Redigerer Anders Lysne

{{Infoboks biografi}}
'''Anders Olson Lysne''' (født [[1764]], henrettet 1. juni [[1803]] i [[Bergen]]) ledet [[Lærdalske lette infanterikompani#Bondeopprøret|lærdalsbøndenes opprør]] i 1800–02 mot militærtjeneste, i tillegg til arbeidsplikt på [[Den bergenske kongevei|Kongeveien]]. 

Bøndene i Lærdal og Borgund var pålagt ansvaret for å vedlikeholde «landsveien» over [[Filefjell]], i tillegg til skyssplikt både nede i dalen og oppe i fjellet. I 1652 ble de derfor innvilget halvt skattefritak, og i 1666 i tillegg fritatt for militærtjeneste i fredstid; men i 1801 overtok staten vedlikeholdet av hovedveiene. På denne tiden ble lærdølene utkommandert til krigstjeneste. De motsatte seg dette, selv om fritaket egentlig gjaldt i fredstid. Lærdølenes motstand var så hard at de ble stemplet som opprørere, og som anføreren deres ble Anders Lysne dømt til døden ved [[halshugning]] i Bergen. Like før [[henrettelse]]n stod han frem og sa med høy stemme: «''Hove mitt kan gao, men kongens ord skal stao.''»<ref>Per Birger Lomheim: «Gamle vegar i [[Indre Sogn]]», ''Årbok for Sogn'' 1998. Historielaget for Sogn (s. 92)</ref> 

De andre opprørslederne satt fengslet. Lærdølenes militærtjeneste ble etter opprøret organisert som det [[Det Lærdalske lette infanterikompani]] som utmerket seg som soldater i 1808.<ref>[https://www.nrk.no/kultur/lang-marsj-mot-heltestatus-1.5288966 Agnete Daae-Qvale Holmemo og Gøril Grov Sørdal: «Lang marsj mot heltestatus», NRK 3. april 2008]</ref> De var ledet av [[Wilhelm Jürgensen]] - som var den som hadde arrestert Anders Lysne. Jürgensen var også sjef for straffekompaniet som henrettet Lysne i 1803.<ref>Per Birger Lomheim: «Gamle vegar i Indre Sogn», ''Årbok for Sogn'' 1998. Historielaget for Sogn (s. 98)</ref>   

[[Fredrik Meltzer]] skrev i sin [[dagbok]] 1. juni [[1803]] at [[bøddel]]en brukte [[øks]], da «''Anders Lysnes ble henrettet på [[Sydneshaugen]] i dag. Han ble kjørt i en vogn sammen med 2 [[elev|skoledisipler]] som sang liksalmer, og han ble eskortert av 50 mann fremfor og 50 menn efter vognen. 96 mann av borger[[milits]]en dannet en ring omkring blokken utenom de militære. Dessuten var der politivakt og 2 prester til stede. Han ble halshugget med øks: en stor, bred og tung [[bile (øks)|bile]], og ble begravet på stedet. Det var rystende å høre hugget gjennom halsen. Forbrytelsen hans var at han som ordfører og leder for [[almue]]n i [[Lærdal]] satte seg imot å utføre [[verneplikt]]en, som de mente seg fritatt for fordi de hadde opparbeidet og i lang tid vedlikeholdt veien over Filefjell.''» Borgermilitsen måtte stille fordi nektelse av krigstjeneste ble regnet som en statsforbrytelse.<ref>[https://marcus.uib.no/instance/cataloguecard/ubb-bros-kt-s-599] [[Dragefjellet]] som [[rettersted]], ''Bibliotheca Bergensis</ref> 

Skyssplikten bortfalt i 1816.<ref>Per Birger Lomheim: «Gamle vegar i Indre Sogn», ''Årbok for Sogn'' 1998. Historielaget for Sogn (s. 92)</ref> 

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Lysne, Anders Olson}}
[[Kategori:Opprørsledere]]
[[Kategori:Personer henrettet ved halshogging]]
[[Kategori:Personer fra Lærdal kommune]]
[[Kategori:Henrettede nordmenn (før 1900-tallet)]]