Redigerer Andefugler

{{Taksoboks
| bilde = Magpie Goose taking off.jpg
| bildetekst = <small>[[Skjæregås]] (''Anseranas semipalmata'')</small>
| norsknavn = andefugler,<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)"/> <br />gåsefugler
| vitenskapsnavn = Anseriformes
| autor = [[Johann Georg Wagler|Wagler]]
| autorår = [[1831]]
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Fugler]]
| infraclassis = [[Moderne nåtidsfugler]]
| superordo = [[Ande- og hønsefugler]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall = 169
| habitat = [[terrestrisk]], [[akvatisk]]
| utbredelse = [[kosmopolitisk utbredelse|kosmopolitisk]]
}}
* [[andefamilien]]
* [[gjeterfugler]]
* [[skjæregås]]
{{Taksoboks-slutt}}

'''Andefugler''' (Anseriformes) er en [[orden (biologi)|orden]] med [[fugler]] som har sterke [[adapsjon]]er til et [[akvatisk]] [[økosystem]]. Ordenen inngår i gruppen [[ande- og hønsefugler]] (Galloanserae) og teller omkring 169 nålevende og noen nylig [[utdødd]]e [[art]]er, fordelt i tre [[familie (biologi)|familier]], hvorav én er [[monotypisk]]. Hannen kalles ''andrik'', ''gasse'' eller ''stegg'', hunnen ''and'' eller ''gås''.

== Etymologi ==
[[Fil:Anser anser auf einen Stein.jpg|miniatyr|venstre|[[Grågås]] (''Anser anser'')]]
[[Nomenklatur (biologi)|Det vitenskapelige navnet]] på denne gruppen, Anseriformes, stammer fra det vitenskapelig navnet på [[grågås]] (''Anser anser''), som opprinnelig ble beskrevet av den [[Sverige|svenske]] naturforskeren og legen [[Carl von Linné]] (Linnaeus) i [[1758]]. Gruppenavnet betyr altså ''gåseformer'' eller ''gåsefugler'', og stammer fra begrepet ''anseris'', som betyr ''gås''. På norsk har dette åpenbart blitt til ''andefugler'', trolig siden grågås er en art i [[andefamilien]] (Anatidae). [[Typeart]]en for andefamilien er imidlertid [[stokkand]] (''Anas platyrhynchos''), mens grågås er typeart for [[slekt (biologi)|slekten]] ''[[Anser]]''. Når det vitenskapelige navnet på en orden defineres legges endelsen ''-iformes'' til for [[virveldyr]].<ref name="Jobling (2018)"/>

== Evolusjon ==
[[Fil:At Possa da Londra in the Brazilian Patanal (105m) - the weird looking Southern Screamer (Chauna torquata) - (24213807344).jpg|miniatyr|[[Kragegjeterfugl]] tilhører den basale gruppen med primitive [[gjeterfugler]] {{byline||''Chauna torquata''}}]]
[[Fil:SwansCygnus olor edit3.jpg|miniatyr|[[Knoppsvane]]r (''Cygnus olor'') tilhører [[andefamilien]] og er blant de største fuglene som kan fly]]
For omkring 77,1 (± 2,5) millioner år siden splittet Galloanserae i to linjer. Den ene førte til dannelsen av [[Galliformes]] (hønsefugler), den andre ledet til Anseriformes (andefugler).<ref name="Baker ''et al.'' (2006)"/><ref name="Slack ''et al.'' (2006)"/>

== Biologi ==
Adapsjonene tilpasser disse fuglene i større og mindre grad til et liv i nær tilknytning til [[vann]], og de finnes både i [[limnisk]]e og [[marin]]e miljøer. Mange av artene har et [[nebb]] som er utrustet med en såkalt [[nebbnegl]] ytterst. Neglen ender i en liten krok og fungerer som et arbeidsredskap for fuglene, enten for grave i bunnslammet eller for å fange [[fisk]] og [[bløtdyr]] med. De fleste artene har [[svømmehud]] mellom tærne og er effektive [[svømming|svømmere]], men noen er mer primitive og mangler eller har kun delvis svømmehud. Disse fuglene er tilpasset en mer [[terrestrisk]] tilværelse som [[vadende fugler|vadere]] og beiter på kanskje både i grunt vann og på land. Noen har adapsjon for [[dykking]] og fanger maten neddykket, mens andre svømmer i vannoverflaten og beiter under vannflaten så langt hodet og halsen rekker.<ref name="Carboneras (2018b)"/>

Andefugler har generelt store kropper og relativt små hoder i forhold til kroppen. Alle arter kan fly, og vingene er typisk svært kraftfulle, men ikke spesielt store i forhold til den generelle størrelsen. Artene må derfor stort sett slå med vingene under flukt, bortsett fra korte glideflukter når de flyr i [[formasjon]] og når de glideflyr inn for landing. [[Svaner|Svanene]] tilhører faktisk de største fuglene som kan fly, og et par av artene kan vei opp mot {{nowrap|15–15,5 kg}} eller mer. For å komme på vingene trenger de største fuglene fart. Svaner og store gjess bruker derfor både vingene og føttene til å skape framdrift når de skal ta av fra vannflaten eller bakken.<ref name="Carboneras (2018b)"/>

