Redigerer Anders Celsius

{{Infoboks vitenskapsmann}}
'''Anders Celsius''' (født {{SVEGREGDATO|7|12|1701|Lenke="sann"}} i [[Uppsala]], død {{JULGREGDATO|6|5|1744|Lenke="sann"}} samme sted)<ref>Datoene er oppgitt på et [[epitaf]] i [[Gamla Uppsala kyrka]].</ref> var en svensk [[astronomi|astronom]] (til dels også [[geografi|geograf]] og [[kjemi]]ker). Han er likevel hovedsakelig kjent som [[fysikk|fysiker]], fordi han i [[1742]] oppfant [[Grad celsius|temperaturskalaen]] som bærer hans navn (celsius).

Anders Celsius var i mange år ansatt som professor i astronomi ved [[Universitetet i Uppsala]], men store deler av denne tiden tilbrakte han på utenlandsreiser.

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn, utdannelse ===
Slekten Celsius stammer fra prestegården Högen («Höjen») i [[Ovanåker]] i [[Hälsingland]]. Anders Celsius var sønn av astronomen [[Nils Celsius]] (1658–1724) og hans hustru Gunilla Spole (1672–1756), som var datter til professor i astronomi [[Anders Spole]]. Også Anders Celsius' farfar [[Magnus Celsius]] var en fremstående forsker innen astronomi og matematikk, og onkelen [[Olof Celsius d.e.]] var en fremstående [[filolog]].

Anders Celsius var elev av [[Eric Burman]], som i sin tur hadde vært elev av og etterfølger etter Anders Celsius' far som professor i «högre matematik» (astronomi).

=== Forsker ===
Da Burman døde, ble Celsius enstemmig valgt i 1730 til hans etterfølger som [[professor]].<ref>http://www.astro.uu.se/history/celsius.pdf</ref> To år deretter foretok han en reise utenfor Sverige, som varte i fem år. Hovedhensikten var å studere grundig ved mer fremstående [[observatorium|observatorier]] i [[Europa]]. I 1730 publiserte han ''Nova Methodus distantiam solis a terra determinandi'' («En ny metode for å bestemme avstanden mellom solen og jorden»).

Utenlands vakte han først oppmerksomhet ved sine i [[Nürnberg]] (1733) utgitte ''MDCCXVI observationes de lumine boreali ab 1716 usque ad 1732 in Suecia habitas'' («Iakttagelser av [[nordlys]] i Sverige»). I [[Roma]], der paven stilte til hans disposisjon sitt store galleri på Monte Cavallo, gjorde han [[optikk|optiske]] eksperimenter og fant blant annet at [[månen]]s skinn på det svakeste er åtte ganger svakere enn fullmånens, at [[solen]] har et 320&nbsp;000 ganger sterkere skinn enn månen og at den på sin middagshøyde skinner med et 130 ganger sterkere lys enn ved synsranden.

Celsius støttet opprettelsen av [[Kungliga Vetenskapsakademien]] i 1739, selv om han ikke var en av de seks opprinnelige grunnleggere, og han var den som foreslo navnet Vitenskapsakademi, fremfor de første forslagene ''Ekonomisk vetenskapssocietet'' eller ''vetenskapsgille''.<ref name="va">{{Runeberg.org|nfcl|0071.html Vetenskapsakademin}}</ref> Celsius og [[Samuel Klingenstierna]] ble de første innvalgte medlemmer av akademiet.<ref name="va" />

=== Tornedalsekspedisjonen ===
I [[Paris]] deltok Celsius i en da intensiv vitenskapelig tvist angående jordens form. Det var slike som trodde som [[Isaac Newton]] at jorden var tilplattet ved polene, mens andre med [[Giovanni Domenico Cassini]] tenkte seg den som en sitron eller et egg. Astronomiske målinger av en grad på en meridianbue innen Frankrikes grenser, foretatt av [[Jean Picard]] i 1670, var ikke tilstrekkelig nøyaktige til å avgjøre tvisten. For å løse problemet trengte man to gradmålinger, den ene nærmere ekvator, den andre nærmere polen. 

[[Det franske vitenskapsakademi]] bestemte seg for å bekoste slike målinger. En ekspedisjon under [[Pierre Bouguer]] ble i 1735 sendt til [[Peru]] (dagens [[Ecuador]]) og var borte i syv år. På Celsius' forslag (etter en idé av [[Christopher Polhem]]) valgte man å sende en andre ekspedisjon under ledelse av [[Pierre de Maupertuis]] til [[Tornedalen]] i 1736–37. I ekspedisjonen deltok også Celsius, [[Anders Hellant]] og [[Jonas Meldercreutz]]. Resultatene fra ekspedisjonene viste at en [[breddegrad]] er lengre ved den lappiske enn ved den peruanske gradmålingen, noe som overensstemte med Newtons forutsigelser.

