Redigerer Amu-Darja

{{Infoboks elv
| navn = Amu-Darja
| undertekst = 
| bilde = AMUDARIA2015-2.jpg
| bildetekst = Elva ved [[Urgench]]
| land2 = [[Afghanistan]], [[Tadsjikistan]], [[Turkmenistan]], [[Usbekistan]]
| lengde = 2400
| nedbørfelt = 534739
| middelvannføring = 2525
| middelvannføring_ref = <ref name="autogenerated1">http://www.ce.utexas.edu/prof/mckinney/papers/aral/CentralAsiaWater-McKinney.pdf</ref>
| fjerneste_kilde = [[Pamir]]
| høyde_fjerneste = 4525
| høyde_fjerneste_ref = 
| koord_fjerneste = {{Koord|39.22417|72.92389}}
| start = Samløp Vakhsj og Pjandzj
| høyde_start = 325
| koord_start = {{Koord|37.10597|68.30628}}
| munning = [[Aralsjøen]]
| høyde_munning = 28
| koord_munning = {{Koord|44.10833|59.68111}}
| kildeelver = [[Vakhsj]], [[Pjandzj]]
| høyre_sideelver = [[Kofarnihon]], [[Surkhan]], [[Zeravsjan]]
| venstre_sideelver = [[Kunduz (Amu-Darja)|Kunduz]]
}}
[[Fil:Bridge.Amu.Darya.Urgench.jpg|thumb|Pontongbru over Amu-Darja ved Urgentsj i Usbekistan]]
[[Fil:Construction of Afghanistan-Tajikistan Bridge during a foggy day.jpg|thumb|Fra byggingen ei bro over Amu-Darja mellom Afghanistan og Tadsjikistan]]
[[Fil:amu darya delta.jpg|thumb|Satellittbilde av Amu-Darjas delta, november 1994]]

'''Amu-Darja'''{{Efn|[[usbekisk]]: ''Amudaryo'', [[tadsjikisk]]: Омударё eller дарёи Ому &ndash; ''Omudarjo'' eller ''darjoi Omu'', [[turkmensk]]: ''Amyderýa'', [[russisk]]: Амударья &ndash; ''Amudarja'', [[persisk]]: آمودریا &ndash; ''Âmudaryâ'', [[arabisk]]: جيحون &ndash; ''Jīḥūn'', i [[antikken]] kalt ''Oxos, Oxus, Oaxus''}} er den lengste elva i [[Sentral-Asia]]. Elva dannes ved [[samløpet]] av elvene [[Vakhsj]] og [[Pjandzj]] i [[Tadsjikistan]], og renner mot nordvest over [[Turanbekkenet]], til den munner ut i [[Aralsjøen]] i [[Usbekistan]]. Amu-Darja er 1415&nbsp;km lang, regnet fra samløpet med [[Vakhsj]], og 2540&nbsp;km regnet fra utspringet i [[Pamir]]. Den har et nedbørfelt på 534&nbsp;739&nbsp;km².

== Elvas navn og historie ==
Elva var i [[antikken]] kjent under det [[gresk]]e navnet ''Oxos'', som er [[etymologi]]sk beslektet med ''Vakhsj'', Amu-Darjas største sideelv, og begge navnene er sannsynligvis avledet av et tidligere navn på hele elva. Den ble av [[Ptolemaios]] kalt ''Oxiana palus''. Elva spilte en viktig rolle i [[Persias historie]], og under [[Aleksander den store]]s felttog.

Amu-Darja var i arabiske kilder fra middelalderen kjent som ''Jaihun'' eller ''Gihun'', som er en avledning av ''[[Gihon]]'', det [[Bibelen|bibelske]] navnet på en av de fire elvene i [[Edens hage]].<ref name="ref1">William C. Brice. Leiden, ejBrill, 1981. ''Historical Atlas of Islam (Hardcover)''. 1981. ISBN 90-04-06116-9.</ref> ''Jaihun'' var sannsynligvis influert av ''Dgihun'', som er det tradisjonelle navnet elva ble gitt av folkeslagene som bodde i regionen,<ref name="ref2">[http://www.britannica.com/eb/article-9007285 Encyclopædia Britannica Online: Amu Darya]</ref> og elva blir av enkelte lokale folk fremdeles kalt ved navn som etymologisk er beslektet med ''Jaihun''.

