Redigerer Anders Foss (biskop)

{{Infoboks biografi}}
'''Anders Michaelsen Foss''' (født [[1543]] i [[Danmark]], død [[25. januar]] [[1607]]) var en dansk [[historiker]] og [[biskop]] i [[Bergen]].

== Bakgrunn ==
Hans foreldre er ukjente, men han var visstnok brorsønn av [[prior]]en i [[Antvorskov]] [[kloster]], mester Niels Andersen Foss.<ref>Fossen, Anders Bjarne: «Anders Foss» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 7. april 2022 fra [https://nbl.snl.no/Anders_Foss]</ref><ref>[https://gw.geneanet.org/brynjulf?lang=no&n=foss&oc=0&p=anders] [[Francis Bull]]: «Anders Foss»</ref> Anders Foss studerte i [[København]], [[Rostock]] og [[Leiden]], og hadde også et opphold i [[Frankrike]]. Mester Nils ansatte ham som [[rektor]] ved [[klosterskole]]n i Antvorskov. Foss tok [[magistergrad]]en i [[1564]] i [[København]]. Etter [[1570]] ble han [[sogneprest]] i [[Stege]] på [[Møn]]. Her kom han i konflikt med en av de mektigste [[adel]]smenn i området.<ref>[https://gw.geneanet.org/brynjulf?lang=no&n=foss&oc=0&p=anders] Francis Bull: «Anders Foss»</ref>

Han giftet seg med Marine Robertsdatter som kan ha vært datter av [[Christian 3.]]s [[kirurg]] Robert (eller Rubbert) Geiszpuscher.<ref>Fossen, Anders Bjarne: «Anders Foss» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 7. april 2022 fra [https://nbl.snl.no/Anders_Foss]</ref>

== Biskop i Bergen ==
I [[1583]] ble Anders Foss utnevnt til biskop i Bergen etter anbefaling av [[Poul Madsen]], [[Sjælland]]s biskop. Foss satt i [[embete]]t til sin død. 

Han overtok [[bispestol]]en etter [[Jens Pedersen Skjelderup (død 1582)|Jens Skjelderup]] som hadde innført skikken med et årlig kirkemøte der saker skulle gjennomgås. Prestene skulle forberede sine prekener uten bruk av [[latin]] eller andre «uforståelige talemåter». Prekenen skulle helst ikke vare lenger enn tre kvarter. Etter [[gudstjeneste]]ne skulle prest eller [[klokker]] overhøre ungdommen. Foss måtte også ta opp med tyske prester i [[hanseat]]enes sognekirker [[Mariakirken i Bergen|Mariakirken]] og [[Martinskirken (Bergen)|Martinskirken]] at de skulle lyde biskop og konge mer enn [[oldermann]]en ved byens tyske kontor og [[superintendent]]en i [[Lübeck]]. I løpet av Foss' tid ble [[reformasjonen]] fullført i [[Bergens stift]], og helgenbilder dermed fjernet fra kirkene og erstattet av tavler med [[katekisme]]ns fem parter.<ref>Fossen, Anders Bjarne: «Anders Foss» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 7. april 2022 fra [https://nbl.snl.no/Anders_Foss]</ref>  

I Bergen ble Foss trukket inn i enda verre konflikter enn i Stege, spesielt mens Peder Thott til Boltinggård (død 1604)<ref>[https://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Thott/Boltinggaard.htm Slekten Thott til Boltinggård]</ref> satt som [[lensherre]] og [[høvedsmann]] på [[Bergenhus]].<ref>[https://marcus.uib.no/instance/person/peder-thott-til-boltinggard407 Brev knyttet til Peder Thott,] [[UiB]]</ref> I 1590 ble det rettet [[trolldom]]sanklager mot både biskop Foss' kone Marine og mot [[Absalon Pederssøn Beyer|biskop Absalon Beyers]] enke [[Anne Pedersdotter|Anne Pedersdatter]]. Marine ble anklaget for utøvelse av værtrolldom, og anklagen var fremmet av Oluf Gausdal som selv alt var dømt for trolldom og dermed «uærlig». Etter loven stod ikke en uærligs ord til troende, så biskop Foss påpekte at hans kone ikke trenge å møte i retten for slik anklage. Peder Thott opprettholdt den like fullt, og Gausdal fikk dermed utsatt sin egen [[henrettelse]]. Så alvorlig stod saken for Marine at bispeparet reiste til København og la saken frem for [[Christian 4.]], som påla Thott å frafalle anklagen mot Marine. Oluf Gausdals sak fikk gå sin gang.<ref>«Fra forfall til ny vekst», ''Norges kulturhistorie'' bind 3 (s. 161), Aschehoug, Oslo 1984, ISBN 82-03-11209-9</ref> Men flere ganger måtte biskop Foss og hans kone dra til København, og saken pågikk i flere år.<ref>[https://gw.geneanet.org/brynjulf?lang=no&n=foss&oc=0&p=anders Francis Bull: «Anders Foss»]</ref>

