Redigerer Andrej Zjdanov

{{Språkvask}}
{{Infoboks politiker}}
[[Fil:Sjdanov Paasikivi.jpg|thumb|Zjdanov til høyre for Finlands [[Juho Kusti Paasikivi|president Paasikivi]]]]
'''Andrej Aleksandrovitsj Zjdanov''' (Андрей Александрович Жданов, født {{JULGREGDATO|26|2|1896|Lenke="sann"}} i [[Mariupol]] i [[Keiserriket Russland]], død [[31. august]] [[1948]] i [[Moskva]]) var en sovjetisk politiker. Han var fra og med [[1939]] medlem av [[Sovjetunionens kommunistiske parti|kommunistpartiets]] politbyrå. Under [[2. verdenskrig|andre verdenskrig]] var han [[general]] og medlem av Leningradfrontens militærråd. Fra og med [[1944]] var han sekretær i sentralkomiteen med ansvar for ideologiske spørsmål, hvor han gjennomførte en ekstrem antivestlig linje innenfor [[sovjet]]isk kulturliv og vitenskap, kjent som [[zjdanovismen]].

I [[1946]] utløste han forfølgelsesbølgen mot flere [[sovjet]]iske forfattere, vitenskapsmenn og komponister. Fra [[1934]] frontet han kravet om [[sosialistisk realisme]] i den [[sovjet]]iske litteraturen. Zjdanov var en av [[Stalin]]s mest betrodde menn, og ble ansett som en mulig «tronarving» etter sistnevnte.

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Zjdanov mistet tidlig sin far, en folkeskoleinspektør, og hans skolegang var derfor mangelfull. Han gikk i 3. til 7. klasse i realskolen i [[Tver]], tilbrakte et halvt år på landbruksskolen i Moskva og fire måneder på underoffiserskole i [[Tbilisi]], hvor han fikk bevis på en ikke-avsluttet mellomskoleutdannelse.

=== Militæret ===
I [[1915]] ble han medlem av [[bolsjevik]]partiet. I 1916 ble han innkalt til den russiske hær. Fra [[1917]], mens han var sersjant i 136. infanteriregiment, deltok han aktivt i [[oktoberrevolusjonen]] og den revolusjonære bevegelse. Hans lederevner og agitasjonstalent førte til at han ble formann for det revolusjonære soldatråd.{{Trenger referanse}}

=== Politikk ===
Fra januar [[1918]] var Zjdanov kretssekretær for bøndene i [[Sjadrinsk]]. Fra 1918 til [[1920]] var han politagitator i [[Den røde armé]] og samtidig redaktør av bladet ''Tverskaja Pravda''. Fra [[1925]] var han kandidatmedlem og fra [[1930]] fullt medlem av kommunistpartiets sentralkomité. I [[1935]] ble han kandidatmedlem og fra [[1939]] medlem av kommunistpartiets [[politbyrå]].

Som krets- og bysekretær for partiorganisasjonen i [[St. Petersburg|Leningrad]] var han som etterfølger for den myrdede [[Sergej Kirov]] – kjent som en radikal og nådesløs «utrenser». Han var samtidig en sterk tilhenger av [[sosialrealisme|sosialistisk realisme]] i kunsten.{{Trenger referanse}}

I juni [[1940]] ble Zjdanov sendt til Estland<ref>{{Cite web|url=http://www.ibiblio.org/pha/nsr/nsr-05.html#14 |title=Analytical list of documents, V. Friction in the Baltic States and Balkans, June 4-September 21, 1940
 |accessdate=2007-03-03 |format=html |work= Telegram of German Ambassador in the Soviet Union (Schulenburg) to the German Foreign Office }}</ref> for å overvåke etableringen av Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk og dens innlemmelse i Sovjetunionen.

Under [[andre verdenskrig]] ledet Zjdanov forsvaret av Leningrad. Etter at [[våpenstillstanden i Moskva]] mellom [[Finland]] og Sovjetunionen var blitt underskrevet den [[4. september]] [[1944]], var Zjdanov leder av den allierte kontrolkommisjon i [[Finland]] inntil [[fredsavtalen i Paris i 1947]].

I [[1946]] ble Zjdanov satt til å styre Sovjetunionens kulturpolitikk av [[Josef Stalin]]. Hans første handling (i desember 1946) var å sensurere russiske forfattere som [[Anna Akhmatova]], [[Boris Pasternak]] og [[Mikhail Zosjtsjenko]] (Zjdanovdoktrinen).{{Trenger referanse}}

I [[1947]] bygde han opp [[Kominform]], som skulle ha til oppgave å koordinere de kommunistiske partier i Europa. I februar [[1948]] innledet han utrenskninger innenfor musikkområdet, alminnelig kjent som kampen mot formalisme.{{Trenger referanse}} [[Dmitrij Sjostakovitsj]], [[Sergej Prokofjev]], [[Aram Khatjaturian]] og mange andre komponister ble rammet av disse tiltakene.

Zjdanov døde i Moskva i [[1948]] av hjerteinfarkt. [[Nikita Khrusjtsjov]] skrev i sine erindringer at Zjdanov ikke kunne styre sin drikking.<ref>Simon Sebag Montefiore, i ''Stalin: The Court of the Red Tsar'', ISBN 1-4000-4230-5</ref> Montefiore og andre hevder at Stalin selv var ansvarlig for Zjdanovs død, og peker på Zjdanovs feilslåtte forsøk på å gjennomføre en kommunistisk maktovertagelse i Finland som en årsak.<ref>[http://gallery.itexpertti.se/02_Finland/Stalin's%20insistent%20endeavors%20at%20conquering%20Finland.pdf untitled<!-- Bot generated title -->] {{Wayback|url=http://gallery.itexpertti.se/02_Finland/Stalin%27s%20insistent%20endeavors%20at%20conquering%20Finland.pdf |date=20090225215322 }}</ref> Stalin hadde talt om Zjdanov som en etterfølger, men Zjdanovs dårlige helse gav hans rivaler, [[Lavrentij Berija]] og [[Georgij Malenkov]], mulighet til å underminere hans stilling.

Hans sønn, Jurij (1919-2006), giftet seg med Stalins datter, [[Svetlana Allilujeva]], i [[1949]]. Ekteskapet varte bare en kort tid, og ble oppløst ved skilsmisse i [[1950]]. De fikk en datter, Ekaterina.

Han var en av de hovedanklagede under den amerikanske kongress' undersøkelser i [[Kersten Committee]] i 1953.<ref>[http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,806766,00.html The Iron Heel] {{Wayback|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,806766,00.html |date=20090114112434 }}, ''TIME Magazine'', 14. desember 1953</ref>

== Ideologi ==
Inntil slutten av [[1950-årene]] definerte Zjdanovdoktrinen retningslinjene for kulturell produksjon i Sovjetunionen. Det var Zjdanovs hensikt å skape en ny filosofi for kunst i hele verden. Hans metode reduserte hele det kulturelle område til et enkelt vitenskapelig skjema hvor et gitt symbol svarte til en enkel moralsk verdi. [[Roland Barthes]] oppsummerte kjernen i doktrinen på denne måte: «Vin er objektivt godt ... kunstneren beskjeftiger seg med det gode i vin, ikke med vinen i seg selv.»{{Trenger referanse}} Ut over dette forsøkte Zjdanov og hans medarbeidere å fjerne utenlandsk påvirkning fra den sovjetiske kunst, og proklamerte at «ukorrekt kunst» var et ideologisk avvik.<ref>Stites, Richard.  ''Soviet Popular Culture.''  Cambridge University Press: 1992.  117.</ref>

Etter Zjdanovs død var det i 1950-årene en kreativ eksplosjon i sovjetisk kunst – abstrakt og figurativ.

== Byen Zjdanov ==
Hans fødeby, [[Mariupol]], ble omdøpt til Zjdanov etter ordre fra [[Josef Stalin|Stalin]] i [[1948]], og et monument over Zjdanov ble oppført på byens sentrale plass til hans ære. I [[1989]] ble navnet ført tilbake til Mariupol, og monumentet ble tatt ned i [[1990]].

== Verker ==
* Zjdanov: ''Über Kunst und Wissenschaft'', Rotfront-Verlag, Kiel

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Kees Boterbloem: ''The life and times of Andrei Zhdanov, 1896–1948''. McGill-Queen’s University Press, Montreal [o.a.] 2004, ISBN 0-7735-2666-8.
* {{DNB-Portal|118794922}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.britannica.com/eb/article-9078352/Andrey-Aleksandrovich-Zhdanov#223317.hook Encyclopaedia Britannica, Andrey Aleksandrovich Zhdanov]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Zjdanov, Andrej}}
[[Kategori:Sovjetiske politikere]]
[[Kategori:Kommunister]]
[[Kategori:Personer fra Mariupol]]