Redigerer Anarkistisk-Communistisk Gruppe «Libertas»

{{Infoboks organisasjon}}
I [[1891]] og [[1892]] drev noen tyskere propaganda for de [[anarkist]]iske idéer i [[Kristiania]], og de stiftet '''Anarkistisk-Communistisk Gruppe «Libertas»'''. Formannen var den tysk bokbinder Theodor Martner. Andre tyskemedlemmer vi har navnet på er cigararbeider Sigmund Simons og Wilhelm Zöllner. Tyskerne forlot [[Norge]] høsten 1892, og gruppen besto da av to personer. Den ene av de to var [[Kristofer Hansteen (anarkist)|Kristofer Hansteen]].


== Medlemmer ==

Gruppen gikk videre enn individualismen, og så grunnårsaken til ufriheten i en enkelt klasses herredømme over samfunnets produksjonsmidler. Arbeidersak og klassekamp var viktig. Utover vinteren [[1893]] hadde laget offentlige møter. Noen stor organisasjon var dette ikke, med 8─10 medlemmer. Kristofer Hansteen var den største aktivisten. Foruten Kristofer Hansteen var bl.a. [[Axel Bech]], [[Lorentz Nybø]], [[Petter Nilssen]], [[Rasmus Steinsvik]], [[Sigwald Lian]] og hans bror [[Ole Olsen Lian]] med i «Libertas».


== Utgivelser ==

Hansteen ga ut bladet ''Anarkisten'' i 1898─99. Dette oppnådde kun 300 abonnenter i Norge og 60 i [[Danmark]]. I [[1899]] måtte Hansteen flykte til [[Englan]]d for å slippe politiforfølgelse etter en kritisk artikkel om kronprinsregenten i ''Anarkisten'' nr. 4 28/3 1899. Etter ett års opphold i [[London]] kom han tilbake til Norge, og ga ut bladet ''Til frihet'' i 1901─04, og en rekke pamfletter. Hansteen ga ut en rekke brosjyrer – ''Til proletariatet'', ''Det frie samfund'', ''Undervisning uten dogmer'' m.fl. –, og oversatte [[Peter Kropotkin]]s ''En oprørers ord''. I [[1898]] ga «Libertas» ut den tyske anarkisten [[Johann Most]]s brosjyre ''Det frie samfund'', med et lengre etterord av Hansteen. Et samfunn med størst mulig individuell frihet var målet.

== Ole O. Lian forteller fra det indre liv ==
''«Jeg kjender meget vel den teoretiske skræk for det repræsentative system. I de anarkistiske klubber som vi hadde dengang drev vi det sogar saa langt, at det ikke engang skulde vælges dirigent, for de frie individer skulde ikke staa under nogen ledelse. Men det varte jo ikke saa længe under vor eksperimenteren hermed. Vi opdaget at menneskene ikke var dygtige til den slags samfund. Der maatte en overgangsform til før vi kunde komme dit. Og netop derfor blev vi socialdemokrater for at danne det samfund, som vilde gjøre det mulig for menneskene engang i tiden at naa frem til opnaaelsen av det fulde ideal.»''<ref>Social-Demokraten lørdag 31/8 1918. («Lians foredrag om organisationsformen ved arbeidsmandsforbundets landsmøte.») Se også Norsk Arbeidsmandsforbunds kongressprotokoll for 1918.)</ref>

== Anarkistenes fane beslaglegges ==
[[Fil:Vikingen_19_1892.jpg|thumb|Anarkistenes fane beslaglegges 1. mai 1892]]
Den mest kjente historien med Hansteen er politiets beslagleggelse av anarkistenes fane [[1. mai]] [[1893]].  En liten flok anarkister ─ åtte-ni stykker ─ hadde meldt sig til deltagelse med sin fane med  teksten: 'Anarkistisk-kommunistisk gruppe'. Politiet hadde året før tatt ut av toget en slik fane, og straks de fikk se den igjen beslagla de den uten å henvende seg til togledelsen. Opprørt over dette gikk Hansteen fram og slo daværende oppdagelsessjef, senere politiinspektør, Mossin med knyttneve i ansiktet. Hansteen ble straks arrestert. Han dømtes til 8 måneders botsfengsel. [[Arbeiderpartiet]]s formann, [[Ole Georg Gjøsteen]], protesterte på stedet, men foretok seg ikke mer. Dette reagerte opposisjonen i [[Arbeiderpartiet]], særlig Den socialdemokratiske Forening og de andre DNA-foreningene i Kristiania, sterkt på. De var misfornøyd med at Gjøsteen og partiets hovedstyre ikke opptrådte fast nok. Kritikken førte til at Gjøsteen trakk seg tilbake som partiformann alt før landsmøtet. 31. mai holdt Den socialdemokratiske Forening et stort offentlig protestmøte på [[Ankertorget]], mot politiets opptreden. Kritikken av partistyret ble ført helt frem på DNAs landsmøte i august.

