Redigerer Andrew Thorne

{{Infoboks militær person
| kallenavn = Bulgy
| fsted = [[Sevenoaks]] i [[Kent]]
| dsted = [[Elgin]] i [[Moray]] ([[Skottland]])
| troskap = {{Flagg|Storbritannia}} [[Storbritannia]]
| tjenestetid = [[1904]] – [[1949]]
| slag = [[Første verdenskrig]]<br />[[Andre verdenskrig]]
}}
'''Augustus Francis Andrew Nicol «Bulgy» Thorne''' (født [[20. september]] [[1885]] i [[Sevenoaks]] i [[Kent]], død [[25. september]] [[1970]] i [[Elgin]] i [[Moray]]) var en [[britisk]] [[general]] som med sin militærtjeneste deltok både under [[den første verdenskrig|første]] og [[andre verdenskrig]]. I Norge ble Thorne spesielt kjent da han i frigjøringsdagene våren 1945 var sjef for alle de allierte og norske styrker underlagt øverstkommanderende [[Dwight D. Eisenhower]].

== Biografi ==
Thorne ble utdannet ved Mulgrave i nærheten av [[Whitby]] før han gikk videre til [[Eton College]] og [[Royal Military Academy Sandhurst]]. Han gikk inn i [[Grenadier Guards]] i 1904 hvor han steg i gradene til [[Kaptein (grad)|kaptein]]s grad. Ved utbruddet av [[første verdenskrig]] i 1914 ble kaptein Thorne sendt til Frankrike hvor han skaffet seg krigserfaring blant annet ved [[det første slaget ved Ypres]] i oktober og november. For sin innsats fikk han tildelt [[Distinguished Service Order]] i 1916, med ett bånd i 1916 og to bånd mot slutten av krigen. I en toårsperiode mellom september 1916 til september 1918 hadde Thorne kommandoen over 3rd Battalion, og ved slutten av første verdenskrig var han forfremmet til midlertidig [[brigadegeneral]].

Etter første verdenskrig fikk Thorne nedgradert sin grad til [[major]], og i 1919 ble han utnevnt til assisterende militærattaché ved [[Washington]] for to år. Etter dette var han student på et [[generalstab]]skurs ved [[Staff College]] i [[Camberley]] før han selv ble instruktør der, samt militær rådgiver til [[Chief of the Imperial General Staff]]. I samme periode hadde han også kommandoen av 3. bataljon, Grenadier Guards, og var student ved [[Imperial Defence College]]. I 1932 ble Thorne utnevnt til [[militærattaché]] ved den britiske ambassaden i [[Berlin]], hvor han også var sideakkreditert til [[Skandinavia]], som gjorde at han blant annet kom i kontakt med nordmenn.

I løpet av sin treårsperiode som militærattaché i Berlin kom Thorne også i kontakt med [[Adolf Hitler]] og flere av hans etterhvert høytstående offiserer på et personlig plan. Både Hitler og Thorne hadde vært tilstede og kjempet under slaget ved Ypres, og det er videre kjent at disse to hadde lengre samtaler om deres felles krigsopplevelser. Blant annet skal det etter krigen ha blitt funnet en artikkel om slaget ved Ypres i [[Førerbunkeren]] til Hitler i Berlin.<ref>[http://www.firstworldwar.bham.ac.uk/donkey/thorne.htm Firstworldwar.com – University of Birmingham, Centre for First World War Studies > Andrew Thorne] (Besøkt 3. januar 2009)</ref> Etter å ha avsluttet sin tjeneste i Berlin i 1935 fikk Thorne kommandoen over [[1st Infantry Brigade (Guards)|1st Infantry Brigade]] og samtidig kommandoen over ''London District''.

