Redigerer André Bjerke

{{Infoboks forfatter
| debutarbeid=''Syngende jord''
}}
'''Jarl André Bjerke''' (1918–1985) var en norsk [[forfatter]], [[gjendiktning|gjendikter]], [[lyriker]] og [[sjakk]]spiller som ble toneangivende i etterkrigstidens norske litteratur- og språkdebatt, henholdsvis som forkjemper for tradisjonell verseform og [[riksmål]]ssaken.

Han debuterte i 1940 med diktsamlingen ''Syngende jord'', som ble antatt av [[Aschehoug]]s konsulent [[Arnulf Øverland]]. Han var meget produktiv og allsidig og har skrevet [[dikt]] både for barn og voksne, kriminalromaner under [[pseudonym]]et «[[Bernhard Borge]]», [[essay]]s og [[sakprosa]], blant annet om [[språk]]. Bjerke var ivrig riksmålstilhenger og var aktiv i [[Riksmålsforbundet|Riksmålsbevegelsen]] i en årrekke, blant annet som redaktør av bevegelsens tidsskrift ''[[Ordet (tidsskrift)|Ordet]].'' Han har også oversatt og [[gjendiktning|gjendiktet]] både [[dramatikk]] (av [[Shakespeare]], [[Molière]], [[Goethe]] og [[Racine]], musikalen ''[[My Fair Lady]]''), [[lyrikk]] (av [[Rudyard Kipling]], [[Dorothy Parker]] og [[Edgar Allan Poe]]) og [[prosa]] (av [[Hermann Hesse]], [[Heinrich Heine]] og [[Karen Blixen]]).<ref>{{kilde avis|tittel=Ordet står i sentrum|dato=1984-03-15|avis=Aftenposten|side=6|forfatter=André Savik}}</ref><ref>{{kilde avis|tittel=Bøker, bøker, bøker|dato=1980-08-16|avis=Aftenposten|side=20}}</ref>

== Familie ==
André Bjerke var sønn av forfatteren [[Ejlert Bjerke]] og Karin Bjerke, født Svenson, og fetter av forfatteren [[Jens Bjørneboe]].<ref name="Aft-01">{{kilde avis
| tittel=40 år på parnasset
| dato=1980-08-16
| avis=Aftenposten
| side=20
| forfatter=André Savik
}}</ref>

Han var gift tre ganger, med Mette Brun fra 1946 til 1956, med skuespilleren [[Henny Moan]] fra 1959 til 1972 og med Gerd Granholt fra 1972.<ref>{{snl|André Bjerke}}</ref><ref>{{kilde www|
url=https://www.dagbladet.no/kultur/han-tilhorte-et-kunstnermiljo-der-seksualmoralen-var-temmelig-fri/69723563
| tittel=André Bjerke får endelig sin biografi
| utgiver=[[Dagbladet]]
| forfatter=Anders Grønneberg
| dato=22. april 2018
| besøksdato=26. desember 2019
| språk=no-NB
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191226104423/https://www.dagbladet.no/kultur/han-tilhorte-et-kunstnermiljo-der-seksualmoralen-var-temmelig-fri/69723563
| arkivdato=2019-12-26
| url-status=ok
}}</ref> I første ekteskap ble han far til psykiateren Espen Bjerke (f. 1947)<ref>{{kilde www
| url=https://tidsskriftet.no/2013/06/medisin-og-kunst/andre-bjerke-og-psykoanalysen
| tittel=André Bjerke og psykoanalysen
| verk=Tidsskrift for Den norske legeforening
}}</ref> og til læreren Tone Bjerke (f. 1950), som var gift med [[Jan Pahle]] og siden med Olav Bjørshol, [[Ari Behn]]s far.<ref>{{kilde www
| url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/6njBvO/ari-forsonet-med-far
| tittel=Ari forsonet med far
| utgiver=VG
}}</ref> I ekteskapet med Henny Moan ble han far til kunstneren [[Vilde Bjerke]] (f. 1960), som etter bruddet mellom Bjerke og Moan ble stedatter av [[Ole Paus]] fra 1973, og som debuterte som tekstforfatter som 13-åring i 1973 med sangen «Blomsten» på sistnevntes plate [[Blues for Pyttsan Jespersens pårørende|''Blues for Pyttsan Jespersens pårørende'']]. Vilde Bjerke har særlig jobbet med formidling av farens forfatterskap; hennes halvbror Sole Paus er selv halvbror av komponisten [[Marcus Paus]] som har satt musikk til mange av Bjerkes dikt.<ref>{{kilde www|url=http://www.ballade.no/sak/tonesetting-av-andre-bjerke-dikt-har-gitt-marcus-paus-varige-men/|tittel=Tonesetting av André Bjerke-dikt har gitt Marcus Paus varige mén|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181224084939/http://www.ballade.no/sak/tonesetting-av-andre-bjerke-dikt-har-gitt-marcus-paus-varige-men/|arkivdato=2018-12-24|dato=2018-12-21|forfatter=Aslaug Olette Klausen|språk=no-NB|verk=Ballade|sitat=Komponisten snakker med Ballade på Kulturhuset i Oslo om hvordan det kjennes å ha sluppet albumet En hellig alminnelig lek. Hans tonesetting av André Bjerke-dikt, fremført av Julie Kleive og Joachim Kwetzinsky.|url-status=ok}}</ref>

