Redigerer Anders Lange

{{Infoboks politiker
| verv = [[Stortingsrepresentant]]
| valgkrets = [[Oslo]]
| periode = 1. oktober 1973–18. oktober 1974
}}
'''Anders Sigurd Lange''' (1904–1974) var en [[norge|norsk]] [[politiker]], [[journalist]], [[redaktør]] og [[småbruker]], som grunnla [[Anders Langes Parti|Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep]] (ALP), forløperen til [[Fremskrittspartiet]]. Han representerte dette partiet som [[stortingsrepresentant]] i sitt siste leveår.

Politisk stod Anders Lange i hele sitt voksenliv langt til [[høyresiden|høyre]], men hans politiske virke kan likevel deles i to distinkte perioder.<ref name="nbl" /> I førkrigstiden var Lange kjent som sekretær i den [[borgerskap|borgerlige]] samlingsorganisasjonen [[Fedrelandslaget]] fra 1930 til 1938, frem til Vidkun Quisling og hans NS-folk kuppet laget.

I etterkrigstiden orienterte han seg i retning av økonomisk liberalisme, den kalde krigens antikommunisme, og en idiosynkratisk individualisme og autoritetskritikk, og ble kjent for sin ukonvensjonelle personlighet, retoriske stil og sine tidvis sære eller ytterliggående oppfatninger.<ref name=Larsen /> I 1950- og 1960-årene markerte han seg som en av Norges mest kjente politiske agitatorer. Han utgav i flere år avisen ''[[Hundeavisen]]'', som opprinnelig var en avis om hundehold, men som fra 1950-årene primært ble en plattform for hans politiske meninger, ofte formidlet i en grov, humoristisk personlig stil. Han reiste land og strand rundt på folkemøter og agiterte for mer personlig [[frihet]], lavere skatter og avgifter og mindre [[byråkrati]], og gav også mange ganger uttrykk for rasistiske meninger og støtte til Sør-Afrikas apartheidregime.<ref name="bora.uib.no" /> I næringslivsliberale kretser var han en yndet foredragsholder, og hans virksomhet ble støttet av [[Libertas (stiftelse)|Libertas]]. Han var ivrig friluftsmann og var tidlig opptatt av [[miljøvern]].<ref name=ablad />

I 1960-årene ble han en populær foredragsholder for konservative gymnasiaster og samlet politisk likesinnede ungdommer rundt seg, som fikk tilnavnet hundeguttene. Hundeguttene har blitt beskrevet som «høyresidens svar på 1960-årenes ungdomsopprør»<ref name="nbl" /> og var tiltrukket både av Langes antikommunistiske ideologi og hans individualisme og ukonvensjonelle, festlige personlighet.<ref name="Ekeberg" /> Mange av hundeguttene tilhørte høyrefløyen i [[Unge Høyre]] og flere var også med i [[Komiteen for Sydøst-Asia]] («ky-guttene»), og de markerte seg blant annet med demonstrasjoner til støtte for USA i [[Vietnamkrigen]], gjerne som motdemonstranter til venstresidens demonstrasjoner.<ref name=Rygnestad />

Lange var kritisk til etablerte partier og til formelle partiorganisasjoner. I begynnelsen av 1970-årene gjorde et endret politisk klima det mulig for Lange å etablere protestpartiet [[Anders Langes Parti|Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep]] (ALP). Stiftelsen fant sted på [[Saga Kino]] 8. april 1973, organisert av Lange og et par av hundeguttene. I [[Stortingsvalget 1973]] fikk partiet 5,0 % av stemmene og 4 stortingsmandater, og Anders Lange ble valgt inn på Stortinget som [[Liste over stortingsrepresentanter 1973–1977#Oslo|den tiende representanten fra Oslo]] for perioden 1973–1977. Han var medlem av [[administrasjonskomiteen]] i ALP og formann i ALPs gruppestyre frem til sin død året etterpå. Det ene året han satt på Stortinget har blitt beskrevet som et år med absurd teater, der Lange hverken kunne eller ville lære de parlamentariske spillereglene, og der Høyre distanserte seg sterkt fra ham og hans protestparti.<ref name=Larsen /> Samtidig fikk Lange et godt forhold til sentrale personer i SVs stortingsgruppe som [[Hanna Kvanmo]] og [[Berit Ås]], som var de eneste som viste omsorg for ham blant stortingskollegene.<ref name=Larsen /> I 1977, etter hans død, skiftet Anders Langes Parti navn til [[Fremskrittspartiet]].