=== Andre verdenskrig ===
Med sin erfaring og militære rulleblad hadde Thorne en unik plassering ved utbruddet av [[andre verdenskrig]] som satte han i samme klasse med blant andre [[Alan Brooke]], [[Bernard Montgomery]], [[John Dill]] og [[William Slim]]. Thorne hadde blitt utnevnt til [[generalmajor]] i 1938 og fikk kommandoen over ''48th (South Midland) Infantry Division'' underlagt [[British Expeditionary Force]] i [[Frankrike]] i 1940, og ble direkte involvert i [[evakueringen fra Dunkerque]]. Etter dette fikk han kommandoen ved [[XII Corps]] med hovedansvar for å organisere forsvaret av [[Kent]] og [[Sussex]] mot en eventuell invasjon.<ref>[http://www.bbc.co.uk/ww2peopleswar/stories/20/a1999920.shtml BBC.co.uk – WW2 People's War, Britain's Secret Army – Chapter 1] {{Wayback|url=http://www.bbc.co.uk/ww2peopleswar/stories/20/a1999920.shtml |date=20061128004707 }} (Besøkt 3. januar 2009)</ref>
[[File:Winston Churchill As Prime Minister 1940-1945 H7233.jpg|thumb|F.v. [[Giffard Le Quesne Martel]], [[Władysław Sikorski]], [[Winston Churchill]], Charles de Gaulle, Andrew Thorne. 14. februar 1941.]]
Thorne ble i 1940 utnevnt til kommandørridder av [[Order of the Bath]]. han ble derved adlet og kunne føre tiltaleformen ''[[sir]]''. I 1941 ble Thorne utnevnt til [[generalløytnant]] og samtidig noe overraskende utnevnt til guvernør av [[Edinburgh Castle]] og sjef for [[Scottish Command]], som var en alliert avdeling som skulle lede gjenerobringen av [[Norge]]. Denne avdelingen fungerte i praksis som en skyggeavdeling med mindre amerikanske styrker både i [[Nord-Irland]] og [[Skottland]] for å narre tyskerne til å tro at disse skulle settes inn i en eventuell landgang i Norge. Dette ble også medvirkende for at majoriteten av de tyske styrker utplassert i Norge ikke ble sendt sørover og deployert ved vestfronten mot [[Operasjon Overlord|invasjonen av Normandie]]. Hoveddelen av styrken Thorne hadde kommandoen over i Skottland bestod for øvrig av [[52nd Infantry Brigade]], som senere ble satt inn på kontinentet på høsten 1944.

=== Thornes rolle i Norge under andre verdenskrig ===
I 1943 fikk Thorne ansvaret med å planlegge frigjøringen av Norge, men det var ikke før [[frigjøringsdagen]] den 8. mai 1945 at hans styrke på rundt 30 000 mann, som var en tiendedel av de tyske styrkene, dro til Norge for å avvæpne 350 000 tyske soldater ved hjelp av [[Norsk motstandsbevegelse under andre verdenskrig|motstandsbevegelsen]]. Thorne ankom Norge sammen med [[Olav V|Kronprins Olav]] den 13. mai 1945, og som sjef for alle allierte og norske styrker under [[Dwight D. Eisenhower]] fikk han ansvaret for å avvikle den hele den tyske okkupasjonsstyrken sør for [[Tromsø]]<ref>[http://www.dagbladet.no/kultur/2002/07/28/344446.html Dagbladet.no – Russerfangene i Norge] (Av Lektor Einar K. Steffenak, publisert 28. juli 2002, besøkt 3. januar 2009)</ref>, noe som gjorde at han ble avhengig av et samarbeid med både hjemmestyrkene og polititroppene og spesielt med [[Jens Christian Hauge]].

Thorne sendte i begynnelsen av mai en forhandlingsdelegasjon under ledelse av [[brigader]] [[Richard Hilton (1894–1978)|Richard Hilton]] (1894–1978) sammen med 17 offiserer som fikk ordre om å ta over makten. Denne delegasjonen kom fra England med fly og ble møtt av tyske jagerfly over [[Oslofjorden]] som eskorterte de frem til [[Fornebu]] hvor de fikk skyss til tyskernes hovedkvarter på [[Lillehammer]]. Der ble de møtt av general [[Franz Böhme]], som hadde forberedt seg på en ærefull kapitulasjon, men som måtte bøye hode for de betingelsene fra Andrew Thorne som hadde blitt lagt frem for han.<ref>[http://www.astrup.krigshistorie.net/kapitulasjon.htm Astrup Krigshistorie.net – Kapitulasjonen, Norge fikk ikke være med på kapitulasjonsforhandlingene mot Tyskland i mai 1945] {{Wayback|url=http://www.astrup.krigshistorie.net/kapitulasjon.htm |date=20090106165119 }} (Besøkt 3. januar 2009)</ref>

Den 22. mai flyttet Thorne og hans stab inn i [[Villa Grande]] etter at [[Maria Quisling]] var blitt kastet ut.<ref>Arve Juritzen, Quisling Privat – Kapittel 13 Selvmordstanker, side 234</ref> Fra denne perioden frem til juni regjerte han offisielt Norge, noe som var i strid med [[Johan Nygaardsvolds regjering|Nygaardsvold–regjeringen]]s ønsker. Etter en drøy måned gav Thorne den [[7. juni]] tilbake makten til den hjemvendte kong [[Haakon VII]].<ref>[http://www.noregur.is/history2/liberation/liberation.htm Noregur.is – Norges historie, Norge og frigjøringen] {{Wayback|url=http://www.noregur.is/history2/liberation/liberation.htm |date=20080609062129 }} (Besøkt 3. januar 2009)</ref> Utover sommeren hadde han også hovedansvaret med å sende tyske krigsfanger hjem til Tyskland, før han den 31. oktober forlot Villa Grande og dro tilbake til England. I oktober var general Thorne også i kontakt med Maria Quisling i forbindelse med hennes brev hvor hun tryglet han om hjelp til hennes sak angående rettssaken mot [[Vidkun Quisling]], noe han høflig avslo.<ref>Arve Juritzen, Quisling Privat – Kapittel 13 Vidkun Quislings siste dager, side 250</ref>