== Temaer i Bjerkes produksjon ==

Et viktig tema i Bjerkes produksjon, som er spesielt fremtredende i hans diktsamlinger, er hans evige lengsel etter barndommen. Dette ser man tydelig blant annet i diktet ''Tapt paradis'' (i diktsamlingen ''Syngende jord'' (1940)), som handler om hans voksne møte med sin barndoms have.

André Bjerke utga sytten essaysamlinger. De omhandlet i all hovedsak kunst og kultur, hovedsakelig litteratur og språksaken, hvor Bjerke inntok et tydelig standpunkt mot samnorsk og bokmål. Noe av denne essayistikken har også filosofiske innslag.<ref>[[Henning Hagerup]] i ''[[Vagant]]'', 2007, s. 75 og s. 78</ref>

Et annet tema er [[humor]]ens stilling i Norge. Hvis man brukte humor, ble man ofte sett på som mindre seriøs. Bjerkes kritikk av denne holdningen ser man blant annet i novellen ''Dikteren, rusen og alvoret'' (utgitt som hørespillmanus i tidsskriftet ''Ordet'' nr. 10, 1953, omarbeidet til novelle i boken ''Tryllestaven'', 1961). Bjerke sto også, ved siden av [[Odd Eidem]] og [[Carl Keilhau]], bak de såkalte «bakvendte familiebøkene», som var satiriske parodier på oppslagsverk.<ref name="Aft-01"/>
=== Kriminalforfatter med interesse for psykoanalyse ===
Bjerke er en av Norges mest fremtredende kriminalforfattere gjennom tidene. Han skrev sine kriminalromaner under psevdonymet [[Bernhard Borge]]. Hans debutroman ''[[Nattmennesket]]'' kom i 1941 og var inspirert av [[psykoanalyse]]n. Psykoanalysen var meget aktuell i Norge i [[1930-årene]]. I 1942 utkom hans mest kjente roman: ''[[De dødes tjern]]''. Den ble filmatisert i [[1958]] under regi av [[Kåre Bergstrøm]], og Bjerke spilte selv en av rollene, Jon Mørk, i filmen og hans kone Henny Moan spilte Liljan Werner. Bjerke selv ble imidlertid mer opptatt av såkalt irrasjonelle og okkulte fenomener, noe som blant annet avspeiler seg i at han i filmversjonen spiller en talsmann for overnaturlige fenomener. ''[[Døde menn går i land]]'' (1947) er en meget spennende kriminalgrøsser. ''[[Skjult mønster]]'' (1950) er en psykoanalytisk kriminalroman.