== Biografi ==
===Førkrigstiden og andre verdenskrig===
Anders Langes slekt stammer fra [[Langenburg]] i [[Tyskland]], og den første i hans slekt som etablerte seg i Norge, kom fra Tyskland for å arbeide som kruttmester på [[Akershus slott]]. Lange var sønn av legen Alf Lange (f. 1869) og klaverpedagogen Anne Elisabeth Svensson (f. 1873). Han utdannet seg til [[forstmann|skogtekniker]] på [[Oddernes]] skogskole i 1926. Året etter arbeidet han som planteskoleleder i [[Argentina]] (1927). Lange var gift to ganger, først med Anne-Marie Bach-Evensen (1906–67) og deretter med tannlegesekretær Karin Thurmann-Moe (1927–78).

Lange innledet sin politiske karriere som sekretær i den borgerlige samlingsorganisasjonen [[Fedrelandslaget]] 1930-38.<ref name="nbl">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Anders Lange|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|url=http://nbl.snl.no/Anders_Lange|besøksdato=2017-11-29|etternavn=Forr|fornavn=Gudleiv|dato=2014-09-28|språk=no}}</ref> Laget ble grunnlagt av industrimannen [[Joakim Lehmkuhl]], som også er kjent for å ha grunnlagt klokkeprodusenten [[Timex]] Corp i USA og Lehmkuhl Industrier i Norge. Ifølge Lange selv hadde han hengt seg i døråpningen og forgjeves forsøkt å sperre [[Nasjonal Samling|NS-folkene]] ute. Organisatorisk var dette vanskelig for en ung sekretær som Lange, fordi det var [[Fridtjof Nansen]] som hadde introdusert [[Vidkun Quisling]] til Fedrelandslagets formann Joakim Lehmkuhl noen år tidligere, med ordene «''denne karen'' (Quisling) ''tror jeg laget kan få god bruk for''.»

Politikeren [[Jens Haugland]] hørte Lange holde tale i Myran skolehus og fortelle de forgjeldete heibøndene at det ikke lenger forekom [[tvangsauksjon]]er i Tyskland. Ettersom NS ikke stilte noen liste i [[Agder]], anbefalte Lange folk å stemme på [[Bondepartiet]]. I [[Kristiansand]] vakte Lange oppmerksomhet da han stilte seg på et lasteplan med en bøtte griseblod fra Samslakteriet, og skvettet blod rundt seg for å illustrere [[kommunisme]]ns vesen.<ref>[[Jens Haugland]]: ''Dagbok frå Kongens råd'' (s. 10), Samlaget, Oslo 1986, ISBN 82-521-2639-1</ref>

Anders Lange var ikke mer markant motstandsmann enn folk flest under [[Norge under andre verdenskrig|den tyske okkupasjonen]]. Han ble arrestert fordi han hadde slått ned en NS-mann han mislikte sterkt, men han mislikte mannen for andre forhold enn at han var NS-mann.<ref name="nbl" /><ref>[[Øyvind Strømmen]]: ''Anders Lange'', Cappelen Damm, 2016</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=[[Hans Olav Lahlum]]|tittel=Siste salutt fra en løs kanon
|avis=Klassekampen|side=32-3|dato=13. februar 2016 }}</ref>

===Etterkrigstiden===
Lange var sekretær i Norsk Kennelklubb fra 1945 til 1947. Det året startet han egen kennel, først på Svartskog i Oppegård, og siden på gården Trollstein i Heggedal i Asker kommune, der han også drev saueavl. Der var han også sekretær i Heggedal Vel.