=== Etter andre verdenskrig ===
Thorne skulle spille en viktig rolle – riktignok bare i kulissene – i gjenreisningen av det norske forsvaret. Den såkalte [[Treårsplanen]] for forsvaret bygget i stor utstrekning på en rapport Thorne høsten 1945 utarbeidet på oppfordring fra statsminister Einar Gerhardsen og forsvarsminister  Oscar Torp. Særlig nært var kontakten med [[Jens Christian Hauge]], som ble forsvarsminister i november 1945.<ref>Olav Njølstad (2008), ''Jens Christian Hauge: Fullt og helt'', side 300-303</ref> Siden dro Thorne tilbake til England hvor han trakk seg tilbake fra militær tjeneste hos [[British Army]] i april 1946. Han skulle likevel ikke forlate den militære karrieren helt da han på begynnelsen av 1950-årene ble valgt som leder av et utredningsarbeid på vegne av det norske [[Forsvarsdepartementet (Norge)|forsvarsdepartementet]]. I mange år var han også formann i [[The Anglo Norse Society]] og var aktivt med i en rekke frivillige organisasjoner i nærheten av hans bosted i [[Reading (Berkshire)|Reading]]. Som følge av sin militære karriere fikk han flere dekorasjoner, fra både [[Polen]], [[USA]], [[Storbritannia]] og Norge. Andrew Thorne døde den 25. september 1970 i en alder av 85 år.<ref>[http://www.unithistories.com/officers/Army_officers_T01.html Unithistories.com – British Army Officers 1939-1945, Thorne Andrew] (Besøkt 3. januar 2009)</ref>

== Dekorasjoner ==
* 1916 – [[Distinguished Service Order]], med tilsammen to bånd
* 1919 – [[Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden|Companion of the Order of St Michael and St George]]
* 1939 – [[Order of the Bath|Companion of the Order of the Bath]]
* 1940 – [[Order of the Bath|Knight Commander of the Order of the Bath]]
* 1943 – [[Ordenen Polonia Restituta|Order Odrodzenia Polski]], kommandør 2. klasse
* 1945 – [[Legion of Merit|Commander of the Legion of Merit]]
* 1946 – [[St. Olavs Orden]], storkors

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
| forfatter=Juritzen, Arve
| utgivelsesår=2008
| tittel=Quisling Privat
| utgivelsessted=Oslo
| forlag=Juritzen Forlag
| side=
| isbn=978-82-8205-027-2
}}
* {{Kilde bok
| forfatter=Hauge, Jens Christian
| utgivelsesår=2005
| tittel=Frigjøringen, 5. utgave
| utgivelsessted=Oslo
| forlag=Gyldendal Norsk Forlag
| side=
| isbn=978-82-0534-109-8
}}
* {{Kilde bok
| forfatter=Lindsay, Donald
| utgivelsesår=1987
| tittel=Forgotten General: Life of Andrew Thorne
| utgivelsessted=Salisbury
| forlag=Michael Russell
| side=
| isbn=978-08-5955-137-3
}}
* {{Kilde bok
| forfatter=Riste, Olav (Thorne, Andrew)
| utgivelsesår=1995
| tittel=Fredsgeneralen: General Sir Andrew Thornes rapporter fra frigjøringen av Norge 1945
| utgivelsessted=Oslo
| forlag=Aschehoug Forlag
| side=
| isbn=82-03-22095-9
}}

== Eksterne lenker ==
* [https://archive.today/20021020071056/http://www.norgeslexi.com/krigslex/t/t1.html#thorne-andrew NorgesLexi.com – Norsk Krigsleksikon] – Leksikonoppslag over Thorne, Andrew
* [https://web.archive.org/web/20090929161909/http://www.scotsatwar.org.uk/AZ/andrewthorne.htm Scotsatwar.com – Biografien til Andrew Thorne]

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Thorne, Andrew}}
[[Kategori:Britiske generaler]]
[[Kategori:Briter fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Briter fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Order of the Bath]]
[[Kategori:Distinguished Service Order]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Ordenen Polonia Restituta]]
[[Kategori:Personer fra Sevenoaks]]
[[Kategori:Offiserer i British Army]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*