=== Bøker for barn ===
Han skrev også rim og vers for barn og ga ut flere barnebøker. Et av dem begynner slik:
{{sitat|I landet Miramarmora<br/>
var Farao på ferie<br/>
hos farmora og mormora.<br/>
En morgen klatret mormora<br/>
til Farao i furua,<br/>
og så begynte moroa.|''Farao på ferie''}}
I tillegg ga han i 1959 ut en [[ABC-bok]], [[André Bjerkes ABC]], som brukes bl.a. i [[Steinerskole|steinerskolene]].[[Bilde:André Bjerke ca 1980 (72 dpi).png|thumb|Bjerke i sin stue i Schøningsgate rundt 1980{{Byline|André Savik}}]]

===Riksmålsforkjemper===
Han var en av initiativtakerne til [[Det Norske Akademi for Språk og Litteratur]], formann i [[Forfatterforeningen av 1952]] fra [[1961]] til gjenforeningen med [[Den Norske Forfatterforening]] i 1966. Bjerke overtok redaksjonen av Riksmålsordlisten etter [[Arnulf Øverland]]. I tillegg var han redaktør for tidsskriftet «[[Ordet (tidsskrift)|Ordet]]» 1950–66. Han utga også en rekke bøker om emnet, som ''Sproget som ikke vil dø, Dannet talesprog'' og ''Babels tårn.'' Innleggene begrenset seg ikke til prosa, men fikk også uttrykk i satiriske dikt som ''Tre og tredve'' («(En riksmåls-regle, tilegnet norske skolebarn –
i håp om at de vil erte sin norsklærer med den.)»

{{sitat|En underskjønn prinsesse<br/>
i all sin silkestas<br/>
gikk morgentur i gresset.<br/>
(Det heter ikke gras!)<br/>
Og tre og tredve terner,<br/>
de fulgte også med.<br/>
(Det heter tre og tredve<br/>
og ikke tretti tre!)<br/>
<br/>
Men hør! Det kom visst noen<br/>
til kongeslottet nu,<br/>
for hovtramp lød på broen.<br/>
(Det heter ikke bru!)<br/>
[..]
<br/>
Prins Klim av Baldakien!<br/>
Prinsessen kjente ham.<br/>
Han trådte frem på stien.<br/>
(Det heter ikke fram!)<br/>
[...]
<br/>
Hun var et par og tyve,<br/>
og han en gammel narr.<br/>
(Det heter par og tyve
og ikke tjue par!)|Fra ''Tre og tredve'' av André Bjerke}}

=== Annet ===
Bjerke skrev også hørespill, og flere av hans romaner og noveller har blitt dramatisert for NRK, deriblant novellen ''Tryllestaven'', som ble tilrettelagt for radio på 1960-tallet. 

Sammen med [[Odd Eidem]] skrev Bjerke flere komiske skuespill, og av disse ble ''Tror du jeg spøker'' oppført i [[København]] og [[Ålborg]] i 1953.

Bjerke var en ivrig foregangsmann for [[fjernsyn]]et. Han var med i prøvesendinger på slutten av 1950-tallet og dukket stadig opp i fjernsynsruten i løpet av [[1960-årene|1960-]] og [[1970-årene]]. [[TV]]-serien ''Streiftog i Grenseland'' (1971–1972), som han spilte inn sammen med [[Harald Tusberg]], ble planlagt som syv programmer, mens det til slutt ble seks. Serien omhandlet blant annet [[Parapsykologi|parapsykologiske]] fenomener og [[Alternativ behandling|alternative behandlingsmetoder av sykdom]]. Et program handlet om [[Nessie|sjøormen i Loch Ness]]. Serien vakte stor oppsikt, og Tusberg mente i sin bok ''Litt av et liv!'' at det var første gang et fjernsynsselskap noe sted tok for seg hele rekken av okkulte fenomener. (Tusberg, s. 218).
Han var en dreven sjakkspiller og hadde sjakkprogrammer i både radio og fjernsyn. Bjerke deltok selv i flere sjakkturneringer i [[1950-årene]].

Våren 1981 ble Bjerke henvist til å bruke rullestol etter et [[hjerneslag]].<ref>([[Øistein Parmann|Parmann]], s. 9).</ref>{{sitat|Det drømmer et regn mot ruten,<br/>
en stille, unnselig larm<br/>
av vannet som varsomt lister<br/>
seg ned langs min vinduskarm.}}

Han gikk bort 10. januar 1985.