== «Libertas» og sosialdemokratene ==
Tidlig på [[1900-tallet]] ble det, i og utenfor Kristianialaget, og senere sosialdemokratiske ungdomsforbundet, drevet en sterk ungsosialistisk, til dels anarkistisk, kampanje. «Libertas»-gruppen, med Hansteen i spissen, var foregangsmenn i dette arbeidet. Hansteens idéer fikk først en betydelig tilslutning i den sosialdemokratiske ungdomsbevegelsen da ungdomsforbundet begynte å utgi ''Ung-Socialisten'' i 1906. Samtidig var det vanskelig for Hansteen å kunne dra nytte av en organisasjon som på hans egen tid var mer opptatt av sosialistisk forkynnelse enn av den intense kamp mot sosialdemokratenes moderate politikk som Hansteen drev i hvert nummer av Til frihet. Hans viktigste anklager mot DNA var: Det unnlot å avskrive statskirken, begrenset seg til politisk kamp for 8-timers dagen selv etter at forslaget var tilbakevist gjennom en årrekke, sviktet generalstreiken ved å godta forliksråd og voldgift i arbeidskonflikter, satte staten over fagforeningene ved å godta statlig registrering og lovbeskyttelse av disse, og det eutvannet hele arbeiderbevegelsen ved å godta smågevinster ved valget heller enn en virkelig seier i den økonomiske kamp. I Kristianialagets første periode holdt Hansteen flere foredrag i laget og innledet gang på gang på massemøter om aktuelle spørsmål som f. eks. arbeidsløsheten, alltid ut fra et konsekvent anarkistisk-kommunistisk grunnsyn. Der var overfor al denne elendighet bare ett middel, sa han; å bryte med det nåværende samfunnssystem,. Både kapitalismen og staten måtte feies ut av verden og et anarkistisk byttesystem innføres. Man måtte forberede en internasjonal generalstreik. Tanker som disse vant fra [[1902]] og utover gjenklang hos enkelte av Kristianiabevegelsens medlemmer. Hos Hansteen finner vi lenge før invasjonen av svenske ungsosialister begynte alle de momenter som vi siden møter igjen i [[ungsosialisme]]n: kamp mot [[religion]]en, avstandtagen fra [[parlamentarisme]]n, propaganda for [[generalstreik]]en.

== Sigwald Lian ==
Blant anarkistene var [[Sigwald Lian]] en av de ivrigste aktivistene. Han hadde vært sjømann som unggutt, men ble senere trykker, slo seg så ned i Kristiania hvor han møtte Hansteen og sluttet seg til anarkismen. Lian var en fremragende organisator. Etter at Kristofer Hansteen døde av  tuberkulose, i [[1906]], var det Lian som dro lasset. Han fortsatte utgivelsen av Peter Kropotkins «En oprørers Ord» som Hansteen hadde startet opp, og besørget utgivelsen av «Anarkismens katekismus», en oversettelse av «A catechism of Anarchy» fra Social Science Club i Philadelphia, i 1906. På DNAs landsmøte i 1906 kom det en liten forpostfektning om generalstreikidéen, hvor Sigwald Lian foreslo at partiet skulle anerkjenne ''«den sociale generalstreik [...] som et virksomt middel i kampen mot militarismen»''. Den hadde tidligere kun vært forkynt av anarkister som [[Hans Jæger]] og [[Kristofer Hansteen (anarkist)|Kristofer Hansteen]]. [[Martin Tranmæl]], som riktignok hadde sympati for resolusjonen og støttet den prinsipielt, mente at en slik resolusjon ville være forhastet, og foreslo saken utsatt til et senere landsmøte. Dette ble vedtatt.

Anarkistisk-Communistisk Gruppe «Libertas» døde med Kristofer Hansteen i 1906.

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske politiske organisasjoner]]

[[Kategori:Sosialisme]]

[[Kategori:Anarkisme]]

[[Kategori:Norsk arbeiderhistorie]]