Redigerer André Breton

{{Infoboks forfatter
| navn           = André Breton
| bilde          = André Breton.JPG
| bildetekst     = André Breton, 1924
| pseudonym      = 
| født           = {{Fødselsdato|1896|02|19}}
| fsted          = [[Tinchebray]], [[Orne]]
| død            = {{Dødsdato og alder|1966|09|28|1896|02|19}}
| dsted          = [[Paris]]
| beskjeftigelse           = Poet, teoretiker
| nasjonalitet   = {{Flagg|Frankrike|lenke}}
| språk = [[Fransk]]
| periode        = Surrealisme
| genre          = Poesi, essay
| debutarbeid = 
| signatur = 
| url = 
}}
'''André Breton''' (født [[19. februar]] [[1896]] i [[Tinchebray]] i [[Frankrike]], død [[28. september]] [[1966]] i [[Paris]]) var en [[Frankrike|fransk]] forfatter og poet. Han er kjent som grunnlegger av [[surrealismen]]. Blant hans skrifter det første [[Det surrealistiske manifest|surrealistiske manifest]] (''Manifeste du surréalisme'') i [[1924]], hvor han blant annet definerte surrealisme som «ren psykisk automatisme».

== Liv og virke ==
[[Fil:Paris 9 - Comédie de Paris -3.JPG|thumb|left|upright|Minneplakett ved rue Fontaine 42]]
Breton ble født i en familie med beskjedne midler i [[Tinchebray]] ([[Orne]]) i [[Normandie]], han studerte [[medisin]] og [[psykiatri]]. I løpet av [[første verdenskrig]] arbeidet han på en nevrologisk avdeling i [[Nantes]], hvor han møtte [[Jacques Vaché]], en entusiastisk tilhenger av [[Alfred Jarry]]. Hans antisosiale holdning og forakt for de etablerte kunstneriske tradisjoner påvirket Breton betydelig.<ref>Brandon, Ruth: [http://www.nytimes.com/books/first/b/brandon-surreal.html ''Surreal Lives. The Surrealists 1917-1945''], kapittel 1, ''New York Times''</ref> Vaché begikk selvmord 24 år gammel og hans krigsbrev til Breton og andre ble utgitt i et bind kalt ''Lettres de guerre'' (1919) og hvor Breton skrev fire innledningsessayer til.<ref>Vaché, Jacques (1919): [http://sdrc.lib.uiowa.edu/dada/Lettres_de_guerre/ ''Lettres de guerre'']. Paris: Au Sans pareil.</ref>

Breton giftet seg med sin første hustru, Simone Kahn, den 15. september 1921. Paret bosatte seg i rue Fontaine # 42 i Paris den 1. januar 1922. Eiendommen ved rue Fontaine ble hjem til Bretons samling av mer en 5 300 kunstgjenstander: moderne malerier, tegninger, skulpturer, fotografier, bøker, kunstkataloger, tidsskrift, manuskripter og annet fra populærkunsten, men også kunstgjenstander fra [[Oseania]].<ref>[http://www.moma.org/collection/artist.php?artist_id=768 André Breton], The Collection</ref><ref>Riding, Alan (17. desember 2002): [http://www.nytimes.com/2002/12/17/arts/surrealism-for-sale-straight-source-andre-breton-s-collection-readied-for.html Surrealism For Sale, Straight From The Source; André Breton's Collection Is Readied for Auction], New York Times</ref>

=== Fra dada til surrealisme ===
I 1919 tok Breton initiativet til tidsskriftet ''Littérature'' sammen med [[Louis Aragon]] og [[Philippe Soupault]]. Han var også assosiert med dadaisten [[Tristan Tzara]]. I 1924 var han instrumental i grunnlegge «Byrået for surrealistisk forskning».<ref>Durozoi, Gérard: An excerpt from ''History of the Surrealist Movement'', [http://www.press.uchicago.edu/Misc/Chicago/174115.html kapittel 2: 1924-1929 Salvation for Us Is Nowhere], oversatt av Alison Anderson</ref><ref>[http://www.surrealismcentre.ac.uk/documents/DavidLomasIntroducestheSurrealistBureau.pdf Mark Dion’s Surrealist Legacy] (PDF)</ref>

