Redigerer Amt

{{denne|amtsinndelingen i Norge|amtsinndelingen i Danmark|Amt (Danmark)|amtsinndelingen i Tyskland|Amt (Tyskland)}}

[[File:Det_sydlige_Norge_-_no-nb_krt_00699.jpg|thumb|[[Christian Jochum Pontoppidan]]s kart over det sydlige Norge fra 1785. