Redigerer Ancus Marcius

{{Infoboks biografi}}
'''Ancus Marcius''' (født 640, død 616 f.Kr.)<ref name="snl">Ancus Marcius. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 23. mai 2016 fra https://snl.no/Ancus_Marcius.</ref> var ifølge [[Romersk mytologi|romersk tradisjon]] den fjerde [[kongen av Roma]]. Han etterfulgte [[Tullus Hostilius]], og skal etter sigende ha vært barnebarn av den andre kongen av Roma, [[Numa Pompilius]], gjennom hans datter; han var med dette også [[sabiner]].<ref name="i50">Iddeng, s. 50</ref>

Ved Ancus' bortgang gikk kongetittelen over til en [[etrusker]], ved valget av [[Tarquinius Priscus]] som Romas femte konge. Ancus' etterkommere var imot at kongemakten skulle gå til [[Servius Tullius]], angivelig av slaveætt, da Ancus' ætlinger enda var i live. De konspirerte mot ham og fikk han til slutt drept, men lyktes ikke i å plassere en av Ancus' ætt på tronen.

==Historie==
Romersk tradisjon har det at den foregående konge, [[Tullus Hostilius]], ble drept av et lyn sendt av guden [[Jupiter]] etter å ha forsømt det religiøse liv. Romerne valgte dermed en konge som hadde å ta bedre vare på det religiøse, og dette ble sabineren Ancus Marcius.<ref>Iddeng, s. 50–51</ref> Livius hevder at hans første kongsgjerning var å gå tilbake til de eldste kildene om religiøse riter, og bestemte seg for å utføre og organisere de statlige religionsembetene slik Numa hadde; han gav ''[[pontifex maximus]]'' ordre om å kopiere Pompilius' kommentarer om fremførelsen av disse riter, og ba dem stiles ut et offentlig sted slik at ritene ikke skulle forsømmes eller utføres feil.<ref name="Livius1:32">[[Livius]]: ''[[Ab Urbe Condita]]'', [[Wikisource:From the Founding of the City/Book 1#32|1:32 (engelsk)]]</ref>

Marcius' regjering skal ha vært preget av relativ fred.<ref name="snl"/> Lite blir sagt om han i overleveringene, bortsett fra at han skal ha vært en blanding av de foregående kongene [[Numa Pompilius|Numa]] (sin bestefar) og [[Tullus Hostilius|Tullus]], noe som vil si at han fortsatte å føre kriger mens han også skjøttet om det religiøse.<ref name="i50"/> 

Han skal ha vunnet flere slag over Romas latinske naboer, jevnet byene med jorden for så å ta opp deres befolkning i Roma.<ref name="i50"/> Livius hevdet at latinerne var de som startet krigshandlingene, da de gjorde et inntog inn i romersk territorium etter å ha gjenvunnet selvtillit. Romerne skal ha søkt om oppreisning, hvorpå latinerne skal ha kommet med et hovmodig avvisning da de skal ha antatt at den nye romerske kongen kom til å vie sin regjering til det religiøse.<ref name="Livius1:32"/> Kongen innførte et [[fetial]]rite hentet fra [[ekverne]] for å sørge for en viss formalitet ved krigføring.<ref name="Livius1:32"/> Han hærtok så latinerbyen [[Politorium]], og tvangsflyttet innbyggerne.<ref name="Livius1:33">[[Livius]]: ''[[Ab Urbe Condita]]'', [[Wikisource:From the Founding of the City/Book 1#33|1:33 (engelsk)]]</ref> Disse folkene skal ifølge Livius ha blitt bosatt på [[Aventinen]] (''Aventinum''), med da sabinere på [[Kapitol]], [[Alba Longa|albanere]] (ikke til forveksling med dagens balkanske folk) på [[Caeliushøyden]] og de tidlige romerne på [[Palatinen]].<ref name="i50"/> Da andre latinere inntok det tomme Politorium skal dette ifølge Livius ha ført til at kongen jevnet byen med jorda, for at det ikke skulle bli et permanent tilfluktssted for latinerfienden.<ref name="Livius1:33"/> Med stor befolkningsvekst skal også Ancus ha sørget for utbedringer av byens infrastruktur, med konstrueringen av en bro over Tiberen.<ref name="i50"/>

Han skal også ifølge overleveringene ha grunnlagt en havneby ved navn [[Ostia Antica|Ostia]] ved [[Tiberen]]s munning, for å sikre Roma tilgang til [[Middelhavet]]; det er derimot ikke funnet noen rester av en slik by fra 600-tallet f.Kr. i Ostiaområdet, og dermed antar mange arkeologer at dagens [[Ficana]] var den Ostia som han grunnla – eller som han kun inntok og omdøpte.<ref name="i50"/>

==Etterkommere og ettermæle==
Ancus Marcius' etterkommere konspirerte for å få plassert en av Ancus' ætlinger tilbake på tronen; de anså det som vanære for slekten at innvandrere og til og med «slaver» (den antatte arvingen til Tarquinius, [[Servius Tullius]], skulle angivelig være av slaveavstamning) kunne innta regjeringmakten i Roma så lenge det fantes etterkommere av Ancus. De fikk dermed to gjetere til å late som de kranglet og appellere til kongen for å løse uenigheten; da slo en av gjeterne en øks i hodet på Tarquinius og drepte han. Hans kone, [[Tanaquil]], fikk holdt hans bortgang hemmelig slik at den påtenkte tronfølgeren Servius midlertidig kunne overta den avdøde kongens myndighet og vise sin dugelighet som konge.<ref name="i54">Iddeng, s. 54</ref>

[[gens Marcia|Slekten ''Marcia'']] hevdet avstamning fra kong Ancus, og var en prominent slekt i republikkens dager.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*[[Jon W. Iddeng|Iddeng, Jon W.]]: ''Romerrikets historie - republikkens vekst og fall''. [[Dreyers forlag]], Oslo 2014. {{ISBN|978-82-8265-112-7}}


{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Romerske konger]]
[[Kategori:Antikkens Roma]]