Selv om elva var velkjent i antikken, så var Amu-Darja lite kjent i Europa helt frem til 1700-tallet. Det første noenlunde pålitelige kartet over elva ble laget i 1734, men systematisk utforskning i regionen tok først til på slutten av 1800-tallet.

Det nåværende «Darja» kommer fra [[gammelpersisk]]: «Darajah», via [[middelpersisk]]/pahlavi: «Drayak», og betyr [[sjø]] eller veldig stor [[elv]], mens «Amu» er fra byen Āmul, som nå er kjent som [[Turkmenabat]].

I de [[Hinduisme|hinduistiske]] skriftene ''[[Vayu Purana]]'' og ''[[Matsya Purana]]'' blir Oxus nevnt som elva ''Chakshu'', som renner gjennom landene til stammene [[Tushara]] ([[Rishika]]?), [[Lampaka]], [[Pahlava]], [[Paradas]] og [[Saka|Shaka]] m.fl. Elva nevnes også i ''[[Avesta (skriftsamling)|Avesta]]'', [[zoroastrisme]]ns religiøse hovedskrift.

== Geografi ==
Amu-Darja har sitt utspring i [[Pamirfjellene]] i Tadsjikistan, hvor elvene [[Pamir (elv)|Pamir]] og [[Wakhan]] begge er blitt regnet som Amu-Darjas kilde. Pamir-elva begynner i innsjøen [[Zor Kul]] på grensa mellom Tadsjikistan og [[Afghanistan]], mens Wakhan starter fra en [[isbre]] øverst i Waghjirdalen, hvor Afghanistans, [[Pakistan]]s og [[Folkerepublikken Kina|Kinas]] grenser møtes.

Rundt 50&nbsp;km nedenfor sine kildeområder løper Pamir- og Wakhanelvene sammen og danner elva [[Pjandzj]]. Pjandzj renner først mot sørvest, før den ved byen Eshkashem snur mot nord gjennom [[Hindu Kush]]. Elva renner mellom høye fjell i en dyp og kløftlignende dal. Etter rundt 200&nbsp;km bøyer Pjandzj gradvis først mot nordvest, før den senere igjen renner i sørvestlig retning, til den løper sammen med sin største sideelv, [[Vakhsj]]. Den endrer ved samløpet navn til Amu-Darja, og dette markerer også overgangen fra den trange Pjandzjdalen til det brede og åpne dalføret til Amu-Darja.

Elva danner grensen mellom [[Afghanistan]] og [[Tadsjikistan]] helt fra Zor Kul-sjøen i Pamir til den renner inn i Usbekistan rundt 70&nbsp;km nedstrøms fra samløpet med Vakhsj. Herfra danner den grensa mellom Afghanistan og [[Usbekistan]] over ca. 200&nbsp;km, og passerer [[Termiz]] og [[Den Afghansk-Usbekiske vennskapsbru]]. Elva danner deretter grensa mellom Afghanistan og [[Turkmenistan]] for ytterligere 100&nbsp;km før den ved [[Mukri]] forlater grensa og renner inn i ørkenen i Turkmenistan. Her ligger også starten på [[Karakumkanalen]], som leder vann fra Amu-Darja til [[Mary (Turkmenistan)|Mary]] og [[Aşgabat]] i de sentrale delene av Turkmenistan lengre vest. Like etter, ved [[Kerki]], tar [[Karsjikanalen]] av til høyre, og leder vann til [[Talimardsjan-reservoaret]] og jordbruksområdene sør i Usbekistan.

Amu-Darja renner deretter mot nordvest gjennom Turkmenistans ørken. Elva danner skillet mellom [[Ørken|ørknene]] [[Karakum]] i sør og [[Kysylkum]] i nord. Den passerer Turkmenabat, og blir igjen grenseelv over to korte strekninger, denne gang mellom Turkmenistan og Usbekistan. Elva renner nå inn i Usbekistan, hvor den før 1970-tallet delte seg opp i mange vannveier som utgjorde elvas [[elvedelta|delta]] ved munningen i Aralsjøen. Men etter at elva har passert [[Urgentsj]], [[Daşoguz]] og [[Nukuz]], forsvinner den nå oftest i ørkenen og rekker sjelden frem til Aralsjøen lenger.