Mange av artene er [[trekkfugl]]er, som flyr i [[plogformasjon]] over lange avstander under vår- og høsttrekkene. Dette gjør de for å spare [[energi]] under den lange flyturen, gjennom å surfe på hverandres trykkbølger (en [[turbulens]] som skapes av [[vinge]]n når fugler flyr). Generelt kan man hevde, at arter som [[hekking|hekker]] på høye [[breddegrad]]er er trekkfugler som trekker til lave breddegrader når [[hekketid]]en er over, og når ungene har blitt sterke nok til å gjennomføre høsttrekket mot overvintringsplassene. Andre arter er [[standfugl]]er eller [[nomadisk]]e stand- og trekkfugler, som følger tilgangen på mat og vann.<ref name="Carboneras (2018b)"/>

[[Hekketid]]en varierer, både med arten, utbredelsen og [[årstid]]en. Fugler som [[hekking|hekker]] på høye [[breddegrad]]er er stort sett trekkfugler som hekker da våren inntreffer, enten det er på [[den sørlige halvkule]] eller [[den nordlige halvkule]]. Fugler som hekker på lave breddegrader hekker som oftest i nær tilknytning til enten [[regntid]] eller [[tørketid]]. I tropiske områder kan enkelte arter hekke året rundt, kanskje med én eller to topper som gjerne henger sammen med tilgangen på mat. Tilgangen på mat påvirker også når hekkingen starter for alle arter.<ref name="Carboneras (2018b)"/>

== Inndeling ==
Inndelingen følger [[HBW Alive]] og er i henhold til Carboneras (2018a, 2018b)<ref name="Carboneras (2018a)"/><ref name="Carboneras (2018b)"/> og del Hoyo, Elliott, Sargatal, Christie & de Juana(2018).<ref name="del Hoyo, Elliott, Sargatal, Christie & de Juana (2018)"/> Norske navn på arter følger [[Norsk navnekomité for fugl]] og er i henhold til Syvertsen ''et al.'' (2008, 2017).<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)"/><ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)"/> Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.
{{Tre}}
* [[andefugler|Anseriformes]], andefugler (169 arter)
** [[gjeterfugler|Anhimidae]], gjeterfuglfamilien (3 arter)<ref name="Carboneras (2018a)"/>
** [[skjæregås|Anseranatidae]], skjæregåsfamilien (monotypisk)<ref name="del Hoyo, Elliott, Sargatal, Christie & de Juana (2018)"/>
** [[andefamilien|Anatidae]], andefamilien (165 arter)<ref name="Carboneras (2018b)"/>

== Fylogeni ==
{{Nåtidsfugler-A}}
{{Nåtidsfugler-B}}
{{Nåtidsfugler-C}}

== Referanser ==
<references>
<ref name="Baker ''et al.'' (2006)">A.J.Baker, S.L.Pereira, O.P.Haddrath and K.A.Edge. 2006. [http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1560011/Multiple gene evidence for expansion of extant penguins out of Antarctica due to global cooling]. ''Proc Biol Sci.'' vol. '''273''', issue 1582, pp. 11–17</ref>

<ref name="Carboneras (2018a)">Carboneras, C. (2018a). Screamers (Anhimidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). ''Handbook of the Birds of the World Alive''. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52209 on 22 April 2018).</ref>

<ref name="Carboneras (2018b)">Carboneras, C. (2018b). Ducks, Geese, Swans (Anatidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). ''Handbook of the Birds of the World Alive''. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52210 on 15 April 2018).</ref>

<ref name="del Hoyo, Elliott, Sargatal, Christie & de Juana (2018)">(2018)">. Magpie Goose (Anseranatidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). ''Handbook of the Birds of the World Alive''. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/467066 on 22 April 2018).</ref>

<ref name="Jobling (2018)">Jobling, J. A. (2018). Key to Scientific Names in Ornithology. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.) (2018). ''Handbook of the Birds of the World Alive''. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from www.hbw.com).</ref>

<ref name="Slack ''et al.'' (2006)">Slack, K.E., Jones, C.M., Ando, T., Harrison G.L., Fordyce R.E., Arnason, U. and Penny, D. (2006). "Early Penguin Fossils, plus Mitochondrial Genomes, Calibrate Avian Evolution." ''Molecular Biology and Evolution'', '''23'''(6): 1144-1155. {{DOI|10.1093/molbev/msj124}} [http://mbe.oxfordjournals.org/cgi/reprint/23/6/1144 PDF fulltext] [http://mbe.oxfordjournals.org/cgi/content/full/msj124/DC1 Supplementary Material]. Besøkt 2012-08-03</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)">Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. ''[http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ Norske navn på verdens fugler]''. Norsk Ornitologisk Forening. [http://www.birdlife.no www.birdlife.no] (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)">Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php</ref>
</references>

== Litteratur ==
* Josep del Hoyo, Nigel J. Collar. ''HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World''. Volume 1 - Non-passerines, 904 sider, publisert i juli 2014. ID:ILCHK01 ISBN 978-8496553941
* Josep del Hoyo, Andrew Elliott, Jordi Sargatal. ''Handbook of the Birds of the World'' - Volume 1: «Ostrich to Ducks», september 1992, ISBN 978-8487334108

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}


{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Andefugler| ]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1831]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Georg Wagler]]