[[Vilde Bjerke]], hans datter (som flere av hans mest kjente barnevers er skrevet til), ga i 2002 ut erindringsboken ''Du visste om et land. Om min far André Bjerke''.

==Bjerke i musikk og tale==
{{sitat|Tro ikke mørket når lyset går ned<br/>
i skumringens fang.<br/>
Alltid er det på jorden et sted<br/>
soloppgang.|Fra ''På jorden et sted''}}
=== Bjerkes egne fremføringer ===
På innspillingen ''André Bjerke og Claes Gill leser egne dikt'' (1987) leser Bjerke flere egne tekster; «Med åtte roser», «Ordet», «Trosartikler», «Oppdragerferden», «Kjerringa mot strømmen», «En handelsreisendes liv (Søren Sørpå)», «Den hemmelige sommer», «Død mann rider», «Bruddstykke av et rimbrev», «Hva Vilde kan», «I dukkehuset», «Farao på ferie», «Pyramiden», «Ballonger som flyr», «Tre rare katter», «Fru Kobros hubro», «Fru Nitters datter» og «Bedrøvet fugl». På albumet ''Jeg har mitt hjerte i Oslo'' (1979) kan man også høre Andre Bjerke fremføre «Oslo-Prolog».

=== Andres fremføringer og tolkninger ===
Flere komponister har tonesatt dikt av Bjerke, blant dem er Faun, med Bjerkes datter Vilde, som har gitt ut [[Musikkalbum|albumene]] ''Faun - en musikalsk reise i André Bjerkes diktning'' (2001), ''Spåmannskunst'' (2004), ''Pjolter'' (2006) og samlealbumet ''Noen av de beste'' (2009). [[Finn Kalvik]] har benyttet seg av tekstene til Bjerke på flere sanger som «Måken» på albumet ''Tusenfryd og grå hverdag'' (1971) og på ''Bjerke / Hagerup / Kalvik'' (2007) hvor sangene «Oslohøst», «Minuttene», «Byen», «Veslefrikk med fela» og «Holger Trubadurs vise» er med.

I 2004 ga [[Karoline Krüger]] ut albumet ''[[De to stemmer]]'', der hun fremførte 17 sanger som er tonsatte dikt av André Bjerke. I 2018 kom albumet ''En hellig, alminnelig lek – sanger til dikt av André Bjerke'' med [[Julie Kleive]], [[Joachim Kwetzinsky]] og [[Marcus Paus]]. Også flere andre har gitt ut sanger med tekster av Bjerke, deriblant [[Lars Mjøen]], [[Eli Rygg]] og [[Tore Magnus Pettersson]].

NRK Radioteaterets produksjon av [[Hørespill|et hørespill]] basert på romanen ''[[Døde menn går i land]]'' ble utgitt på CD i 2002.

== Bibliografi ==

=== Lyrikk ===
* ''Syngende jord'', 1940
* ''Regnbuen'', 1946
* ''Fakkeltog'', 1942
* ''Fremmede toner. Et utvalg av verdenslyrikken i norsk gjendiktning.'', 1947
* ''Eskapader'', 1948
* ''Dikt om vin og kjærlighet'', 1950
* ''Den hemmelige sommer'', 1951
* ''Prinsessen spinner i berget'', 1953
* ''Slik frøet bærer skissen til et tre'', 1954
* ''En jeger og hans hund,'' 1958
* ''En kylling under stjernene'', 1960
* ''Med alle mine fugler'' (hundre dikt) 1965
* ''En skrift er rundt oss'', 1966
* ''Skyros, Egeerhavet'', 1967
* ''Det finnes ennu seil'', 1968
* ''En helt almindelig lek'' (dikt i utvalg) 1973
* ''Et strå i vind'', 1974
* ''Sol, måne og elleve stjerner'' (utvalgte dikt), 1975
* ''Samlede dikt'', 1977 (To bind)
* ''I byen min'', 1979
* ''Hverdagsmirakel og andre efterlatte dikt'', 2001
* ''Samlede dikt'', 2003 (samlede lyriske diktning, for første gang komplett)