Historiske nedtegnelser viser at elva i forskjellige perioder har rent både til [[Aralsjøen]] (fra sør) og til [[Det kaspiske hav]] (fra øst). Opp til rundt 500&nbsp;f.kr. rant elva mot vest fra Khorezm-oasen til [[Sarykamysjsjøen]], og videre til Det kaspiske hav. Enkelte kilder tyder også på at vannføringen fra de store isbreene i Pamir på 1200- og 1300-tallet e.kr. var stor nok til at Aralsjøen rant over, med avløp mot Det kaspiske hav. Fra 1600-tallet har imidlertid elva utelukkende munnet ut i Aral, unntatt ved flommer store nok til at vann rant over til Sarykamysjsjøen.

Amu-Darja var tidligere seilbar over 1450&nbsp;km, fra Aralsjøen til Termiz, men de nederste strekningene (nedstrøms Turkmenabat) er nå ikke lenger seilbare på grunn av elvas reduserte vannføring. Men selv før dette var båttrafikken på Amu-Darja beskjeden, på grunn av dens skiftende og ustabile elveløp.

== Hydrologi ==
[[Temperatur (meteorologi)|Temperatur]] og [[nedbør]] i nedslagsfeltet varierer etter [[topografi]]en, og Amu-Darja består [[hydrologi]]sk av to deler: en fjellsone hvor vann tilføres, og en lavlandssone hvor vannføringen avtar. Mesteparten av nedbøren kommer med vestlige vinder, og faller hovedsakelig om vinteren som snø. Dette gir næring til isbreene i elvas kildeområder i høyfjellene i Pamir, [[Trans-Alaj]] og Hindu Kush, hvor praktisk talt hele Amu-Darjas vannføring kommer fra. Årlig nedbør kan her være på 1000&nbsp;mm eller mer. Lavere nede i nedslagsfeltet øker temperaturen og nedbøren minker, og i Amu-Darjas nedre løp ligger årlig middelnedbør på under 100&nbsp;mm, [[Temperatur#middeltemperatur|middeltemperatur]] i juli er over 25&nbsp;°C, og i januar  mellom 0&nbsp;°C og 10&nbsp;°C.

Amu-Darjas vannføring øker fra mars til mai, når snøen smelter på slettene og nedbøren i form av regn øker. Når isen og snøen i høyfjellene smelter i løpet av sommeren får vannføringen igjen ny næring. Fra september til februar avtar vannføringen gradvis, og om vinteren fryser elva helt eller delvis til i de øvre delene. Isen går av elva igjen i februar/mars, og danner ofte isdemninger som noen ganger kan briste plutselig og forårsake oversvømmelser nedstrøms.

Elva fører med seg en svært stor [[sediment]]last, som føres ut på slettelandet og blir liggende som sandbanker i et ustabilt og skiftende elveløp som stadig endrer seg. Etter at elva kommer ut fra fjellene renner den ut over den tørre Turansletta, hvor Amu-Darja mister mye av sin vannføring, både gjennom naturlige prosesser som [[fordampning]] og [[infiltrasjon (hydrologi)|infiltrasjon]] i bakken, og gjennom avledning av vann til irrigasjon.

Mellom 1911 og 1960 var Amu-Darjas årlige vannføring inn i Aralsjøen gjennomsnittlig 56&nbsp;km³.<ref name="fao">''[http://www.fao.org/docrep/V9529E/v9529E04.htm Pavlovskaya, L.P.: Fishery in the lower Amu-Darya under the impact of irrigated agriculture],'' [[FNs organisasjon for ernæring og landbruk|FAO]], 1995</ref> I [[Karakumkanalen]] renner årlig 12&nbsp;km³<ref name="f3">[[Microsoft Encarta]]: [http://encarta.msn.com/encyclopedia_761569800/Amu_Darya.html Amu Darya] {{Wayback|url=http://encarta.msn.com/encyclopedia_761569800/Amu_Darya.html |date=20080617125243 }}</ref> (rundt 400&nbsp;m³/s). På sin vei over ørkenen mister elva anslagsvis 40 % av vannføringen, som rundt 1970 var rundt 25&nbsp;km³ årlig.<ref name="fao" /> Irrigasjonsprosjekter har siden 1970-tallet forbrukt 50&nbsp;km³ eller mer,<ref name="fao" /> slik at Amu-Darja som oftest ikke lenger når frem til Aralsjøen. Elvas lengde er dermed mesteparten av året redusert til rundt 2&nbsp;300&nbsp;kilometer.

