Redigerer Anat

{{Infoboks gud
|navn= Anat
|bilde= Anat (Anath).png
|bildetekst= Anat, kanaanittisk bronsestatuett
|trossystem=[[Fønikisk mytologi|Fønikisk]], kanaanittisk, [[egyptisk mytologi]]
|religionssenter=[[Levanten]], [[Oldtidens Egypt|Egypt]]
|originaltnavn= [[hebraisk]] {{hebraisk|ענת}}, ''‘Anāt''; [[ugarittisk]]: ''‘nt'';
|foreldre= 
|søsken= 
|make= [[Baal]]?
|barn= 
|aspekt= Jomfru, fruktbarhet, krig, ødeleggelse
|bosted= 
|symboler= Våpen, vinger
|tekster= ''[[Baal-syklusen]]''
|andremytologier= 
}} 
'''Anat''' ([[fønikisk]] og [[hebraisk]] {{hebraisk|ענת}}, ''‘Anāt''; [[ugarittisk]]: ''‘nt''; [[gresk]]: Αναθ, ''Anat''; [[Egyptisk (språk)|gammelegyptisk]]: ''Antit, Anit, Anti'', eller ''Anant'') er en betydelig [[Nordvestsemittiske språk|nordvestsemittisk]] [[gudinne]] i [[oldtiden]]. Hun var kjent og dyrket fra [[oldtidens Egypt]] i sør, i [[Levanten]], og til [[Anatolia]] i nord. Hun var både en jomfrugudinne og en krigsgudinne, både assosiert med fruktbarhet og ødeleggelse.

[[Etymologi]]en for navnet Anat er tvetydig og uklar, og før oppdagelsene i [[Ugarit]] var Anat kjent kun sporadisk i noen få [[Fønikere|fønikiske]] inskripsjoner på [[Kypros]], fra oldtidens Egypt under [[Ramses II]] og fra personnavn fra tekster på [[Elefantine]]. Med de [[mytologi]]ske tekstene fra Ugarit er bildet blitt utfylt til en langt mer mangfoldig gudinne som kan sammenfattes i fire punkter: 1) Anat den voldelige og blodtørstige gudinne (som greske [[Athene]]); 2) Jaktgudinne som krever buen til helten Aqhat (som [[Artemis]]); 3) Anat som en bevinget himmelgudinne, kalt på ugattisk for ''ba'alat shamem rumem'' («herskerinne av de luftige himler»); 4) Anat som kjærlighetsgudinne (som [[Afrodite]]), feiret med [[Baal]] i [[hellig bryllup]], framstilt i skikkelse av ei ku med Baal som en okse, bevitnet i bronsefigur fra ca 1200 f.Kr. i den [[kanaan]]ittiske oldtidsbyen Dothan, nord for [[Sikem]] i [[Israel]]. I dette aspekt framstilt både som jomfru og som gifteferdig. Jomfru kan også indikere evig ungdom.<ref name="Bonanno1">Bonanno, Anthony (1986): [http://books.google.no/books?id=uuKfXsvfr2YC&pg=PA173&dq=%E2%80%98Anat+%2B+strength+of+life&hl=no&sa=X&ei=Os7jUv-AJqz4yAOkzICgBg&ved=0CCoQ6AEwAA#v=onepage&q=%E2%80%98Anat%20%2B%20strength%20of%20life&f=false ''Archaeology and Fertility Cult in the Ancient Mediterranean''], John Benjamins Publishing, s. 173.</ref>

== Anat i Ugarit ==
I den [[ugarittisk]] syklusen [[Baal]]/[[Hadad]] ble Anat forstått som en voldelig og fryktelig krigsgudinne, en jomfrugudinne i Ugarit ''(btlt 'nt)'', skjønt søster og elskerinne av den store Baal (som var kjent som Hadad andre steder). Baal er vanligvis kalt for sønn av Dagon og tidvis kjent som sønn av [[El (guddom)|El]]. Anat er adressert av El som «datter». Det var enten forstått som et forhold eller antagelig forstått som figurativt.

