
* [https://web.archive.org/web/20070222085854/http://www.olokaustos.org/opposizione/biografie/giusti/rotta.htm A short biography] 
* [http://www.raoulwallenberg.net/?en/saviors/diplomats/list/866.htm A short biography] 
* [https://web.archive.org/web/20120105151744/http://budapestvacationservice.com/holocaust_heroes_budapest.html budapestvacationservice.com]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Rotta, Angelo}}
[[Kategori:Linjen Rebiba]]
[[Kategori:Pavelige nuntier]]
[[Kategori:Ambassadører til Ungarn]]
[[Kategori:Ambassadører til Costa Rica]]
[[Kategori:Ambassadører til Nicaragua]]
[[Kategori:Ambassadører til Honduras]]
[[Kategori:Ambassadører til El Salvador]]
[[Kategori:Ambassadører til Panama]]
[[Kategori:Ambassadører til Tyrkia]]
[[Kategori:Italienske katolske biskoper]]
[[Kategori:Personer fra Milano]]