Redigerer Andre slesvigske krig

{{Infoboks slag
|navn =  Andre slesvigske krig
|bilde=Dybbol Skanse.jpg
|underskrift=Kampene ved Dybbøl, 1864. Maleri fra 1871 av [[Jørgen Valentin Sonne]]
|konflikt =  Del av [[Tysklands historie (1814–1871)|Tysklands samling]]
|dato =  [[1. februar]] - [[20. juli]] [[1864]]
|sted =  [[Hertugdømmet Slesvig|Slesvig]]
|resultat =  Dansk nederlag<br />[[Freden i Wien]]:<br />Danmark overgir kontrollen over [[Schleswig]], [[Holstein]] og [[Hertugdømmet Lauenburg|Lauenburg]] til [[Kongedømmet Preussen|Preussen]] og [[Keiserdømmet Østerrike|Østerrike]]
|part1 =  [[Fil:PreussKriegs.jpg|22px|Preussen]] [[Kongedømmet Preussen|Preussen]]<br />[[Fil:Flag of the Habsburg Monarchy.svg|22px|Østerrike]] [[Østerrikes historie (1804–1867)|Keiserdømmet Østerrike]]
|kommandant1 =  [[Friedrich von Wrangel]]
|styrke1 =  61&nbsp;000 soldater, 158 kanoner ved krigsutbrudd, forsterket med 20&nbsp;000 soldater, 64 kanoner<ref name="milhist">[http://www.milhist.dk/1864/1864/1864_dk.htm Dansk Militærhistorie]   {{Wayback|url=http://www.milhist.dk/1864/1864/1864_dk.htm |date=20071012165639 }}</ref>
|tap1 = 1&nbsp;700+ drepte, sårede eller [[krigsfange]]r
|part2 = {{flagg|Danmark|lenke}}
|kommandant2 = [[Christian de Meza]]<br />[[Georg Daniel Gerlach]] fra 29. februar<br />[[Peter Frederik Steinmann (1812-1894)|P.F. Steinmann]] fra 7. juli
|styrke2 = 38&nbsp;000 tropper, 100+ kanoner<ref name="milhist" />
|tap2 = 1&nbsp;570+,<br />700+ sårede,<br />3&nbsp;550+ krigsfanger
|kart = 
}}
'''Andre slesvigske krig''' ble utkjempet av [[Danmark]] mot [[Keiserdømmet Østerrike|Østerrike]] og [[Preussen]] i tidsrommet [[1. februar]] til [[20. juli]] [[1864]]. De danske styrkene ble slått, og på en fredskonferanse i Wien måtte Danmark finne seg i å bli diktert betingelsene. Landet måtte avstå [[Holstein]], [[Lauenburg]] og hele [[Hertugdømmet Slesvig|Slesvig]], slik at den dansk-tyske grensen ble liggende ved [[Kongeå]]. Cirka 200&nbsp;000 dansker i Slesvig kom under tysk herredømme.

==Bakgrunnen for krigen==
[[Fil:Hertugdømmerne.png|mini|høyre|Situasjonen før krigen]]
Etter den danske kong [[Frederik VII av Danmark|Frederik VII]]s død skulle ifølge [[London-protokollen#1852|London-protokollen]] av [[1852]] [[Christian IX av Danmark|prins Christian]] av Glücksburg etterfølge ham både som konge av Danmark og som hertug av Slesvig, Holstein og Lauenburg. Et sentralt element i konflikten, var de etniske spenningene mellom den i hovedsak tyske befolkningen i Holstein og de danske herskerne, mens Slesvig hovedsakelig var befolket av dansktalende, med en tysk minoritet. Danskene vurderte derfor å oppgi det tyske Holstein for å kunne knytte det danske Slesvig nærmere Danmark, noe som imidlertid var i strid med London-protokollen. Kort før Frederik VIIs død i november 1863 vedtok den danske riksdag en ny, felles grunnlov for Danmark og Slesvig, den såkalte [[Novemberforfatningen]].

Denne såkalte «helstatspolitikken» vakte sterk motstand i den tyske minoriteten i Slesvig, og i hele det tyske område. Under forbundsdagen for [[Det tyske forbund]] i Frankfurt falt det ord om å befri hertugdømmene fra avhengigheten av Danmark og skape en ny tysk stat. [[Ministerpresident]] [[Otto von Bismarck|Bismarck]] i Preussen var imidlertid lite interessert i at Det tyske forbund skulle styrkes med enda en stat; derfor allierte han seg med Østerrike for å presse Danmark til å etterkomme London-protokollens bestemmelse om hertugdømmenes frie stilling.