Anats titler er igjen og igjen som «jomfru Anat» og «folkets svigerinne» (eller «folkets stammor» eller «svigerinne» eller «enke av li’mitere»). I dette aspekt framstilt både som [[jomfru]] og som gifteferdig. Jomfru kan også indikere evig ungdom.<ref name="Bonanno1" />

I en fragmentert avsnitt fra [[Ugarit]] (dagens Ras Shamra) i [[Syria]],<ref>''CTA'' '''3 B''' (= UT 'nt II.</ref> opptrer Anat som en bister, vill og fryktelig kriger i et slag, vasser til knærne i blod, kapper av hoder, kutter av hender, binder hodeskaller til sin torso, og knytter hender til sitt skjerf, fordrev gamle menn og byfolk med sine piler og hennes hjerte er fylt av glede. «Hennes karakter i dette avsnittet foregriper hennes påfølgende krigslignende rolle mot Baals fiender.»<ref>Craigie, P. C. (juni 1972): «A Reconsideration of Shamgar Ben Anath (Judg 3:31 and 5:6)» i: ''Journal of Biblical Literature'' '''91'''.2 (239-240), s. 239.</ref>

Anat skrøt av at hun hadde gjort slutt på [[Yammu|Yamm]], en yndling av El, til den sjuhodete slange, til Arsh, gudenes yndling, til Atik «den kranglete» kalven til El, til gudenes tispe Ishat «ilden», og til Els datter Zabib («flammen»?). Senere da Baal er antatt å være død, søkte hun etter Baal «som en ku for sin kalv» og fant hans kropp (eller antatte kropp) og gravla den med stor ofringer og jamring. Anat fant deretter [[Motu|Mot]], Baals antatte morderen, og hun grep Mot, delte ham med sverdet, renset ham med en sil, brent ham med ild, knuste ham opp med møllestein og spredte ham ut som mat for fuglene.

[[Fil:Baal epic mp3h8973.jpg|thumb|left|300px|[[Kileskrift]] ([[Louvre]]): «Deretter dro Anat til [[El (guddom)|El]], ved elvenes kilde, i midten av sengen til to hav. Hun bøyde seg ved Els føtter, hun bukket og viste ham respekt. Hun talte og sa: 'dem meget mektige [[Baal]] er død'.»]]
Teksten ''CTA 10'' forteller hvordan Anat søkte etter Baak som var ute på jakt, fant ham, og det er fortalt at hun vil bære en ungokse til ham. Etter fødselen brakte hun en ny kalv til Baal på fjellet Zafon (nær munningen av elven [[Orontes]]). Bemerkelsesverdig er det ingen av disse tekstene hvor hun tydelig blir kalt for Baals make. Å dømme fra senere tradisjoner var [[Astarte]] (som også opptrer i disse tekstene) mer sannsynlig oppfattet som Baals make. Den nordvestlige semittiske kulturen tillot flere enn én hustru og forhold utenfor en fast ekteskap, og var normalt for guder i alle [[panteon]]er (gudeverdener).

I en fortelling fra nordlige Kanaan om Aqhat<ref>Ginsberg, H. L. (februar 1945): «The North-Canaanite myth of Anath and Aqhat» i: ''Bulletin of the American Schools of Oriental Research'' '''97''', s. 3-10</ref>, sønn av dommeren/høvdingen [[Danil og Aqhat|Danel (Dn'il)]], gitt en fantastisk bue og piler som egentlig var framstilt for Anat av håndverksguden [[Kothar-wa-Khasis]] («den dyktige og kloke»). Det ble isteden gitt til Danil som gave til hans barn. Da Aqhat vokste opp til en ung mann, forsøkte gudinnen Anat å kjøpe buen fra Aqhat, hun tilbød ham udødelighet, men Aqhat avviste alle tilbud, og kalte henne en løgner ettersom alderdom og død er alle menneskers skjebne. Han la deretter til fornærmelsen ved å spørre om hva en kvinne skal gjøre med en bue.