I en utgivelse kalt for ''De magnetiske marker'' (''Les Champs Magnétiques''), en samling med Soupault, iverksatte han prinsippet med [[Surrealistisk automatisme|automatisert skriving]]. Det innebar at kunstneren i den kreative skapelsesprosessen, særlig innenfor poesi, men også innenfor billedkunst, lar fornuften trå tilbake for å tillate et underbevisst billedspråk å bli satt fri.<ref>Montagu, Jemma (2002): ''The Surrealists: Revolutionaries in art & writing 1919–1935'', Tate Publications, s. 15</ref> Han utga Det surrealistiske manifest i 1924, og ble redaktør av tidsskriftet ''[[La Révolution surréaliste]]'' fra 1924. En gruppe av forfattere ble assosiert med ham: [[Philippe Soupault]], [[Louis Aragon]], [[Paul Éluard]], [[René Crevel]], [[Michel Leiris]], [[Benjamin Péret]], [[Antonin Artaud]], og [[Robert Desnos]].

[[Fil:Place André-Breton, Paris 9.jpg|thumb|Skilt på Place André Breton i Paris.]]
Ivrig etter å kombinere disse temaene om personlig omforming funnet i verkene til [[Arthur Rimbaud]] med de politiske teoriene til [[Karl Marx]], meldte Breton seg inn i [[Parti communiste français|det franske kommunistpartiet]] i [[1927]], men partiet utvist ham allerede i [[1933]].<ref>Bru, Sascha; Martens, Gunther (2006): [http://books.google.no/books?id=hExVyRY6yToC&pg=PA183&lpg=PA183&dq=Andre+Breton+%2B+Parti+communiste+fran%C3%A7ais&source=bl&ots=4XuWPSvha-&sig=5B1Nf2PyigvJLWYPr-PvitjFWrc&hl=no&sa=X&ei=6VpMU5WzN8bJygPesoCICQ&ved=0CHwQ6AEwCA#v=onepage&q=Andre%20Breton%20%2B%20Parti%20communiste%20fran%C3%A7ais&f=false ''The Invention of Politics in the European Avant-garde (1906-1940)''], Rodopi, s. 183</ref> I løpet av denne tiden levde han hovedsakelig av hva han greide å selge av malerier fra sitt kunstgalleri.

I 1935 oppsto det en konflikt mellom Breton og [[Ilya Ehrenburg]] under den første «Internasjonale kongress av forfattere til forsvar av kulturen», som åpnet i Paris i juni. Breton hadde blitt fornærmet av Ehrenburg — sammen med alle andre surrealister — i en [[pamflett]] som sa, blant annet, at surrealister var «[[Pederasti|pederaster]]». Breton klappet til Ehrenburg flere ganger på gaten, noe som førte til at surrealistene ble utvist fra kongressen. Forfatteren [[René Crevel]], som i henhold til [[Salvador Dalí]], var «den eneste seriøse kommunisten blant surrealistene»,<ref name="Afterword">Crevel, René (1932): ''Le Clavecin de Diderot'', Afterword. s. 161.</ref> ble isolert og utstøtt av Breton og de andre surrealistene ettersom de mislikte at han var [[homofil]], og dessuten irritert over kommunistene generelt.

I 1938 aksepterte Breton en kulturelt oppdrag fra den franske regjering om å reise til [[Mexico]]. Etter en konferanse ved [[Universidad Nacional Autónoma de México]] om surrealismen, uttalte Breton etter å ha gått seg bort i [[Mexico by]] (da ingen tok imot ham på flyplassen): «Jeg vet ikke hvorfor jeg har kommet. Mexico er det mest surrealistiske landet i verden.»<ref>Kaasa, Adam: [http://www.allthatiscommon.com/The-importance-of-being-seen The importance of being seen] {{Wayback|url=http://www.allthatiscommon.com/The-importance-of-being-seen |date=20140416051606 }}</ref>

Imidlertid førte besøket i Mexico til at Breton fikk muligheten til å møte [[Lev Trotskij]] etter at denne hadde blitt utvist fra [[Norge]]. Trotskij bodde da tidvis hos maleren [[Diego Rivera]]. Breton og andre surrealister reiste via en lang båtreise fra Patzcuaro til byen Erongaricuaro. Diego Rivera og [[Frida Kahlo]] var også blant besøkende i det hemmelige samfunnet av intellektuelle og kunstnere. Sammen med Trotskij skrev Breton et manifest, ''Pour un art révolutionnaire indépendent'' (utgitt under navnene til Breton og Diego Rivera) som krevde en «fullstendig frihet for kunsten», noe som var blitt økende vanskelig på denne tiden grunnet den rådende verdenssituasjonen.<ref>[http://www.generation-online.org/c/fcsurrealism1.htm Manifesto: Towards a Free Revolutionary Art - Breton/ Trotsky (1938)]</ref>