=== Uppsala observatorium ===
[[Fil:UppsalaCelsiusObservatory Busser.jpg|thumb|Celsiusobservatoriet. Gravert av [[Fredrik Akrel]] i 1769. De nederste tre etasjene finnes fremdeles, som [[Celsiushuset]] i Uppsala.]]
Etter sin hjemkomst til Uppsala ivret Celsius for oppbygging av et observatorium der. Midler ble frembragt, og [[Uppsala astronomiska observatorium]], det første i Sverige, ble ferdigstilt i [[1741]]. Celsius fortsatte nå med iver sine observasjoner, ved hvilke han spredte nytt lys over læren om [[planet]]enes gang, [[komet]]ene, [[stjerne]]nes [[Aberrasjon (astronomi)|aberrasjon]], lysets brytning i [[atmosfære]]n med mere. Celsius bidro også til å få slutt på Sveriges nølen med  endelig å gå over til [[den gregorianske kalender]].

Om [[kompass]]ets misvisning, dennes daglige forandring og den såkalte [[Inklinasjon (magnetfelt)|inklinasjon]]en gjorde han omkring 6&nbsp;000 iakttagelser. Sammen med sin svoger [[Olof Petrus Hjorter|Olof Hjorter]] oppdaget han [[nordlyset]]s innvirkning på magnetnålen. Ved samtidige observasjoner av Celsius i Uppsala samt av [[John Canton]] og [[George Graham]] i London kunne det konstateres at de store magnetiske forstyrrelsene inntreffer samtidig på langt fra hverandre beliggende steder. 

Fra og med 1729 publiserte han [[meteorologi]]ske observasjoner fra Uppsala. [[Tyngdeaksellerasjonen]]s forskjell med [[latitude]]n mellom Uppsala og [[London]] bestemte han ved et av Graham i London utferdiget [[pendelur]]. Celsius utførte mange målinger forut for dannelsen av [[Rikets allmänna kartverk|Svenska generalkartan]]. Han var også en av de første som festet oppmerksomheten på at Skandinavia langsomt hever seg over havet, en prosess som har pågått siden isavsmeltningen etter istiden. Denne landhevingen ble på Celsius' tid kalt for «vattuminskningen». Som forklaring foreslo Celsius den feilaktige hypotesen at vannminskningen skyldtes en over årene tiltagende avdunstning.

=== Temperaturskalaen ===
På 1700-tallet hadde vitenskapsmenn for første gang greid å lage nøyaktige termometre. Den første som laget et tilfredsstillende termometer, var [[Daniel Gabriel Fahrenheit]].  Men mange, og spesielt Celsius, mente at [[fahrenheit]]skalaen var ulogisk. Celsius ville lage en bedre skala for måling av temperaturer, og han valgte å fastsette nullpunktet til kokepunktet til vann under normalt trykk ved havoverflaten. Han definerte smeltepunktet for vann som 100&nbsp;℃, og intervallet mellom disse temperaturene delte han inn i 100 like trinn, eller celsiusgrader.

I 1747, etter Celcius' død, foreslo [[Carl von Linné]] å bytte om på skalaen, slik at smeltepunktet ble 0&nbsp;℃ og kokepunktet 100&nbsp;℃. Slik ble det, og Linnés og Celsius' skala ble snart standard i mange land.

=== Celsius som person ===
[[Image:Gamla uppsala kyrka.jpg|thumb|Celsius er begravd i [[Gamla Uppsala kyrka]] ved sin farfar Magnus Celsius.]]
Anders Celsius var en pioner i Sverige for internasjonalt samarbeid innen vitenskapen, og hadde et rikt kontaktnett utenlands. Han hadde også, ifølge samtide vitner, en vinnende personlighet som gjorde at han fikk venner hvor enn han kom. Utenlands mintes man ham lenge i de byer han besøkte under sin lange reise. Så sent som i 1770-årene traff andre svenske reisende på mange som mintes ham med glede og beundring i de byene han hadde vært i. Han ble beskrevet som «alltid glad og munter». Selv om han var overdynget med arbeid, syntes han aldri å ha det travelt, og gjorde likevel sine oppgaver fortløpende. Han hadde et rikt monn av humor, som iblant kunne trekke mot sarkasme.

Celsius døde i [[Uppsala]] i 1744 av [[tuberkulose]], ved 44 års alder.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* N.V.E. Nordenmark: ''Anders Celsius'', Uppsala 1936.


{{Portal|Astronomi}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Celsius, Anders}}
[[Kategori:Personer fra Uppsala]]
[[Kategori:Svenske fysikere]]
[[Kategori:Svenske astronomer]]
[[Kategori:Geografer]]
[[Kategori:Svenske kjemikere]]
[[Kategori:Svenske meteorologer]]
[[Kategori:Svenske oppfinnere]]
[[Kategori:Personer i frihetstiden]]
[[Kategori:Vitenskapelig ansatte ved Uppsala universitet]]
[[Kategori:Alumni fra Uppsala universitet]]
[[Kategori:Medlemmer av Royal Society]]
[[Kategori:Medlemmer av Kungliga Vetenskapsakademien]]
[[Kategori:Medlemmer av Kungliga Vetenskaps-Societeten i Uppsala]]
[[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]