Som [[Inanna]] i eposet om ''[[Gilgamesj]]'', klagde Anat til El og truet El selv om han ikke lot henne ta hevn over Aqhat. El ga henne tillatelse. Anat lot sitt følge Yatpan<ref>[http://www.mythologydictionary.com/yatpan-mythology.html «Yatpan»] {{Wayback|url=http://www.mythologydictionary.com/yatpan-mythology.html |date=20140203020654 }}, ''Mythology Dictionary''</ref> i skikkelse av en [[hauk]] angripe Aqhat for å slå pusten ut av ham og deretter stjele buen, men Aqhat ble drept. I sitt raseri mot Yatpan (teksten mangler her), må Yatpan flykte, men mister buen og pilene som deretter faller i havet og forsvinner. Anat sørger over Aqhat og den forbannelse som hans død vil bringe på landet, og tapet over buen. Fokuset i fortellingen går deretter over til [[Paghat]], den kloke, yngre søsteren av Aqhat. Hun drar ut for å hevne brorens død og redde landet som var blitt rammet av tørke grunnet mordet. Fortellingen er dessverre ikke fullført. Den stopper brått i et dramatisk øyeblikk da Paghat oppdager at de leiesoldaten som hun har skaffet for å hevne brorens død, faktisk er ingen andre enn Yatpan, brorens morder. Parallellene mellom fortellingen om Anat og hennes hevn mot Mot for drapet på sin bror er opplagte, og til sist er den sesongpregete myten utspilt på det menneskelige nivå.

Forskeren John C. Gibson menter at Rahmay «den nådige»,<ref>[http://www.thaliatook.com/OGOD/rahmaya.html Rahmaya]</ref> medhustru av El med [[Asjera]], er også gudinnen ‘Anat,<ref>Gibson, J.C.L. (1978): ''Canaanite Myths and Legends''</ref> Det er en identifisering som står i kontrast med primære kilder og de fleste forskere på Ugarit peker på at dualistiske navn på guddommene er en vesentlig del av den poetiske formen hvor to navn på den samme guddommen er benyttet i parallelle linjer. På samme vis er Asjera kalt for Elath (i betydningen «gudinnen») i parvise verspar. Den poetiske strukturen kan også bli observert i tidlige hebraiske versformer.

== Anat i Egypt ==
[[File:Anat seduta.jpg|thumb|Anat, egyptisk krigsgudinne, avbildet med våpen.]]
Anat opptrer første gang i [[oldtidens Egypt]] i det [[16. egyptiske dynasti]] (i perioden med [[Hyksos]]) sammen med andre nordvestsemittiske guddommer. Hennes kult var etablert allerede i [[Mellomriket i Egypt|det egyptiske mellomriket]], og hennes fotfeste var særlig framstående i [[Nedre Egypt]] og var representert i [[Memfis (Egypt)|Memfis]].<ref name="White">White, Ben: [http://www.pantheon.org/articles/a/anat.html «Anat»], ''Encyclopedia Mythica''</ref>

Hun ble særlig dyrket i sitt aspekt som krigsgudinne, ofte sammen gudinnen [[Astarte]]. I [[myte]]n ''Tevlingen mellom Horus og Set'' opptrer disse to gudinnene som døtre av [[Ra (gud)|Ra]] og er gitt i ekteskap til guden [[Set]], som har blitt identifisert med den semittiske guden Hadad.<ref name="Reshafim">[http://www.reshafim.org.il/ad/egypt/religion/anat.htm «Anat»], ''Reshafim''</ref>