I 1953 ble han dømt til 60 dagers ubetinget av [[Norges Høyesterett|Høyesterett]] for [[fyllekjøring]]. Lange hadde 1,41 i promille da han høsten 1952 krasjet med en drosje. Etter kollisjonen kjørte Lange videre, men ble stoppet av en annen taxi.<ref>HA (27. februar 1953): Anders Lange dømt for fyllekjøring. ''[[Hamar Arbeiderblad]]'', side 5.</ref>

====''Hundeavisen''====

I etterkrigstiden orienterte Lange seg i retning økonomisk liberalisme, den kalde krigens antikommunisme og en idiosynkratisk individualisme og autoritetskritikk. I 1948 grunnla han ''Hundeavisen'' som en avis «om hunden for hundefolket». Den handlet primært om hunder frem til 1953, da den primært ble et organ for hans politiske meninger. Avisen var skrevet i en personlig, tidvis grov, men også humoristisk stil. I 1962 byttet avisen navn til [[Anders Langes Avis]]. I 1950- og 1960-årene markerte han seg som en av Norges mest kjente politiske agitatorer, gjennom sin egen avis og som foredragsholder i borgerlige kretser. Han agiterte for mer personlig frihet, mindre byråkrati og lavere skatter og avgifter, og ble støttet økonomisk blant annet av næringslivsorganisasjonen [[Libertas (stiftelse)|Libertas]].<ref>{{Kilde www |url=https://www.budstikka.no/nyheter/agitatoren-fra-heggedal/476466!/ |tittel=Agitatoren fra Heggedal |besøksdato=2021-02-25 |arkiv-dato=2022-04-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220404003156/https://www.budstikka.no/nyheter/agitatoren-fra-heggedal/476466!/ |url-status=yes }}</ref> Han opprettet også organisasjonen «Anders Langes Frihetsbevegelse», men denne organisasjonen fantes mest på papiret.<ref name="nbl" /><ref>Pål Andreas Mæland. [http://www.bt.no/nyheter/innenriks/--Lange-var-en-fascinerende-type-1844167.html Lange var en fascinerende type] Bergens Tidende, 14. mai 2007</ref>

Lange engasjerte seg i svært mange ulike spørsmål. Blant annet var han tidlig ute med støtte til miljøsaken.<ref name=ablad>[https://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/i/8Kkyr/anders-lange-en-glemt-naturverner Mannen bak Frp var faktisk en ivrig naturverner], Aftenbladet</ref> Samtidig hadde han en antiautoritær side<ref>[[Jan Bojer Vindheim]]: [https://vindheim.wordpress.com/2015/08/28/anders-lange-og-jeg/ Anders Lange og jeg]</ref> og liten respekt for de etablerte borgerlige partiene. Han gav sine motstandere kallenavn som «juge-Per» ([[Per Borten]]), «Norges eldste foster» ([[Kåre Willoch]]) eller «Norges eldste konfirmant» ([[Lars Roar Langslet]]).<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/VbzbJ/lommebokens-brannfakler|tittel=Lommebokens brannfakler|besøksdato=2021-12-19|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> Lange startet flere organisasjoner, men hans politiske engasjement var lenge i stor grad et slags enmannsparti, og han ble ikke tatt seriøst i etablerte medier og politiske miljøer.<ref name="nbl" />

I januar 1972 søkte han jobben som [[Liste over norske kringkastingssjefer|kringkastingssjef]] i [[NRK]]. Til [[VG]] uttalte han at [[NRK]] trenger sensur, og at han i jobben ville gått inn for å «fjerne alt som kan virke fordervende på barn og ungdom rundt om i hjemmene».<ref name="Andresen_1972_VG" />

====Hundeguttene====
Hundeguttene var et ungdomsmiljø som Lange samlet rundt seg i 1960-årene. Hundeguttene hadde primært utspring fra gymnas i Oslo og Bærum. Ifølge Øyvind Strømmen fikk «de høyreorienterte ungdommene som på 1960-tallet flokket seg rundt Anders Lange [...] tilnavnet 'hundeguttene', ikke minst blant politiske motstandere, som en litt hånlig referanse til ''[[Hundeavisen]]''».<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2016 | tittel = Anders Lange | isbn = 9788202458614 | forlag = Cappelen Damm | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020042248518 | side = }}</ref> Mange av hundeguttene tilhørte høyrefløyen i [[Unge Høyre]], og de markerte seg blant annet med demonstrasjoner til støtte for USA i [[Vietnamkrigen]] og motdemonstrasjoner mot det daværende [[Sosialistisk Folkeparti]].<ref name="Rygnestad">Rygnestad, Arild; Kvanmo, Hanna (1993). Anders Langes saga. Oslo: Samlaget. ISBN 82-521-4092-0.</ref> Hundeguttene var «unge aktivister på høyresiden, tiltalt av Langes anti-kommunistiske ideologi og frie livsførsel. Etter sigende kommer 'hundeguttene' når Lange plystrer. De gjør alt han ber om, fra å mate grisene på Trollstein til å dele ut løpesedler. De kommer fra alle samfunnslag».<ref name="Ekeberg">{{ Kilde bok | forfatter = Ekeberg, Jan Ove | utgivelsesår = 2001 | tittel = Kong Carl | isbn = 8248901335 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kagge | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009010804058 | side = }}</ref> Hundeguttene overlappet med [[Komiteen for Sydøst-Asia]] («ky-guttene»). Hundeguttene har blitt omtalt som «høyresidens svar på 1960-årenes ungdomsopprør».<ref name="nbl" />  Senere redaktør for Morgenbladet [[Sverre Martin Gunnerud]] ble i 1965 omtalt som den ledende hundegutten, og hadde da blitt ekskludert fra Unge Høyre.<ref>{{ Kilde bok | dato = 1965-05-20 | tittel = Dagbladet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19650520_97_114_1 | side = }}</ref> Slett ikke alle hundeguttene ble med i Anders Langes Parti, men en håndfull hundegutter organiserte partietableringen sammen med Lange i 1973.<ref>Iversen, Jan Martin: Fra Anders Lange til Carl I. Hagen. Oslo. Millennium. 1998</ref>

==== Anders Langes Parti ====

Lange hadde på [[1960-tallet]] uten å lykkes, forsøkt å etablere et nytt politisk parti. At han lyktes da han forsøkte igjen i 1973, forklares med flere forhold.<ref name="Bjørklund_2000" /> Tiden var inne i 1973 for et skattenekter- og anti-establishment-parti, og forklares blant annet av følgende:
* Den borgerlige regjeringen hadde skuffet sine velgere. Under [[Per Bortens regjering|Borten-regjeringen]] kom en kraftig stigning i skattenivået. Den hadde blant annet innført [[moms]]. Mange følte at den borgerlige regjeringen ikke innfridde det borgerlige velgere forventet etter et mangeårig sosialdemokratisk styre. Skattetrykket var blitt mer plagsomt enn før.
* Dette og andre forhold skapte et inntrykk av at Borten-regjeringen ikke var et alternativ til høyre for [[Arbeiderpartiet]]. «Gammelpartiene» var blitt for like. 
* [[Den europeiske union|EF]]-striden og folkeavstemningen om EF i 1972 hadde bidratt til at de tradisjonelt sterke bindingene og autoritetsbåndene mellom parti og velgere hadde begynt å løsne, slik at velgermobiliteten var økt. Dette beredte grunnen for et nytt alternativ på borgerlig side.
* [[Stortingsvalget]] i 1973 var blant de første stortingsvalgene der fjernsynet spilte en rolle. Det nye partiet med sin alt annet enn puritanske partiformann, fikk godt gjennomslag i det nye og kraftfulle mediet.
Anders Langes Parti fikk 5,0 % av stemmene i stortingsvalget i 1973({{formatnum:107784}} stemmer) og fire mandater.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/25-3.html|tittel=Tabell 25.3 Stortingsvalg. Godkjente stemmer etter parti1. Prosent|besøksdato=2020-05-28|verk=www.ssb.no}}</ref> Fra Oslo ble Anders Lange selv valgt inn. En av de andre fire representantene som fikk plass var [[Erik Gjems-Onstad]], som senere ble ekskludert fra Frp og gjorde seg bemerket som innvandringsmotstander.

Da Lange gikk bort året etter, høsten 1974, kom [[Carl I. Hagen]], som var 1. vararepresentant på Anders Langes partiliste, inn på Stortinget, men da som representant og leder for [[Reformpartiet (1974-1975)|Reformpartiet]]. Hagen var da han tok sete i Stortinget utmeldt av ALP. ALP og Reformpartiet ble senere forent igjen, og ble i 1977 omdøpt til [[Fremskrittspartiet]].

====Stortingsrepresentant====
Lange ble innvalgt på Stortinget i 1973, men satt bare ett år før sin død. I anmeldelsen av Arild Rygnestads biografi fra 1993, der Hanna Kvanmo bidro med et kapittel, skrev Vidar Ystad:
:«Kvanmo har på en forståelsesfull måte skildret det ene året han fikk boltre seg på Løvebakken. Det var et år med absurd teater, for på Stortinget hadde han ingenting å gjøre. Det var ikke hans forum. Ikke kjente han spillereglene, og ikke ville han lære dem. Anders Lange ble Stortingets fremste klovn som ikke oppnådde noe som helst.»<ref name=Larsen />

Civitas Bård Larsen skrev:
:«Lange ble inderlig foraktet av Høyres representanter, både for sine aparte synspunkter, men også på grunn av manglende finesse og etikette. Det var [Hanna] Kvanmo, [[Berit Ås]] og [[Trygve Bratteli]] som viste omsorg for mannen, som etter et år på tinget falt død om på gaten etter å ha løpt for å rekke bussen.»<ref name="Larsen">{{Kilde www|url=https://civitav2.prod10.dekodes.no/menneskerettigheter-og-demokrati/mandelas-portvoktere/|tittel=Mandelas portvoktere|besøksdato=2021-12-19|forfattere=Bård Larsen|dato=2013-12-12|språk=nb-NO|verk=Civita}}</ref>

Få dager før sin død i oktober 1974 satt Anders Lange i NRKs radiostudio for å bli intervjuet av Per Norvik. Etterpå ble de sittende og småprate, da Lange plutselig brast i gråt og sa: «Det eneste jeg har oppnådd, er å skape et tilfluktssted for en gjeng kverulanter.»<ref>[https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/wqM35/alt-gikk-galt Erling Bø: «Alt gikk galt»,] ''[[Verdens Gang]]'' 13. februar 2001</ref>

Lange-biograf Øyvind Strømmen har påpekt at SV-leder Berit Ås var en av dem Anders Lange klarte å samarbeide med og hadde respekt for, og at han ble mer positiv til kvinner i politikken etter å ha blitt kjent med Ås.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/kultur/2016/10/31/sagaen-om-anders-lange/|tittel=– Anders Lange hadde ikke likt dagens Frp|besøksdato=2021-12-19|fornavn=Hanne|etternavn=Mauno|etternavn2=|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref>

== Politisk syn ==
Anders Lange var en engasjert [[antikommunist]] og markerte motstand mot de organiserte partiene og politikere generelt. Gjennom avisen han ga ut kom han med sterke utfall mot skatter og avgifter, for et fritt næringsliv og privat eiendomsrett. Han protesterte mot det han kalte statlig intervensjonisme, formynderi, byråkrati, og skatter, avgifter og offentliges inngrep i folks privatliv. Lange kom med rasistisk uttalelser som «Ingen stemmerett til negre», «Stopp blandede ekteskap», «Hver nasjon en rase», «Ingen u-hjelp til de sorte».<ref name="bora.uib.no">{{Kilde www|url=http://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/7628/masterthesis-catrine-rindedal-HIS350-2013.pdf?sequence=3&isAllowed=y|tittel=Fremveksten av Fremskrittspartiets innvandringskritiske politikk 1973-1989|besøksdato=17.01.2020|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}{{Død lenke|dato=januar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Han forfektet også en positiv holdning til [[apartheid]]regimet i [[Sør-Afrika]] og stemplet motstandere av systemet som «forrædere av den hvite rase».<ref name="bora.uib.no"/><ref>{{kilde www
| url=http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001010058012
| tittel=Avlat for Bondevik
| utgiver=[[Dagbladet]]
| forfatter=Eva Kristine Hansen
| dato=22. oktober 2001
| besøksdato=14. august 2019
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160205233117/http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001010058012
| arkivdato=2016-08-05
| url-status=død
}}</ref><ref>[http://www.nordlys.no/debatt/ytring/article2977299.ece Frp og apartheid]</ref>

Lange uttrykte flere ganger at kvinner ikke hadde noe på Stortinget å gjøre, men til tross for det sto to kvinner på partiets Oslo-lister i 1973 og i Sør-Trøndelag var fire av ti listeplasser opptatt av kvinner.<ref name="Worm-Muller_1973_VG" />

== Forbindelse til apartheid-regimet i Sør-Afrika ==
Anders Langes parti ALP ble kritisert blant annet på bakgrunn en positiv holdning til [[Sør-Afrika]]s [[apartheid]]-politikk.<ref name="Ystad_1993_BT" /> Lange mente under henvisning til [[Idi Amin]] i [[Uganda]] at svarte mennesker trengte hvite til å styre.<ref name="nbl" /> [[Sosialistisk Venstreparti|SV-politikeren]] [[Hanna Kvanmo]] skriver i ''Anders Langes saga'', [[Arild Rygnestad]]s uautoriserte [[biografi]] om Anders Lange<ref name=":0" /> at Lange hadde venner og bekjente blant norske bosatt i Sør-Afrika og de ønsket at han skulle gi et annet bilde av situasjonen i landet. Lange forsvarte apartheidstyret og han ble av noen ansett som rasist. Ifølge Kvanmo hadde Lange et gammeldags «innordningssyn», der kjønn og raser skulle holde seg til sin tildelte plass i skaperverket; inndeling i raser var også en del av skaperverket. Lange argumenterte for at han ikke mente hvite var bedre mennesker enn «sorte». Han mente at de fargede ikke var i stand til å styre sine egne land og ikke var egnet til å ha stemmerett. Han mente at de fargede selv var «rasebevisste» ved at de søkte sammen i ghettoer og selv valgte apartheid. Lange viste til at Sør-Afrikas bedriftseiere mente landets økonomi ville bli ødelagt om de ikke kunne bruke billige [[bantu]]-arbeidskraft. Lange hevdet at mange bantuhøvdinger ønsket apartheid. Dersom apartheid ble opphevet ville Sør-Afrika bli kommunistisk hevdet Lange, derfor var arbeid mot apartheid drevet av et ønske om å gjøre landet kommunistisk. De som gikk inn for sort flertallsstyre i Sør-Afrika var forrædere av den hvite rase, skrev han i avisen sin 16. april 1963. I mai 1966 fikk avisen etter oppfordring en hilsen fra [[Ian Smith]] i [[Rhodesia]]. Lange holdt kontakt med Smiths regjering og besøkte i 1972 Sør-Afrika. På denne reisen møtte han blant andre propagandasjef Eschel Rhoodie. Representanter for Sør-Afrika besøkte Lange privat i Asker sommeren og høsten 1973. Ifølge Kvanmo anså sørafrikanske myndigheter Lange som sin talsmann i Norge. Etter Langes død var [[Erik Gjems-Onstad]] den som tydeligst talte apartheidregimets sak i Norge, også han reiste til Sør-Afrika på invitasjon fra myndighetene.<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Kvanmo, Hanna og Arild Rygnestad | utgivelsesår = 1993 | tittel = Anders Langes saga | isbn = 8252140920 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120906039 | side = }}</ref>

På slutten av 1970-tallet ble det påstått at [[Anders Langes Parti|ALP]] hadde mottatt penger fra [[apartheid]]-regimet for at partiet skulle tale deres sak i Norge.<ref name="Ystad_1993_BT" /><ref name="Nilsen_2007_Nordlys" /> ''Dagbladet'' skrev i 1979 at partiet hadde mottatt {{formatnum:400000}} kroner i forbindelse med valget i 1973.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Solheim, Erik | utgivelsesår = 1988 | tittel = Den sterkestes rett: et oppgjør med Fremskrittspartiet | isbn = 8256501154 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Sosialistisk opplysningsforbund | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013060305003 | side = }}</ref> Kvanmo siterer ''[[The Guardian]]'' (mars 1979) som rapporterte at Anders Lange og hans parti hadde fått 180&nbsp;000 kroner fra et hemmelig sørafrikansk fond. Da det hemmelige fondet ble kjent gikk statsråd [[Connie Mulder]] og president [[Balthazar Johannes Vorster|John Vorster]] av («Muldergate»).<ref name=":0" /> ''«Vi finansierte Langes parti slik at de kunne lansere en ukeavis. Deretter ga vi dem mer penger slik at han var i stand til å kjøre en brukbar kampanje i valget samme år (1973).»'' Dette skrev sørafrikaneren [[Eschel Rhoodie]] i den selvbiografiske boka ''The Real Information Scandal'' (1983) om sitt arbeid i det sørafrikanske informasjonsdepartementet på 1970-tallet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/jw3mw/frps-skygger-fra-fortiden|tittel=Frps skygger fra fortiden|besøksdato=2023-05-30|dato=2007-08-30|språk=nb|verk=www.aftenbladet.no}}</ref> I brevveksling med [[Ivar Johansen (politiker)|Ivar Johansen]] uttalte Lange at han gjerne skulle ha tatt imot økonomisk støtte fra Sør-Afrika. Erik Gjems-Onstad og andre i kretsen rundt Lange benekter at partiet fikk noe økonomisk tilskudd fra Sør-Afrika.<ref name=":0" />

Informasjonsdepartementet jobbet med åpne og hemmelige operasjoner i Europa og USA for å spre positiv omtale av regimet i Sør-Afrika. Støtten til Anders Langes parti skal ha vært en av disse operasjonene. At ALP fikk fire mandater gledet sørafrikanerne like mye som det gledet Anders Lange:

{{sitat|Til vår store forbauselse – noe vi delte med resten av Norge – endte vi opp med et politisk parti med fire medlemmer i nasjonalforsamlingen. Owen Horwood (en av sjefene i Informasjonsdepartementet) spøkte med at hvis de hadde gitt meg nok penger ville vi ha endt opp med et parti i flertall og styrt Norge. Det var en operasjon som virkelig gledet (statsminister) [[John Vorster]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/nyheter/politikk/2014/03/17/holder-arkivet-tett-til-brystet/|tittel=Holder arkivet tett til brystet|besøksdato=2021-12-19|fornavn=Av Håvard|etternavn=Therkelsen|fornavn2=Vårt|etternavn2=L|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref>}}

== Bibliografi ==
* ''Den lille Gaucho'' (1946, under pseudonymet Antonio Alegre))<ref name="rfr2">{{Kilde artikkel|forfatter=[[Hans Olav Lahlum]]|tittel=
|avis=Klassekampen|side=32-3|dato=13. februar 2016 }}</ref>
* ''Herre, hold hjertene varme'' (roman utgitt posthumt i 2016 på [[Juritzen forlag]] med undertittelen «En beretning om politiske gangstere og kjærlighetens makt»)<ref name="rfr2" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kultur/anmeldelse-anders-langes-nedstovede-krimmanus-er-pa-ingen-mate-god-litteratur/60404765|tittel=Anmeldelse: Anders Langes nedstøvede krimmanus er på ingen måte god litteratur|besøksdato=2020-05-28|forfattere=|dato=2016-02-14|fornavn=Cathrine|etternavn=Krøger|språk=no|verk=Dagbladet.no|forlag=|sitat=Anders Langes nedstøvede krimmanus kunne vært sjarmerende, hadde det ikke vært for den politiske agitasjonen som etter hvert gjennomsyrer denne rariteten. Vi mer enn aner hvor FrP har fått hatretorikken fra.}}</ref>

== Referanser ==
<references>

<ref name="Andresen_1972_VG">{{Kilde www
|dato = 1972-01-08
|forfatter=Andresen, Tore
|tittel = Ansett meg som sjef
|utgiver = VG, s. 8
|url = http://www.retriever-info.com/proxy/?id=055016197201082mQ3xs3jcrUw3E7ZaR4zkY7G100201010819&x=45f2852d2e4a4b821efedd46c4f86c68
|sitat = Bare jeg vil tåle den upopulariteten som må følge med å få rusket opp ordentlig i huset på Marienlyset.
}}</ref>

<ref name="Bjørklund_2000">{{Kilde artikkel
 |url=http://www.uit.no/ht/sum/004-1.html 
 |tittel=Om Anders Lange og idéen om et nytt parti 
 |forfatter=Bjørklund, Tor 
 |publikasjon=Historisk tidsskrift 
 |nummer=4 
 |utgivelsesår=2000 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20030418032313/http://www.uit.no/ht/sum/004-1.html 
 |arkivdato=2003-04-18 
 |url-status=død 
}}</ref>

