Redigerer
Andorra
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Koord|42|32|31|N|1|34|16|E|type:country_region:AD_scale:300000|vis=tittel}} {{Infoboks land | lokalenavn = Principat d'Andorra | norsknavn = Fyrstedømmet Andorra | flagg = Flag of Andorra.svg | våpen = Coat of arms of Andorra.svg | våpenstørrelse = 65px | motto = [[Latin]]: Virtus Unita Fortior<br />(Samlet fremgang er sterkere) | antallspråk = 1 | språk = [[Katalansk]] | hovedstad = [[Andorra la Vella]] | innbyggernavn = Andorraner, andorransk | styreform = [[Monarki]] | leder1t = «Biskoppelig fyrste» | leder1p = [[Joan-Enric Vives i Sicília]] | leder2t = «Fransk fyrste»<br />[[Liste over Andorras statsministre|Regjeringssjef]] | leder2p = [[Emmanuel Macron]]<br />[[Xavier Espot]] | arealrang = 178 | areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata --> | vann = 0 | befolkningsrang = 182 | befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata --> | befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata --> | uavhengighettid = 1278 | valuta = [[Euro]]<sup>1</sup> | valutakode = EUR | tidssone = +1 | nasjonaldag = [[8. september]] | nasjonalsang = [[El Gran Carlemany|«El Gran Carlemany»]] | ISO 3166 = AD | toppnivådomene = [[.ad]] | altplassering = Europe location ANR.png | plassering = Andorra | kart = Andorra topographic map-en.svg | fotnoter = <sup>1</sup><small>Før 1999: [[Fransk franc|Franc]] og [[spansk peseta|peseta]]</small> }} '''Andorra''', offisielt '''Fyrstedømmet Andorra''',{{efn|[[katalansk]]: ''Principat d'Andorra''}} er et lite land som ligger mellom [[Frankrike]] og [[Spania]] i den østlige delen av fjellkjeden [[Pyreneene]]. Gjennom århundrer har Andorra vært et fyrstedømme med to samfyrster som statsoverhoder: biskopen av Urgell og Frankrikes statsoverhode. Ordningen med to samfyrster ble traktatfestet i 1278. Først i 1993 ble landet en [[suverenitet|suveren stat]] etter å ha inngått avtale om dette med Frankrike og Spania. Dermed ble Andorra et fullverdig medlem av det internasjonale samfunn og ble opptatt som medlem i [[FN]], [[Europarådet]] og en rekke andre internasjonale mellomstatlige organisasjoner. {{Wikidata-norsk|etikett}} hadde {{Wikidata-norsk|egenskap|P1082}} innbyggere per {{Wikidata-norsk|kvalifikator|P1082|P585}}.{{Wikidata-norsk|referanser|P1082}} Andorras politiske system har gjennomgått en reformprosess der [[Andorras grunnlov|grunnloven]] av 1993 har gjort landet til et [[parlamentarisk demokrati]]. Det tidligere fattige og isolerte landet opplevde fra 1950-tallet og utover en økonomisk oppgangsperiode. Landet har gjennomgått utviklingen til en moderne selvstendig stat, og har i denne prosessen opprettet nasjonale institusjoner på mange felt innen samfunns- og kulturlivet. Turisme og handel, bankvirksomhet og eiendomsutvikling har vært de viktigste sektorene i økonomien. Samtidig fulgte velstandsøkning, så vel som befolkningsøkning og arbeidsinnvandring. Forutsetningene for landets økonomi har endret seg på grunn av [[EUs indre marked]], der nabolandene Spania og Frankrike er med. Internasjonal bekjempelse av [[skatteparadis]]er har medført skjerpede krav for bank- og finanssektoren i landet. == Etymologi == Navnet Andorra kommer fra [[Navarra|navarrisk]] [[baskisk]] ''andurrial'', som betyr «buskdekket land». En annen forklaring gir navnet opphav fra [[Maurere|maurerne]] og det [[arabiske]] ''al-Gandura'', som betyr «lettsindig kvinne».<ref>«Andorra», i John Everett-Heath: ''Concise Dictionary of World Place-Names'', Oxford: Oxford University Press, 2010.</ref> == Naturgeografi == {{Utdypende artikkel|Andorras geografi}} [[Fil:Dianthus hyssopifolius 2.jpg|mini|''Dianthus monspessulanus'' er en av artene i Andorras [[Planter|flora]]. {{Byline|Hans Hillewaert}}]] Andorra ligger mellom Spania og Frankrike i den østre delen av fjellkjeden [[Pyreneene]]. Det meste av territoriet ligger på sørsiden av fjellkjeden. Unntaket er [[Solana d'Andorra]] i nordøst. Landet deler grenser på 63,7 km med Spania og 56,6 km med Frankrike. Landskapet består hovedsakelig av fjell med en gjennomsnittlig høyde på 1996 m. Fjellene er høyest ved grensen mot Frankrike og den sørøstre delen av grensen mot Spania. Det høyeste fjellet er [[Comapedrosa]], som ligger nordvest i landet og når en høyde på 2 942 moh. Flere av [[Liste over fjell i Andorra|landets fjelltopper]] når over 2 500 meters høyde. Landskapet er formet av isbreene under siste [[istid]] og erosjon etter dette.<ref name="Roquet" /> Fjellandskapet deles i tre daler i et Y-mønster ved at elvene [[Valira d'Orient]] og [[Valira del Nord]] møtes og danner [[Gran Valira]]. Dalene åpner seg i retning sør mot [[Catalonia]]. Hovedelven Gran Valira er største elv og renner sørover gjennom hovedstaden [[Andorra la Vella]].<ref name="Gomez" /> Elven renner inn i Spania på Andorras laveste punkt, 870 m over havet. Den største innsjøen er [[Juclar]], 0,29 km² stor. En annen viktig innsjø er [[Engolasters (innsjø)|Engolasters]]. Klimaet er likt nabolandenes, men grunnet høyden er det mer snø om vinteren og litt kaldere somre. Desember til februar er kaldeste måneder, mens juli er varmeste sommermåned. Det er vanlig med mellom 70 og 110 cm snø om vintrene.<ref name="DdS" /> Snøfall i et landskap dominert av fjell og bratte dalsider gjør Andorra utsatt for [[snøskred]]. I høyden er det gressmark med [[svingel]] (''Festuca'') og skog med [[bartrær]] som [[furu]] (''Pinus sylvestris''), [[buskfuru]] (''Pinus mugo'') og [[vanlig edelgran]] (''Abies alba''). Over 70 % av arealet er dekket av denne type vegetasjon.<ref name="Gomez" /> Over 1650 meters høyde finnes [[rhododendron]], [[Gullregnslekta|gullregn]] (''Laburnum'') og [[Einerslekten|einer]] (''Juniperus'').<ref name="Roquet" /> Løvfellende skog domineres av [[duneik]] (''Quercus pubescens''), [[vintereik]] (''Quercus petraea''), [[hengebjørk]] (''Betula pendula'') og [[ask]] (''Fraxinus excelsior''). I solsidene av Valiradalen finnes det også [[steineik]] (''Quercus ilex'') og [[kermeseik]] (''Quercus coccifera'').<ref name="Gomez" /> Andorra har en rik [[Planter|flora]] med over 1150 registrerte arter. Vegetasjonen ble før holdt nede av beitedyr. I tidligere tider ble det i de sørvendte dalsidene drevet terrassejordbruk.<ref name="Roquet" /> Når det gjelder [[fauna]], har fjellene [[gemse]], [[muflon]], [[villsvin]] og [[murmeldyr]]. I lavereliggende områder finnes arter som [[rødrev]], [[mår]], [[hare]] og [[ekorn]]. I elver og innsjøer er det godt med [[ørret]].<ref name="DdS" /> == Demografi == [[Fil:LargeVue-Andorra.jpg|thumb|Hovedstaden [[Andorra la Vella]]]] Folketallet var lenge lavt og ble holdt nede av de begrensede jordbruksmulighetene.<ref name="Emerson" /> Befolkningsvekst ble regulert ved utvandring. Lenge lå befolkningen på omkring 3000, men steg framover mot 1800-tallet til 5–6000.<ref name="Calvó" /> Mot slutten av 1800-tallet nærmet folketallet seg 6000, men falt igjen de første tiårene av 1900-tallet. Fra 1860 og fram til 1930-tallet fant det sted betydelig utvandring, først ved at andorranere søkte sesongarbeid i Spania og Frankrike, senere med utflytting på permanent basis.<ref name="Calvó" /> Andorra var nøytral under [[den spanske borgerkrigen]] og [[andre verdenskrig]], noe som gjorde landet til et mål for [[flyktning]]er.<ref name="Calvó" /> I 1950 hadde folketallet igjen nådd 6000 og i påfølgende tiår opplevde landet sterk befolkningsvekst. Folketallet i har utviklet seg slik i perioden 1950–2019:<ref>[https://www.estadistica.ad/serveiestudis/web/banc_dades4.asp?tipus_grafic=&bGrafic=&formules=inici&any1=01/01/1950&any2=01/01/2019&codi_divisio=8&lang=4&codi_subtemes=233&codi_tema=2&chkseries= «Population»] {{Wayback|url=http://www.estadistica.ad/serveiestudis/web/banc_dades4.asp?tipus_grafic=&check=0&bGrafic=&formules=inici&any1=01%2F01%2F1950&any2=01%2F01%2F2014&codi_divisio=8&lang=4&codi_subtemes=8&codi_tema=2&chkseries= |date=20160307152410 |df=iso }}, Departament d’Estadística. Besøkt 21. mai 2020.</ref> {| class="wikitable" width=46% |- ! 1950 !! 1960 !! 1970 !! 1980 !! 1990 !! 2000 !! 2010 !! 2015 !! 2017 !! 2018 !! 2019 |- | 6 176 || 8 392 || 19 545 || 35 460 || 54 507 || 65 844 || 85 015 || 78 014 || 74 794 || 76 177 || 77 543 |- |} Befolkningsveksten skyldes i stor grad innvandring, særlig fra Spania og i senere tid også fra [[Portugal]] og i noen grad Frankrike.<ref name="Emerson" /> Det er også grupper av arbeidsinnvandrere fra land som [[Argentina]], [[Marokko]], [[Filippinene]] og andre land. En annen innvandrergruppe består av velstående personer fra europeiske land som [[Storbritannia]], [[Tyskland]], [[Nederland]] og andre som tiltrekkes av det lave skattenivået.<ref name="Emerson" /> Utviklingen har medført at andorranerne er i knapt mindretall i eget land. I 2019 var 48,7 % av innbyggerne andorranske statsborgere. I 2019 utgjorde spanjoler 24,8 % av befolkningen, portugisere 11,9 % og franskmenn 4,4 %.<ref>[https://www.estadistica.ad/serveiestudis/web/banc_dades4.asp?tipus_grafic=&bGrafic=&formules=inici&any1=01/01/2019&any2=01/01/2019&codi_divisio=2792&lang=4&codi_subtemes=8&codi_tema=2&chkseries= «Population by nationality»], Departament d’Estadística. Besøkt 21. mai 2019.</ref> Befolkningen har den høyeste gjennomsnittslevealderen i verden. Den sammenslåtte gjennomsnittslevealderen for menn og kvinner er 82,43 år.<ref>[https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2102rank.html «Country Comparison :: Life expectancy at birth»] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2102rank.html |date=20181226011822 }}, ''The World Factbook'', CIA. Besøkt 26. juni 2011.</ref> Noe over ¼ av befolkningen bor i hovedstaden [[Andorra la Vella]] og ytterligere ¼ i nabokommunen [[Escaldes-Engordany]], som hovedstaden er sammenvokst med. === Språk === [[Fil:2013. San Martí de La Cortinada. Andorra 37.jpg|thumb|Kirken Sant Martí de la Cortinada i [[Ordino]] er i [[Romansk arkitektur|romansk stil]] fra det 12. århundre]] [[Katalansk]] er offisielt språk ifølge grunnloven.<ref name="Bastida" /> Dette språket brukes i områdene Andorra grenser til, særlig i den spanske autonome regionen [[Catalonia]], som Andorra på mange måter har forbindelse med, og i [[Pyrénées-Orientales|Roussillon]] i Frankrike. I Andorra er det dialekten [[vestkatalansk]] som tales.<ref>Alf Lombard: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008072900042#&struct=DIV104 ''Alle jordens språk''], Oslo: Pax , 1996, s. 104.</ref> Bortsett fra katalansk tales det også [[spansk]] (kastiljansk) og [[fransk]], ikke minst fordi skolevesenet er tredelt med undervisning på katalansk, spansk og fransk. På grunn av arbeidsinnvandring taler mange innbyggere også [[portugisisk]]. Selv om katalansk er landets offisielle språk, har det vært presset som følge av spansk og fransk skolevesen, mediepåvirkning og innvandring.<ref name="Ganyet-Badia" /> Utbygging av den andorranske skolen, voksenopplæring og etablering av det offentlig språkrådet Servei de Política Lingüística er gjort med tanke på å styrke det katalanske språk i landet.<ref name="Ganyet-Badia" /> Undervisning i katalansk er påbudt i det franske og spanske skolevesenet.<ref name="Bastida" /> I en spørreundersøkelse gjennomført av Centre de Recerca Sociològica ved [[Institut d'Estudis Andorrans]] i 2005 svarte 38,8 % at de hadde katalansk som [[morsmål]], mens 35,4 % svarte at det var spansk. 15 % rapporterte portugisisk som morsmål, 5,4 % fransk og 5,5 % andre språk.<ref>[http://www.iea.ad/images/Observatori/Temes/PoliticaLinguistica-2005.pdf '' Política lingüística''], ''L'Observatori'', Institut d'Estudis Andorrans, 2005, s. 3. Besøkt 11. juli 2017.</ref> === Religion === [[fil:Mapa Bisbat d'Urgell.svg|thumb|Kart over [[bispedømmet Urgell]]]] 92,4 % av befolkningen er kristne, de fleste av disse tilhører [[den katolske kirke]]. På grunn av arbeidsinnvandring finnes det også mindre grupper av [[islam|muslimer]] og [[hinduisme|hinduer]], men begge grupper utgjør under 1 % av befolkningen.<ref>[http://www.thearda.com/internationalData/countries/Country_6_2.asp «Andorra»] {{Wayback|url=http://www.thearda.com/internationalData/countries/Country_6_2.asp |date=20200412111853 }}, Association of Religion Data Archives. Besøkt 26. juni 2011.</ref> Den katolske kirken i Andorra er en del av [[bispedømmet Urgell]]. Biskopen, som også er samfyrste av Andorra, har sete i byen [[La Seu d’Urgell]] i den nordvestlige delen av Catalonia. Konfesjonelle skoler i det spanske skolevesenet for Andorra er tilknyttet kirken. Om lag to tredel av elevene i den spanske skoledelen sogner til de konfesjonelle skolene.<ref name="Cambra2009" /> [[Andorras grunnlov|Grunnloven]] garanterer religionsfrihet. Andorra har ingen offisiell religion eller statskirke, men den katolske kirke er nevnt spesielt i grunnloven og dens virksomhet og tradisjonelle rolle i forhold til staten er nedfelt i grunnlovens paragraf 11.<ref>[https://web.archive.org/web/20100327055202/http://www.consell.ad/micg/webconsell.nsf/0/172d2f36a117355ec1256bd60048b6d1/%24FILE/ATTPZQZK/constituci%C3%B3%20_angl%C3%A8s.pdf ''Constitution of the Principality of Andorra''], Consell General. Besøkt 26. juni 2011.</ref> == Historie == {{Utdypende artikkel|Andorras historie}} [[Fil:Andorralavella03.jpg|thumb|[[Casa de la Vall]] i [[Andorra la Vella]], opprinnelig reist i 1580, var det tradisjonelle møtestedet for [[Consell General]] inntil en ny parlamentsbygning ble tatt i bruk i 2011]] Arkeologiske utgravninger ved [[La Margineda]] har avdekket funn datert til [[epipaleolitisk tid]], omkring {{Formatnum:11000}} år [[f.Kr.]]<ref>[http://www.santjulia.ad/index.php?option=com_content&view=article&id=500:zona-3-vall-del-gran-valira&catid=98:toponimia&Itemid=234&lang=en Zona 3: Vall del Gran Valira] {{Wayback|url=http://www.santjulia.ad/index.php?option=com_content&view=article&id=500:zona-3-vall-del-gran-valira&catid=98:toponimia&Itemid=234&lang=en |date=20151008042813 }}, Comú de Sant Julià de Lòria. Besøkt 19. juli 2011.</ref> Dette er de eldste spor etter menneskelig bosetning i Andorra. Lite er imidlertid kjent om landets historie inntil de første bevarte skrevne kilder fra 800-tallet.<ref name="Cavero" /> Andorra er den siste selvstendige staten i [[Marca Hispanica]], og det fortelles at Andorra fikk sin frihet av [[Karl den store]] i bytte mot deres innsats i krigen imot [[maurerne]]. [[Karl I av Burgund]] ga i 843 [[Greve av Urgell|greven av Urgell]] overherredømme over området. I 1133 tilfalt det biskopen av [[bispedømmet Urgell]]. Biskopen av Urgell søkte beskyttelse av herren av Cabó. Ved ekteskap gikk denne adelsfamiliens rettigheter i 1208 over til [[Greve av Foix|greven av Foix]], som holdt til på nordsiden av Pyreneene. Dette skapte en konflikt om hvem som hadde overhøyhet over Andorra. I 1278 ble konflikten løst ved en ''paretage'' (traktat) der man delte overherredømmet av Andorra mellom greven av Foix og biskopen av Urgell. Traktaten ble bekreftet i 1288 og herfra finnes opphavet til den delte overhøyheten over Andorra, med like rettigheter for de to samfyrstene, en ordning som har vart fram til vår tid. I 1589 ble [[Henrik IV av Frankrike|Henrik av Navarra]] konge av Frankrike. Han var også greve av Foix og i 1606 overførte han sine suverene rettigheter til Andorra til den franske krone. Etter [[den franske revolusjon]] erklærte [[Napoléon Bonaparte|Napoléon]] i 1806 at Frankrike overtok kongens tidligere rolle. Republikken Frankrikes president er nå samfyrste av Andorra. {{Sitat|'''3. Andorra,''' af Fladeindhold 452 km² og med {{formatnum:6000}} Indbyggere, Spaniere, er beliggende i Pyrenæerne paa Grænsen mellem Frankrige og Spanien. Andorra er Fristat, men staar under Frankriges (og den spanske Biskop af Urgels) Lensoverhøihed. Et Generalraad fører Regjeringen. Det bestaar af 24 Medlemmer, nemlig 12 Konsuler valgte for Aaret af de over 25 Aar gamle Familiefedre i Andorras 6 Kommuner, og de 12 for det foregaaende Aar valgte Konsuler. Der vælges 2 aarlig for hver Kommune, og de maa være over 30 Aar gamle. Generalraadet vælger en Syndikus paa Livstid og en Vicesyndikus. Disse er tillagt den udøvende Magt. Frankrige og den spanske Biskop i Urgel udnævner hver en ''Viguier'' (Statholder), som har med Strafferetspleien, og vexelvis en Civil dommer.<br /> Til Frankrige betaler Andorra 960 Frcs. aarlig i Skat og til den spanske Biskop i Urgel 460 Frcs.<br /> Fristatens Fremkomst skriver sig fra Karl den stores Tid, omkring Aar 800. Folket er endnu paa Hyrdelivets patriarkalske Standpunkt.|''Almenfattelig Udsigt over fremmede <br />Landes Statsforfatning'',<br />(Hvad enhver bør vide, bd. 2),<br />Kristiania: Cammermeyer, 1894, s. 4|left}} Grunnet Andorras isolerte beliggenhet har landet befunnet seg utenfor de viktige begivenhetene i europeisk historie. Andorras internasjonale status forble uavklart og på 1950-tallet utviklet det seg uenighet mellom de to samfyrstene om hvem som hadde rett til å representere Andorra internasjonalt.<ref name="Emerson" /> Frankrike hevdet enerett til dette, noe som ble bestridt av biskopen av Urgell. Først i 1993 ble landets status avklart ved Traktaten om godt naboskap, vennskap og samarbeid mellom Andorra og de to nabolandene.<ref name="traktat" /> I traktaten anerkjenner Frankrike og Spania Andorras [[suverenitet]], noe som ryddet av veien uklarheter om landets internasjonale status. Anerkjennelse fra flere andre stater fulgte og Andorra kunne bli medlem av internasjonale mellomstatlige organisasjoner. Andorra ble medlem av [[FN]] i 1993. Medlemskap i [[Europarådet]] fulgte i 1994 og i [[OSSE]] i 1996. Ordningen med to samfyrster er fremdeles der, men fra 1993 er de to samfyrstene symbolske statsoverhoder. Suvereniteten utgår fra det andorranske folk. I tillegg til medlemskapet i FN og mange av særorganisasjonene i FN-systemet, er Andorra medlem av en rekke andre internasjonale organisasjoner, som eksempelvis [[La Francophonie]]. Landet er ikke medlem av [[EU]], men er en del av EUs tollunion. Andorra har hatt representative institusjoner siden [[middelalderen]]. I 1419 ble Consell de la Terra opprettet, der de mektigste familiene valgte representanter rådet. Mellom 1866 og 1868 ble landets politiske system reformert og demokratisert gjennom ''Nova Reforma''. Overhodene i hver husholdning fikk stemmerett, rådet skiftet navn til [[Consell General]] og med en valgperiode på fire år. I 1933 ble det innført [[stemmerett]] for menn. [[Kvinnelig stemmerett|Kvinner]] fikk stemmerett i 1970.<ref name="Emerson" /> I 1981 kom det til enighet om reform av landets politiske system og fra 1982 av fikk Andorra en regjering valgt av det folkevalgte generalrådet. Selv om det da ble innført parlamentarisme, forble maktfordelingen mellom samfyrstene og de valgte organene uavklart. En grunnlovsprosess ble igangsatt i 1990 og en ny grunnlov ble i 1994 godkjent i folkeavstemning. Folket er etter denne representert ved en folkevalgt forsamling og den utøvende makt ligger i regjeringen valgt av parlamentet. Samfyrstenes makt som statsoverhoder er i stor grad symbolsk. == Politikk og administrasjon == Andorras statsrettslige stilling inntil landet fikk egen grunnlov og ble anerkjent som suveren stat, er nevnt som eksempel på et [[kondominium]].<ref>Morten Ruud og Geir Ulfstein: [http://www.nb.no/utlevering/nb/67f025e329659db3748696c94deaee0a#&struct=DIV100 ''Innføring i folkerett''], Oslo: Tano Aschehoug, 1998, s. 100.</ref> Andorra moderniserte mot slutten av 1900-tallet sitt politiske system, samtidig med at landet oppnådde suverenitet og internasjonal anerkjennelse som stat. Samtidig er ordningen med to samfyrster opprettholdt. Landets tradisjonelle inndeling i prestegjeld er bevart og er grunnlag for kommunalforvaltningen, men en ny kommune ble skilt ut fra hovedstaden i 1978. Inntil 1993 hadde ikke Andorras politiske system et klart skille mellom lovgivende, dømmende og utøvende makt. Etter 1993 ble Andorra et [[Parlamentarisme|parlamentarisk demokrati]], med fyrstene som statsoverhoder, mens den utøvende makten er hos regjeringen ledet av statsministeren (regjeringssjefen). === Statsoverhoder === {{Utdypende artikkel|Liste over samfyrster av Andorra}} [[Fil:Coprinces Andorre Macron-Vives i Sicília.png|mini|Formelt er biskopen av [[bispedømmet Urgell]] i Catalonia i Spania og Frankrikes president samfyrster av Andorra. Her biskop [[Joan-Enric Vives i Sicília]] og president [[Emmanuel Macron]].]] Fyrstenes rolle er etter [[Andorras grunnlov|grunnloven]] av 1993 i stor grad symbolsk. Fyrstene har like fullmakter. De må underskrive lover vedtatt av parlamentet. Fyrstene har ikke vetorett, men kan bringe vedtak inn for grunnlovstribunalet. Som statsoverhoder er det samfyrstene som mottar [[akkreditiv]]er fra andre lands [[diplomat]]er.<ref name="Broto" /> Samfyrstene oppnevner personlige representanter, som residerer i La Seu d'Urgell og Paris, og er videre begge representert med kontorer i Andorra la Vella. === Regjering === {{Utdypende artikkel|Liste over Andorras statsministre}} Statsministeren, ''cap de Govern'', utpekes av Consell General, basert på prinsippet om [[parlamentarisme]]. De øvrige medlemmer av regjeringen, Govern, blir utnevnt av statsministeren. Regjeringen utformer innenriks- og utenrikspolitikk for Andorra. Regjeringsmedlemmer kan ikke samtidig være medlem av nasjonalforsamlingen eller inneha andre offentlige verv. Regjeringssjefen kan maksimalt sitte i to sammenhengende perioder.<ref name="Broto" /> === Parlamentet === [[Fil:Casa de la Vall, Andorra la Vieja, Andorra, 2013-12-30, DD 03.JPG|mini|Til venstre Casa de la Vall, der nasjonalforsamlingen holdt til inntil 2011, og med den nye bygningen for nasjonalforsamlingen [[Consell General]] til høyre.{{Byline|Diego Delso}}]] {{Utdypende artikkel|Andorras parlament}} Andorras lovgivende makt er [[Consell General]], et parlament med [[Ettkammersystem|ett kammer]] bestående av 28 representanter. Medlemmene blir valgt ved direkte valg, 14 fra hele landet og to fra hver av de sju prestegjeldene. Valgperioden er fire år. Det er universell stemmerett for alle borgere over 18 år. Samme aldersgrense gjelder for valgbarhet. Consell General vedtar lover, fastsetter statsbudsjettet og utøver kontroll med regjeringens virksomhet. Nasjonalforsamlingen ledes av en ''síndic general''. Lovforslag kan komme fra medlemmer av nasjonalforsamlingen eller regjeringen. I tillegg kan tre kommuner gå sammen om å presentere lovforslag. Andorra har også [[Innbyggerinitiativ|borgerinitiativ]], slik at lovforslag må legges fram for parlamentet dersom det støttes av minst 10 prosent av de stemmeberettigede.<ref name="Broto" /> Lover vedtatt av nasjonalforsamlingen framlegges for samfyrstene av ''síndic general'' og publiseres deretter i ''Butlletí Ofical del Principat d'Andorra'', der også forskrifter og andre offentlige vedtak offentliggjøres.<ref>[http://www.bopa.ad/ ''Butlletí Ofical del Principat d'Andorra''] {{Wayback|url=http://www.bopa.ad/ |date=20210125102138 }}, offisielt nettsted. Besøkt 26. juni 2011.</ref> === Partisystem === Andorra har et flerpartisystem dominert av høyre-venstreaksen. Tradisjonelt har høyresiden vært representert ved [[Partit Liberal d'Andorra]] og venstresiden ved [[Partit Socialdemòcrata]].<ref name="Broto" /> [[Liste over Andorras statsministre|Regjeringsmakten]] har stort sett vært holdt av høyresiden, med unntak av perioden juni 2009 til mai 2011, da sosialdemokratene dannet regjering. Ved valgene i 2009 og 2011 stilte de liberale i samarbeidslister med andre, under navnene [[Coalició Reformista]] og [[Demòcrates per Andorra]]. I 2015 gikk imidlertid Partit Liberal d'Andorra og Demòcrates per Andorra til valg hver for seg, mens Partit Socialdemòcrata stilte sammen med miljøpartiet [[Verds d'Andorra]] og andre. Etter splittelse blant sosialdemokratene stilte et nytt parti til valg i 2015, [[Socialdemocràcia i Progrés]].<ref>[http://cat.elpais.com/cat/2015/02/27/internacional/1425016210_937736.html «Andorra vota diumenge amb el repte d'acostar-se a la UE»], ''El País'', 2. mars 2015. Lest 30. mars 2015.</ref> Det finnes flere partier, blant dem det konservative lokalpartiet [[Unió Laurediana]] i Sant Julià de Lòria. I 2019 stilte dette partiet til valg sammen med [[Tercera Via]]. Ved valget i 2019 stilte også et nytt parti basert i [[La Massana]] opp, [[Ciutadans Compromesos]], og fikk to representanter valgt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.eleccions.ad/resultats.php|tittel=Eleccions al Consell General 2019|besøksdato=2019-04-08|forfattere=|dato=|verk=www.eleccions.ad|forlag=Govern d'Andorra|sitat=}}</ref> === Administrativ inndeling === {{Utdypende|Andorras parròquies}} {{Utdypende|Liste over byer i Andorra}} [[Fil:0 Andorra parishes all.svg|thumb|Andorras sju kommuner]] Andorra er delt inn i sju [[Andorras parròquies|kommuner]] (''parròquies''). Inndelingen er tradisjonell, men den nyeste kommunen, [[Escaldes-Engordany]], ble skilt ut fra [[Andorra la Vella]] i 1978. De sju kommunene med folketall per 2016 er:<ref>[http://www.estadistica.ad/serveiestudis/web/banc_dades4.asp?tipus_grafic=&check=0&bGrafic=&formules=inici&any1=01/01/2016&any2=01/01/2016&codi_divisio=9&lang=4&codi_subtemes=8&codi_tema=2&chkseries= «Population by parish»] {{Wayback|url=http://www.estadistica.ad/serveiestudis/web/banc_dades4.asp?tipus_grafic=&check=0&bGrafic=&formules=inici&any1=01%2F01%2F2016&any2=01%2F01%2F2016&codi_divisio=9&lang=4&codi_subtemes=8&codi_tema=2&chkseries= |date=20171011053612 |df=iso }}, Departament d'Estadística. Besøkt 31. mars 2015.</ref> * [[Andorra la Vella]], {{Formatnum:22128}} * [[Canillo]], {{Formatnum:4360}} * [[Encamp]], {{Formatnum:12338}} * [[Escaldes-Engordany]], {{Formatnum:14521}} * [[La Massana]], {{Formatnum:10571}} * [[Ordino]], {{Formatnum:4810}} * [[Sant Julià de Lòria]], {{Formatnum:9536}} Kommunene Ordino, La Massana og Sant Julià de Lòria er inndelt i ''quarts'' ([[fjerding]]er), mens Canillo er inndelt i ''veïnats''. Disse underdelene er representert i kommunestyrene. Kommunene har inntekter fra [[koppskatt]] (''foc i lloc'', «hjerte og hjem»), forskjellige [[eiendomsskatt]]er, skatt på forretningsdrift og avgifter på kommunale tjenester. Koppskatten betales av alle innbyggere mellom 18 og 65 år. Størrelsen bestemmes av kommunene og varierer fra 5 til 50 euro per år.<ref>[http://www.adi.ad/en/node/417 «Local Administration taxes»] {{Wayback|url=http://www.adi.ad/en/node/417 |date=20120503194511 }}, Andorra Development and Investment. Besøkt 28. juni 2011.</ref> === Utenriksrelasjoner === [[Fil:Embassy of Andorra in Brussels 2012.jpg|thumb|Andorras [[ambassade]] i [[Brussel]]]] [[Fil:Vladimir Putin with Pere Joan Tomas Sogero.jpg|thumb|Andorras [[ambassadør]] Pere Joan Tomas Sogero avleverer sine [[akkreditiv]]er til [[Russland]]s president [[Vladimir Putin]] i 2007 {{Byline|www.kremlin.ru}}]] Siden etableringen av suverenitet med ratifiseringen av grunnloven i 1993, har Andorra arbeidet for å bli et aktivt medlem av det [[internasjonale samfunn]]et. I juli 1993 etablerte Andorra sin første diplomatiske utenriksstasjon i [[FN]]. Mellom 1994 og 1998 etablerte Andorra diplomatiske forbindelser med over 80 stater.<ref name="Emerson" /> Tidlig i 1995 etablerte [[USA]] og Andorra formelle diplomatiske forbindelser. Andorra er fullverdig medlem av [[De forente nasjoner]], [[Europarådet]] og [[OSSE]] og har en spesialavtale med [[EU]]. Utenriksrelasjonene er administrert av [[Utenriksdepartementet (Andorra)|Utenriksdepartementet]] (katalansk: Ministeri d'Afers Exteriors). Andorra har åtte [[ambassade]]r. Disse ligger i [[Østerrike]] (Wien), [[Belgia]] (Brussel), [[Frankrike]] (Paris og Strasbourg), [[Spania]] (Madrid), [[Portugal]] (Lisboa), [[Sveits]] (Genève) og [[USA]] (i [[New York]]).<ref>{{Cite web |url=http://www.mae.ad/en/diplomatic-representations |title=Embassies of Andorra |publisher=Govern d'Andorra, Ministeri d'Afers Exteriors |accessdate=2017-07-11 }}</ref> Fyrstedømmets permanente utenriksstasjon til [[De forente nasjoner]] i [[New York City|New York]] tjenestegjør også som ambassade for [[USA]], [[Canada]] og [[Mexico]]. [[Frankrike]], [[Spania]] og [[Portugal]] har [[ambassade]]r i Andorra. Flere land har [[Konsul (diplomati)|honorære konsuler]] i landet.<ref>[http://www.mae.ad/en/honorary-consuls-accredited-in-the-principality-of-andorra «Honorary Consuls accredited in the Principality of Andorra»] {{Wayback|url=http://www.mae.ad/en/honorary-consuls-accredited-in-the-principality-of-andorra |date=20170512090602 }}, Govern d'Andorra, Ministeri d'Afers Exteriors. Besøkt 11. juli 2017.</ref> [[Norge]] har diplomatiske forbindelser med Andorra. Norges ambassade i Madrid dekker også Andorra og ambassadøren i Spania har [[sideakkreditering]] til Andorra.<ref>[http://www.noruega.es/Norsk/andorra/fakta/bilaterale/ «Bilaterale forbindelser»]{{Død lenke|dato=januar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}, Den kgl. norske ambassade i Madrid. Besøkt 28. juni 2011</ref> Andorras ambassadør i Norge er hjemmeresiderende i Andorra la Vella.<ref>[http://www.regjeringen.no/upload/UD/Vedlegg/Protokoll/odl110617.pdf ''The Oslo Diplomatic List''], Utenriksdepartementet. Besøkt 28. juni 2011.</ref> Det transpyreneiske regionale samarbeidsorganet Communauté de travail des Pyrénées, der de franske regionene [[Occitanie]] og [[Nouvelle-Aquitaine]] og de spanske autonome regionene Catalonia, [[Aragón]], [[Navarra]] og [[Baskerland]] deltar sammen med Andorra, er av betydning for utvikling av infrastruktur innen transport, energi og en rekke andre sektorer. Samarbeidet ble startet i 1983.<ref name="Emerson" /> === Forsvar og politivesen === Landet har historisk vært nøytralt og har holdt seg utenfor de store konfliktene i Europa. Andorra har ingen militære styrker. I henhold til traktaten mellom Andorra, Frankrike og Spania fra 1993 har Frankrike og Spania ansvaret for militært forsvar av Andorra i tilfelle landets [[suverenitet]] og territorielle integritet er truet, men bare etter konsultasjoner med Andorras regjering.<ref name="traktat" /> I tidligere tider hadde husholdningene plikt til å stille med en væpnet mann hver til ''sometent'', en milits med ordensvern og forsvar som oppgaver.<ref>Augustin, Byron D.: ''Andorra '', (Cultures of the World), New York: Marshall Cavendish, 2009, s. 38.</ref> Ettersom Andorra aldri kom i krig hadde denne ingen militære oppgaver. En egen politistyrke, Servei d'Ordre, ble opprettet i 1931.<ref>[http://www.policia.ad/historia.html «Història i identitat»], El Cos de Policia d’Andorra. Besøkt 18. juli 2011.</ref> Indre lov og orden opprettholdes nå av El Cos de Policia d'Andorra, som også rår over enheter med ansvar for ekstraordinære situasjoner og ivaretagelse av grensekontroll.<ref>[http://polis.osce.org/countries/details?item_id=33 «Andorra»] {{Wayback|url=http://polis.osce.org/countries/details?item_id=33 |date=20090618140349 }}, POLIS - Policing OnLine Information System, OSSE. Besøkt 17. juni 2011.</ref> === Rettsvesen === Andorra har både grunnlovsdomstol og en egen [[høyesterett]]. De to er institusjonelt uavhengige av hverandre. Grunnlovsdomstolen, Tribunal Constitucional, har lovprøvingsrett og avgjør om lover og forskrifter er i overensstemmelse med grunnloven.<ref>[http://www.tribunalconstitucional.ad/main.asp?idLan=en «Presentation»] {{Wayback|url=http://www.tribunalconstitucional.ad/main.asp?idLan=en |date=20140901011747 }}, ''Tribunal Constitucional'', grunnlovsdomstolens nettsted. Besøkt 26. juni 2011.</ref> Den består på fire dommere. Samfyrstene utnevner én dommer hver, mens nasjonalforsamlingen utpeker to. Høyesterett, Tribunal Superior de Justícia, består av åtte dommere og en president og er høyeste ordinære rettsinstans. Domstolene er ellers inndelt i en sivil del, en strafferettsdel og en forvaltningsdel.<ref name="Broto" /> === Sivile og politiske rettigheter, statsborgerskap === [[Fil:European Court of Human Rights Court room.jpg|thumb|Etter at Andorra ble medlem av [[Europarådet]] og sluttet seg til [[Den europeiske menneskerettskonvensjon]], kan saker fra landet bringes inn for [[Den europeiske menneskerettsdomstol]] i [[Strasbourg]]]] Andorra vurderes av [[Freedom House]] til å være et fritt land, som respekterer sivile og politiske rettigheter.<ref>[http://www.freedomhouse.org/template.cfm?page=22&year=2011&country=7983 «Andorra (2011)»], Freedom House. Besøkt 26. juni 2011.</ref> Grunnloven av 1993 inneholder en serie artikler som garanterer grunnleggende menneskerettigheter. Med oppnåelsen av suverenitet kunne Andorra som selvstendig stat også slutte seg til [[Den europeiske menneskerettskonvensjon]] og [[Den europeiske menneskerettsdomstol]]. Andorra har også sluttet seg til [[Den internasjonale straffedomstolen]]. [[Statsborgerskap]] beror i hovedsak på at den ene av foreldrene har andorransk statsborgerskap. Andorra har strenge statsborgerskapslover med høye krav for å bli naturalisert.<ref name="Broto" /> Den som er født i Andorra uten statsborgerskap kan, på visse vilkår, få statsborgerskap. Videre kan statsborgerskap tildeles på bakgrunn av lang botid i landet. Det kreves 20 års botid, dog slik at denne reduseres til 15 år om man har besteforeldre fra Andorra og til 10 år om man har sin skolegang og utdanning fra landet. === Statens inntekter === Den andorranske stat hadde i 2009 inntekter på 650 millioner euro. Staten får det meste av sine skatteinntekter fra indirekte beskatning. I 2009 utgjorde indirekte skatter 90 % av statsinntektene, direkte skatter under 1 %.<ref name="Cambra2009" /> Det var frem til 2014 ikke [[Inntektsskatt|inntektsbeskatning]] av ordinær lønnsinntekt. Etter press fra EU er det innført beskatning av renteinntekter på bankinnskudd foretatt av personer som bor i andre land. Disse skatteinntektene deles mellom den andorranske stat og landene der innskyterne bor. I juni 2013 varslet statsministeren planer om å innføre inntektsskatt.<ref>[http://www.bbc.co.uk/news/business-22745895 «Andorra to introduce income tax for first time»], ''BBC News'', 2. juni 2012.</ref> En inntektsskatt på maksimalt 10 % ble innført fra 1. januar 2014.<ref>[https://andorrainsiders.com/en/income-tax-irpf-andorra/ «IRPF, the income tax in Andorra»] {{Wayback|url=https://andorrainsiders.com/en/income-tax-irpf-andorra/ |date=20200706233731 }}, andorrainsiders.com. Lest 21. mai 2020.</ref> === Statistikkorganer === Nasjonaløkonomisk statistikk har lenge manglet i Andorra. Det statlige statistikkorganet i Departament d'Estadística er etablert for å bøte på dette. I november 2010 offentliggjorde Departament d'Estadística for første gang tall for Andorras [[BNP]] i perioden 2000 til 2009.<ref>[http://www.diariandorra.ad/index.php?option=com_k2&view=item&id=7418 «L'executiu aprova el projecte de llei de la funció estadística»]{{død lenke|dato=mars 2018 |bot=InternetArchiveBot }}, ''diariandorra.ad'', 19. november 2010. Besøkt 28. juni 2011.</ref> Det skal også utarbeide offisielle [[arbeidsledighet]]stall. === Nasjonalsymboler og utmerkelser === [[Fil:HPIM0309.JPG|thumb|right|[[Andorras flagg|Andorransk flagg]] på balkong i [[Ordino]]]] [[Andorras flagg]] er en trikolor i fargene blått, gult og rødt. Det er likt flaggene til [[Moldova]], [[Romania]] og [[Tsjad]], så for å skille dem ad benytter Andorra sitt riksvåpen i midten. [[Andorras riksvåpen]] har fire felter som inneholder en [[mitra]] og [[bispestav]] for biskopen av Urgell, samt våpenmerkene for Foix, [[Catalonia]] og [[Béarn]],<ref>[https://web.archive.org/web/20081112180602/http://www.ccis.ad/cat/pdf/servei_empresa/29_1_07/Llei_utilitzacio_signes_Estat.pdf ''Llei sobre la utilització dels signes d'Estat'']. Besøkt 26. juni 2011.</ref> noe som gjenspeiler landets historiske katalansk-franske tilknytning. Nasjonalsangen ''[[El Gran Carlemany]]'', innført i 1914, har tekst av samfyrste og biskop [[Juan Bautista Benlloch y Vivó]] til melodi av [[Enric Marfany]]. [[Pinselilje]] (botanisk navn ''Narcissus poeticus'', katalansk ''grandalla'') vokser vilt og regnes som nasjonalblomst. Blomstene har seks kronblader og i dette har man sett antallet opprinnelige prestegjeld i landet.<ref>Thomas Eccardt: ''Secrets of the Seven Smallest States of Europe: Andorra, Liechtenstein, Luxembourg, Malta, Monaco, San Marino and Vatican City'', New York: Hippocrene Books, 2004, s. 164.</ref> I 2007 innstiftet regjeringen [[Karl den stores orden]], sammen med Karl den stores pris for katalansk litteratur, Karl den stores pris for litteratur, Karl den stores pris for kunst, Karl den stores pris for vitenskap og Karl den stores pris for humanitært virke.<ref>[https://web.archive.org/web/20110706062226/http://www.apaea.ad/portal/images/stories/Bopa%20104.pdf «Ordre ministerial sobre l'atorgament dels premis i reconeixements Carlemany»], ''Butlletí Oficial del Principat d'Andorra'', nr. 104, 12. desember 2007, s. 5529-5531. Besøkt 26. juni 2011.</ref> == Økonomi og næringsliv == [[Fil:Pas de la case.jpg|thumb|Kjøpesenterlandsbyen [[Pas de la Casa]] ligger ved [[Envalirapasset]], helt opp til grensen med [[Frankrike]]]] [[Fil:Andorra-vins.liquors.tobacco shop.jpg|miniatyr|Salg av tobakk og alkohol fra butikk i Ransol]] Andorra var lenge et land der det ble drevet [[Pastoralisme|pastoralt landbruk]] på begrensede arealer. Kraftutbyggingen fra 1930-tallet medførte varige endringer i landet, både med hensyn til økonomi og kommunikasjoner.<ref name="Calvó" /> Landet opplevde en økonomisk oppgangsperiode fra 1950-tallet.<ref name="Lluelles" /> Her har reiseliv, handel, bankvirksomhet og eiendomsutvikling vært de viktigste sektorene.<ref name="Emerson" /> Med dette fulgte velstandsøkning, så vel som befolkningsøkning og arbeidsinnvandring. Forutsetningene for Andorras økonomi har imidlertid endret seg gjennom utviklingen av [[EUs indre marked]], der begge nabolandene er med, og skjerpede internasjonale krav med hensyn til bank- og finanssektoren. Sysselsettingen er konsentrert til tjenesteytende næringer. I 2009 var 80 % av arbeidsstyrken sysselsatt i tjenesteytende næringer, 13,2 % i bygg- og anleggsvirksomhet, 4,7 % i industri og 0,4 % i landbruk.<ref name="CambraOtrends" /> === Utenrikshandel === Importen til Andorra overgår i verdi langt eksporten. Spania er Andorras største og viktigste handelspartner, etterfulgt av Frankrike. Verdien av eksporten fra Andorra var i 2010 på {{Formatnum:40764663}} euro,<ref>[http://www.estadistica.ad/serveiestudis/web/banc_dades4.asp?tipus_grafic=&bGrafic=&formules=anual|inici&any1=01/01/2010&any2=01/01/2011&codi_divisio=132&lang=4&codi_subtemes=18&codi_tema=4&chkseries= «Total exports in value»] {{Wayback|url=http://www.estadistica.ad/serveiestudis/web/banc_dades4.asp?tipus_grafic=&bGrafic=&formules=anual%7Cinici&any1=01%2F01%2F2010&any2=01%2F01%2F2011&codi_divisio=132&lang=4&codi_subtemes=18&codi_tema=4&chkseries= |date=20121216201601 |df=iso }}, Departament d’Estadística. Besøkt 28. juni 2011.</ref> mens importen var langt større og hadde en verdi på {{Formatnum:1142846556}} euro.<ref>[http://www.estadistica.ad/serveiestudis/web/banc_dades4.asp?tipus_grafic=&bGrafic=&formules=anual|inici&any1=01/01/2010&any2=01/01/2011&codi_divisio=141&lang=4&codi_subtemes=19&codi_tema=4&chkseries= «Total imports in value»] {{Wayback|url=http://www.estadistica.ad/serveiestudis/web/banc_dades4.asp?tipus_grafic=&bGrafic=&formules=anual%7Cinici&any1=01%2F01%2F2010&any2=01%2F01%2F2011&codi_divisio=141&lang=4&codi_subtemes=19&codi_tema=4&chkseries= |date=20160307172825 |df=iso }}, Departament d’Estadística. Besøkt 28. juni 2011.</ref> Tallene for eksport regner imidlertid ikke med turistenes utførsel av varer de kjøper ved besøk i Andorra, varer som er importert for videresalg. I 2010 kom 60,4 % av importen regnet i verdi fra Spania, 17,7 % fra Frankrike, 4,5 % fra Tyskland, 4,2 % fra Kina og 2,8 % fra Italia.<ref>[http://www.estadistica.ad/serveiestudis/web/banc_dades4.asp?tipus_grafic=&bGrafic=&formules=anual|totalany&any1=01/01/2010&any2=01/01/2011&codi_divisio=147&lang=4&codi_subtemes=19&codi_tema=4&chkseries= «Imports by country in value»] {{Wayback|url=http://www.estadistica.ad/serveiestudis/web/banc_dades4.asp?tipus_grafic=&bGrafic=&formules=anual%7Ctotalany&any1=01%2F01%2F2010&any2=01%2F01%2F2011&codi_divisio=147&lang=4&codi_subtemes=19&codi_tema=4&chkseries= |date=20121216211832 |df=iso }}, Departament d’Estadística. Besøkt 28. juni 2011.</ref> I 2010 gikk 63,1 % av eksporten regnet i verdi til Spania, mens 20,7 % gikk til Frankrike og 7,8 % til Sveits.<ref>[http://www.estadistica.ad/serveiestudis/web/banc_dades4.asp?formules=anual|totalany&any1=01/01/2010&any2=01/01/2011&codi_divisio=138&codi_tema=4&lang=4&codi_subtemes=18&ordre_descripcio=1 «Exports by country in value»] {{Wayback|url=http://www.estadistica.ad/serveiestudis/web/banc_dades4.asp?formules=anual%7Ctotalany&any1=01%2F01%2F2010&any2=01%2F01%2F2011&codi_divisio=138&codi_tema=4&lang=4&codi_subtemes=18&ordre_descripcio=1 |date=20160410060911 |df=iso }}, Departament d’Estadística. Besøkt 28. juni 2011.</ref> Andorra er ikke en del av [[EU]], men nyter godt av særavtaler med organisasjonen. I 1990 ble det inngått avtale om tollunion og denne trådte i kraft året etter. Etter avtalen er det ikke toll på varer mellom EU og Andorra. Andorra benytter EUs tollsatser for handel med tredjeland. Avtalen gjelder ikke landbruksprodukter, men produkter med sertifisert andorransk opphav pålegges likevel ikke importavgifter ved eksport til EU.<ref name="Emerson" /> I 2004 undertegnet Andorra og EU en omfattende samarbeidsavtale. Som et ledd i tiltakene for å bekjempe skatteunndragelse, inngikk EU samme år en avtale med Andorra om skattlegging av bankinnskudd på sparekontoer i landet.<ref name="Emerson" /> === Valuta === Andorra har ikke egen valuta. Man har benyttet valutaen til nabolandene, som før 1999 var [[fransk franc]] og [[spansk peseta]]. Disse har blitt erstattet av [[euro]]. I 2011 undertegnet [[Den europeiske union|EU]] og Andorra en avtale som tillater utgivelse av [[andorranske euromynter]].<ref>[http://www.diariandorra.ad/index.php?option=com_k2&view=item&id=13395&Itemid=380 «Martí rubrica l’acord monetari que permet encunyar euros propis»] {{Wayback|url=http://www.diariandorra.ad/index.php?option=com_k2&view=item&id=13395&Itemid=380 |date=20130511011004 }}, ''diariandorra.ad'', 1. juli 2011. Besøkt 3. juli 2011.</ref> Andorra kan etter dette slå mynt til en verdi av 2,3 millioner euro.<ref>[http://www.vilaweb.cat/noticia/3848778/20110216/lacord-monetari-ue-autoritza-andorra-encunyar-23-milions-deuros.html «L'acord monetari amb la UE autoritza Andorra a encunyar 2,3 milions d'euros»], ''VilaWeb'', 16. februar 2011. Besøkt 3. juli 2011.</ref> I mars 2013 ble det utlyst designkonkurranse for euromyntene.<ref>[http://www.govern.ad/index.php?option=com_k2&view=item&id=4383:el-govern-convoca-el-concurs-per-al-disseny-dels-euros-andorrans&Itemid=41 «El Govern convoca el concurs per al disseny dels euros andorrans»] {{Wayback|url=http://www.govern.ad/index.php?option=com_k2&view=item&id=4383:el-govern-convoca-el-concurs-per-al-disseny-dels-euros-andorrans&Itemid=41 |date=20130521221706 }}, Govern d'Andorra, 19. mars 2013.</ref> Fra 23. desember 2014 ble de andorranske euromyntene satt i sirkulasjon.<ref>[https://archive.today/20141223135402/http://www.govern.ad/finances/item/5849-els-sets-estandard-de-monedes-d-euro-andorranes-es-podran-sol-licitar-a-partir-d-aquest-dimarts-a-la-tarda «Els sets estàndard de monedes d’euro andorranes es podran sol·licitar a partir d’aquest dimarts a la tarda»], Andorras regjering, 23. desember 2014. Lest 23. desember 2014.</ref> Det har tidligere vært utgitt andorranske «mynter» med pålydende i ''diner'' (katalansk for ''penger'') beregnet på samlere, men disse har ikke vært lovlig betalingsmiddel i landet. Under den spanske borgerkrig utstedte Consell General i 1936 [[Nødpenger|nødpengesedler]] i pesetas. === Turisme og handel === [[Fil:Skiing in Andorra.jpg|thumb|Turisme er Andorras viktigste næringsvei. I vintersesongen trekker alpinanleggene besøkende]] [[Turisme]] og medfølgende handel er bærebjelken i Andorras økonomi (den står for 80~% av [[BNP]]). Flere millioner turister besøker Andorra årlig, lokket av Andorras [[tax-free]]butikker. De fleste turistene er dagsbesøkende. Utvikling av antall besøkende overnattingsgjester og dagsbesøkende har de siste år vist en nedgang: <ref name="Cambra2009" /> {| class="wikitable" |- ! 2005 !! 2006 !! 2007 !! 2008 !! 2009 |- | 11 049 490 || 10 736 722 || 10 743 201 || 10 193 749 || 9 111 856 |- |} Turister tiltrekkes av Andorras lave avgiftsnivå og mulighetene for avgiftsfri handel. I 2009 kom 57 % av de tilreisende fra Spania, mens 40 % var franskmenn.<ref name="Cambra2009" /> Tax-freeturisme var av særlig stor betydning før Spania ble medlem i EU i 1986, men fortsatt kan besøkende som vender tilbake til Frankrike og Spania bringe med seg en avgiftsfri kvote av tobakksprodukter, alkohol, parfyme, matvarer og industriprodukter (særlig småelektronikk), som er større enn for mange land utenfor EU.<ref name="Emerson" /> Dette medfører at handelssektoren er stor i Andorra, både når det gjelder sysselsetting og omsetning. De fleste tilreisende, omkring 80 %, er dagsreisende fra Spania og Frankrike. Landet har likevel flere hundre hoteller og overnattingssteder, og det fantes i 2009 720 bedrifter i hotell- og restaurantnæringen. I 2009 hadde Andorra over 1,8 millioner overnattingsgjester.<ref name="Cambra2009" /> Reiselivsnæringen er av betydning både i sommer- og vintersesongen. Andorra er den største vintersportsdestinasjon i Pyreneene.<ref name="Emerson" /> === Bank- og finansnæring === [[Bank]]- og finansvirksomhet har vært en viktig næringsvei og er den nest viktigste sektoren i Andorras næringsliv. Finanssektoren består av fem bankgrupper, som eier landets seks banker.<ref>[http://www.ccis.ad/ing/financial.html «Business in Andorra. Services. Financial system»] {{Wayback|url=http://www.ccis.ad/ing/financial.html |date=20081113202941 }}, Cambra de Comerç, Indústria i Serveis d’Andorra. Besøkt 26. juni 2011.</ref> Grup Crèdit Andorrà er den største i banknæringen. Sektoren består ellers av selskaper innen forsikring og formuesforvaltning. Andorra har ikke noen [[sentralbank]] og sektoren reguleres derfor av myndighetsorganet Institut Nacional Andorrà de Finances. Andorras første bank åpnet i 1930 og særlig fra 1950-tallet utviklet sektoren seg raskt. Banksektoren nøt godt av få reguleringer og hemmelighold av kundeinformasjon. Spesielt i tidligere tider var [[nummerkonto]] populært. Inntil 1993 fungerte bankforeningen Associació de bancs Andorrans (ABA) som samordningsorgan, men sektoren var helt uten offentlig regulering til Institut Nacional Andorrà de Finances ble etablert.<ref>[http://www.inaf.ad/index.php?option=com_content&task=view&id=26&Itemid=74 «Brief history»] {{Wayback|url=http://www.inaf.ad/index.php?option=com_content&task=view&id=26&Itemid=74 |date=20080501174930 }}, Institut Nacional Andorrà de Finances. Besøkt 28. juni 2011.</ref> På grunn av dette, og det lave skattenivået, har Andorra vært regnet som et [[skatteparadis]]. Større internasjonal oppmerksomhet om skatteunndragelser og økt internasjonalt press for å få land til å slutte seg til internasjonale skattestandarder, forplikte seg til åpenhet i banksektoren, samt dele informasjon med andre land i skattesaker, har medført endringer i Andorras finansnæring. I 2009 ble Andorra, sammen med [[Liechtenstein]] og [[Monaco]], fjernet fra [[OECD]]s liste over skatteparadiser som ikke samarbeider med andre land i finans- og skattesaker.<ref>[http://www.oecd.org/document/41/0,3343,en_2649_33767_42857769_1_1_1_1,00.html «Andorra, Liechtenstein and Monaco removed from OECD List of Unco-operative Tax Havens»], OECD. Besøkt 26. juni 2011.</ref> Andorra hadde da erklært sin tilslutning til OECDs standarder for åpenhet i finanssektoren og erklært seg villig til å dele informasjon med andre stater. Etter dette har Andorra inngått avtaler om utveksling av skatteopplysninger med en rekke land, deriblant [[Norge]] i februar 2010.<ref>[http://www.oecd.org/document/58/0,3746,en_21571361_43854757_44260922_1_1_1_1,00.html «Tax Information Exchange Agreements (TIEAs): Andorra»] {{Wayback|url=http://www.oecd.org/document/58/0,3746,en_21571361_43854757_44260922_1_1_1_1,00.html |date=20110117124959 }}, OECD. Besøkt 26. juni 2011.</ref> I henhold til det norske [[Skattedirektoratet]]s skatteforskrift anses Andorra fortsatt som et lavskattland i norske skattesaker.<ref>[http://www.lovdata.no/for/sf/fd/xd-19991122-1160.html ''FOR 1999-11-22 nr 1160: Forskrift fastsatt av Skattedirektoratet til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14''], Lovdata. Besøkt 26. juni 2011.</ref> === Landbruk og øvrige næringer === [[Fil:Tabaksveld in Sispony.JPG|thumb|Tobakksfelt i [[La Massana]]. Det er beskjedent med jordbruk i Andorra, men tradisjonelt har dyrking av [[tobakk]] spilt en viss rolle]] Det er minimalt med jordbruk, siden bare 2 % av landet er dyrkbar jord. Mesteparten av maten blir importert. Det er [[sau]]ehold på et par tusen voksne dyr og omkring 1500 kyr og okser i Andorra. Landbruket sysselsetter under 150 personer.<ref name="Cambra2009" /> Andorras industri produserer [[sigaretter]], [[sigarer]] og [[møbler]]. Tobakksindustrien har avtatt i betydning. Tidligere ble det dyrket en god del [[tobakk]] i Andorra og denne ble foredlet av landets tobakksindustri. Avlingene nådde et høydepunkt i 1997, da det ble høstet 1047 tonn tobakk, men har senere avtatt. I 2009 var høsten nede i 261 tonn.<ref name="Cambra2009" /> Dette skyldes at mye av tobakksproduktene ble smuglet til Frankrike og Spania. I 1997 satte spanske myndigheter inn tiltak mot dette og Andorra skjerpet sin kontroll med næringen.<ref name="Emerson" /> Dermed har tobakksnæringen blitt mindre attraktiv. === Energi === Andorra genererer en del [[elektrisitet]] selv, men produksjonen er ikke tilstrekkelig til å dekke forbruket og landet må importere energi. I tillegg til elektrisitet, må [[petroleumsprodukter]] også importeres. [[Vannkraft]]utbyggingen i landet startet i 1931, etter at Forces Hidroelèctriques d'Andorra, med spanske og franske eierinteresser, i 1929 hadde fått konsesjon fra Consell General i bytte mot å anlegge veier.<ref>[https://www.feda.ad/ang/coneixnos/installacions/central.aspx «Hydroelectric Power Station»] {{Wayback|url=https://www.feda.ad/ang/coneixnos/installacions/central.aspx |date=20110724002124 }}, FEDA Forces Elèctriques d'Andorra. Besøkt 28. juni 2011.</ref> Anlegget i Encamp ble satt i drift i 1934. Elektrisiteten ble eksportert til Spania og Frankrike. Etter hvert som det innenlandske forbruket har økt, er landets egen produksjon av elektrisitet ikke i stand til å dekke etterspørselen. Innenlands produksjon av elektrisitet, hvorav 85 % stammer fra vannkraft, utgjorde i 2009 {{Formatnum:101011}} [[Kilowattime|MWh]], mens importen var på {{Formatnum:497732}} MWh.<ref name="Cambra2009" /> Andorras egen elektrisitetsproduksjon dekker 17 % av forbruket. Kraftselskapet ble i 1988 overtatt av den andorranske stat og omdannet til Forces Elèctriques Andorra, som nå står for både produksjon og distribusjon av elektrisitet i landet. === Samferdsel === [[Fil:CG-2 Km23 Tunel d'Envalira (14).JPG|thumb|Bompengestasjon ved [[Envaliratunnelen]]]] [[Fil:CG-3 Km27.JPG|thumb|CG-3 ved veiens ende]] [[Fil:Latour-de-Carol station - 2004-02-02.jpg|right|thumb|Et tog på Latour-de-Carol, én av de to stasjonene i Frankrike som betjener Andorra]] Topografiske forhold har historisk lettet samferdselen med Catalonia, men vanskeliggjort ferdsel til Frankrike. Først i 1933 kom det veg over [[Envalirapasset]] til Frankrike.<ref name="Gomez" /> Andorra har ingen [[jernbane]]anlegg innenfor egne grenser, men linjen som forbinder [[Latour-de-Carol]] og [[Toulouse]], hvor det er overgang til Frankrikes [[TGV]]-tog, ligger 2 kilometer fra grensen. To stasjoner i Frankrike har regelmessige bussforbindelser med [[Andorra la Vella]], [[L'Hospitalet-près-l'Andorre]] (som trafikkeres av [[SNCF]]) og Latour-de-Carol, som har tog både på SNCFs linje til Toulouse og Spanias ([[RENFE]])-linje til [[Barcelona]].<ref>[http://www.bueker.net/trainspotting/map.php?file=maps/french-network/french-network.gif SNCF Map]</ref><ref>[http://www.maplandia.com/france/languedoc-roussillon/pyrenees-orientales/prades/latour-de-carol/ Google map]</ref> Landet har heller ikke havn eller flyplass. Det finnes tre [[helikopterplass]]er i landet, i henholdsvis [[Arinsal]], [[La Massana]] og [[Escaldes-Engordany]]. Disse trafikkeres av kommersielle selskaper, og de mest vanlige rutene for helikoptertransport er til og fra [[Barcelona|Barcelona, Spania]] eller [[Toulouse|Toulouse, Frankrike]]. Helikoptrene har som regel plass til opptil fem personer og er en vesentlig dyrere transportmetode enn alternativene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.andorra.no/reiseguide-til-andorra|tittel=Reiseguide til Andorra|besøksdato=2023-03-03|forlag=Andorra.no}}</ref> Av veier er det totalt 269 km, hvorav 198 km er asfaltert og 71 km mangler fast dekke (1994 overslag). Hovedferdselsåren gjennom Andorra går fra grensen til Frankrike i øst til grensen til Spania i sørvest. Forbindelsen over Envalirapasset nær grensen til Frankrike er siden 2002 lettet ved åpningen av den 2860 meter lange [[Envaliratunnelen]]. Fra den franske grense til Escaldes-Engordany bærer den 32,1 km lange strekningen betegnelsen CG 2, så skifter den til CS 100 på den 4,5 km lange delen fra Escaldes-Engordany gjennom Andorra la Vella til [[Santa Coloma]], der de resterende 11,2 km fram til grensen til Spania får betegnelsen CG 1. CG 1 går på spansk side over til N-145. CG 2 går i Frankrike over til N320, som er forbundet med N20. Den 21 km lange strekningen CG 3 forbinder Andorra la Vella med La Massana og Ordino. CG står for ''carretera general'', mens CS betyr ''carretera secundaria''. En tredje, mindre veiforbindelse til utlandet går til Spania går over fjellpasset Port de Cabús i kommunen La Massana vest i landet. Mye av trafikken går gjennom Andorra la Vella. I 2006 åpnet den {{Formatnum:1260}} meter lange Pont Pla-tunnelen, som forbinder La Massana med hovedstaden Andorra la Vella. Den hadde i 2008 en trafikk på {{Formatnum:12860}} kjøretøy i døgnet. Dos Valires-tunnelen, som åpnet i 2012, forbinder kommunene La Massana og Encamp, uten at trafikantene må ta veien om hovedstaden. Prosjektet er en del av infrastrukturutbyggingen i landet. Kollektivtrafikk besørges i hovedsak av busstransport, både internt i Andorra og til utlandet. Det kjøres ruter mellom forskjellige steder i Andorra.<ref>[http://www.mobilitat.ad/ca/linies-regulars-nacionals «Línies regulars nacionals»], Mobilitat i Transport Públic. Lest 11. juli 2017.</ref> I tillegg kommer lokalruter i kommunene. Utenlandsruter, som også betjener nærmeste jernbanestasjoner og lufthavner, går til Spania og Frankrike. I tillegg er det bussruter til Portugal.<ref>[http://www.mobilitat.ad/ca/linies-regulars-internacionals «Línies regulars internacionals»], Mobilitat i Transport Públic. Lest 11. juli 2017.</ref> Lufthavnen i [[La Seu d'Urgell]], [[Aeroport Andorra–La Seu d'Urgell]], ligger om lag 12 km sør for grensen og 24 km fra Andorra la Vella. Den er dermed nærmeste lufthavn for Andorra. Denne lufthavnen åpnet igjen i juni 2010, etter å ha vært stengt i 16 år, og i januar 2015 gjenåpnet den som offentlig, kommersiell lufthavn.<ref>[http://www.aeroportandorralaseu.cat/en/news/ «Opening as a public and commercial airport»] {{Wayback|url=http://www.aeroportandorralaseu.cat/en/news/ |date=20190418112152 }}, Aeroports Públics de Cataluya , 8. januar 2015. Lest 11. januar 2016.</ref><ref>[http://www.bondia.ad/societat/laeroport-un-any-despres «L’aeroport, un any després»] {{Wayback|url=http://www.bondia.ad/societat/laeroport-un-any-despres |date=20160114002338 }}, ''Bon Dia'', 10. januar 2016. Lest 11. januar 2016.</ref> Det er en [[kortbaneflyplass]]. === Telekommunikasjon === [[Fil:AndorraTelecom logo.svg|mini|Logo for Andorra Telecoms merkevarenavn Som]] Andorras eneste telekommunikasjonsselskap er det statlige [[Andorra Telecom]], etablert i 1975 som Servei de Telecomunicacions d'Andorra. Det opererer i markedet med merkevarenavnet Som. Selskapet tilbyr fast- og mobiltelefoni, samt internettilknytning. Det forvalter Andorras [[toppnivådomene]], som er [[.ad]]. Andorra Telecom formidler også fjernsynskanaler fra det spanske selskapet Digital+. Andorra Telecom hadde per juni 2011 50 053 fasttelefonabonnementer, 65 525 mobilabonnenter og 24 947 bredbåndskunder.<ref>[http://www.andorratelecom.ad/portal/web/public/about «About Andorra Telecom»] {{Wayback|url=http://www.andorratelecom.ad/portal/web/public/about |date=20110626021124 }}, Andorra Telecom. Besøkt 26. juni 2011.</ref> 71 % av landets husholdninger er knyttet til bredbånd og 81 % av befolkningen benytter internett. Innenlands er det et moderne telefonsystem med mikrobølgeradiosendere og til utlandet går det fast landkabel til [[Frankrike]] og [[Spania]]. === Postvesen === [[Fil:Buzón de Correos en Andorra.jpg|thumb|Spansk postkasse i Andorra]] Andorra har ikke eget postvesen, men betjenes i stedet av postverkene i Frankrike og Spania.<ref>Stuart Rossiter og John Flower: ''World History Stamp Atlas'', London: Black Cat, 1989, s. 47–48.</ref> Inntil 1928 benyttet Andorra også disse landenes [[frimerke]]r. Deretter begynte landet å benytte spanske frimerker med overtrykk inntil 1931, da både Frankrike og Spania startet frimerkeutgivelser spesifikt for Andorra. Disse hadde pålydende i [[Spansk peseta|spanske pesetas]] og [[franske franc]]. Etter innføring av [[euro]] har franske La Poste og spanske Correos fortsatt sine separate frimerkeutgivelser for Andorra. Begge er nå utstyrt med tekst på katalansk. Frimerkene benyttes bare for utenlandspost, da det er gratis å sende brev innenlands. De to postverkene har blitt enig om et felles postnummersystem for Andorra. Dette består av bokstavene AD kombinert med tre sifre som indikerer prestegjeld (kommune).<ref>[http://www.upu.int/fileadmin/documentsFiles/activities/addressingUnit/andEn.pdf «Andorra»] {{Wayback|url=http://www.upu.int/fileadmin/documentsFiles/activities/addressingUnit/andEn.pdf |date=20120131075841 }}, Postal addressing systems in member countries, Universal Postal Union. Besøkt 26. juni 2011.</ref> == Samfunn == Selv om de sentrale politiske institusjonene i Andorra har århundrelange røtter, er mange andre nasjonale institusjoner i samfunns- og kulturlivet av nyere dato. === Helligdager === Andorras nasjonaldag er [[8. september]], dagen til minne om [[Vår Frue av Meritxell]] (Mare de Déu de Meritxell).<ref name="cia" /> [[14. mars]] feires som grunnlovsdag. Videre er første nyttårsdag og [[1. mai]] offentlige høytidsdager. Kalenderen over helligdager er preget av religiøse høytidsdager: [[Helligtrekongersdag]], [[karneval]] (fasten), [[langfredag]], 2. påskedag, 2. pinsedag, [[Jomfru Marias opptagelse i himmelen|jomfru Marias himmelfart]], [[allehelgensdag]], [[den ubesmittede unnfangelse]], 1. og 2. juledag er offentlige fridager.<ref name="Cambra2009" /> === Utdanning === [[Fil:Escoles de canillo.jpg|miniatyr|Skolebygning i Canillo]] [[Fil:Universitat d'Andorra (3).JPG|thumb|[[Universitat d’Andorra]]]] Andorra har tre skolesystemer: Et andorransk, et fransk og et spansk.<ref name="DdS" /> Systemene omfatter både grunnskole og videregående skole. Den andorranske skolen er den yngste delen av skolevesenet og er opprettet for å styrke [[katalansk]] språk.<ref name="Puig" /> Det er underlagt landets eget utdanningsdepartement. Undervisningen foregår på katalansk, med innslag av fransk og spansk ([[kastiljansk]]). De franske skolene er underlagt Frankrike, med læreplaner fastsatt av det franske undervisningsdepartementet og med fransk som skolespråk. Den spanske delen av skolen i Andorra har en sekulær del, der skolene følger læreplaner fastsatt av undervisningsdepartementet i [[Madrid]] og der kastiljansk er skolespråk, og en konfesjonsbundet del, der spanske læreplaner følges, men der undervisningen foregår på katalansk. I skoleåret 2005–2006 var elevene i skolepliktig alder fordelt med omkring en tredel i hvert av utdanningssystemene. Foreldrene kan velge hvilket av de tre systemene de vil sende sine barn til. Andorraneres utdanning på universitetsnivå foregikk lenge utelukkende i utlandet. I 1997 ble [[Universitat d’Andorra]] (UdA) grunnlagt.<ref name="DdS" /> Universitetet tilbyr bachelorgradsutdanninger i [[sykepleie]], bedriftsledelse, [[pedagogikk]] og [[informatikk]]. Innenfor andre fag fungerer UdA som et senter for fjernundervisning i samarbeid med utenlandske læresteder, i særdeleshet [[Universitat Oberta de Catalunya]]. Den private institusjonen Universitat de les Valls startet i 2012 utdanning av [[tannlege]]r. Det tiltrakk seg først studenter fra Frankrike, Spania og Sverige, men etter fallende studenttall fikk det sin autorisasjon trukket tilbake i 2016.<ref>[https://www.bondia.ad/societat/punt-final-definitiu-laventura-de-la-universitat-de-les-valls «Punt final definitiu a l'aventura de la Universitat de les Valls»], ''Bon Dia'', 18. januar 2017. Lest 11. juli 2017.</ref><ref>[http://www.consellgeneral.ad/ca/activitat-parlamentaria/lleis-aprovades/llei-8-2016-de-revocacio-definitiva-de-la-universitat-de-les-valls-udv ''Llei 8/2016 de revocació definitiva de la Universitat de les Valls (UdV)''], Consell General. Lest 11. juli 2017.</ref> I november 2010 godkjente myndighetene etableringen av Universitat Oberta de la Salle - Andorra, et privat lærested tilhørende den katolske Fundació La Salle som planla å tilby fjernundervisning hovedsakelig på engelsk og for studenter fra hele verden.<ref>[http://www.diariandorra.ad/index.php?option=com_k2&view=item&id=8153 «Llum verd a la Universitat Oberta de la Salle, que preveu tenir sis mil alumnes en tres anys»]{{død lenke|dato=mars 2018 |bot=InternetArchiveBot }}, ''diariandorra.ad'', 18. november 2010. Besøkt 2. juli 2011.</ref> Det åpnet i 2012.<ref>[http://www.periodistadigital.com/religion/educacion/2012/07/24/nace-la-universidad-abierta-la-salle-uols-en-andorra-iglesia-religion-universidad-andorra-lasalle-educacion-vives.shtml «Nace la Universidad Abierta La Salle (UOLS) en Andorra»], ''Periodista Digital'', 24. juli 2012. Lest 11. juli 2017.</ref> Fortsatt studerer mange andorranere i Spania og noen også i Frankrike. Gjennom Polybiusprogrammet tilbys andorransk ungdom muligheten til å studere ved universiteter i [[USA]] og [[Canada]]. === Forskning === [[Institut d'Estudis Andorrans]] ble grunnlagt i 1976 for å bistå utviklingen av det andorranske skolevesenet, i særdeleshet når det gjaldt læremidler og utdannelse av lærere.<ref>[http://www.iea.ad/presentacio-de-l-institut «Presentació de l'Institut»], Institut d'Estudis Andorrans. Besøkt 25. juli 2017.</ref> Instituttet har etablert sentre i Barcelona og Toulouse (tidligere i [[Perpignan]]). Oppgavene ble i 1998 utvidet til å gjelde forskning generelt. IEA har to sentre, ett for samfunnsforskning og ett for forskning på snø- og fjellforhold. Det har hovedkvarter i Sant Julià de Lòria. Instituttet utgir vitenskapelige monografier og magasinet ''Revista Ciutadans'', som omhandler andorranske samfunnsforhold. === Massemedier === [[Fil:Radio Andorre émetteur 1961.jpg|miniatyr|Hovedkvarteret for [[Radio Andorra]] fotografert i 1961 {{Byline|Georges Maltot}}]] [[Fil:Logotip RNA.jpg|thumb|Logo for [[Ràdio Nacional d'Andorra]], RNA]] I en periode hadde Andorra internasjonale radiostasjoner som sendte programmer rettet mot nabolandene, særlig Frankrike, uten at det fantes stasjoner for landets eget publikum. Den første av disse internasjonale radiostasjonene var [[Radio Andorra]], etablert i 1939.<ref>[http://aquiradioandorra.free.fr/ ''Aqui Radio Andorra''], nettsted om radiostasjonens historie (fransk). Besøkt 26. juni 2011.</ref> I 1958 fikk Radio Andorra konkurranse av Radio des Vallées, eid av det franske selskapet Société financière de radiodiffusion (Sofirad), som da var majoritetseid av den franske stat. Radio des Vallées skiftet i 1966 navn til [[Sud Radio]]. Etter en strid mellom samfyrstene og Andorras egne myndigheter om disposisjonen over frekvensene Andorra rådet over, nektet Andorra å fornye Radio Andorras og Sud Radios lisenser og begge ble i 1981 stengt. Etter dette har Andorra etablert en nasjonal radiokanal og startet fjernsynssendinger. [[Ràdio i Televisió d'Andorra]] er et statlig allmennkringkastingsselskap, som står bak radiokanalen [[Ràdio Nacional d'Andorra]] (RNA) og fjernsynskanalen [[Andorra Televisió]] (ATV). Kringkastingsspråket er katalansk. Virksomheten er forholdsvis ny; den ble grunnlagt i 1989. I tillegg til RNA finnes det kommersielle radiokanaler, som Andorra 7 Radio og Radio Valira. Den katolske stasjonen Ràdio Principat drives av bispedømmet Urgell og sender på begge sider av grensen. Det var lenge vanskelig å få etablert en regulær dagspresse i Andorra. Publikasjonen ''Valls d'Andorra'' i 1919 fikk mange, men kortvarige etterfølgere.<ref name="Grau" /> Landets første dagsavis, ''El Poble Andorrà'', ble startet i 1974 og utkom som dagsavis inntil den i 1977 gikk over til ukentlige utgivelser.<ref>[http://www.enciclopedia.cat/fitxa_v2.jsp?NDCHEC=0051631 «El Poble Andorrà»]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, enciclopèdia.cat. Besøkt 26. juni 2011.</ref> De to viktigste [[avis|dagsavisene]] er: ''[[Diari d'Andorra]]'' utgitt i hovedstaden, samt ''[[El Periòdic d'Andorra]]'' utgitt i Escaldes-Engordany. Videre finnes ''Bon Dia'' og ''Més Andorra''. Nyhetsbyrået Agència de Notícies Andorrana (ANA) startet opp i desember 2008.<ref>[http://www.ana.ad/ca/home/info «Informació»], Agència de Notícies Andorrana. Besøkt 26. juni 2011.</ref> === Velferd === Statlige velferdsordninger er organisert gjennom Caixa Andorrana de Seguretat Social (CASS), etablert i 1966.<ref>[http://online.cass.ad/web/lacass/lacass/objectius «Objectius i competències»] {{Wayback|url=http://online.cass.ad/web/lacass/lacass/objectius |date=20110810224510 }}, Caixa Andorrana de Seguretat Social. Besøkt 26. juni 2011.</ref> Lønnsmottagere er forpliktet til å være med i helse- og pensjonsforsikringsordningene gjennom CASS. Offentlig velferd dekker 100 % av utgiftene i forbindelse med yrkesskader og i andre tilfeller 90 % av sykehusutgifter og 75 % av polikliniske utgifter.<ref>[http://www.adi.ad/en/Socialsecurity «Social security and medical insurance»] {{Wayback|url=http://www.adi.ad/en/Socialsecurity |date=20110916184314 }}, Andorra Development and Investment. Besøkt 26. juni 2011.</ref> Det finnes ett [[sykehus]] i landet, Hospital Nostra Senyora de Meritxell i Escaldes-Engordany. Videre er det elleve helsesentre. Andorra samarbeider med [[Generalitat de Catalunya]], om helsetjenester. Ved ordningen Borsa d’Habitatge d’Andorra disponerer staten boliger som ellers ville stått tomme, og leier dem ut til under markedspris, men mot vederlag til eierne.<ref>[http://www.habitatgegovern.ad/default.asp?doit=subsection&subsection=1&subsectionname=Borsa%20Habitatge§ion=1 «Borsa Habitatge»] {{Wayback|url=http://www.habitatgegovern.ad/default.asp?doit=subsection&subsection=1&subsectionname=Borsa%20Habitatge§ion=1 |date=20110713213450 }}, Departament d'Habitatge. Besøkt 26. juni 2011.</ref> Staten har bostøtteordninger for ungdom, eldre og andre grupper med særlige behov. Den gir også støtte til rehabilitering av boliger. Staten yter behovsprøvd utdanningsstøtte og har etablert låneordning for høyere utdanning.<ref name="DdS" /> Det gis ulike former for støtte for studier i utlandet.<ref>[http://www.joventut.ad/index.php?option=com_content&view=article&id=60&Itemid=61 «Beques i ajudes»]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, Portal web de l'Àrea de Joventut, Govern d'Andorra. Besøkt 26. juni 2011.</ref> Gjennom Den nasjonale studieprisen tildeles årlig stipender til beste elev i hvert av de tre grunnskolesystemene, med dekning av skolepenger, kost og losji og studiemateriell, for å fullføre første og andre syklus av høyere utdanning.<ref>[https://archive.today/20120526193150/http://www.ensenyamentsuperior.ad/index.php?option=com_content&view=article&id=26&Itemid=25 «Premi nacional d'estudi»], Departament d'Ensenyament Superior. Besøkt 26. juni 2011.</ref> Staten har studieboliger i Toulouse og [[Paris]]. === Sivilsamfunn === [[Fil:Logo adn.jpg|thumb|Logo for Associació per a la Defensa de la Natura]] [[Fagforening]]svirksomhet er noe forholdsvis nytt i Andorra. Unió Sindical d'Andorra ble etablert i 2001.<ref>[http://www.usda.ad/#/qui-som/4528125861 «Qui som»] {{Wayback|url=http://www.usda.ad/ |date=20120109033345 }}, Unió Sindical d'Andorra. Besøkt 1. juli 2011.</ref> [[Miljøvern]]organisasjonen Associació per a la Defensa de la Natura ble grunnlagt i 1986 og arbeider for å fremme naturvern og kunnskap om miljøspørsmål.<ref>[http://www.adn-andorra.org/index.php/qui-som «Qui som»], Associació per a la Defensa de la Natura. Besøkt 1. juli 2011.</ref> == Kultur == Andorra er en del av det katalanske språkområdet og har nære kulturelle forbindelser til [[Catalonia]]. Det offisielle og historiske språket er [[katalansk]]. Escaldes-Engordany var i 2011 Capital de la Cultura Catalana,<ref>[http://www.ccc.cat/noticies.php?Id_noticies=253 Presentació], Organització Capital de la Cultura Catalana. Besøkt 27. juni 2011.</ref> et eksempel på andorransk deltagelse i katalansk kulturelt samarbeid. Fra 1980-tallet er det iverksatt tiltak for å bygge ut den kulturelle infrastrukturen.<ref name="Rodríguez" /> === Litteratur og skriftkultur === [[Fil:Antoni Morell i Mora.jpg|thumb|[[Antoni Morell]]]] Advokaten [[Antoni Fiter i Rossell]] (født 1706) regnes som den første andorranske forfatter. Han var biskoppelig [[fogd]] og utga i 1748 verket ''Manual Digest'' om Andorras historie, tradisjoner og lover. Presten Antoni Puig utga i 1763 en redigert kortversjon av dette verket kalt ''Politar Andorrà''. Begge verk regnes som viktige. I 1987 fikk Fiter i Rossell en litteraturpris oppkalt etter seg, [[Premi Fiter i Rossell|Premi Fiter i Rossell de novel·la]]. En egen andorransk skjønnlitteratur vokste først fram i andre halvdel av 1900-tallet. Blant forfatterne finner vi [[Antoni Morell]] (født 1941, død 2020), som ga ut romaner, i tillegg til sakprosa, [[Robert Pastor i Castillo]] (født 1945), som har utgitt lyrikk og essays på katalansk, men også flere bøker på kastiljansk, lyrikeren [[Josep Enric Dallerès]] (født 1949) og [[Albert Salvadó]] (født 1951, død 2020). Blant forfattere av yngre generasjoner finnes romanforfatteren [[Joan Peruga Guerrero]] (født 1954), romanforfatteren og essayisten [[Albert Villaró]] (født 1964), lyrikeren [[Manel Gibert Vallès]] (født 1966) forfatteren og diplomaten [[Juli Minoves Triquell]] (født 1969), samt lyrikeren [[Teresa Colom]] (født 1973). Morell, Salvadó og Villaró har vunnet den andorranske prisen [[Premi Carlemany]] for katalansk litteratur. === Folklore === Andorra er hjemstedet til folkedanser som ''[[contrapàs]]'' og ''[[marratxa]]'', som har overlevd spesielt i [[Sant Julià de Lòria]]. Andorransk folkemusikk har likheter med musikken i naboregionene, men er katalansk i sin karakter, spesielt når det gjelder danser slik som ''[[sardana]]''. Andre andorranske folkedanser er ''contrapàs'' i [[Andorra la Vella]] og ''[[Sankta Annes dans]]'' i Escaldes-Engordany. Tradisjonelle festdager er [[Sankt Georg|Sankt Georgs dag]] (''diada de Sant Jordi''), [[sankthans]] (''nit de Sant Joan''), som feires med bålbrenning, [[Sankt Stefanus|Sankt Stefanus' dag]] og [[luciadagen]].<ref>[http://www.andorra.ad/en-US/About_Andorra/Pages/Culture_and_traditions.aspx «Culture and traditions»] {{Wayback|url=http://www.andorra.ad/en-US/About_Andorra/Pages/Culture_and_traditions.aspx |date=20120629004406 }}, Andorra Turisme SAU. Besøkt 28. juni 2011.</ref> I 2015 ble bålbrenningstradisjonene i Pyreneene (Andorra, Frankrike og Spania) satt på [[Representativ liste over menneskehetens immaterielle kulturarv|UNESCOs liste over immateriell kulturarv]].<ref>[https://ich.unesco.org/en/RL/summer-solstice-fire-festivals-in-the-pyrenees-01073 «Summer solstice fire festivals in the Pyrenees»], Intangible Heritage, UNESCO. Lest 21. mai 2020.</ref> === Byggekunst, museer og verdensarv === {{Utdypende artikkel|Romanske kirker i Andorra}} Andorra har en rik [[arkitektur|arkitektonisk]] arv av kirkebygg i [[romansk stil]], særlig fra det 11. og 12. århundre.<ref name="Planas" /> Kirkene er bygget i stein med takkonstruksjon i tre og har typisk rektangulære skip med og halvsirkelformet korrunding og klokketårn i lombardisk stil. Det finnes et førtitall kirker og kapeller i romansk stil i landet,<ref>[http://www.andorra.ad/en-US/What_do_you_need/Culture/Pages/churches.aspx «Churches»] {{Wayback|url=http://www.andorra.ad/en-US/What_do_you_need/Culture/Pages/churches.aspx |date=20110915024742 }}, oversikt over kirker fra Andorras turistkontor. Besøkt 26. juni 2011.</ref> blant andre Santa Coloma i Andorra la Vella, Sant Miquel d'Engolasters i Escaldes-Engordany, Sant Joan de Caselles i Canillo, Sant Romà de les Bons i Encamp, Sant Martí de la Cortinada i Ordino, Sant Climent de Pal i La Massana og Sant Serni de Nagol i Sant Julià de Lòria. En del steinbroer i romansk stil er også bevart, sammen med eksempler på fortifikasjoner, som Castell de Sant Vicenç d'Enclar Castell de les Bons.<ref name="Planas" /> Et av de tidlige modernistiske byggverk er Casa dels Russos i Santa Coloma. Bygningen er fra 1916 og er tegnet av den katalanske arkitekten [[Cèsar Martinell i Brunet]]. En annen katalansk arkitekt, [[Josep Puig i Cadafalch]], har tegnet Casa la Cruz fra 1930-tallet. Fra 1930-årene og utover begynte også byggingen av større hoteller.<ref name="Planas" /> Etter at en brann i 1972 ødela kirken viet Santa Maria de Meritxell i Canillo ble den katalanske arkitekten [[Ricardo Bofill]] gitt i oppgave å tegne en ny. Resultatet ble en helligdom, innviet i 1976, som blander et utall stilarter. Kirken Sant Jaume dels Cortals i Encamp er en annen sakral bygning i moderne arkitektonisk utforming. Kirken åpnet i 1999 og er integrert i skogslandskapet. Av moderne sekulær arkitektur finnes kringkastingsanlegget til Sud Radio i Encamp, reist i 1964, som er oppført på listen over Andorras nasjonale kulturarv.<ref>[http://www.patrimonicultural.ad/banc/article.php?id=141&rec=estil= «Emissora de Sud-Radio»] {{Wayback|url=http://www.patrimonicultural.ad/banc/article.php?id=141&rec=estil%3D |date=20111115120727 }}, Departament de Patrimoni Cultural. Besøkt 26. juni 2011.</ref> Det finnes en rekke museer som bevarer og formidler kunnskap om Andorras historie og kulturarv. <ref>[https://web.archive.org/web/20110716063545/http://www.tourisme-andorre.net/Telechargements/Museus_cat_fr.pdf ''Museus d’Andorra. Musées d’Andorre''], Patrimoni Cultural d’Andorra. Besøkt 2. juli 2011.</ref> I landsbyen Pal i La Massana er det etablert et museum som formidler kunnskap om romansk kunst og landets kulturarv i form av blant annet kirkekunst og broer. Andre museer er organisert rundt næringslivshistorie. Jernverket Farga Rossell i La Massana, som ble påbegynt i 1842 og var i drift til 1876, som et av de to siste verkene i landet, er bevart som museum. I firmaet Reigs tidligere lokaler i Sant Julià de Lòria er det nå et tobakksmuseum. [[Parfyme]]museet i Escaldes-Engordany knytter an til landets status som mål for tax-freeturisme. Aspekter av samferdselsvirksomhet kan oppleves i postmuseet i Ordino, bilmuseet i Encamp og [[motorsykkel]]museet i Canillo. Museu Casa d’Areny-Plandolit i Ordino, Museu Casa Rull i [[Sispony]] og Casa Cristo i Encamp består av bevarte bygninger med interiører som viser hvordan andorranere fra forskjellige sosiale lag bodde før i tiden. [[Fil:Refuge perafita andorra.jpg|thumb|Denne tradisjonelle stenhytten (''refugi'') i Perafita i [[Escaldes-Engordany]] er en del av verdensarvstedet [[Madriu-Perafita-Claror]] {{Byline|Aliento Más Allá}}]] I 2004 ble dallandskapet [[Madriu-Perafita-Claror]] satt på [[UNESCO]]s [[Verdensarven|verdensarvliste]]. Dette [[kulturlandskap]]et er et eksempel på måten mennesker over årtusener har tilpasset seg miljø og ressurser i Pyreneene.<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/1160/ «Madriu-Perafita-Claror Valley»], World Heritage List, UNESCO. Besøkt 26. juni 2011.</ref> === Teater, musikkliv og kunst === [[Fil:ESC 2007 Andorra - Anonymous - Salvem el mon.jpg|thumb|Gruppen Anonymous framførte ''Salvem el món'' under [[Eurovision Song Contest 2007|Eurovisjonens musikkonkurranse]] i [[Helsingfors]] i 2007]] I 2007 ble den nasjonale institusjonen Escena Nacional d'Andorra etablert. Denne produserer egne teateroppsetninger og har også ansvar for å lage film. Kommunene og Andorra la Vella og Sant Julià de Lòria arrangerer sammen en serie av teateroppsetninger i begge byer. ''Comú d'Andorra la Vella'' opprustet i 1992 det tidligere kinolokalet Teatre Comunal d'Andorra la Vella slik at det også kan benyttes til teateroppsetninger. Det er siden benyttet til teater- og danseforestillinger, så vel som konserter.<ref>[http://www.andorralavella.ad/contents/viure/equipaments_culturals/teatre_comunal/ «Teatre comunal»] {{Wayback|url=http://www.andorralavella.ad/contents/viure/equipaments_culturals/teatre_comunal/ |date=20111115122156 }}, Comú d'Andorra la Vella. Besøkt 26. juni 2011.</ref> Lokalet er også stedet der filmklubben Cineclub de les Valls holder sine visninger.<ref>[http://www.andorralavella.ad/contents/viure/equipaments_culturals/teatre_comunal/Cineclub/index.html «Cineclub de les Valls»] {{Wayback|url=http://www.andorralavella.ad/contents/viure/equipaments_culturals/teatre_comunal/Cineclub/index.html |date=20110725042922 }}, Comú d'Andorra la Vella. Besøkt 26. juni 2011.</ref> Kultursenteret Centre cultural La Llacuna i hovedstaden har kulturaktiviteter for barn og ungdom innen drama og kunst, huser kulturbibliotek og musikkskole, og har lokaler for utstillinger og konferanser.<ref>[http://www.andorralavella.ad/contents/viure/equipaments_culturals/la_llacuna/index.html «Centre cultural La Llacuna»] {{Wayback|url=http://www.andorralavella.ad/contents/viure/equipaments_culturals/la_llacuna/index.html |date=20071116092013 }}, Comú d'Andorra la Vella. Besøkt 26. juni 2011.</ref> Kammerorkesteret Orquestra Nacional Clàssica d'Andorra ble etablert i 1992 og skiftet navn til sitt nåværende nanv i 2006.<ref>[http://www.onca.ad/eng/1biografia.htm «Discover the ONCA»] {{Wayback|url=http://www.onca.ad/eng/1biografia.htm |date=20100427163902 }}, ONCAs nettsted. Besøkt 26. juni 2011.</ref> Orkesteret ledes av fiolinisten [[Gerard Claret i Serra]]. Hans bror [[Lluís Claret]] er cellist. Begge har virket utenlands, særlig i Catalonia og har mottatt [[Sankt Georgskorset]], Catalonias høyeste utmerkelse. Andorra har et nasjonalt guttekor, Cor Nacional Dels Petits Cantors d'Andorra, grunnlagt i 1991. Årlig arrangeres det en internasjonal jazzfestival i Escaldes-Engordany. Andorra var første gang med i [[Eurovision Song Contest|Eurovisjonens musikkonkurranse]] i [[Eurovision Song Contest 2004|2004]]. Dette var første gang katalansk språk ble benyttet i konkurransen. [[Andorra i Eurovision Song Contest|Landets beste plassering]] er tolvteplass i semifinalen i [[Eurovision Song Contest 2007|2007]]. Det nasjonale kringkastingsselskapet RTVA bestemte seg for ikke å delta i [[Eurovision Song Contest 2010|2010]]. Artister fra [[Danmark]], [[Nederland]] og Spania har tidligere også representert Andorra i konkurransen. Den katalanske [[skulptør]]en [[Josep Viladomat]] (1899–1989) bosatte seg i Andorra av politiske grunner. Flere av hans verk i [[marmor]] og [[bronse]] er utstilt i Centre d'Art d'Escaldes-Engordany.<ref>[http://www.e-e.ad/portal/index.php?option=com_content&task=view&id=210&Itemid=89 «Sala de la Col·lecció Josep Viladomat»] {{Wayback|url=http://www.e-e.ad/portal/index.php?option=com_content&task=view&id=210&Itemid=89 |date=20140110170010 }}, Comú d’Escaldes-Engordany. Besøkt 27. juni 2010.</ref> En annen andorransk billedkunstner av katalansk oppgav er [[Sergi Mas]]. === Biblioteks- og arkivvesen === [[Fil:Casa Bauró, seu de la Biblioteca Nacional d'Andorra.JPG|mini|Biblioteca Nacional d'Andorra]] Kommunene har sine lokale biblioteker. Biblioteca Nacional d'Andorra skriver sin historie tilbake til 1930, da landets første bibliotek ble etablert.<ref>[http://www.bibliotecanacional.ad/ Biblioteca Nacional d'Andorra] {{Wayback|url=http://www.bibliotecanacional.ad/ |date=20040724200008 }}, nasjonalbibliotekets nettsted. Besøkt 26. juni 2011.</ref> Et nytt nasjonalbibliotek ble åpnet i 1974. Fra 1980 er nasjonalbiblioteket depot for pliktavleverte andorranske bøker. I 2009 ble det avlevert 767 titler. Andorras nasjonalarkiv, Arxiu Nacional d'Andorra, ble grunnlagt i 1975.<ref>[http://www.arxius.ad/arxiuIngles/index.asp Arxiu Nacional d'Andorra] {{Wayback|url=http://www.arxius.ad/arxiuIngles/index.asp |date=20140430145450 }}, nasjonalarkivets nettsted. Besøkt 26. juni 2011.</ref> === Mat og drikke === Det andorranske kjøkken er særlig påvirket av katalanske matlagingstradisjoner, samt spansk og [[Det franske kjøkken|fransk kjøkken]].<ref>Eccardt 2004, s. 158-160, 170-171.</ref><ref>[http://www.rumbo.es/guide/es/europa/andorra/gastro.htm «Andorra - gastronomía»] {{Wayback|url=http://www.rumbo.es/guide/es/europa/andorra/gastro.htm |date=20110720143421 }}, Rumbo.es. Besøkt 1. juli 2011.</ref> Den tradisjonelle [[taverna]]en, kalt ''tasques'', har fått følge av moderne spisesteder med retter fra fransk, spansk og internasjonalt kjøkken på menyen.