Redigerer Andre Vatikankonsil

{{kildeløs}}
{{Infoboks kirkekonsil |
navn= Andre Vatikankonsil|
nummer= Enogtyvende katolske|
dato= [[11. oktober]] [[1962]]&ndash;[[8. desember]] [[1965]]|
sted= [[Vatikanstaten|Vatikanet]]|
anerkjent= [[Den katolske kirke]]|
innkalt= Pave [[Johannes XXIII]]|
ledet= Pavene [[Johannes XXIII]] og [[Paul VI]]|
tilstede= Biskoper og klosterledere, totalt rundt {{formatnum:2800}} personer|
tema= Reform av Den katolske kirke for å møte samtiden|
dokumenter= 4 konstitusjoner, 9 dekreter og 3 erklæringer|
forrige= [[Første Vatikankonsil]]|
neste= ''Siste konsil''}}
'''Andre Vatikankonsil''' var et [[konsil]] for [[Den katolske kirke]], som ble holdt i [[Vatikanstaten|Vatikanet]] fra [[1962]] til [[1965]]. Det ble innkalt av [[pave Johannes XXIII]], med det formål å bringe Den katolske kirke i takt med samtiden. Den katolske kirke regner det som det 21. [[økumenisk konsil|økumeniske konsil]]; andre kirker anerkjenner det ikke som autoritativt.

== Bakgrunn ==

Pave Johannes XXIII offentliggjorde [[25. januar]] [[1959]] sin intensjon om å innkalle til et nytt konsil. Det kan hevdes at denne prosessen startet allerede ved valget av ham som pave bare tre måneder tidligere, [[28. oktober]] [[1958]]. I en alder av 78 år, og hvor han i sin samtid ble betraktet som en «overgangspave», annonserte han at han hadde til hensikt å innkalle til en [[synode]] for [[Biskop av Roma|bispedømmet Roma]] (som ble avholdt i [[1960]]), en revisjon av [[Kirkerett|kirkeretten]] (noe som ble avsluttet i [[1963]]) og et nytt konsil. 

Forslaget om et nytt konsil fikk ingen begeistret mottakelse, men den nye paven satte tre mål for dette, en bedre ordning av kirken, større enhet blant kristne i verden og fremme av fred.

== Arbeidet i konsilet ==
[[Fil:Konzilseroeffnung 1.jpg|290px|thumb|Fra åpningen av konsilet: Prosesjon 11. oktober 1962]]
[[Fil:Konzilseroeffnung 2.jpg|thumb|290px|Konsilfedre i åpningsprosesjonen 11. oktober 1962]]
Konsilet ble forberedt i nesten fire år, hvor 10 kommisjoner arbeidet seg gjennom hundrevis av forslag og forberedte 70 tekstforslag.  Konsilet ble åpnet 11. oktober 1962, og deltakerne var rundt 2&nbsp;400 biskoper, samt en del ledere for klosterordener.

Konsilet arbeidet i fire sesjoner, oktober-desember 1962, september-desember 1963, september-november 1964 og september-desember 1965. Møtene fant sted i [[Peterskirken]] hvor det var bygget opp store tribuner langs sideveggene i [[Kirkeskip|hovedskipet]], hvor deltakerne satt. I tråd med katolsk tradisjon, var arbeidsspråket [[latin]].

Siden det kun er paven som kan innkalle til, og ledet et konsil, medførte pave Johannes XXIIIs død 3. juni 1963, altså rett i forkant av den andre arbeidssesjonen, en viss usikkerhet med hensyn til den videre framdriften. Men [[21. juni]] samme år ble [[erkebiskop]]en i [[Milano]], [[kardinal]] [[Paul VI|Giovanni Battista Montini]] valgt til ny pave, og en av hans første erklæringer var at konsilet skulle fortsette. Dette var ikke uventet, da kardinal Monitini hadde vært en av konsilets pådrivere.

Det ble også blant den nye pavens oppgaver å sette konsilets vedtak ut i livet.

7. desember 1965 ble konsilet høytidelig avsluttet. Som vanlig innen Den katolske kirke, har vedtakene et offisielt navn, men blir omtalt etter de første ordene i teksten.

== Vedtak ==

Konsilet vedtok en rekke viktige endringer blant annet i liturgien, som åpningen for nasjonale språk ved gudstjenester istedenfor kun latin som tidligere.

Videre ble det åpnet for en mer [[Økumenikk|økumenisk]] holdning overfor andre kristne kirkesamfunn, og biskopenes stilling ble også noe styrket overfor paven.

Tilsammen deltok rundt 2&nbsp;800 personer (kalt «konsilfedre») på konsilet, deriblant de norske katolske biskopene [[John Willem Gran]], [[Jacob Mangers]], [[Johannes Rüth]] og [[Johannes Wember]].

==Konsildokumenter==

===Konstitusjoner===

*''[[Dei Verbum]]' (Om den guddommelige åpenbaring)
*''[[Gaudium et Spes]]'' (Om kirken i den moderne verden)
*''[[Lumen Gentium]]'' (Om kirken)
*''[[Sacrosanctum Concilium]]'' (Om [[liturgi]] og fornyelse av gudstjenesten)

===Dekreter===

*Ad Gentes (Om misjonsvirksomhet)
*Apostolicam Actuositatem (Om legfolkets fornyelse)
*Christus Dominus (Om kirkens biskoper og hyrdebrev)
*Inter Mirifica (Om sosial kommunikasjon)
*Optatam Totius (Om prestenes tjeneste og liv)
*Orientalium Ecclesiarum (Om [[orientalske katolske kirker|Østkirkene]])
*Perfectæ Caritatis (Om fornyelse av [[religiøs orden|ordenslivet]])
*Presbyterorum Ordinis (Om presteutdannelsen)
*Unitatis Redintegratio (Om [[økumenikk]] og de kristnes enhet)

===Erklæringer===

*[[Dignitatis humanae|Dignitatis Humanae]] (Om religionsfrihet)
*Gravissimum Educationis (Om kristen utdannelse)
*[[Nostra Aetate]] (Om forholdet til ikke-kristne)

== Konsilet i ettertid ==
Konsilets gjennomgående tema var «[[ad fontes]]» («til kildene»). Konsilet søkte å finne inspirasjon og impulser tilbake fra kirkens opphav og arv, slik som [[Bibelen]], [[Kirkefedre|kirkefedrene]] og tidligere konsil til å møte utfordringene i en skiftende verden.

Mange konservative katolikker{{hvem}} er kritiske til endringene som ble vedtatt, og under den konservative [[Johannes Paul II]]s pontifikat arbeidet mange for å reversere prosessen, men pave [[Benedict XVI]] forpliktet seg umiddelbart etter sitt valg om å fortsette med å sette konsilets vedtak ut i livet.

== Litteratur ==
* P. Fredrik Hansen: «Det annet vatikankonsil – en trofast fornyelse», Broen, katolsk kirkeblad, nr 2 – 2009
{{Katolisisme}}

{{Portal|Den katolske kirke}}
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Vatikan 2}}
[[Kategori:Andre Vatikankonsil| ]]
[[Kategori:Katolske økumeniske konsiler]]
[[Kategori:Hendelser i 1960-årene]]
[[Kategori:1962 i Vatikanstaten]]
[[Kategori:1963 i Vatikanstaten]]
[[Kategori:1964 i Vatikanstaten]]
[[Kategori:1965 i Vatikanstaten]]