I 1939 samarbeidet Breton med kunstneren [[Wifredo Lam]] ved utgivelsen av Bretons dikt «Fata Morgana», som ble illustrert av Lam.<ref>Greet, Michele (2003): [http://www.rochester.edu/in_visible_culture/Issue_5/Michele_Greet/MicheleGreet.html Inventing Wifredo Lam: The Parisian. Avant-Garde's Primitivist Fixation]</ref><ref>[http://www.art-directory.info/fine-art/wifredo-lam-1902/ «Wifredo Lam»], ''Art Directory''</ref>

=== 1940-tallet ===
Breton tjenestegjorde på nytt i det medisinske korps i den franske hæren ved utbruddet av [[den andre verdenskrigen]]. Det [[fascisme|fascistiske]] [[Vichy-regimet]] forbød hans skrifter som «den fullstendige negasjonen av den nasjonale revolusjon»<ref>Rosemont, Franklin (1978): ''André Breton and the First Principles of Surrealism'', ISBN 0-904383-89-X.</ref> og Breton ble tvunget til å rømme for livet. Han fikk hjelp av amerikanerne [[Varian Fry]] og Harry Bingham til å komme seg til [[Karibia]] og [[USA]] i løpet av [[1941]]. Breton ble kjent med forfatteren [[Aimé Césaire]] fra [[Martinique]], og skrev senere innledningen til utgivelsen av ''Césaire's Cahier d'un retour au pays natal'' (1947). I løpet av sin landsforvisning i [[New York City]] møtte han Elisa, en kvinne fra [[Chile]], som senere ble hans tredje hustru.

I [[1944]] reiste Breton og Elisa til den [[Canada|kanadiske]] [[Gaspéhalvøya]] i [[Québec]] hvor han skrev ''Arcane 17'', en bok som uttrykte hans frykt for den andre verdenskrig, og som beskrev begeistret de store bergformasjonene av [[Rocher Percé]] og den ytterste nordvestlige delen av Nord-Amerika. Den hyllet også hans nye kjærlighet til Elisa:

{{Sitat|''Quand le sort t'a portée à ma rencontre, la plus grande ombre était en moi et je puis dire que c'est en moi que cette fenêtre s'est ouverte'' <br />«Da skjebnen førte deg til å møte meg, den største skygge var i meg, og jeg kan si at det er i meg at dette vindu har blitt åpnet.»<ref>''Arcane 17'', s. 71.</ref>}}

=== Senere liv ===
Ved freden kunne Breton reise tilbake til Paris i 1946 hvor han motsatte seg fransk kolonialisme, eksempelvis som underskriver ved ''Manifest av 121'' mot [[Algeriekrigen|krigen i Algerie]], og fortsatte fram til sin død fostre en andre gruppe av surrealister i form av redegjørelser eller omtaler (''La Brèche'', 1961–1965). I 1959 organiserte han en utstilling i Paris.

Etter den andre verdenskrig besluttet André Breton å omfavne [[anarkismen]] uttrykkelig og uttalt. I [[1952]] skrev han «Det var i det svarte speilet til anarkismen at surrealismen først gjenkjente seg selv.»<ref name="anarchosurrealism">Heath, Nick: [http://libcom.org/history/1919-1950-the-politics-of-surrealism «1919–1950: The politics of Surrealism»]. ''Libcom.org''.</ref> Han var konsistent i sin støtte til den fransktalende delen av anarkistføderasjonen i [[Frankrike]] og [[Belgia]], ''[[Fédération Anarchiste]]'' og han fortsatte tilby sin solidaritet etter fraksjoneringen av bevegelsen og [[Georges Fontenis]] opprettet Federation Communiste Libertaire (FCL). Han var en av de få intellektuelle som fortsatte å gi støtte til FCL da organisasjonen under Algeriekrigen gikk i undergrunnen. Han skjulte Georges Fontenis da han var i dekning. Breton nektet å velge side da den franske anarkistbevegelsen delte seg og uttrykte solidaritet med begge grupper.<ref name="anarchosurrealism" />

André Breton døde i [[28. september]] [[1966]], 70 år gammel og ble gravlagt på gravlunden Cimetière des Batignolles i Paris.