I løpet av hyksosperioden hadde Anat templer i hovedstedene [[Avaris]], Memfis og i [[Bet-Sjean]] i [[Kanaan]]. En inskripsjon fra Memfis fra mellom 1400- og 1200-tallet f.Kr. er Anat kalt for «Bin-Ptah», datter av [[Ptah]]. Hun var assosiert med Reshpu, kanaanittisk [[Reshef]], i en del tekster og dessuten tidvis identifisert med den egyptiske gudinnen [[Neith]].<ref name="Reshafim" /> Hun er tidvis kalt for «himmelens dronning». Hennes [[ikonografi]] er mangeartet, men hun er vanligvis framstilt mens hun bærer et eller flere våpen. Hun er omtalt som «Seths store ku», som hun reddet etter at han hadde seksuell omgang med frøgudinnen, forbudt for alle, unntatt Ra selv, og han ble forgiftet grunnet denne helligbrøden. Anat tryglet sin far Ra om hjelp og han beordret [[Isis]] om å helbrede ham.<ref name="Reshafim" />

«Anat-her», en uklar egyptisk hersker eller fyrste på denne tiden og som kun er bevitnet på en [[kartusj]],<ref>Hayes, William C. (1962): ''The Cambridge Ancient History (Fascicle): 6: Egypt: From the Death of Ammenemes III to Seqenenre II'', CUP Archive, s. 19</ref> har et navn som åpenbart er avledet fra Anat. 

Hennes prestisje nådde sitt høydepunkt i [[det nye rike i Egypt]] under farao [[Ramses II|Ramses II den store]] som gjorde henne til sin personlige skytsgudinne i krig. Han utvidet hennes tempel i [[Pi-Ramesses]] (dagens Qantir) og han oppkalte sin datter etter gudinnen (og senere giftet seg med henne) som Bint-Anat («Anats datter»). Hans hund opptrer i en avbilding på tempelet i Beit el Wali med navnet «Anats kraft» og en av hester het ''Ana-herte'', «Anat er fornøyd».<ref name="Crystal">[http://www.crystalinks.com/anat.html «Anat»], ''Crystalinks''</ref>

== Anat i Mesopotamia ==
På [[akkadisk]] er den forventede formen for Anat blitt til Antu, tidligere Antum. Det er også den ordinære hunkjønnsformen som ble tatt av Anu, den akkadiske utgaven av [[An (gud)|An]], «Himmelen», den sumerske himmelguden. Antu opptrer i akkadiske tekster hovedsakelig som en noe fargeløs make av Anu, mor til [[Ishtar]] i eposet ''[[Gilgamesj]]'', men er også identifisert med den nordvestsemittiske gudinnen ‘Anat av i all vesentlighet det samme navnet. Det er ukjent om dette er utjevning av to opprinnelig adskilte gudinner med navn som tilfeldigvis synes å sammenfalle, eller om Anats kult spredde seg til [[Mesopotamia]] hvor hun ble dyrket som Anus dronning ettersom den mesopotamiske formen av navnet hennes antydet at hun var en kvinnelig motpart til Anu.<ref name="Crystal" />

Det har også blitt forslått at parallelliteten mellom navnene til de [[sumer]]ske gudinnene [[Inanna]] og hennes vestsemittiske motpart [[Ishtar]] fortsatte i den [[kanaan]]ittiske tradisjon som Anath og Astarte, særskilt i poesien fra [[Ugarit]]. De to gudinnene var uforanderlig knyttet sammen i tekstene fra Ugarit og er også kjent for å ha dannet en triade med en tredje gudinne som ble gitt navnet eller tittelen Qadesh eller [[Kadesj]] (i betydningen «den hellige»), en gudinne som ble knyttet til seksuell ekstase.<ref>Stuckey, Johanna: [http://www.matrifocus.com/LAM07/spotlight.htm «The 'Holy One'»] {{Wayback|url=http://www.matrifocus.com/LAM07/spotlight.htm |date=20080131132738 }}, ''Matrifocus''</ref>

