Redigerer Andiparos

{{Infoboks øy
|navn = Andiparos
|bilde = Griechenland Antiparos Plazza.JPG
|bildetekst = Andimilos
|lokaltnavn = Αντίπαρος
|lokalnavnelenke =
|plassering = [[Kykladene]]
|øygruppe = [[Sørlige egeiske øyer]]
|areal = 45.182
|høyestepunkt = St. Elias
|høyde = 308 moh.
|land = Hellas
|landregiontittel =
|landregion = 
|landstørsteby = 
|landstørstebybefolkning = 
|befolkning = 1211
|befolkningsår =
|befolkningsgrupper =
|posisjonskart = Hellas
|breddegrad = 37.00
|lengdegrad = 25.03
|koordinatregion =
|zoom = 6
}}
'''Andiparos''' (gresk: ''Αντίπαρος'') er en [[Hellas|gresk]] øy som innenfor til øygruppen [[Kykladene]]. Navnet kommer fra dens plassering, ''andi'' = motsatt, av øya [[Paros]], som den ligger rett ved siden av, kun 1,9 km unna. Det tar ti minutter med båt fra havnen Pounta til hovedhavnen ved landsbyen Kastro på Andiparos. 

== Geografi ==
[[Fil:Antiparos-seeview.jpg|left|thumb|Østkysten av Antiparos]]
[[Fil:Antiparos-stores.jpg|left|thumb|Turistbutikkene på Antiparos]]
Øya har en kystlinje på 57 km, er 12,5 km bred og 5,5 km lang med et areal på 45,182. I henhold til folketelling av [[2011]] bor det 1 211 mennesker på Antiparos, noe som utgjør en befolkningstetthet på 27 personer per km².<ref> [http://www.statistics.gr/portal/page/portal/ESYE/BUCKET/General/resident_population_census2011.xls Detaljert resultat av folketelling i 2011]   {{Wayback|url=http://www.statistics.gr/portal/page/portal/ESYE/BUCKET/General/resident_population_census2011.xls |date=20131225194213 }} (gresk)</ref>

Midt på øya strekker fjellet St. Elias seg til 308 meter. Hovedbyen heter det samme som øya, Antiparos, men av den grunn refereres det vanligvis til som Kastro etter festningen. Antiparos består av [[vulkan]]sk fjell og har tørt klima med høy fuktighet, og grunnet øyas form er den preget av til dels sterke vinder. Antiparos er hovedsakelig flat med mange små åser og høyder med liten vegetasjon. 

Antiparos er skilt fra Paros med et sund, ''Amfigeio'', som er mellom 1,5 og 1,9 km bredt, men det går ferge mellom havnene som tar i overkant av 10 minutter.

Antiparos ligger i hjertet av Kykladene. Sammen med flere småøyer og holmer, som ligger i den nordlige enden av sundet mellom Antiparos og Paros, utgjør Andiparos en kommune i regionen [[Sørlige egeiske øyer]]. En del av de andre øyene i kommunen er [[Despotiko]], som ligger sørvest for Antiparos, er i dag ikke befolket, men har stor arkeologisk betydning. Øst for [[Despotiko]] ligger den mindre øya [[Strongyli]]. På [[Saliagos]] har man funnet den eldste kjente bosetningen i Kykladene. Den var fra [[neolittisk tid]], rundt 4800 f.Kr.

Antiparos er kjent for sin særskilte kykladiske skjønnhet med hvite hus, brosteinslagte gater og vakre blomster foran husene. Den fremste bosetninger ligger i nordøstlige enden av øya, motsatt overfor Pounda på hovedøya Paros. Det historiske senteret er ruinene av en [[Republikken Venezia|venetianske]] festning fra [[1300-tallet]] som ligger nær byens sentrale torg og knyttet samme med handlegater i den maleriske kystgaten, preget av småbutikker og restauranter. Andre bosetninger St. Georgos i den sørvestlige enden, foruten Soros og Kampos. Populære strender er Psaralyki, Sifneiko, og Ag Spiridon.

På berget til sankt Johannes, rundt 177 meter over havnivået, er Antiparos' kjente [[grotte]]. Den har en imponerende kuppel i inngangen og blant de eldste [[stalaktitt]]er i Europa.<ref name="Oliaros">[http://www.oliaros.gr/5antiparos.asp Oliaros.gr] {{Wayback|url=http://www.oliaros.gr/5antiparos.asp |date=20140616061732 }}</ref> Inskripsjoner som er funnet i grotten tyder på at den ikke bare var kjent i [[antikken]], men også i bruk. Utenfor grotten er kirken for sankt Johannes Spiliotis hvor det er en festival hver år.<ref name="Oliaros" />

== Økonomi og administrasjon ==
Samfunnet Antiparos ble opprettet i [[1914]] og ble forfremmet til kommune i [[2010]] ved innføringen av Kallikrates-loven under prinsippet at «hver øy en kommune».<ref>[http://www.kedke.gr/uploads2010/FEKB129211082010_kallikratis.pdf «Kallikratis-loven»] {{Wayback|url=http://www.kedke.gr/uploads2010/FEKB129211082010_kallikratis.pdf |date=20170427081550 }} (PDF), det greske innenriksdepartementet</ref>

Øyas økonomi er basert på [[turisme]], fiske, og jordbruk. Den har blitt et populært turistmål i sommermånedene for både grekere og andre besøkende fra [[Europa]], foruten også landspekulanter fra [[USA]]. Inntektene fra Antiparos' grotte utgjør en betydelig andel av økonomien. De fleste øyboeren arbeider i butikkene, restaurantene og losjiene på øya i løpet av turistsesongen som strekker seg fra [[påsken]] og fram til [[oktober]]. Siden 1970- og 1980-tallet har også [[Nudisme|nudister]] kommet til øya, tiltrukket av de avstedsliggende og sandfylte strendene. Siden 1990-tallet har det vært et jevn utvikling av øya grunnet dens nærhet til Paros, og dens infrastruktur har blitt forbedret for å holde følge med tilstrømningen av turister.

== Etymologi ==
Dagens navn Antiparos er lett forstå i henhold til øyas plassering til den større øya Paros, men Antiparos antikke navn var ''Oliaros'' ([[gammelgresk]]: Ωλίαρος). Ordet er antagelig av [[Fønikere|fønikisk]] opprinnelige i betydningen «skogfjell» eller «skogkledd sted».<ref name="Oliaros" />

== Arkeologi ==
[[Fil:Antiparos-museum-exhibits.jpg|thumb|Utsillinger av arkeologiske funn i det lokale museum.]]
Det er omfattende neolittiske levninger på øya. De første undersøkelsene ble gjort av den reisende Theodore Bent som i [[1884]] på uvitenskapelig vis åpnet rundt 40 graver i to gravområder. I [[1889]] gjorde Christos Tsountas arkeologiske utgravninger på [[Despotiko]] og avslørte graver fra [[kykladisk sivilisasjon]], en tidlig [[steinalder]]kultur. I tidsrommet 1964-1965 ble en [[Neolittisk tid|neolittisk]] bosetning undersøkt på øya [[Saliagos]] og J. D. Evans fra den britiske skole i [[Athen]]. Steinfundamenter av bygninger, pilspisser gjort av [[obsidian]], og keramikk ble funnet, sammen med en marmorstatuett som er kjent som «Den feite frue fra Saliagos».<ref>[http://www.bradshawfoundation.com/sculpture/cycladic.php «Fat lady of Saliagos»], ''Cycladic Sculputres of Greece'' </ref><ref>[http://michaelmichaels.co.nz/pages/sf.html Saliagos Figures] {{Wayback|url=http://michaelmichaels.co.nz/pages/sf.html |date=20130701173115 }}, Michael Michaels</ref>

Levninger fra klassisk tid er konsentrert på øya Despotiko. Øya Antiparos var identifisert i [[antikken]] som ''Prepesintho'' i henhold til skriftene til [[Strabon]] og [[Plinius den eldre]]

I [[1959]] begynte Nikos Zafiropoulos utgravninger ved Zoumparia og Mantra på den nordøstlige kysten av øya hvor de avdekket et tempel med [[dorisk søyleorden]], datert til rundt 500 f.Kr. I [[1997]] begynte arkeologen Yiannos Kourayos nye utgravninger ved Mantra og brakt lys på en del tilhørende bygninger til helligdommen. Tempelet i seg selv har ikke blitt avdekket, skjønt en rekke arkitektoniske elementer fra et tidligere dorisk tempel har blitt oppdaget og som ble bygget inn i senere murvegger. Hovedfunnet har så langt vært en langstrakt bygning, bestående av fem lange, parallelle rom. I det sørligste rommet har det blitt avdekket arkaiske materialer med opphav fra østlige [[Egeerhavet]], [[Rhodos]], [[Kypros]] og [[oldtidens Egypt]].

Flere skulpturer i marmor har blitt avdekket, inkludert to [[Arkaisk tid|arkaiske]] [[kouros]]hoder, en mannlig nakenstatue, deler av ''perirrantiriou'' fra arkaisk tid med inskripsjonen «Marda anethiken». Blant de mer betydningsfulle funnene er et kvadratisk alter av marmor dedikert [[Hestia|Hestia Isthmos]] fra [[klassisk tid]] og som er et vitnemål på en av guddommene som ble dyrket på Kykladene.<ref> [http://www.metmuseum.org/toah/hd/ecyc/hd_ecyc.htm Andiparos Island: Prehistoric Times]</ref>

== Historie ==
[[Fil:Castro-camara.jpg|left|thumb|170px|«Camara» (inngangen til Kastro)]]
[[Fil:Antiparos-door.jpg|thumb|right|170px|«Ksopyrga»]]
I løpet av [[Østromerriket|bysantinsk tid]] og fram til [[1200-tallet]] er informasjon om øyas historie svært spinkel. I [[1207]] ble Antiparos tatt av den [[Republikken Venezia|venetiansk]] adelsmannen Marco Sanudo, og det forble værende under hans familie fram til andre halvdel av [[1300-tallet]] da den gikk til familien Sommaripa, og i [[1480]] videre til familien Pisani.

Den venetiansk tid ble avbrutt i [[1537]] da Antiparos sammen med de øvrige øyene i Kykladene ble erobret av de [[muslim]]ske [[Det osmanske rike|osmanerne]], og forble under osmanske styre fram til [[den greske frigjøringskrigen]] i [[1821]], bortsatt fra en periode på fire år fra 1770 til 1774 da [[det russiske keiserdømmet]] styrte øya. Russerne fjernet mange av de storslåtte stalaktittene fra Antiparos' store grotte og sendte dem til museet [[Eremitasjen]] i [[St. Petersburg]].

I [[1770]] kunne den [[Frankrike|franske]] [[Botanikk|botanikeren]] [[Joseph Tornefort]] rapportere at Antiparos hadde 78 hus og rundt 200 besøkende. Tornefort kom for å besøke grotten, hvilket beskrevet i hans bok og siden markert i et maleri.<ref>[http://www.bridgemanart.com/asset/459564/Armet-Portanell-Jose-1843-1911/Joseph-Pitton-de-Tournefort-visiting-the-grotto-of?search_context=%7B%22url%22%3A%22%5C%2Fsearch%5C%2Fartist%5C%2FArmet-Portanell-Jose-1843-1911%5C%2F34033%22%2C%22num_results%22%3A21%2C%22search_type%22%3A%22creator_assets%22%2C%22creator_id%22%3A%2234033%22%2C%22item_index%22%3A13%7D Joseph Pitton de Tournefort visiting the grotto of Antiparos in Greece]{{Død lenke|dato=januar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref> [http://edmundprestwich.co.uk/?p=426 David Constantine, Nine Fathom Deep]</ref><ref> [http://carsologica.zrc-sazu.si/downloads/301/shaw.pdf «Alberto Fortis and the Istrian Karst, Croatia, in 1770 and 1771»]  {{Wayback|url=http://carsologica.zrc-sazu.si/downloads/301/shaw.pdf |date=20110726182121 }} (PDF), Acta Carsologica 30/1 12 181-212 Ljubljana 2001</ref>

I [[1794]] skjedde en betydelig katastrofe da [[pirat]]er fra [[Kefallinia]] og [[Peloponnes]] gikk i land og plyndret øya, og kidnappet datteren til den venetianske visekonsulen. 

Øyboerne var blant de første i Kykladene som deltok i [[den greske uavhengighetskrigen]] i [[1821]] og i [[1832]] ble øya offisielt en del av den nye staten [[Hellas]].

Under [[den andre verdenskrig]] ble den sørvestlige enden av øya, nær Agios Georgos, benyttet som en hemmelig [[ubåt]]sbase, men etter krigen ble dette stedet atter et rolig, avsidesliggende sted og har i de siste tiårene vokst til en turistlandsby. Antiparos ble kjent for grekere generelt i 1960 grunnet filmen ''Madalena'' hvor verkstendene til Finos Films bidro til å bedre stedets naturlige skjønnhet og historiske landskap.

== Arkitektur ==
Arkitekturen, som på alle kykladisk øyer, krever streng regulering for å bevare øyenes enhet, hvilket består av hvite hus med blå dører og vinduer, gårdsrom og hager er dekorert med [[bougainvillea]] og andre blomster. Ofte består disse arkitektoniske trekkene av stein eller nabogater eller murene ved kirkegården.

Festningen ble bygd i 1440 og synes å ha en særskilt og særegen arkitektonisk stil. Husene utgjør en kompakt kompleks med 24 toetasjes hus som danner den ytre sonen mens sentrum er festningsplass som inntil nylig var et vannreservoar. Blant husene er det tre kirker og en gammel akvedukt. Husene har hovedsakelig blitt snudd rundt, ved at baksiden er blitt forsiden, slik at de kan fungere som butikker.

== Severdigheter ==
[[Fil:Antiparos Cave Svensk Familj-Journal.jpg|thumb|left|Illustrasjon av grotten fra ''Svensk Familj-Journal'' 1864]]
[[Fil:Antiparos-cave-church.jpg|thumb|Kiorken ved grotten, Agios Ioannis Spiliotis]]
[[Fil:Antiparos-cave.jpg|220px|right|thumb|Antiparos' grotte]]
[[File:Antiparos-tower.jpg|thumb|left|Festninstårnet]]
Ved øyas senter er den berømte [[grotte]]n på Antiparos, en av de vakreste og mest mystiske grotter i verden. Hulen har blitt benyttet som et naturlig tilfluktsrom fra neolittisk tid og framover. Området ble også benyttet for å framstille keramikk og for å dyrke gudinnen [[Artemis]]. Ved inngang er det i dag den storslåtte kirken Agios Ioannis Spiliotis.

Tegn og innrissinger på [[stalaktitt]]ene og [[stalagmitt]]ene<ref> Fuller, John: [http://science.howstuffworks.com/environmental/earth/geology/stalactite-stalagmite.htm «What's the difference between stalactites and stalagmites?»] ''How Stuff Works''</ref> er vitnemål til alle besøkende, det samme er inskripsjonene på alteret til [[Aleksander den store]]s generaler og kong [[Otto I av Hellas|Otto]].

=== Antiparos' grotte ===
Grotten er meget omfattende og på flere nivåer. Den lyriske poeten [[Arkhilokhos]] fra Paros skal etter sigende ha etterlatt seg en inskripsjon i hulen. I 1673 bodde den franske arkeologen og ambassadør i [[Istanbul]], [[Charles Marie François Olier, marki de Nointel|marki de Nointel]], tre daget i grotten, og feiret også [[julaften]] i den. Senere besøkende har også skrapet inn sine navn, blant annet [[lord Byron]] og nevnte kong Otto. Under [[Tysklands historie (1933–1945)|den tysk okkupasjonen]] under [[den andre verdenskrig]] ble deler av grotten ødelagt. Grotten er blitt fullstendig utnyttet i tiden rundt 2005 ved finansiering fra [[EU]] ved å reise avsperringer, bygge trapper, installere lys, sikkerhetskameraer og [[høytaler]]e for informere besøkende.