Bismarcks første trekk var å la forbundsdagen vedta at Holstein skulle besettes av forbundsstyrker, og vedtaket ble satt i verk julen 1863. Deretter fikk Danmark 16. januar 1864 et ultimatum som krevde at novemberforfatningen skulle oppheves innen 48 timer. Da Danmark avviste kravet, gikk prøyssiske og østerrikske tropper inn i Slesvig. I mange land var det en opinion til støtte for Danmarks sak, men ingen regjeringer ga støtte annet enn i ord, og Danmark måtte utkjempe krigen alene.

==Landkrigen==
[[Fil:8 brigades angreb ved Dybbøl 1864.jpg|miniatyr|Den danske 8. Brigades motangrep ved Dybbøl 18. april 1864. Maleri av Vilhelm Jacob Rosenstand, 1894.]]
[[Fil:1864 erstuermung-der-dueppeler-schanzen-deutsch-daenischer-krieg.jpg|mini|left|Fra [[kampene ved Dybbøl]], 7. til 18. april 1864. Litografi.]]
[[Fil:Redoute Nr VI paa Dybbølbanke.png|mini|left|En dansk [[redutt]] på [[Historiesenter Dybbøl Banke|Dybbøl Banke]]]]
Planen for angrepet på Danmark var utarbeidet av sjefen for [[Tysklands generalstab|den tyske generalstaben]], [[general]] [[Helmuth von Moltke (1800-1891)|Helmuth von Moltke]], men kommandoen i felt ble gitt til den 80 år gamle [[generalfeltmarskalk]]en [[Friedrich von Wrangel]] da man ønsket å utnytte den gamle offiserens gode navn og rykte internasjonalt. Det fungerte, men viste seg snart å ikke være så vellykket i felt. 

[[1. februar]] gikk imidlertid Østerrike og Preussen over [[Eider]] med 57&nbsp;000 mann. De danske forpostene trakk seg tilbake til [[Dannevirke|Dannevirke-stillingen]], som i dansk bevissthet var ansett som nærmest uinntakelig. Vinteren 1863/64 hadde imidlertid vært så kald at prøysserne lett kunne rykke fram over de tilfrosne sumpstrekningene vest for stillingen, men til Moltkes frustrasjon ble ikke hans planer fulgt opp i felt og de mulighetene som ga seg ble ikke utnyttet. Den danske hæren under ledelse av [[Christian de Meza]] valgte derfor under kaotiske omstendigheter å trekke seg tilbake til den sterkt befestede stilling ved Dybbøl skanse. Etter [[Kampene ved Dybbøl|harde kamper ved Dybbøl]] måtte imidlertid danskene gi opp [[Historiesenter Dybbøl Banke|Dybbøl Banke]] den 18. april.

Det ble etter et britisk initiativ gjort et forsøk på en fredsslutning på den såkalte [[London-konferansen (1864)|London-konferansen]] i perioden 20. april, men den ble avbrutt uten resultat den 25. juni.

[[30. april]] tok Moltke selv over som stabssjef for de tyske styrkene og som den reelle øverstkommanderende. Det var under forhandlingene i London en midlertidig [[våpenhvile]], men da fredsbestrebelsene brøt sammen, ledet Moltke en offensiv mot øya [[Als]] [[29. juni]], slik at danskene måtte evakuerte denne umiddelbart. Dette førte til at hele [[Jylland]] kom under tysk kontroll.

==Sjøkrigen==
[[Fil:Slaget ved Helgoland without frame.jpg|mini|[[Slaget ved Helgoland (1864)|Slaget ved Helgoland]] gjengitt på et oljemaleri av [[Carl Dahl]]]]
Som i [[første slesvigske krig|den første slesvigske krigen]] var det den danske flåtens oppgave å hindre fiendtlig landstigning på Sjælland og Fyn, og blokkere de tyske østersjø- og nordsjøhavnene. Den prøyssiske flåten var ennå i 1864 lite utbygget, og danske orlogsskip kunne uhindret stoppe handelen på de tyske havnene og oppbringe tyske handelsskip. Et prøyssisk forsøk på å [[Slaget ved Rügen (1864)|jage den danske flåten vekk]] fra farvannet omkring [[Rügen]] ble avverget.

Den østerrikske flåten med base i [[Trieste]] sendte to fregatter til [[Nordsjøen]] under kommando av [[Wilhelm von Tegetthoff]] for å heve blokaden av Hamburg, men i [[Slaget ved Helgoland (1864)|et sjøslag utenfor Helgoland]] den 9. mai seiret den danske flåten over en kombinert østerriksk-prøyssisk flåtestyrke – uten at det endret utfallet av krigen.

==Resultatet av krigen==
[[Fil:Karte Deutsch-Dänischer Krieg no.svg|mini|høyre|Situasjonen etter krigen.]]
Våpenstillstand ble inngått 20. juli, og på en fredskonferanse i Wien måtte Danmark finne seg i å bli diktert betingelsene. Landet måtte avstå Holstein, [[Lauenburg]] og hele Slesvig, slik at den dansk-tyske grensen ble liggende ved [[Kongeå]]. Cirka 200&nbsp;000 dansker i Slesvig kom under tysk herredømme.<ref>[http://pub.uvm.dk/2008/demokratikanon/kap21.html Undervisningsministeriet 2008]   {{Wayback|url=http://pub.uvm.dk/2008/demokratikanon/kap21.html |date=20160304053044 }}</ref>

I en avtale mellom seiersmaktene i [[Bad Gastein]] i august ble krigsbyttet fordelt mellom seiersmaktene. Østerrike skulle ha forvaltningen av Holstein, mens Preussen tok kontroll over Slesvig.

Den danske stat anla i 1868 havnen [[Esbjerg]] til erstatning for Altona.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Esbjerg|url=http://snl.no/Esbjerg|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2017-04-19|besøksdato=2019-02-27|språk=no|fornavn=Roger|etternavn=Pihl}}</ref> Danmarks landbruksprodukter ble tidligere eksportert via Altona. Esbjerg vokste raskt til en verdens største fiskerihavner.<ref>Høst, J. (2015). ''Market-based fisheries management: private fish and captains of finance'' (Vol. 16). Springer.</ref><ref>Thomas, A. H. (2016). ''Historical dictionary of Denmark.'' Rowman & Littlefield.</ref>

==Krigen i norsk opinion==
[[Fil:Beboere af Sønderborg paa Flugt under Bombardementet.png|thumb|250px|«Beboere af Sønderborg paa Flugt under Bombardementet» 3. april 1864. Xylografi i ''[[Illustreret Tidende]]'' No. 238. Kjøbenhavn 17. april 1864, s. 237.]]
Helt siden før den første krigen mellom Danmark og Tyskland hadde [[skandinavismen]] vært en faktor i norsk åndsliv. Da forholdet mellom Danmark og Preussen igjen begynte å bli spent utover høsten 1863, fikk skandinavistiske stemninger et oppsving.

Særlig [[Bjørnstjerne Bjørnson]] mante til felles sak mellom de skandinaviske land, og skrev flere dikt om samhold i Norden – «Kong Fredrik den syvende» og «Til Sverige». Da krigen brøt ut og de norske og svenske regjeringer ikke sendte tropper, ga han ut dikt som hånte det norske sviket og hyllet danskenes kamp mot overmakten – «Da Norge ikke vilde hjælpe» og «Til Danebroge». Et dikt hyller [[Daniel Schiøtz]], en av de få nordmennene som meldte seg frivillig til fronten, og som var falt i kampene.

[[Henrik Ibsen]] hadde alt i 1861 i diktet «I Havsnød» lovet norsk hjelp. I 1863 advarte han den norske befolkningen mot løftebrudd i diktet «En Broder i Nød!» Ibsen var i København da Dybbøl falt, og i Berlin opplevde han de prøyssiske troppenes seiersinntog. Fra Roma skrev han om sviket i diktet «Troens Grund». Skuffelsen over Norges unnfallenhet danner noe av bakgrunnen for at Ibsen forlot den nasjonalromantiske posisjonen, og i stedet ga norsk nasjonalisme og selvgodhet velrettede spark i scenene fra Dovregubbens hall i ''[[Peer Gynt]]''.

==Veteraner==
Ifølge [[Kongsvinger Arbeiderblad]] fra 27. november 1941, døde den siste registrerte veteranen fra krigen i 1864, Ole Jacobsen, i november [[1941]] i [[Herning]] i [[Jylland]]. Han var da nær 101 år gammel.

== Tidslinje ==

<timeline>

DateFormat = dd/mm/yyyy
ImageSize = width:800 height:auto barincrement:40
PlotArea = left:70 right:180 bottom:30 top:5
AlignBars = justify

Colors =
  id:fCanvas  value:rgb(0.97,0.97,0.97)
  id:fGrid1   value:rgb(0.80,0.80,0.80)
  id:fGrid2   value:rgb(0.86,0.86,0.86)
  id:fBrun    value:rgb(0.5,0.3,0.0)
  id:fGrå     value:gray(0.7)
  id:fKrig    value:rgb(1,0.2,0.2)
  id:fVåbenhv value:rgb(0.7,0.5,0.5)

Period = from:01/01/1864 till:01/08/1864
TimeAxis = orientation:horizontal format:mm/yyyy
ScaleMajor = unit:month increment:3 start:1864 gridcolor:fGrid1
ScaleMinor = unit:month increment:1 start:1864 gridcolor:fGrid2

BackgroundColors = canvas:fCanvas bars:fCanvas

BarData=
  bar:Titel
  bar:Overordnet  text:"Overordnet"
  barset:Landkrigen text:"Landkrigen"
  barset:Søkrigen text:"Sjøkrigen"
  bar:Måneder

PlotData=
  width:30 fontsize:S 
  bar:Titel from:start till:end text:"Andre slesvigske krig" fontsize:XL anchor:middle align:center shift:(0,-7) mark:(line,black) color:fGrid2

  mark:(line,fBrun)

  bar:Overordnet align:center color:fKrig shift:(-4,-4)
  from:start      till:end color:fGrå # baggrund
  from:16/01/1864 till:31/01/1864 text: "Opptakt" color:fVåbenhv
  from:01/02/1864 till:11/05/1864 text: "Hovedkamper" # fontsize:XS shift:(0,0)
  from:12/05/1864 till:25/06/1864 text:"Våpenhvile" color:fVåbenhv
  from:26/06/1864 till:20/07/1864 text: "Oppfølgning"

  mark:(line,black) shift:(5,4) fontsize:S textcolor:black align:left

  barset:Landkrigen
  at:04/01/1864 text:"4. jan.~[[Christian de Meza|de Meza]]~overgeneral"
  at:16/01/1864 text:"16. feb.~Krigs-~utbrudd"
  barset:break
  at:01/02/1864 text:"1. feb.~[[Eider]]~krysses"
  at:02/02/1864 text:"2. feb.~Kampen om~[[Slaget ved Mysunde|Mysunde]]"
  at:05/02/1864 text:"5. feb.~[[Dannevirke]]~rømmes"
  at:06/02/1864 text:"6. feb.~Slaget ved~[[Slaget ved Sankelmark|Sankelmark]]"
  at:28/02/1864 text:"29. feb.~[[Georg Daniel Gerlach|Gerlach]]~overgeneral"
  barset:break
  from:07/04/1864 till:17/04/1864 text:"7.-17. apr.-~Kampene ved~Dybbøl" color:fGrå shift:(20,5)
  at:18/04/1864 text:"18. apr.~Stormen på~Dybbøl"
  at:28/04/1864 text:"28. apr.~Fredericia~oppgis"
  barset:break
  at:29/06/1864 text:"29. juni~Overgangen~til Als"
  at:03/07/1864 text:"3. juli~Kampen ved~[[Kampen ved Lundby|Lundby]]"
  at:05/07/1864 text:"7. juli~[[Peter Frederik Steinmann (1812-1894)|Steinmann]]~overgeneral

  barset:Søkrigen
  at:17/03/1864 text:"17. mar.~Slaget ved ~[[Slaget ved Rügen|Rügen]]
  barset:break
  at:09/05/1864 text:"9. maj~Slaget ved~[[Slaget ved Helgoland|Helgoland]]"

  bar:Måneder color:fGrå align:center mark:(none,fGrå)
  from:01/01/1864 till:01/02/1864 text:"Jan"
  from:01/02/1864 till:01/03/1864 text:"Feb" color:fCanvas
  from:01/03/1864 till:01/04/1864 text:"Mar"
  from:01/04/1864 till:01/05/1864 text:"Apr" color:fCanvas
  from:01/05/1864 till:01/06/1864 text:"Mai"
  from:01/06/1864 till:01/07/1864 text:"Jun" color:fCanvas
  from:01/07/1864 till:01/08/1864 text:"Jul"

</timeline>

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==

* [https://web.archive.org/web/20100128060811/http://www.museum-sonderjylland.dk/siderne/Museerne/Dybbol-Banke/10-Krigen-1864.html Museum Sønder Jylland om Andre slesvigske krig (dansk)]
* [http://www.1864.dk Dybbøl Banke (dansk)]
* [https://web.archive.org/web/20110719132918/http://www.ambwien.um.dk/NR/rdonlyres/AB922586-4291-44C2-BFFA-0FF1424170A2/0/Fredstraktat1864.pdf Fredstraktaten 1864 (9 MB, fransk og tysk)] (pdf)

{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Andre slesvigske krig| ]]
[[Kategori:Konflikter i 1864]]
[[Kategori:1864 i Danmark]]
[[Kategori:1864 i Tyskland]]
[[Kategori:Arvefølgekriger]]
[[Kategori:Den prøyssiske armé]]