<ref name="Nilsen_2007_Nordlys">{{Kilde www
 |url       = http://www.nordlys.no/debatt/ytring/article2977299.ece
 |tittel    = Nordlys - Frp og apartheid
 |dato      = 2007-09-07
 |arkiv_url = https://www.webcitation.org/5zmji7Xa5?url=http://www.nordlys.no/debatt/ytring/article2977299.ece
 |arkivdato = 2011-06-28
 |url-status=død
}}</ref>

<ref name="Ystad_1993_BT">{{Kilde www
|forfatter = Ystad, Vidar
|tittel = Anders Lange var hemmeleg agent (anmeldelse av boka «Anders Langes saga»)
|url = https://web.retriever-info.com/services/archive.html?method=displayDocument&documentId=055005199310270040&serviceId=2 
|utgiver = BT
|sitat = I årevis var han den fremste talsmannen her i landet for apartheid-regima i det sørlige Afrika. Forfattarane meiner også å kunne dokumentere at Lange mottok pengar frå Sør-Afrika. Dei dokumenterer også at propaganda-minesteriet i Sør-Afrika oppfatta Lange som den fremste talsmannen for apartheid-regiment her i landet.
}}</ref>

<ref name="Worm-Muller_1973_VG">{{Kilde www
 |url= https://www.retriever-info.com/proxy/?id=055016197307020YJ9DY2tIIbD4ss7cY0nejb410020101070y&x=745b69d79687e5c9053dd73654b43b89
 |tittel= Samme person på flere lister
 |utgiver= VG
 |forfatter= Worm-Muller, Dag
 |dato= 1973-07-02
 |sitat=Dette også noe overraskende fordi Anders Lange, som i helgen har holdt valgmøter på Tjøme, i tidligere intervju har gitt uttrykk for at kvinner ikke har noe på stortinget å gjøre.
 |besøksdato= 2011-06-28
}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* [[Torbjørn Eide|Eide, Torbjørn]] ''Anders Lange på nært hold'' (Oslo 1973).
* Eide, Torbjørn: ''Anders Lange som han var'' (Drammen 1974).
* Arild  Rygnestad og [[Hanna Kvanmo]]: ''Anders Langes saga'' ([[Det norske samlaget]] 1993).
* [[Øyvind Strømmen]]: ''Anders Lange: En norsk historie'', Cappelen Damm, 2016

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Politiker}}
* {{Norsk biografisk leksikon}}
* [http://www.dagbladet.no/magasinet/2003/04/08/365941.html I kinosalens mørke], biografisk riss av [[Astrid Meland]], [[Dagbladet]].
* [https://web.archive.org/web/20030418032313/http://www.uit.no/ht/sum/004-1.html Om Anders Lange og idéen om et nytt parti] av [[Tor Bjørklund]], ''[[Historisk Tidsskrift]]'' 79:433-456.
* Anderes Lange:[http://www.youtube.com/watch?v=NxSLa6p9mlo Tale på Youngstorget, 1973]. YouTube.
* {{Språkikon|no}} [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_dra_1994-22631P Politisk kvarter. Intervju med Anders Lange.]
* {{Språkikon|no}} [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_dra_1994-21525P Aktuelt Kl. 18.30. Valgduell mellom banksjef Kåre Meland (Høyre) og Anders Lange i Engen kino i Bergen.]
* {{Språkikon|no}} [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_dra_1994-22039P Debatt om programvirksomheten i NRK - Anders Langes innlegg. (I Stortinget.)]
* {{Språkikon|no}} [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_dra_2012-09528P Anders Lange taler i Saga kino 8 april 1973 (del 1)]
* {{Språkikon|no}} [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_dra_1994-22372P Anders Lange taler i Saga kino 8 april 1973 (del 2)]
{{Wikiquote|Anders Lange}}

{{Stortingsrep 1973–1977}}
{{Fremskrittspartiet}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Lange, Anders}}
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Fremskrittspartiets ledere]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1973–1977]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Oslo]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra FrP]]
[[Kategori:Fedrelandslaget]]
[[Kategori:Norske redaktører]]
[[Kategori:Norske aktivister]]
[[Kategori:Dyrevernere]]