=== Samleren Breton ===
[[Fil:Tombe Andre Breton 1.jpg|thumb|upright|Graven til André Breton i Cimetière des Batignolles i Paris.]]
Breton var en ivrig samler av kunst, etnografisk materiale og uvanlige gjenstander av ulik art. Han var særlig interessert i materiale fra nordvestkysten av Nord-Amerika. I løpet av tiden med pengeproblemer som han fikk i 1931 ble det meste av hans samling solgt. Deretter gjenoppbygget han samlingen i sitt hjem i rue Fontaine 42. Samlingen vokste til over 5 300 gjenstander: moderne maleri, tegninger, skulpturer, fotografier, bøker, kunstkataloger, tidsskrifter, manuskripter og andre gjenstander.<ref>Breton, André (2003): ''42, rue Fontaine : tableaux modernes, sculptures, estampes, tableaux anciens''. Paris : CalmelsCohen</ref> Den franske [[antropologi|antropologen]] [[Claude Lévi-Strauss]]<ref>Wilcken, Patrick (2011): [http://books.google.no/books?id=pXgW5ZzQm_oC&pg=PA122&lpg=PA122&dq=Claude+L%C3%A9vi-Strauss+%2B+Andre+Breton&source=bl&ots=LiIjH9Il7I&sig=K_06XtebCTRUQ7ImfZyooU6ZYLc&hl=no&sa=X&ei=RH9MU4GCG4nkOtWggagM&ved=0CIoBEOgBMAk#v=onepage&q=Claude%20L%C3%A9vi-Strauss%20%2B%20Andre%20Breton&f=false Claude Lévi-Strauss: The Poet in the Laboratory''], Bloomsbury Publishing, s. 122, forteller om hvordan Lévi-Strauss og Breton ble venner.</ref> snakket i et intervju i 1971 om Bretons dyktighet i å avgjøre ektheten i objektene. Lévi-Strauss beskrev også deres vennskap mens de bodde i New York: «Vi bodde i New York mellom 1941 og 1945 i et godt vennskap, gikk på museer og antikviteter sammen. Jeg skylder ham mye om kunnskapen og vurderingen av objekter. Jeg har aldri sett ham [Breton] gjøre en feil på eksotiske og uvanlige objekter. Når jeg sier en feil, mener jeg dets ektehet, men også dens kvalitet. Han [Breton] hadde en følelse, bortimot en forutanelse.»<ref>Lévi-Strauss, Claude & Eribon, Didier (1991): [http://press.uchicago.edu/ucp/books/book/chicago/C/bo3630510.html ''Conversations with Claude Levi-Strauss''] {{Wayback|url=http://press.uchicago.edu/ucp/books/book/chicago/C/bo3630510.html |date=20140415162020 }}, University of Chicago Press</ref><ref>[http://surrealistnyc.tumblr.com/post/41951762713/julius-carlebach-antiques-and-art-objects-943-third Julius Carlebach, Antiques and Art Objects, 943 Third Avenue], Surrealist NYC, 31. januar 2013</ref>

Etter Bretons død i 1966, lot Bretons tredje hustru Elisa og deres datter Aube forskere og studenter få tilgang til Bretons arkiv og samling. Etter trettiseks år, da forsøkene på å etablere en surrealistisk stiftelse for å beskytte samlingen oppgitt, og den ble aksjonert bort av Calmels Cohen ved Drouot-Richelieu.<ref>«André Breton's 42 rue Fontaine Art Collection goes to Auction». ''Afterimage'', mars–april, 2003.</ref> En vegg i den opprinnelige leiligheten er bevart ved [[Pompidou-senteret|Pompidou-senteret for kunst og kultur]].<ref>[http://www.centrepompidou.fr/fr/La-visite#enseignants «Surrealist Art». Centre Pompidou - Art Culture Mus.] {{Wayback|url=http://www.centrepompidou.fr/fr/La-visite#enseignants |date=20140415083731 }} Web. 11. mars 2010. ''Centrepompidou.fr''</ref><ref>[http://www.centrepompidou.fr/Pompidou/Musee.nsf/Docs/ID470F5FAF0BF671A5C12576EE002D7764?OpenDocument&salle=1N5S22=salle&Key=1N5&sessionM=3.2.1&L=1 «Centre Pompidou – Mur De L'atelier D'Andr». Centre Pompidou – Art Culture Mus.]{{død lenke|dato=juni 2017 |bot=InternetArchiveBot }} 22. mars 2010. ''Centrepompidou.fr''</ref>

Ni tidligere upubliserte manuskripter, inkludert ''Manifeste du surréalisme'', ble auksjonert av Sotheby's i mai 2008.<ref>[http://www.artdaily.org/index.asp?int_sec=2&int_new=23096 «Nine Manuscripts by André Breton at Sotheby's Paris»]. ''ArtDaily.org''. 20. mai 2008</ref>