Bispeparet kunne til sist vende tilbake til Bergen med kongens beskyttelsesbrev, signert på [[Københavns slott]] 17. mai 1691 i nærvær av menn som [[Niels Kaas]], Peder Munk,<ref>Heiberg, Steffen: «Peder Munk» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 16. november 2023 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Peder_Munk]</ref> Jørgen Rosenkrantz<ref>Thomassen, Jesper: «Jørgen Rosenkrantz» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 16. november 2023 fra [https://denstoredanske.lex.dk/J%C3%B8rgen_Rosenkrantz]</ref> og Hak Ulfstand.<ref>Bruun, Henry: «Hak Holgersen Ulfstand» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 16. november 2023 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Hak_Holgersen_Ulfstand]</ref> Peder Thott ville imidlertid ikke la noen føre anklage mot Gausdal, som da hadde vært fengslet på Bergenhus festning i mer enn to år, om ikke Marine personlig møtte i retten og svarte for seg. Biskop Foss viste igjen til loven, som var klar på at en [[forbryter|misdeders]] ord ikke skulle tas til følge. Oluf Gausdal erkjente å ha lært trolldomskunst av en annen Marine («Marine i Haldorsgård» som ble brent som heks på 1580-tallet). Gausdal hevdet å ha en skyts[[djevel]] som han kalte Mammet, og å ha øvet trolldomskunst sammen med Mumpe Guron som før hun ble brent omkring 1589, hadde angitt ham. Tre vitner - Østen på Dal, Nikolaus på Gressdal og Gunvor på Sund - hevdet at Oluf Gausdal hadde forgjort en gutt som var [[munnskjenk]] i et [[bryllup]] så gutten falt om på marken utenfor og døde.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010020303001?page=227 ''Fire trolddomssager:'' 1. «Oluf Gausdal»] (s. 223-30)</ref>

Etter reformasjonen ba danskekongen [[Frederik II av Danmark og Norge|Frederik 2.]] norsk geistlighet om å fare varsomt frem når de fjernet utstyr fra kirkene, særlig helgenbilder. [[Jens Pedersen Skjelderup (død 1582)|Biskop  Skielderup]] fór derfor frem med lempe, men i 1568 kom den nidkjære [[lutheraner]] [[Jørgen Lykke]] til Bergen som medlem av en kontrollkommisjon fra København. Lykke ble opprørt over alle helgenbildene som fortsatt stod fremme i Bergen, og må ha skremt Skielderup, for 1. juni 1569 kom det innkalling til kirkemøte hvor det ble vedtatt å fjerne helgenbildene, bortsett fra de som stod på høyalterne. Men senere så Skielderup noen kvinner bøye kne for slike helgenbilder, og i [[romjul]]en 1570 fikk han derfor fjernet helgenbildene som hørte til på [[Bergen domkirke|domkirkens]] høyalter, på to nær. Borgermesteren og byrådet ble svært forarget over at biskopen ikke hadde diskutert saken først, og han sendte Absalon Beyer for å avgi en redegjørelse. Responsen var  at det ikke ble aktuelt å overvære gudstjenester i domkirken før biskopen hadde fjernet alle helgenbilder fra altrene i andre kirker i Bergen. Nå hardnet det slik til mellom verdslige og geistlige myndigheter at det kom en utsending fra København for å megle. Men helgenbildene kom aldri tilbake, og i 1575 ble Anne Pedersdatter anklaget for trolldom. Da ble hun frikjent, men i 1590 ble hun anklaget igjen, og det fremstår som en hevnakt fordi hennes avdøde mann hadde støttet biskop Skielderup under billedstriden i Bergen.<ref>«Fra forfall til ny vekst», ''Norges kulturhistorie'' bind 3 (s. 163)</ref>

Stridens kulminasjon var Anne Pedersdatters død, da hun ble brent på bål som [[heks]] i 1590. Det er uvisst om Peder Thott selv trodde på trolldomsanklagene eller bare lot slik for å fremme sine egne formål; men høsten 1590 støttet han tilsvarende anklager som nå også ble rettet mot Foss' hustru. Til forskjell fra Anne hadde Marine sin mann i live, og da anklagen var reist av en som selv var dømt for trolldom, stilte biskop Foss selv i retten og tilbakeviste anklagen som [[løgn]].<ref>[[Bente Gullveig Alver]]: ''Mellem mennesker og magter'' (s. 229), forlaget Spartacus, Oslo, ISBN 978-82-304-0030-2</ref> 
 
I 1591 klaget [[Lepramuseet|spedalskesykehusets]] [[forstander]] Jakob Villumsøn til kongen over at Anders Foss forsøkte å påtvinge sykehuset presten Nils Foss, trolig en slektning. Biskopen ønsket også at hans protesjé skulle ha mer enn det som i 1589 var avtalt for presters kost og losji. Biskop Foss fikk en [[reprimande]] for dette forsøket på [[nepotisme]].<ref>[https://www.nb.no/nbsok/nb/f3c88f00eeac4e359918f22227a00acb?lang=no#27 ''De fattige Christi lemmer]</ref>