== Miljøproblemer ==
Bruk av vann fra Amu-Darja til [[irrigasjon]] har vært en hovedårsak til at Aralsjøen har krympet dramatisk i størrelse siden slutten av 1950-tallet. Før 1970-tallet munnet Amu-Darja ut i Aralsjøen gjennom et omfattende og vidt forgreinet delta. Den [[Sovjetunionen|sovjetiske]] regjeringen begynte imidlertid på begynnelsen av 1950-tallet å bygge et omfattende system av [[demning]]er, [[vannreservoar]]er og [[Kanal (vannvei)|kanal]]er, som ledet enorme vannmengder bort fra elva for å bruke det til kunstig vanning av [[bomull]] og andre avlinger på slettene i Turanbekkenet. Det største prosjektet var Karakumkanalen, som ble fullført på 1960-tallet for å føre vann fra Amu-Darja vestover inn i Turkmenistan. Bortledningen av vann til irrigasjonsformål medførte at vannmengden som nådde frem til Aralsjøen ble sterkt redusert, og sjøen begynte dermed også å minke i størrelse.

Økt kunstig vanning på de varme og tørre slettene har også medført økt fordampning fra jordbruksområdene, som igjen har ført til saltavleiringer som gjør jordsmonnet ufruktbart. Gjennom avrenning har saltet igjen havnet i Amu-Darja, og saltholdigheten i elvevannet har økt. På 1990-tallet stoppet vannføringen fra Amu-Darja inn i Aralsjøen helt opp i en til tre måneder de fleste årene. Sjøer og myrområder i det tidligere deltaet tørket opp, og våtmarkene rundt elva krympet til en brøkdel av sin tidligere størrelse. Det gjenværende, forurensede vannet i Amu-Darjas nedre løp og i det tidligere deltaet er nå praktisk talt livløst.

== Byer langs elva ==
* [[Termiz]]
* [[Kerki]]
* [[Türkmenabat]] (Tsjardzjov)
* [[Urgentsj]]
* [[Nukus]]

== Se også ==
* [[Liste over verdens lengste elver]]
* [[Syr-Darja]]
* [[Transoxiana]]

== Litteratur ==
* [[George Nathaniel Curzon, 1. marki Curzon av Kedleston|Curzon, George Nathaniel]]: ''The Pamirs and the Source of the Oxus''. [[Royal Geographical Society]], London, 1896. Gjenopptrykk: Elibron Classics Series, Adamant Media Corporation, 2005. ISBN 1-4021-5983-8 (paperback); ISBN 1-4021-3090-2 (innb).
* Gordon, T. E: ''The Roof of the World: Being the Narrative of a Journey over the high plateau of Tibet to the Russian Frontier and the Oxus sources on Pamir''. Edinburgh,  1876. Edmonston and Douglas. Gjenopptrykk av Ch'eng Wen Publishing Company. Taipei, 1971.
* Toynbee, Arnold J: ''Between Oxus and Jumna''. London,  1961. [[Oxford University Press]].
* Wood, John: ''A Journey to the Source of the River Oxus''. With an essay on the Geography of the Valley of the Oxus by Colonel [[Henry Yule]]. London, 1872. John Murray.

== Fotnoter ==
{{fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Elver i Usbekistan]]
[[Kategori:Elver i Turkmenistan]]
[[Kategori:Elver i Afghanistan]]
[[Kategori:Elver i Tadsjikistan]]
[[Kategori:Amu-Darjas vassdragsområde| ]]
[[Kategori:Amu-Darja| ]]