== Familie ==
Breton ble gift tre ganger:

* hans første hustru, fra 1921 til 1931, var Simone Collinet, født Simone Kahn (1897–1980).
* hans andre hustru var [[Jacqueline Lamba]] (1910-1993), skilt 1943, og med henne fikk han sitt eneste barn, en datter kalt Aube.
* hans tredje hustru var Elisa Claro (født Bindhoff)<ref>{{Kilde bok|url=https://www.amazon.co.uk/gp/product/0520239547/ref=ox_sc_act_title_1?smid=A3P5ROKL5A1OLE&psc=1|tittel=Andre Breton: Selections|etternavn=Breton|fornavn=Andre|dato=2003-09-19|utgiver=University of California Press|isbn=9780520239548|utgivelsessted=Berkeley|språk=engelsk}}</ref> (1906-2000).

== Bibliografi ==

Utvalgte verker:
* ''Mont de piété'', 1919
* ''S'il Vous Plaît'', 1920
* ''Les Champs magnétiques'', 1920
* ''Manifeste du surréalisme'', 1924; det surrealistiske manifest
* ''Les Pas perdus'', 1924
* ''Poisson soluble'', 1924
* ''Un Cadavre'', 1924
* ''Légitime Défense'', 1926
* ''Le Surréalisme et la peinture'', 1926
* ''[[Nadja (roman)|Nadja]]'', 1928
* ''L'Immaculée Conception'', 1930
* ''Deuxième Manifeste du surréalisme'', 1930; det andre surrealistiske manifest
* ''Ralentir travaux'', 1930
* ''L'Union libre'', 1931
* ''La Revolver à cheveux blancs'', 1932
* ''Les Vases communicants'', 1932
* ''Le Message automatique'', 1933
* ''Qu'est-ce que le surréalisme'', 1934
* ''L'Air de l'eau'', 1934
* ''Point du Jour'', 1934
* ''Position politique du surréalisme'', 1935
* ''Notes sur la poésie'', 1936 (med [[Paul Éluard]])
* ''L'Amour fou'', 1937
* ''Point du jour'', 1937
* ''Dictionnaire abrégé du surréalisme'', 1938 (med Paul Éluard)
* ''[[Manifest for en uavhengig revolusjonær kunst]]'', 1938 (med [[Lev Trotskij]])
* ''Fata Morgana'', 1940
* ''Anthologie de l'humour noir'', 1940
* ''[[Arcane 17]]'', 1945
* ''Jeunes Cerisiers garantis contre les lièvres'', 1946
* ''Ode à Charles Fourier'', 1947
* ''Yves Tanguy'', 1947
* ''Poèmes 1919–48'', 1948
* ''La Lampe dans l'horloge'', 1948
* ''Martinique, charmeuse de serpents'', 1948
* ''Entretiens'', 1952
* ''La Clé des champs'', 1953
* ''Farouche à quatre feuilles'', 1954 (med Lise Deharme, Julien Gracq, Jean Tardieu)
* ''Les Manifestes du surréalisme'', 1955
* ''L'Art magique'', 1957
* ''Constellations'', 1958
* ''Le la'', 1961
* ''Flagrant délit'', 1964
* ''Le Surréalisme et la Peinture'', 1965
* ''Pas-de-preuve (non-lieu)'', 1966

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Breton, André et al (2002): [http://books.google.no/books/about/Surrealism_and_painting.html?id=YERQAAAAMAAJ&redir_esc=y ''Surrealism and Painting''], red. Mark Polizzotti, MFA Publications
* Breton, André (1969): [http://books.google.no/books/about/Manifestoes_of_Surrealism.html?id=12TuC9IkxKIC&redir_esc=y ''Manifestoes of Surrealism''], overs. av Richard Seaver & Helen R. Lane. University of Michigan Press, ISBN 0-472-06182-8

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{språkikon|fr}} [http://www.site-magister.com/nadja.htm André Bretons ''Nadja'']
* {{språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20030407190141/http://www.geocities.com/lmc2124/breton.html#manifesto Det surrealistiske manifest (1924)]


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Breton, Andre}}
[[Kategori:Franske forfattere]]
[[Kategori:Franske lyrikere]]
[[Kategori:Anarkister]]
[[Kategori:Surrealisme]]
[[Kategori:Personer fra departementet Orne]]