=== Kriminallitteratur ===
* ''[[Nattmennesket]]'', 1941
* ''[[De dødes tjern]]'', 1942 (ble [[De dødes tjern (film)|filmatisert i 1958]] og [[De dødes tjern (2019)|nyinnspilt i 2019]])
* ''[[Døde menn går i land]]'', 1947
* ''[[Skjult mønster]]'', 1950
* ''Enhjørningen'', 1963 (ble filmatisert med tittelen «[[Klokker i måneskinn]]» (1964))
* ''Onkel Oscar starter opp'', 1970 (kriminalnoveller, sammen med [[Harald Tusberg]])
* ''Onkel Oscar kjører videre'', 1970 (kriminalnoveller, sammen med Harald Tusberg)
* ''Hobbydetektiven: historiene om Klaus Vangli'', 1971 (kriminalnoveller)

=== Sakprosa ===
* ''Hva er god stil?'' 1955
* ''Rim og rytme: en liten verselære'', 1956, i senere revidert utgave som ''Rytme og rim''
* ''Nye bidrag til Goethes farvelære'', Kosmos Förlag, Stockholm 1961
* ''Hva er godt riksmål? Spørsmål og svar'', 1962
* ''Arnulf Øverland &ndash; vårt sprogs konservator og fornyer'', 1965 (om [[Arnulf Øverland]])
* ''Dannet talesprog'', 1966
* ''Hva er godt riksmål? Spørsmål og svar'', 1967
* ''Spillet i mitt liv: en amatør ved sjakkbrettet'', 1968
* ''Grenseland – fem år efter'', 1977 (m/ [[Harald Tusberg]])
* ''Versekunsten: rytme og rim'', [[1980]], [[2000]] (omarbeidet utgave av ''Rim og rytme'' fra 1956)

=== Novellesamlinger ===
* ''Tryllestaven – Syv historier om noe bortenfor'', 1961
* ''Fortellinger ved peisen'', 1981 (noveller i utvalg)

=== Essaysamlinger ===
* ''Fuglen i fikserbildet: fragmenter av en livsanskuelse'', 1955
* ''Vitenskapen og livet'', 1958
* ''Babels tårn'', 1959
* ''Sproget som ikke vil dø – Rapporter fra riksmålets krigshistorie'', 1964
* ''Reiser gjennom århundrene – I syv stilepoker'', 1967
* ''Hårdt mot hårdt'', 1968
* ''I syklonens sentrum'', 1970
* ''Å kunne eller ikke kunne – Strøtanker om fag'', 1970
* ''Med kritiske øyne'', 1971 (Nyttårshilsen fra Aas & Wahls boktrykkeri. Ikke i bokhandelen)
* ''Djevelens omgangsfelle'', 1974
* ''I kampens glede'', 1982 (et utvalg essays fra tidligere samlinger)

=== Humoristiske publikasjoner ===
* ''Den bakvendte boken'', 1949 (m/Odd Eidem og Carl Keilhau)
* ''Den bakvendte familieboken – ved tre av dem'' 1951 (m/Odd Eidem og Carl Keilhau)
* ''Den bakvendte familieboken – ved to av dem'' 1955 (m/ Carl Keilhau)

=== Barnebøker ===
* ''Fabelen om Gry og Gruble'', 1948 – illustrert av [[Knut Yran]]
* ''For moro skyld,'' 1956 – barnerim med tegninger av [[Mette Borchgrevink (illustratør)|Mette Borchgrevink]]
* ''Mere moro,'' 1957 – barnerim med tegninger av Mette Borchgrevink
* ''[[André Bjerkes ABC]]'' – utgitt av Riksmålsforbundet 1959
* ''Fru Nitters datter,'' 1966 – barnerim med tegninger av Mette Borchgrevink
* ''[[Moro-vers]]'', 1980 – samlede barnedikt med illustrasjoner av [[Rune Johan Andersson]], senere utgaver 1995 og 2000 kun med et mindre utvalg og illustrasjoner av [[Fam Ekman]] og [[Svein Nyhus]]

=== Samlinger ===
* ''For anledningen (prologer gjennom 15 år)'', 1963
* ''Før teppet går opp (prologer gjennom 25 år)'', 1973

=== Hørespill<ref>Hartenstein, Tilman: ''Det usynlige teatret: Radioteatrets historie 1926-2001'', Oslo 2001, s. 203-204</ref> ===
* ''Stokken'' (produsert 1953, reprise 1953)
* ''Dikteren, rusen og alvoret'' (produsert 1953)
* ''Døde menn går i land'' (kriminalroman av Bjerke under psevdoymet [[Bernhard Borge]], dramatisert av [[Bjørn Carling]], fem deler, produsert 1988, reprise 1996)
* ''Gjengangernatt'' (episode tre av ''Fredløs blant de døde'', produsert 1987, reprise 1988 og 2001)
* ''Troll i ord'' (episode seks av ''Fredløs blant de døde'', produsert 1987, reprise 1988)
* ''De dødes tjern'' (kriminalroman av Bjerke under psevdoymet Bernhard Borge, dramatisert av [[NRK Radioteateret]] ved Jan Faller, fire deler, produsert 2007)

== Oversettelser og gjendiktninger ==

Hans mest kjente oversettelser og gjendiktninger (oversettelsesår i parentes):

* ''De profundis; og Balladen om Reading fengsel'' av [[Oscar Wilde]] (1950). André Bjerkes far [[Ejlert Bjerke]] gjendiktet ''De Profundis'', og André gjendiktet ''Balladen om Reading fengsel''.
* ''Spoon River-antologien'' av [[Edgar Lee Masters]] (1950).
* ''Misantropen'' av [[Molière]] (1957).
* ''[[En midtsommernattsdrøm|En sommernattsdrøm]]'' av [[William Shakespeare]] (1958). Fra 1996-utgaven under tittelen ''En midtsommernattsdrøm''.
* ''[[Hamlet]]'' av William Shakespeare (1958).
* ''My Fair Lady'' av [[Alan Jay Lerner]]; etter [[George Bernard Shaw]]s ''Pygmalion'' (1959).
* ''[[Hvem skal trøste Knøttet?]]'' av [[Tove Jansson]] (1960).
* ''Hellig trekongers aften eller Hva du vil'' av William Shakespeare (1964).
* ''Faust: en tragedie: første del'' av [[Johann Wolfgang von Goethe]] (1966).
* ''Drømmen i en drøm: dikt i utvalg og essayet "Komposisjonens filosofi"'' av [[Edgar Allan Poe]] (1967).
* ''[[Kjøpmannen i Venedig]]'' av William Shakespeare (1967).
* ''[[Stor ståhei for ingenting]]'' av William Shakespeare (1969).
* ''Hvis'' av [[Rudyard Kipling]] (1969).
* ''[[Romeo og Julie]]'' av William Shakespeare (1970).
* ''[[Stormen]]'' av William Shakespeare (1970).
* ''[[Som dere vil ha det|As you like it]]'' av William Shakespeare (1972). Fra 1996-utgaven under tittelen ''Som dere vil ha det.
* ''[[Vintereventyret]]'' av William Shakespeare (1973).
* ''Troll kan temmes'' av William Shakespeare (1974).
* ''Maria Stuart'' av [[Friedrich Schiller]] (1980).
* ''Like for like'' av William Shakespeare (1980).
* ''Faust: en tragedie'' av Johann Wolfgang von Goethe (1983). (2 bind)