<ref name="Marquet" /> Katalanske mattradisjoner viser seg i retter som bakverket ''coca'', kjøtt- og grønnsaksgryten ''escudella'' eller panneretten ''trinxat'' med kål, poteter og flesk. Tilberedning av ''escudella'' skjer i en ''cassola'', en glasert [[Gryte (kokekar)|leirgryte]].<ref>Eccardt 2004, s. 158.</ref> Kraften kan serveres separat som suppe. En annen spesialitet er ''allioli'', bestående av olivenolje og hvitløk. Lokale ingredienser som vilt, hare og kanin, lammekjøtt, ørret, sopp, samt ost av geit- og sauemelk, benyttes i tradisjonelle retter. Bladene av planten ''xicoira'', eller [[radiccio]] (''Cichorium intybus''), benyttes også i matlaging. Kokken Maria Montanyà har samlet tradisjonsrike oppskrifter i kokeboken ''La cuina de casa meva''.<ref name="Marquet" /> === Idrett === [[Fil:Roger Vidosa FIS-Slalom Hinterstoder 2010.jpg|thumb|Alpinisten [[Roger Vidosa]] er fra Andorra]] Andorras olympiske komité, Comitè Olímpic Andorrà, ble etablert i 1971 og fikk i 1975 anerkjennelse av [[Den internasjonale olympiske komité]].<ref>[http://www.olympic.org/andorra «Andorra»], IOC. Besøkt 26. juni 2011.</ref> Idrettsfolk fra landet deltok for første gang under [[Andorra under Sommer-OL 1976|sommer-OL]] i [[Sommer-OL 1976|Montréal]] i og [[Andorra under Vinter-OL 1976|vinter-OL]] i [[Vinter-OL 1976|Innsbruck]] i 1976. Det er etablert en rekke skisportsanlegg i landet. Videre er det bygd anlegg for [[skytesport]], [[tennis]], [[svømming]], i tillegg til diverse lag- og innendørsidretter.<ref name="Nadal" /> Andorra var vertskap for [[De europeiske småstatslekene]] i 1991 og 2005. Etapper i sykkelløpet [[Tour de France]] var lagt innom Andorra i [[Tour de France 1964|1964]], [[Tour de France 1993|1993]], [[Tour de France 1997|1997]] og [[Tour de France 2009|2009]]. Basketballklubben [[BC Andorra]] spiller i LEBs katalanske sølvliga. ==== Fotball ==== {{Utdypende|Liste over fotballklubber i Andorra}} Fotballforbundet i Andorra, [[Federació Andorrana de Fútbol]], ble stiftet i 1994 og er fra 1996 medlemmer i [[FIFA]] og [[UEFA]].<ref>[http://www.uefa.com/memberassociations/association=and/profile/index.html Andorran Football Federation] - hos uefa.com {{Språkikon|engelsk|engelsk}}</ref> [[Andorras herrelandslag i fotball]], som spiller sine hjemmekamper på [[Estadi Comunal d'Aixovall]], stilte for første gang til kamp internasjonalt i 1996. [[Copa Constitució]] er den nasjonale fotballcupen i Andorra, spilt siden 1990. Den øverste fotballigaen i Andorra er [[Primera Divisió]], stiftet i 1995. Lagene i Primera Divisió er ikke helprofesjonelle. Klubben [[FC Santa Coloma]] er mestvinnende med seks titler (per 2011). Vinneren av Primera Divisió får muligheten til å kvalifisere seg til [[UEFA Champions League]]. En av de større fotballklubbene i Andorra, [[FC Andorra]] fra Andorra la Vella, spiller derimot i det spanske seriesystemet, i den katalanske tredjedivisjonsavdelingen, som utgjør nivå sju i Spania. == Oppføring på UNESCO sine lister == '''Verdensarvsteder''' Oppføringer på UNESCO sin verdensarvlist (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvstede. * [[Madriu-Perafita-Claror]] dalen '''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv''' Oppføringer på Unesco sin liste (Intangible Cultural Heritage), knyttet til aktivt vern av immateriell kultur. Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO. * 2015 – Ildfester ved sommersolverv<ref>{{Kilde www|url=https://ich.unesco.org/en/RL/summer-solstice-fire-festivals-in-the-pyrenees-01073|tittel=Summer solstice fire festivals in the Pyrenees - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO|besøksdato=2017-12-23|språk=en|verk=ich.unesco.org}}</ref> == Fotnoter == {{Fotnoter}} == Referanser == <references> <ref name="Bastida">Roser Bastida i Areny:[http://www.raco.cat/index.php/Catalonia/article/view/104856/160333 «Catalan, the Official Language of Andorra»], ''Catalònia culture'', nr. 37, 1994, s. 25-27.</ref> <ref name="Broto">Eulogi Broto: «Andorra» i Gerhard Robbers (red.): ''Encyclopedia of world constitutions, Volume 1 Afghanistan to France'', New York: Facts On File, 2007, s. 19–24.</ref> <ref name="Calvó">Raül Calvó: [http://www.raco.cat/index.php/Catalonia/article/view/106367/160674 «The Population»], ''Catalònia culture'', nr. 25, 1991, s. 14-16.</ref> <ref name="Cambra2009">[http://www.ccis.ad/ing/pdf/06_STATISTICAL_APPENDIX.pdf ''Statistical appendix 2009'']{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, Cambra de Comerç, Indústria i Serveis d’Andorra. Besøkt 26. juni 2011.</ref> <ref name="CambraOtrends">[http://www.ccis.ad/ing/pdf/04_THE_ANDORRAN_ECONOMY_OVERALL_TRENDS.pdf ''The Andorran economy overvall trends'']{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, Cambra de Comerç, Indústria i Serveis d’Andorra. Besøkt 26. juni 2011.</ref> <ref name="Cavero">Pere Cavero: [http://www.raco.cat/index.php/Catalonia/article/view/106366/160673 «A Historical Outline»], ''Catalònia culture'', nr. 25, 1991, s. 11-13.</ref> <ref name="cia">{{Cite web |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/an.html |title=CIA World Factbook entry: Andorra |access-date=2011-06-13 |archive-date=2007-06-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20070612205052/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/an.html |url-status=yes }}</ref> <ref name="DdS"> [http://www.estadistica.ad/serveiestudis/publicacions/Publicacions/Andorra%20en%20Xifres_ang.pdf ''Andorra in Figures''] {{Wayback|url=http://www.estadistica.ad/serveiestudis/publicacions/Publicacions/Andorra%20en%20Xifres_ang.pdf |date=20111009055457 |df=iso }}, Departament d’Estadística, 2007. Besøkt 26. juni 2011.</ref> <ref name="Emerson">Michael Emerson: [http://www.ceps.eu/ceps/download/1398 ''Andorra and the European Union''] {{Wayback|url=http://www.ceps.eu/ceps/download/1398 |date=20120401131221 }}, Brussel: Centre for European Policy Studies, 2007. Besøkt 26. juni 2011.</ref> <ref name="Ganyet-Badia">Rosabel Ganyet og Montserrat Badia Gomis: [http://www.raco.cat/index.php/Catalonia/article/view/106373/160680 «The Catalan Language in Andorra»], ''Catalònia culture'', nr. 25, 1991, s. 32-33.</ref> <ref name="Gomez">Antonio Gómez Ortiz: [http://www.raco.cat/index.php/Catalonia/article/view/106364/160671 «Andorra: a small country in the Pyrenees»], ''Catalònia culture'', nr. 25, 1991, s. 4-6.</ref> <ref name="Grau">Maria Carme Grau Ribot: [http://www.raco.cat/index.php/Catalonia/article/view/106378/160683 «The Media»], ''Catalònia culture'', nr. 25, 1991, s. 38-40.</ref> <ref name="Lluelles">Maria Jesús Lluelles Larrosa: [http://www.raco.cat/index.php/Catalonia/article/view/106368/160675 «The Economic Transformation»], ''Catalònia culture'', nr. 25, 1991, s. 17-19.</ref> <ref name="Marquet">Jordi Marquet: [http://www.raco.cat/index.php/Catalonia/article/view/106381/169954 «The Cusine: between the traditional and the modern»], ''Catalònia culture'', nr. 25, 1991, s. 41-43.</ref> <ref name="Nadal">Sergi Nadal: [http://www.raco.cat/index.php/Catalonia/article/view/106384/169955 «A Country for Sport»], ''Catalònia culture'', nr. 25, 1991, s. 44-48.</ref> <ref name="Planas">Marta Planas: [http://www.raco.cat/index.php/Catalonia/article/view/106372/160679 «The Artistic Heritage»], ''Catalònia culture'', nr. 25, 1991, s. 28-31.</ref> <ref name="Puig">Ermengol Puig: [http://www.raco.cat/index.php/Catalonia/article/view/106374/160681 «The "Escola Andorrana"»], ''Catalònia culture'', nr. 25, 1991, s. 34-35.</ref> <ref name="Rodríguez">Francesc Rodríguez: [http://www.raco.cat/index.php/Catalonia/article/view/106375/160682 «Culture Today»], ''Catalònia culture'', nr. 25, 1991, s. 36-37.</ref> <ref name="Roquet">Pere Roquet: [http://www.raco.cat/index.php/Catalonia/article/view/106364/160671 «Man and Landscape»], ''Catalònia culture'', nr. 25, 1991, s. 7-10.</ref> <ref name="traktat">[http://untreaty.un.org/unts/120001_144071/9/4/00007080.pdf «Treaty of good neighbourliness, friendship and cooperation. Signed at Madrid and at Paris on 1 June 1993 and at Andorra la Vella on 3 June 1993»]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, ''United Nations Treaty Series'', 196, 1995. Besøkt 26. juni 2011.</ref> </references> == Litteratur == * Augustin, Byron D.: ''Andorra'', New York: Marshall Cavendish, 2009, ISBN 9780761431220 * Eccardt, Thomas: ''Secrets of the Seven Smallest States of Europe: Andorra, Liechtenstein, Luxembourg, Malta, Monaco, San Marino and Vatican City'', New York: Hippocrene Books, 2004. ISBN 9780781810326 == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * [http://www.govern.ad/ Andorras regjering] {{Wayback|url=http://www.govern.ad/ |date=20050124092812 }} (katalansk) * [http://visitandorra.com/en/ Offisielt turistinformasjon] (engelsk, fransk, kastiljansk, katalansk, nederlandsk, russisk, tysk) * [http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/country_profiles/992562.stm Landoversikt], BBC (engelsk) {{World Factbook|an|Andorra}} * [https://web.archive.org/web/20141007055048/http://www.landsider.no/land/andorra/ Utenriksdepartementets informasjonssider om Andorra] * {{Globalis|Andorra}} {{Europa}} {{Eurosonen}} {{Europarådet}} {{La Francophonie}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Andorra| ]] [[Kategori:Konstitusjonelle monarkier]] [[Kategori:Stater og territorier etablert i 1278]] {{Utmerket}}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Andorra
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Category handler
(
rediger
)
Mal:Cite web
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Død lenke
(
rediger
)
Mal:Efn
(
rediger
)
Mal:Europa
(
rediger
)
Mal:Europarådet
(
rediger
)
Mal:Eurosonen
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:Flagg
(
rediger
)
Mal:Flagg/
(
rediger
)
Mal:Fotnoter
(
rediger
)
Mal:Globalis
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks bildestørrelse
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltbilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks geografi grunnmal
(
rediger
)
Mal:Infoboks land
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Koor URL
(
rediger
)
Mal:Koord
(
rediger
)
Mal:Koord+kart
(
rediger
)
Mal:Koord/dms2dec
(
rediger
)
Mal:Koord/innputt/dms
(
rediger
)
Mal:Koord/kat
(
rediger
)
Mal:Koord/lenke
(
rediger
)
Mal:Koord/res
(
rediger
)
Mal:Koord/vis/tittel
(
rediger
)
Mal:La Francophonie
(
rediger
)
Mal:Linfo
(
rediger
)
Mal:Linfo/areal/rang
(
rediger
)
Mal:Linfo/bef/rang
(
rediger
)
Mal:Linfo/cia-n2e
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Nummerering
(
rediger
)
Mal:Nummerering/style.css
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Precision/tz
(
rediger
)
Mal:Precision/tz/1
(
rediger
)
Mal:Precision1
(
rediger
)
Mal:Sitat
(
rediger
)
Mal:Språkikon
(
rediger
)
Mal:Str number/trim
(
rediger
)
Mal:Tekstboks
(
rediger
)
Mal:Tekstboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Toppikon
(
rediger
)
Mal:Utdypende
(
rediger
)
Mal:Utdypende artikkel
(
rediger
)
Mal:Utmerket
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Mal:World Factbook
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Category handler
(
rediger
)
Modul:Category handler/blacklist
(
rediger
)
Modul:Category handler/config
(
rediger
)
Modul:Category handler/data
(
rediger
)
Modul:Category handler/shared
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Iboks
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/config
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/data
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Modul:WikidataParameter
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 6 skjulte kategorier:
Kategori:1°Ø
Kategori:42°N
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon