Redigerer Andhrimner

{{Infoboks publikasjon}}
{{kursiv tittel}}'''''Andhrimner''''', i de første numrene '''''Manden''''', var et [[satirisk]] og litterært [[ukeblad]], utgitt [[anonym]]t i [[Kristiania]] av [[Paul Botten-Hansen]], [[Henrik Ibsen]] og [[Aasmund Olavsson Vinje]].

Bladet utkom ukentlig i perioden fra 5. januar til 28. september 1851, og svarte [[genre]]messig til det danske ukebladet ''[[Corsaren]]'', utgitt 1840–46 av [[Meïr Aron Goldschmidt]]. ''Andhrimner'' hadde aldri mer enn 100 abonnenter, og abonnementsprisen var i starten 100 [[skilling]] kvartalet, pluss 17 skilling i porto. For andre kvartal ble prisen nedsatt til 72 skilling pr. kvartal, pluss porto. Fra først av var bladet trykt uten tittel, bare kalt ''Manden''. Først fra tredje kvartal fikk bladet tittelen ''Andhrimner'',<ref>[https://www.ibsen.uio.no/DRINNL_No%7Cintro_publication.xhtml Ibsens skrifter]</ref> etter [[kokk]]en i [[Valhall]] som hver dag slaktet [[gris]]en og fant den like levende dagen etter. Det var [[vignett]]en som gjorde bladet kjent som ''Manden'', men satiren var for beisk, og utsalgsprisen urimelig høy. Etter bare trekvart år gikk bladet inn.
[[Fil:Ibsen manden.jpg|miniatyr|Henrik Ibsens tegning i «Andhrimner» av «den langbente mann»]]
Men det var her at Ibsen under [[pseudonym]]et [[Brynjolf Bjarme]] fikk trykt sine første dikt. Dette pseudonymet hadde han også brukt da han utga [[skuespill]]et ''Catilina''.<ref>[https://www.ude.oslo.no/oslo-patriot/th7x.html Ibsens pseudonym Brynjolf Bjarme]</ref> Ibsen bidro også med enkelte tegninger. Vinje bidro med flere skjønnlitterære kritikker, bl.a. av den dansk-jødiske Meïr Aron Goldschmidt og hans skribentvirksomhet i ''Corsaren'' som hadde inspirert ''Andhrimner.

Botten-Hansen offentliggjorde [[føljetong]]ene ''Norske Mysterier'' og ''Huldre-Brylluppet'' som også ble utgitt i bokform, men solgte bare 30 eksemplarer. Attpåtil fikk han bare en eneste anmeldelse, skrevet av [[Rolf Olsen (1818–1864)|Rolf Olsen]] i ''[[Nationalbladet]]''. Botten-Hansen gjorde narr av sine lyriske måneskinnsstemninger som [[Marcus Thrane]] viste til med «den blege Maane». Men ''Huldre-Brylluppet'' ble likevel sitert av Ibsen både i ''[[Kjærlighedens Komedie]]'' og i ''[[Peer Gynt]]''.<ref name="selhistorie.no">[https://www.selhistorie.no/artikkel.php?id=455 Paul Botten-Hansen og ''Manden/Andhrimner]</ref> Litteraturhistorisk er eventyrdiktet ''Huldrebryllupet'' betegnet som inspirasjon for Ibsens ''[[Peer Gynt]]''.<ref>[https://www.sel.kommune.no/aktuelt/paul-botten-hansen-1824-1869-en-kilde-til-var-litterare-arv.31868.aspx Botten-Hansen og Ibsens ''Peer Gynt]{{Død lenke}}</ref>

23. september 1850 var Botten-Hansen vært i selskap med faktor Niels Fredrik Axelsen fra A.Th. Nissens [[trykkeri]]. De snakket om Botten-Hansens planer om et satirisk-humoristisk ukeblad. Akselsen var ingen idealist, men en ren profittjeger. Tredje og siste kvartal ble utgitt uten illustrasjoner. Ibsen tok [[hevn]] ved å portrettere Axelsen som den narraktige [[boktrykker]]en Aslaksen vi møter både i ''[[De unges Forbund]]'' og ''[[En folkefiende]]''.<ref name="selhistorie.no"/>

Takket være [[Henrik Wergeland]] hadde Norge fått sine første [[xylograf]]er, da han på sitt dødsleie budsendte den danske xylografen [[Hans Peter Hansen]], og fikk ham til å skjære ut illustrasjoner til ''[[Hassel-Nødder]]'' (1845). Hansen utdannet de første norske xylografene, [[Haakon Adelsten Lunde]] og Harald Nissen, bror av forlegger A.Th. Nissen. Lunde hadde i 1850 begynt å utgi ''Illustreret Maanedsskrift for Moerskabslæsning'',<ref>[https://www.nb.no/nbsok/nb/d73b6604f60eb9455b35933ab8f65271 ''Illustreret Maanedsskrift for Moerskabslæsning]</ref> men det ble med ett nummer i 1850 og to i 1851, da ''Manden/Andhrimner'' overtok i samme spor. For Paul Botten-Hansen ble utgivelsen av ''Manden/Andhrimner'' inngangsbilletten til en redaktørpost. Mens ''Andhrimner'' strevde med å komme inn på markedet, gikk [[Adam Dzwonkowski]] med planer om å starte et helt annerledes storslått ukeblad, inspirert av ''[[Illustrated London News]]''.  Botten-Hansen gikk rett fra ''Andhrimner''s siste utgivelse 28. september til redaktørstolen i Dzwonkowskis ''[[Illustreret Nyhedsblad]]'' da det utkom med første nummer 25. oktober 1851.<ref name="selhistorie.no"/>

[[Ludvig Daae]] skrev i sin bok ''Vidar'' hvor skuffet Botten-Hansen var blitt da Ibsen utga ''Peer Gynt''. Botten-Hansen hadde selv arbeidet videre med stoffet sitt, men tilga sin venn Ibsen.<ref>[https://www.selhistorie.no/selsverket/generelt/paul_botten-hansen.html Botten Hansen og Ibsens ''Peer Gynt]</ref>

Komplette eksemplarer av [[vittighetsblad]]et er svært sjeldne.

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* Halvdan Koht: Henrik Ibsen i ''Manden''. (Avhandlinger utgitt av Det Norske Videnskaps- Akademi i Oslo. II. Hist.-Filos. Klasse. 1928. No.1. I kommisjon hos Jacob Dybwad. Oslo 1928.
* ''[[Salmonsens konversationsleksikon]]''. Anden Udgave [https://runeberg.org/salmonsen/2/2/0661.html fra runeberg.org]
* Reinert Torgeirson: "Norges merkeligste ukeblad". ''Aftenposten'' 8. september 1941.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nedlagte norske tidsskrifter]]
[[Kategori:Nedlagte norske ukeblader]]
[[Kategori:Norske vittighetsblader]]
[[Kategori:Publikasjoner etablert i 1851]]
[[Kategori:1851 i Norge]]
[[Kategori:Kunst og kultur i 1851]]