== Litteratur om Bjerke ==
* [[Vilde Bjerke|Bjerke, Vilde]]: ''Du visste om et land – om min far André Bjerke'', [[Aschehoug]], [[Oslo]], 2002, ISBN 82-03-18536-3
* [[Jan E. Hansen|Hansen, Jan Erik]]: ''André Bjerke – det bevegelige menneske – et portrett'', [[Cappelen]], [[Oslo]], 1985, ISBN 82-02-09259-0
*[[Ole Christian Kjerschow|Kjerschow, Ole Christian]]: ''André Bjerke mellom to kulturer. Kultur- og vitenskapskritikk''. [[Antropos]], 2011, ISBN 978-82-7940-100-1
* [[Øistein Parmann|Parmann, Øistein]] (red.): ''André Bjerke i lek og alvor'', [[Dreyer]], [[Oslo]], 1982 (Festskrift til hans 65-årsdag)
* [[Peter Normann Waage|Normann Waage, Peter]]: ''André Bjerke - I kampens glede - En biografi'', [[Aschehoug]], [[Oslo]], 2018
* Ødegaard, Rebecca Maria Boxler: ''Det moderne menneske mellom rasjonalisme og okkultisme: En analyse av tre (kriminal)romaner av Bernhard Borge'' – hovedoppgave i nordisk litteratur, Universitetet i Oslo, 2003

== Bibliografier over Bjerkes produksjon ==
* Dunker, Hanne Christine (ansv.): ''André Bjerke – en bibliografi'', [[Statens bibliotek- og informasjonshøgskole]], [[Oslo]], 1991 (Hovedoppgave i bibliotekfag)
* Hebnes, Bjørg K. og Johansen, Karin (ansv.): ''André Bjerke : en bibliografi over artikler i aviser og tidsskrifter'', [[Oslo]]: [[Høgskolen i Oslo]], Avd. JBI, 2003 (Hovedoppgave ved Høgskolen i Oslo, Bibliotek- og informasjonsstudiene)

== Bøker inspirert av André Bjerke ==
[[Knut Nærum]] har gitt ut tre bøker som er parodier på André Bjerkes kriminalromaner:
* ''Knut Nærum'': ''[[Døde menn går på ski]]'', 2002
* ''Knut Nærum'': ''[[De dødes båt]]'', 2008
* ''Knut Nærum'': ''Voodoo på vestkanten'', 2015<ref>{{Kilde www|url=https://cappelendamm.no/_voodoo-pa-vestkanten-knut-narum-9788202498177|tittel=Knut Nærum: Voodoo på vestkanten|besøksdato=2023-05-03|dato=2015|språk=nb-NO|verk=Cappelendamm}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://radio.nrk.no/serie/voodoo-paa-vestkanten|tittel=Voodoo på vestkanten|besøksdato=2023-05-03|språk=no|verk=NRK Radio|sitat=NRK Radioteatret og Knut Nærum har sammen bestemt seg for å vekke de døde denne påsken. En mann nekter å holde seg i graven, en sval bris slår inn fra Haiti mot Oslo vest og med litt magi & voodoo kan de døde reise under jorden. En hevn fra det hinsidige er på vei...}}</ref>

== Priser og æresbevisninger ==
* 1958 – [[Bastianprisen]] for oversettelsen av Molières ''Misantropen''
* 1963 – [[Riksmålsforbundets litteraturpris]]
* 1967 – Norsk lytterforening for radio og televisjon: [[Lytterprisen]]
* 1972 – [[Norsk kulturråd]]s oversetterpris
* 1973 – [[Rivertonprisen|Rivertonklubbens ærespris]]
* 1979 – [[Riksmålsforbundets oversetterpris]], for hans mangeårige innsats som oversetter og gjendikter<ref name=":0">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030900098|tittel=I kamp for norsk kultur : riksmålsbevegelsens historie gjennom 100 år|etternavn=Langslet|fornavn=Lars Roar|utgiver=[[Riksmålsforbundet]]|år=1999|isbn=8270500534|utgivelsessted=Oslo|side=403}}</ref><ref name=":2">{{Kilde avis|tittel=Riksmålspris til A. Bjerke|avis=[[Østlendingen]]|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_ostlendingen_null_null_19800304_80_54_1|dato=1980-03-04|side=18|etternavn=Bjerke er tildelt [...] for hans store innsats gjennom en årrekke som oversetter og gjendikter av drama og lyrikk.}}</ref>
* 1980 – Oslo bys kulturpris<ref>{{kilde avis
| tittel=Byen takker sin diktervenn
| dato=1980-12-06
| avis=Aftenposten
| side=5
| forfatter=André Savik
}}</ref>
* 1981 – [[Svenska Deckarakademin]]s [[Svenska Deckarakademins Grand Master-diplom|Grand Master-diplom]] «för förnyelse av den nordiska detektivromanen.»
* 1983 – Utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]]

Riksmålsforbundet har montert et bronserelieff av Bjerke utenfor Schøningsgate 25 i [[Oslo]], hvor dikteren bodde store deler av sitt liv. Avdukingen skjedde i 1997.