== Anat i Israel ==
Gudinnen Anat er aldri nevnt i de [[hebraisk]]e skriftene som en [[gudinne]], skjønt hennes navn er åpenbart bevart i bynavnene Beth Anath og [[Anatot]]. Sistnevnte synes å være en flertallsform av navnet, kanskje en forkortelse av ''bêt ‘anātôt'', «Huset til ‘anatene», enten en referanse til mange helligdommene til gudinnen, eller en flertall ved forsterkelse. Oldtidshelten [[Sjamgar]], som i henhold ''[[Den hebraiske Bibelen]]'' var en av [[dommerne i Israel]], og er nevnt i ''[[Dommernes bok]]''<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=JDG&chapter=3 Dommernes bok 3:31] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=JDG&chapter=3 |date=20120128063234 }}: «Etter Ehud fulgte Sjamgar, Anats sønn. Han felte seks hundre mann av filisterne med piggstav, en slik som oksedriverne bruker. Også han berget Israel.»</ref> som en «sønn av Anat», noe som fremmer oppfatningen om at han var en halvgud, en dødelig, men overnaturlig sønn av gudinnen. Men forskeren John Day (2000) har pekt på at et antallet kanaanitter kjent fra ikke-bibelske kilder hadde denne tittelen, og således teoretisert at det var en militær betegnelse som indikerte en kriger eller hærfører under «Anats beskyttelse». [[Asenat]] («Hellig for Anath») var den egyptiske hustruen til den hebraiske patriarken [[Josef (stamfar)|Josef]].<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJob5eFTkVzaW+MobskstQDLb9u3PoWW3k3fZVpFJeMqmi Første Mosebok] 41:45</ref>

På [[Elefantine]], en øy i [[Nilen]] i [[Aswan]], nevner en [[papyrus]] fra 400-tallet en gudinne ved navn Anat-Yahu («Anat-Jahve») som ble dyrket i tempelet til [[Jahve]], opprinnelig reist av [[Jøder|jødiske]] flyktninger fra den babylonske erobringen av [[Kongedømmet Judea|Judea]]. Disse antyder at «selv i landsforvisning og hinsides fortsatte dyrkelsen av en kvinnelig guddom.»<ref>Gnuse, Robert Karl (1997): [http://books.google.co.uk/books?id=pBSJNDndGjwC&pg=PA185&dq=Anat-Yahu++Yahweh&hl=en&sa=X&ei=9lt2UcP7Goi5O-blgYAN&ved=0CEUQ6AEwBDgK#v=onepage&q=Anat-Yahu%20%20Yahweh&f=false ''No Other Gods: Emergent Monotheism in Israel'']. T&T Clark. ISBN 978-1850756576. s. 185</ref> Disse teksten ble skrevet av en gruppe jøder som bodde i Elefantine i nærheten av grensen til [[Nubia]], en religion som har blitt beskrevet som «nær identisk til jernaldertiden IIs judeaittiske religion».<ref name="rfr1">Noll, K.L. (2001): ''Canaan and Israel in Antiquity: An Introduction'', Sheffield Academic Press. s. 248.</ref> Papyrusen beskriver jødene som dyrkere av Anat-Yahu og som er forstått som enten hustru<ref>Day, John (2002): ''Yahweh and the Gods and Goddesses of Canaan'', Sheffield Academic Press. ISBN 978-0826468307. s. 143</ref> ( eller ''paredros'' (gresk: πάρεδρος), hellig gemalinne)<ref>Edelman, Diana Vikander (1996): [http://books.google.co.uk/books?id=bua2dMa9fJ4C&pg=PA58&dq=Anat-Yahu++Yahweh+paredra&hl=en&sa=X&ei=zmN2UdXCG4HkOuiGgIAP&ved=0CDMQ6AEwAA#v=onepage&q=Anat-Yahu%20%20Yahweh%20paredra&f=false ''The triumph of Elohim: from Yahwisms to Judaisms'']. William B. Eerdmans. ISBN 978-0802841612. s. 58</ref> av Jahve, eller som et [[Hypostasering|hypostasert]] aspekt<ref>tilsvarende til forholdet som [[Jesus]] hadde til Gud sin far</ref> av Jahve.<ref>Susan Ackerman (2004): «Goddesses» i: Richard, Suzanne: ''Near Eastern archaeology: a reader''. Eisenbrauns. ISBN 978-1575060835. s. 394.</ref><ref name="rfr1" />

