Redigerer Andreas Bauriedl

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Reichsparteitagnov1935.jpg|thumb|Hitler under [[Reichsparteitag|Reichsparteitag]] i Nürnberg i 1935. I bilen bak Hitler: ''Blutfahne'' og flaggbærer SS-mannen [[Jakob Grimminger]].]]
'''Andreas Bauriedl''' (født [[4. mai]] [[1879]] i [[Aschaffenburg]] i [[Bayern]], død [[9. november]] [[1923]] i [[München]]) var en [[Tyskland|tysk]] [[hattemaker]] og et tidlig medlem av [[NSDAP]]. Han døde i det mislykkede [[ølkjellerkuppet]] i [[München]].

==Hendelsene 9. november 1923==
Den avgjørende hendelsen var under den demonstrasjonsfremrykking som Hitler forestilte seg skulle bringe kuppet til gjennombrudd. Da det var opp mot 3000 nasjonalsosialister i demonstrasjonen, oppfordret Hitler politiet til å overgi seg, men politiet svarte med å åpne ild. Ilden ble besvart, og i løpet av få sekunder var 16 nasjonalsosialister og fire politimenn døde, og et ukjent antall såret.

Da politiet åpnet ild mot de marsjerende kuppmakerne ble Bauriedl truffet i maven. Han falt til grunnen og døde. Han falt på naziflagget, som lå på bakken fordi flaggbæreren [[Heinrich Trambauer]] var hardt såret. Bauriedls blod kom derfor på flagget. 

Flagget ble senere kjent som [[Blutfahne]] (''blodfanen'') og ble en hellig [[relikvie]] for nazistene. I en kortere tid ble det ment at det var Andreas Bauriedl som hadde vært fanebæreren, men det ble raskt riktigstilt.

==Martyrstatus==



Andreas Bauriedl ble – sammen med de andre drepte deltakerne i kuppforsøket – sett på som martyrer for NSDAPs sak. Hans kropp ble i november 1935 lagt i en krypt i [[Nordfriedhof (München)|Münchener Nordfriedhof]]  i [[München]] som en del av et minnested, et ærestempel, til ære for kuppforsøket. Minnesmerket ble ødelagt av allierte styrker i juli 1945, etter slutten av den annen verdenskrig. Bauriedl ble derpå gitt et nytt hvilested på Münchner Nordfriedhof (grav 121-2-26).

En rekke gater var i nazitiden blitt oppkalt etter Bauriedl, i byene [[Gelsenkirchen]], [[Recklinghausen]]<ref>[http://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/nstopo/strnam/Begriff_468.html Internet-Portal "Westfälische Geschichte"]</ref>, München, [[Düsseldorf]], [[Wuppertal]], [[Breslau]], [[Danzig]], [[Würzburg]], [[Włocławek|Leslau]]<ref>[http://www.mapywig.org/m/City_plans/Central_Europe/Stadtplan_Leslau_15K_c.1942.jpg {{Wayback|url=http://www.mapywig.org/m/City_plans/Central_Europe/Stadtplan_Leslau_15K_c.1942.jpg |date=20160227033823 }}  wayback=20160227033823</ref> (i [[Wartheland]]), [[Kassel]], [[Leverkusen]], [[Weiden i.d.OPf.]] og [[Völklingen]]. Etter [[Det tredje rike]]]s sammenbrudd fikk de enten nye navn, eller sitt gamle navn.

I Aschaffenburg var setet for NSDAPs ''Kreis''ledelse oppkalt etter Bauriedl det tidligere ''Andreas-Bauriedl-Haus'' i Lamprechtstraße 21 (nå Lamprechtstraße 37).

== Litteratur ==
* Erich Scheibmayr: ''Letzte Heimat: Persönlichkeiten in Münchner Friedhöfen 1784-1984.'' - München: Scheibmayr, 1989
* Ernst Deuerlein: ''Der Hitler-Putsch. Bayerische Dokumente zum 8./9.&nbsp;November 1923''. Eingeleitet u. hrsg. von Ernst Deuerlein. Quellen und Darstellungen zur Zeitgeschichte. Band&nbsp;9. Deutsche Verlags-Anstalt, Stuttgart 1962.
* John Dornberg: ''Der Hitlerputsch – 9.&nbsp;November 1923''. 2. Auflage. Langen Müller, München 1998, ISBN 3-7844-2713-8.
* [[Joachim C. Fest]]: ''Hitler. Eine Biographie''. Ullstein, Frankfurt am Main 1973, ISBN 3-548-26514-6, S.&nbsp;276–299.
* Harold J. Gordon Jr.: ''Hitlerputsch 1923. Machtkampf in Bayern 1923–1924''. Bernard & Graefe, München 1978, ISBN 3-7637-5108-4.
* Otto Gritschneder: ''Bewährungsfrist für den Terroristen Adolf Hitler. Der Hitler-Putsch und die bayerische Justiz''. C.&nbsp;H. Beck, München 1990, ISBN 3-406-34511-5.
* [[Hanns Hubert Hofmann]]: ''Der Hitlerputsch. Krisenjahre deutscher Geschichte 1920–1924''. Nymphenburger, München 1961.
* [[Hans Mommsen]]: ''Adolf Hitler und der 9.&nbsp;November 1923.'' In: Johannes Willms (Hrsg.): ''Der 9.&nbsp;November. Fünf Essays zur deutschen Geschichte''. 2.&nbsp;Auflage. C.&nbsp;H. Beck, München 1995, ISBN 3-406-37447-6, S.&nbsp;33–48.
* [[Ernst Nolte]]: ''Die Weimarer Republik. Demokratie zwischen Lenin und Hitler''. Herbig, München 2006, ISBN 3-7766-2491-4.
* Reinhard Sturm: [https://www.bpb.de/geschichte/nationalsozialismus/dossier-nationalsozialismus/39531/kampf-um-die-republik-1919-1923?p=all ''Kampf um die Republik 1919–1923'' (Abschnitt: Hitlerputsch)].

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|Tyskland}}

{{STANDARDSORTERING:Bauriedl, Andreas}}
[[Kategori:Personer fra Aschaffenburg]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt før 1925)]]
[[Kategori:Deltakere i Ølkjellerkuppet]]