Boken ''Spillet i mitt liv'' (1968, 1975) ble i 1999 kåret til århundrets beste norske sjakkbok av «Sjakktuelt» på sjakk.no.<ref>{{Kilde www |url=http://heim.ifi.uio.no/~runed/nyheter_99.html |tittel=''Sjakktuelt'' |besøksdato=2005-12-01 |arkiv-dato=2011-11-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111130111726/http://heim.ifi.uio.no/~runed/nyheter_99.html |url-status=død }}</ref>

I 2004, under ''[[Bok i Sentrum]]'', kom ''De dødes tjern'' på andreplass i en kåring av Norges beste kriminalroman. [[Jo Nesbø]]s ''Rødstrupe'' vant, med Bjerkes roman tett bak.

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* Hagerup, Henning: «Fugler i fikserbildet - Om André Bjerkes essayistikk» i ''Vagant - Tidsskrift for litteratur og kritikk'', nr. 3, 2007. s. 68-78.
* Tusberg, Harald: «André», kapittel 7 i boken ''Litt av et liv!'', Oslo, Dreyer, 1989. s. 205-232.
* Parmann, Øistein (red.): i sitt forord til boken ''André Bjerke – i lek og alvor'', Oslo, Dreyer, 1982 s. 9-10.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20111130110731/http://sanctuaryofeven.110mb.com/even/bjerke.html Side om Bjerke med bilder, sitater og dikt (inkluderer sjeldne tekster)] Inkluderer også et forsøk på en diskografi over Bjerke-relaterte vinylplater/CD-er.
* {{språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20090312044100/http://nrk.no/nett-tv/klipp/460200/ TV-program fra serien ''«Streiftog i Grenseland»'']: ''«Skjulte krefter?»''. Program nr. 3, 4. desember 1971. NRK (NRK Gull, arkivopptak).
* {{språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20090321202333/http://nrk.no/nett-tv/klipp/460256/ TV-program fra serien ''"Streiftog i Grenseland"'']: ''«Er folketro overtro?»''. Program 5, NRK (NRK Gull, arkivopptak).
* {{språkikon|no}} [https://www.nrk.no/skole?mediaId=12618 ''«André Bjerke om å samle på frimerker»''] NRK Skole
* {{Nbsøk|Bjerke, André|bøker av|bøker med|arkiv}}
* {{språkikon|no}} [http://sceneweb.no/nb/artist/21383/Andr%C3%A9_Bjerke-1918-1-30 Biografi på sceneweb]
* {{språkikon|no}} [https://www.oversetterleksikon.no/2019/01/12/andre-bjerke-1918-1985/ André Bjerke] hos [https://www.oversetterleksikon.no/ Norsk Oversetterleksikon]
* [[Fil:Ltspkr.png|Lytt]] [http://www.nrk.no/programmer/stemmer_fra_arkivet/stemmer_fra_litteraturen/2330243.html NRK: Lydfiler med André Bjerke]
{{Wikiquote}}

{{Startboks}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Solveig Christov]]|Pris=[[Riksmålsforbundets litteraturpris|Vinner av Riksmålsforbundets litteraturpris]]|År={{LÅ|1963}}|Neste=[[Odd Hølaas]]}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Bjerke, Andre}}
[[Kategori:Norske lyrikere]]
[[Kategori:Norske krimforfattere]]
[[Kategori:Norske barnebokforfattere]]
[[Kategori:Norske essayister]]
[[Kategori:Norske oversettere]]
[[Kategori:Norske novellister]]
[[Kategori:Norske antroposofer]]
[[Kategori:Norske sjakkspillere]]
[[Kategori:Sjakkforfattere]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Norske Akademi]]
[[Kategori:Personer begravet på Vestre gravlund]]
[[Kategori:Lytterprisen]]