== Anat og Athene ==
I den flerspråklige teksten ''Larnax Lapithou'', [[Kypros]] (KAI, 42)<ref>Engelsk Wikipedia har her feilkoblet til [[Cyprianus]], biskop av Kartago</ref> har den greske gudinnen ''Athêna Sôteira Nikê'', bokstavelig «Athene, Frelser, Seier», likestilt med «Anat, Styrke, Liv».<ref name="Smith">Smith, Mark S. (2009): [http://books.google.no/books?id=in1lCQ0yF40C&pg=PA149&dq=%E2%80%98Anat+%2B+strength+of+life&hl=no&sa=X&ei=Os7jUv-AJqz4yAOkzICgBg&ved=0CDgQ6AEwAg#v=onepage&q=%E2%80%98Anat%20%2B%20strength%20of%20life&f=false ''The Ugaritic Baal Cycle''], BRILL, s. 149</ref><ref>Bonanno, Anthony (1986): [http://books.google.no/books?id=uuKfXsvfr2YC&pg=PA173&dq=%E2%80%98Anat+%2B+strength+of+life&hl=no&sa=X&ei=Os7jUv-AJqz4yAOkzICgBg&ved=0CCoQ6AEwAA#v=onepage&q=%E2%80%98Anat%20%2B%20strength%20of%20life&f=false ''Archaeology and Fertility Cult in the Ancient Mediterranean''], John Benjamins Publishing, s. 173. Sitat: «'Anat, strength of life' identified with Athena Soteira Niké in a bilingual text from Larnax Lapithou, Cypros (KAI, 42)»</ref>

Anat er også antatt å være gudinnen som den fønikiske forfatteren [[Sanchuniathon]] kaller for [[Athene]], en datter av El, mor ikke nevnt, som med [[Hermes]] (det vil si [[Tot]]), rådførte seg med El om å framstille en [[sigd]] og et [[spyd]] av [[jern]], antagelig for å bruke mot sin far [[Uranos]]. Imidlertid i [[Baal-syklusen]] er denne rollen gitt til [[Asjera]] / ‘Elat eller ‘Anat er der kalt for «jomfruen».<ref>{{Wayback|url=http://www.geocities.com/SoHo/Lofts/2938/mythobaal.htm |date=20091027143946 }}. Arkivert fra [http://www.geocities.com/SoHo/Lofts/2938/mythobaal.htm originalen] den 25. oktober 2009</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Bonanno, Anthony (1986): ''Archaeology and Fertility Cult in the Ancient Mediterranean'', John Benjamins Publishing
* Day, John (2000): ''Yahweh & the Gods & Goddesses of Canaan''. Sheffield, UK: Sheffield Academic Press. ISBN 1-85075-986-3.
* Donner, H. & Röllig, W. red. (2000): ''KAI = Kanaanäische und Aramäische Inscriften'', rev. utg. Wiesbaden: Harrassowitz. ISBN 3-447-04587-6.
* Gaster, Theodor (1961): ''Thespis: Ritual, Myth, and Drama in the Ancient Near East'', Gordian Press. 2. utg.
* Gibson, John C. L. (1978): ''Canaanite Myths and Legends'' (2. utg.). T. & T. Clark: Edinburgh. Gjenutgitt i 2000. ISBN 0-567-02351-6.
* Harden, Donald (1980): ''The Phoenicians'' (2. utg.). London: Penguin. ISBN 0-14-021375-9.
* Kapelrud, Arvid Schou (1969): ''The violent goddess: Anat in the Ras Shamra texts'', Oslo: University Press
* Smith, Mark S. (2009): ''The Ugaritic Baal Cycle'', BRILL
* Patai, Raphael (1990): ''The Hebrew Goddess'', 3. utg. Wayne State University Press, ISBN 0-8143-2271-9
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Krigsgudinner]]
[[Kategori:Jomfrugudinner]]
[[Kategori:Vestsemittiske guddommer]]
[[Kategori:Fønikiske guddommer]]
[[Kategori:Egyptiske gudinner]]