Da Peder Thott forlot Bergen, kom Foss opp i en ny feide som skulle plage ham livet ut, denne gang med sin svigersønn, [[rektor]] [[Jon Mogenssøn Skanke]], som i 1617 ble anklaget og dømt for blant annet ulovlig handel og [[ærekrenkelse]] av en [[fogd]], for [[ekteskapsbrudd]] og konemishandling. Skanke ble dødsdømt og [[halshugning|halshogd]] i 1618<ref>[https://gw.geneanet.org/brynjulf?lang=no&n=foss&oc=0&p=anders Francis Bull: «Anders Foss»]</ref> - men biskop Foss var for lengst død da.

Foss hadde derimot stor glede av sine andre svigersønner, legene Henrik Høyer (som ble utnevnt til Bergens første [[stadsfysikus]] i 1603)<ref>Fossen, Anders Bjarne: «Henrik Høyer» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 7. april 2022 fra [https://nbl.snl.no/Henrik_H%C3%B8yer]</ref> og Villads Nielssøn Adamssøn, og på sine reiser til København besøkte han alltid sin venn [[Tycho Brahe]] i [[observatorium|observatoriet]] på [[Hven]].<ref>[https://gw.geneanet.org/brynjulf?lang=no&n=foss&oc=0&p=anders Francis Bull: «Anders Foss»]</ref> 

I [[1604]] ble Foss leder for en komité som skulle legge fram forslag til endringer i den danske [[kirkeordinansen]], og det var meningen å gi ut en egen norsk kirkeordinans. Møtene ble holdt i Bergen.

== Historikeren Anders Foss ==
I 1577 satte Foss opp [[stamtavle]]r på latin over danske og norske konger. Dette arbeidet er tapt, men det finnes en trykt dansk [[oversettelse]] fra 1592. Biskop Foss hadde kritisk sans og utelot sagnkongene. Hans kongerekker begynner med [[Gorm den gamle]] og [[Harald Hårfagre]]. Når han ble kalt «den første danske historiker hos hvem man kan påvise en utviklet kritisk sans», skyldes nok dette enda mer hans kritikk av [[Saxo]], i anledning den planlagte utgivelsen av Hans Svanings<ref>Albrectsen, Esben: «Hans Svaning» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 16. november 2023 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Hans_Svaning]</ref> latinske danmarkshistorie.  Trolig har historisk interesserte bergensere gjort Foss kjent med de [[norrøn]]e kildene i [[kongesaga]]ene. Sin vurdering sendte han til Desiderius Foss, der deler av Saxos historie avskrives som «[[fabel|Fabler]], ikke mere sikrere end vores [[eventyr|Æventyrer]] om Per, Poul og [[Espen Askeladd|Esbern Askefis]]». Foss utarbeidet fire håndskrevne bind ''Annales'' som gikk tapt i [[Københavns brann i 1728]].<ref>[https://gw.geneanet.org/brynjulf?lang=no&n=foss&oc=0&p=anders Francis Bull: «Anders Foss»]</ref>

== Kjente verk ==
* ''Genealogia regum Daniæ et Norwegiæ'' (1577)
* ''Censura de Saxone Grammatico eiusqve interpretibus, scoliastis et recapitulatoribus

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* [https://runeberg.org/dbl/5/0262.html Dansk biografisk lexikon bd. V s.260 ff]
* Aschehoug og Gyldendals store leksikon bd.4, 1985, s.497

== Eksterne lenker ==
* [http://nbl.snl.no/Anders_Foss Utdypende artikkel om Anders Foss i Store norske leksikon]
* [http://aforum.genealogi.se/discus/messages/576/48068.html?1076923576 Anbytarforum om slekten Tausen]
* [https://archive.today/20121220060227/http://home.online.no/~rkkaasa/slekt/aner/n1562.html slektside]
* [http://www.tuxen.info/kathrine_antonette_coldevin.htm slektside]

{{startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Jens Pedersen Skjelderup (1582)|Jens Pedersen Skjelderup]]|Hva=[[Bjørgvin bispedømme|Luthersk biskop av Bjørgvin]]|Startår=[[1583]]|Sluttår=[[1607]]|Etterfølger=[[Anders Michelsen Kolding|Anders Mikkelsen Kolding]]}}
{{sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Foss, Anders}}
[[Kategori:Norske lutherske biskoper]]
[[Kategori:Biskoper i Bjørgvin bispedømme]]
[[Kategori:Danske historikere]]
[[Kategori:Personer fra Odense]]
[[Kategori:Fødsler i 1543]]
[[Kategori:Dødsfall i 1607]]