=== Festningen ===
Det [[Republikken Venezia|venetianske]] ''Kastro'' på Antiparos er et typisk eksempel på befestningsverk som ble etablert på Kykladene under «latinerne» (italienerne) i tiden 1200-1500. Denne konstruksjonen er datert til midten av [[1400-tallet]] da Giovanni Loredano fra Venezia besluttet å gifte seg med Maria Sommaripa fra Antiparos.<ref>[http://www.maltagenealogy.com/Libro%20d'Oro%20della%20Mediterranean/sommaripa.html «Sommaripa Family, Lords of Andros et de Paros»] {{Wayback|url=http://www.maltagenealogy.com/Libro%20d%27Oro%20della%20Mediterranean/sommaripa.html |date=20120321131725 }}, ''Libro d'Oro della Nobility di Mediterranean''</ref>

Den opprinnelige konstruksjon hadde en ‘motte’, det vil si en høyde i midten og hus rundt dens omkrets. Husene var bygget en sammenhengende blokk hvor de ytre murene var en del av forsvarsmuren. Den eneste inngangen var på sørvingen. Innenfor hovedbosetningen utviklet husene seg til bygninger med tre etasjer, hver av dem med egen inngang som førte til en ytre trapp. I løpet av bosetningen ble sørvingen utvidet til å utgjøre en rektangulær omkrets kalt ''Xopyrga'' og innenfor den opprinnelige innhegningen rundt fundamentet til sirkelrundt tårn.

I moderne tid har festningens arkitektur blitt endret ved at en kirke har blitt lagt til og den sentrale høyden har blitt benyttet som en tårn som inneholdt en vannbeholder. Bolighusene har beholdt en del av den opprinnelige strukturen til tross for at øverste etasje har falt sammen. De fleste er derfor omgjort til hus med to etasjer og de fleste vender utover for å kunne fungere som butikker ved hovedgaten. En integrert del av festningen huser små [[flaggermus]] som kommer med skumringen og oppholder seg østtårnet.

== Billedgalleri ==
<gallery>
Αρχιτεκτονική Κάστρου Αντιπάρου.jpg|Eksempel på den spesielle arkitekturen
Εμπορικό Σοκάκι Αντιπάρου.jpg|Handlegaten
Αρχιτεκτονική Χωριού Αντιπάρου.jpg|I boligstrøket
Αγορά Αντιπάρου.jpg|Fra markedet
Πύλη Κάστρου Αντιπάρου.jpg|Inngangspartiet til festningen
Κέντρο Νεότητας Αντιπάρου.jpg|Skolen og parken
Εκκλησάκι Κάστρου Αντιπάρου.jpg|Borgkirken
Παραλία Αντιπάρου.jpg|Stranden bak slottet
Antiparos cave.JPG|Dryppsteinsgrotten Spila er øyas største turistattraksjon
Antiparos.JPG|Byen sett fra sjøen
Box.Antiparos (127).jpg|Fra fjellene
Antiparos cave entrance.jpg|Inngangen til grotten
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Bent, James Theodore (1885): ''The Cyclades, Or, Life Among the Insular Greeks'', Longmans, Green, and Co. Opptrykk av Archaeopress, 2002
* Tournefort, J. P. de (1717): [http://books.google.no/books?id=XvdaAAAAQAAJ&pg=PA73&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''Relation d'un voyage au Levant''], engelsk utgave 1718, bind I, s. 146.
* McGilchrist, Nigel (2009): ''Paros and Antiparos'', Genius Loci publications

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.myparos.com Reiseguide for Paros / Antiparos]
* [http://www.antiparosgreece.com/antiparos-map.html#reach Reiseguide for Antiparos] {{Wayback|url=http://www.antiparosgreece.com/antiparos-map.html#reach |date=20130622151647 }}

{{Kykladene}}
{{Hellas}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Andiparos}}
[[Kategori:Kykladene]]
[[Kategori:Kykladisk sivilisasjon]]
[[Kategori:Øyer i Hellas]]
[[Kategori:Kommuner i Hellas]]