Redigerer Andrej Gretsjko

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Alej hrdinov Andrej Antonovic Grečko.jpg|thumb|Byste av Andrej Gretsjko]]
'''Andrej Antonovitsj Gretsjko''' (Андре́й Анто́нович Гречко́, født {{JULGREGDATO|17|10|1903|Lenke="sann"}} i Golodaevka ved [[Rostov-na-Donu]], død [[26. april]] [[1976]]) var en sovjetisk general. Han var [[marskalk av Sovjetunionen]] og forsvarsminister i [[Sovjetunionen]] fra 1967 til 1976. Gretsjko var en sentral figur på sovjetisk side under [[den kalde krigen]]. Han regnes som talsmann for et sterkt sovjetisk militærapparat og advarte på 1970-tallet mot avspenningspolitikk overfor Vesten.

== Militær utdannelse ==
Gretsjko sluttet seg i 1919 til [[Den røde armé]], der han tilhørte kavaleriet under [[Semjon Budjonnyj]]. Etter [[den russiske borgerkrigen]] begynte han ved Den 6. kavaleriskole i [[Taganrog]], der han gikk ut i 1926. I 1928 ble han medlem av [[Sovjetunionens kommunistiske parti|Kommunistpartiet]]. Gretsjko gikk i 1936 ut av Militærakademiet Frunze. Han studerte deretter ved Det sovjetiske generalstabsakademiet, der han gikk ut i 1941, bare få uker etter at [[Operasjon Barbarossa|Tysklands angrep på Sovjetunionen]].

== Andre verdenskrig ==
Gretsjko fikk sin første kommando som sjef for 34. kavaleridivisjon. Avdelingen utmerket seg i kamp ved [[Krementsjuk]], ikke langt fra [[Kiev]] i [[Ukraina]]. Den 15. januar 1942 ble Gretsjko utnevnt til sjef for 5. kavalerikorps. Fra august 1942 til oktober 1943 ledet han 12. armé, 47. armé, 18. armé og 56. armé. Dette var enheter som kjempet på fronten i området omkring [[Donets]] og i [[Nord-Kaukasus]].

Etter å ha ledet sine avdelinger på en utmerket måte, ble Gretsjko i oktober 1943 utnevnt til nestkommanderende for Den 1. ukrainske front. I oktober samme år ble han sjef for 1. gardearmé, en post han beholdt til krigens slutt. Avdelingen var en del av Den 4. ukrainske front og rykket fram  [[Ukraina]], [[Karpatene]] og [[Galicia (Sentral-Europa)|Galicia]] og deltok i frigjøringen av [[Polen]] og [[Tsjekkoslovakia]].

Gretsjko ble 11. mars 1955 utnevnt til [[marskalk av Sovjetunionen]] på bakgrunn av sin innsats i [[Østfronten (andre verdenskrig)|Den store fedrelandskrigen]].

== Etter verdenskrigen ==
Etter andre verdenskrig var Gretsjko til 1953 øverstkommanderende for Kiev militærdistrikt.

Fra 1953 til 1957 var han øverstkommanderende for Sovjetunionens styrker i [[Den tyske demokratiske republikk|Øst-Tyskland]]. Gretsjko ledet her an i å slå ned [[Folkeoppstanden 17. juni 1953|folkeoppstanden i 1953]].<ref>''VG'', 30. mars 1971, s. 12; ''VG'', 13. april 1967, s. 8.</ref><ref>[http://www.17juni53.de/chronik/530617/17-06-53_0430_o.html Situation report from Andrei Grechko and A. Tarasov to Nikolai Bulganin, 17 June 1953, received 6:30 p.m. Moscow Time (4:30 p.m. CET)] og [http://www.17juni53.de/chronik/530617/17-06-53_0900_o.html Situation Report from Andrei Grechko and A. Tarasov to Nikolai Bulganin, 17 June 1953, as of 11:00 p.m. Moscow Time (9:00 p.m. CET)], fra nettutstillingen ''17. Juni 1953'' av Bundeszentrale für politische Bildung, DeutschlandRadio og Zentrum für Zeithistorische Forschung Potsdam.</ref> Han var deretter til 1960 øverstkommanderende for Sovjetunionens bakkestyrker. I forbindelse med den såkalte [[U2-affæren]] i 1960 gjorde Gretsjko seg bemerket som den som kunngjorde for [[Det øverste Sovjet]] at det var [[Nikita Khrusjtsjov]] selv som hadde beordret nedskytning av det amerikanske flyet og at det var benyttet et nytt rakettvåpen.<ref>''VG'', 6. mai 1960, s. 14 og 25. juli 1960, s. 12; se også ''A-magasinet'', 27. april 1985, s. 12.</ref>

I årene 1960 til 1967 var Gretsjko øverstkommanderende for [[Warszawapakten]].

== Forsvarsminister ==
Fra 1946 var Gretsjko representant i [[Det øverste sovjet]] og i 1961 ble han medlem av sentralkomiteen. Gretsjko ble i 1957 viseforsvarsminister og ble i april 1967 utnevnt til forsvarsminister i Sovjetunionen etter [[Rodion Malinovskij]]. Han ble også medlem av [[Politbyrået i Sovjetunionen|Politbyrået]]. Gretsjko var ansvarlig for moderniseringen av Sovjetunionens væpnede styrker.

Gretsjko mislikte [[NATO|NATO-øvelser]] i [[Nord-Norge]] og la press på [[Norge]]. Under den norske forsvarsminister [[Otto Grieg Tidemand]]s besøk i [[Moskva]] i oktober 1967 advarte han om Sovjetunionens militære styrke i nord.<ref>''Aftenposten'', 30. desember 1999, s. 2.</ref><ref>''Bergens Tidende'', 20. juli 2003, s. 9.</ref> Året etter i juni 1968, gjennomførte Sovjetunionen en [[Plakaten på veggen#Alarmberedskapen 7. juni 1968|militær styrkedemonstrasjon]] på grensen mot Norge.

Gretsjko spilte en ledende rolle i Sovjetunionens og Warszawapaktlandenes invasjon i [[Tsjekkoslovakia]] etter [[Prahavåren]] i august 1968.<ref>''VG'', 30. mars 1971, s. 12.</ref><ref>[http://www.rferl.org/content/article/1089303.html Czech Republic: A Chronology Of Events Leading To The 1968 Invasion], Radio Free Europe/Radio Liberty.</ref>

I perioden han var forsvarsminister var Gretsjko også medlem av redaksjonskomiteen som utgav den offisielle sovjetiske historien om andre verdenskrig. Han forfattet også andre bøker, noen av dem ble oversatt til engelsk.

Gretsjko satt som forsvarsminister inntil sin død i 1976.

== Utmerkelser ==
Gretsjko mottok en rekke sovjetiske og utenlandske [[Orden (utmerkelse)|ordener]] og utmerkelser for sin innsats. To ganger ble han utnevnt til [[Helt av Sovjetunionen]]. Han ble tildelt [[Leninordenen]] seks ganger og [[Den røde fanes orden]] tre ganger. Gretsjko ble tildelt [[Suvorovordenen]]s 1. klasse to ganger og 2. klasse en gang. Han ble to ganger tildelt [[Kutuzovordenen]]s 1. klasse og en gang 1. klasse av [[Bogdan Khmelnytskij-ordenen]]. Videre ble han tildelt [[Oktoberrevolusjonens orden]].

Gretsjko ble også utnevnt til [[Helt av Tsjekkoslovakia]], samt tildelt den polske [[Ordenen Virtuti Militari]] og [[Grunwaldkorset]].

Gretsjkos urne ble nedsatt ved [[Kreml]]muren i [[Moskva]].

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Gretsjko, Andrej}}
[[Kategori:Sovjetiske marskalker]]
[[Kategori:Sovjetiske offiserer]]
[[Kategori:Sovjetere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer fra den kalde krigen]]
[[Kategori:Sovjetledere]]
[[Kategori:Sovjetiske politikere]]
[[Kategori:Personer fra Kujbysjevo rajon i Rostov oblast]]
[[Kategori:Fødsler i 1903]]
[[Kategori:Dødsfall i 1976]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*