Redigerer Anders Dass

{{infoboks biografi}}
[[Fil:Alstahaug prestegard.jpg|thumb|300px|Alstahaug prestegård i dag. Ingen av dagens hus er fra Anders Dass' tid. Den eldste delen (til høyre) er bygd av etterfølgeren hans i embetet.]]
'''Anders Dass''' (født [[25. juli]] [[1675]] på [[Alstahaug]], død [[1736]]) var en norsk prest.

Han var yngste sønn av dikterpresten [[Petter Dass]] (1647–1707), og den eneste av sønnene som vokste opp. Tretten år gammel reiste han med broren Lars/Lauritz (1674–1689) til  [[Bergen]] for å gå skole, fra 1688 til 1691.  I denne tiden døde broren. Fra seksten års alder studerte Anders alene i København 1691–1693. Han var heime et par år 1695–1697 før han reiser til Tyskland, Nederland og England, der han også tilbrakte tid ved  [[Oxford University]] og [[Cambridge University]].<ref name="selvbio"/> Etter utdanningen titulerte han seg som [[magister]].<ref>Anders og magistergraden er nevnt i artikkelen [http://www.pergjendem.com/?p=313 Dikterpresten Petter Dass]{{død lenke|dato=mai 2018 |bot=InternetArchiveBot }} av Per Gjendem, som beretter at Anders Dass var kjent som en hensynsløs forretningsmann som sognebarna likte dårlig. Gjenden hevder også  at Trondheims-kunstneren Peter Petersen Batta i 1728 malte Anders, og at maleriet som gikk tapt under evakueringen av Finnmark under [[den andre verdenskrig]] er bibeholdt i en svart-kvitt plate som i dag befinner seg ved Arkeologisk avdeling, Universitetet i Tromsø.</ref>  Han virket deretter som lærer ved [[Trondheim katedralskole]].<ref>Det er historiker Asle K. Brovoll som i artikkelen ''–Dette er Petter Dass'' (Adresseavisen, 19. april 2000) hevder at Anders Dass både underviste i Trondheim, samt hadde hyppige turer til Melhus, i forbindelse med ekthets-debatten rundt portrettet av faren i [[Melhus kirke]].</ref> Anders Dass fikk i 1703 ''[[ekspektansebrev|ekspektanse]]'' på prestekallet efter sin far som var syk med nyrestein.<ref name="snl">Omtalt av Rune Blix Hagen Hanne Lauvstad, i deres [http://nbl.snl.no/Petter_Dass livsbeskrivelse av faren Petter Dass], som årsaker til at Anders Dass i 1703 kunne vende tilbake til heimbygda for å bli prest.</ref>

Anders returnerte til heimstaden for å bli kallskapellan og ble innsatt i 1704. Fire dager etter ble han gift med Rebecha Lorentzdatter Angell (1681–1735) som var datter av den styrtrike kjøpmann i Trondheim, [[Lorentz Mortensen Angell]] (død 1697), og ble dermed eier av det enorme [[Tjøttagodset]] som svigerfaren hadde tilegnet seg i 1675. Rebecha hadde etter arveskiftet i 1703 fått 1/5 av arven. Resten gikk til brødrene Albert, Lorentz, Hans og Peter.  Anders kjøpte i tur og orden flere femtedeler av svogrene sine, først i 1705 fra svogeren Hans Angell, en rekke gårder i Vefsn, Rana, Tjøtta og Alstahaug til en pris av {{formatnum:4900}} riksdaler. Fra Peter Angell kjøpte han i 1706 ytterligere gårder, og en del skogeiendommer langs [[Vefsna]] og i [[Dunderlandsdalen]].<ref>Det er historiker [[Axel Coldevin]] i boken [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011800088#169 Jordegods og storgårder i Nord-Norge] fra 1943, utgitt på [[F. Bruns Bokhandel]] i Trondheim.</ref>

Han ble etterhvert forfremmet fra kapellan  til sogneprest i [[Alstahaug prestegjeld|Alstahaug]]. Fra 1715 medførte embetet også at han var forvalter av [[Nordlandske kirke- og skolefond]]. Han holdt også preste/kapellanskole på gården, den såkalte «skrothaugen».<ref>Forholdene på Alstahaug er nøye beskrevet i boken [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120820037#93 Alstahaug kirke - en kulturskatt] av Asle K. Brovoll, 1999</ref>  Anders og Rebecha fikk ti barn. Albert Dass ble byfogd i Bergen. Jacob Dass ble lagmann i Nordland. Petter Dass arvet jordegodset. Abelone giftet seg med presten Sommer (som overtok efter Anders' død i 1736).

Dass døde som en velhavende mann i 1736 og etterlot seg en 28–30 hus og ei boksamling på {{formatnum:1002}} bind og {{formatnum:37328}} riksdaler.<ref>Anders' dødsbo er beskrevet av K. K. Gjelle i boken [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041908124 Alstahaug Kirke : med et tillegg om Alstahaug Prestegård], utgitt i Sandnessjøen av Helgelands blad i 1938.</ref> Han ble lagt under sakristiet i kirka si, sammen med faren og etterkommerne,<ref>Ifølge rettsmedisiner [[Per Holck]] er det vanskelig å identifisere hvilken av levningene som er Anders Dass, men i hans avhandling fra 1969 om [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110906057#15 Dass-slektens gravkammer i Alstahaug kirke, Helgeland] fremgår det at det muligens er Anders som ligger i kiste nr. 6.</ref> og gjeldet delt i tre:  Alstahaug, [[Hemnes prestegjeld|Hemnes]] og [[Nesna prestegjeld|Nesna]]. Hans svigersønn, lappemisjonær i Rana, Morten Hansen Sommer (1704–1756), overtok prestegården. Han var også opprinnelig fra Trondheim og hadde ektet Abel Margrethe Dass (1710–1791). Etter hans bortgang i 1765 var det slutt med Dass på Alstahaug.<ref name="snl"/>

==Utgivelser==
*''Forteignelse paa mit Livs og Levnits Fremfart'', gjengitt i [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]].<ref name="selvbio">Denne selvbiografiske fortegnelsen er også gjengitt av Frode Holthe, i hans [http://www.slekt.net/tng/getperson.php?personID=I6396&tree=1 slektsartikkel om Anders Dass].</ref>

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Dass, Anders}}
[[Kategori:Norske lutherske prester]]
[[Kategori:Nordmenn fra dansketiden]]
[[Kategori:Personer tilknyttet University of Oxford]]
[[Kategori:Pedagoger ved Trondheim katedralskole]]
[[Kategori:Personer fra Alstahaug kommune]]
[[Kategori:Nordmenn på 1600-tallet]]
[[Kategori:Nordmenn på 1700-tallet]]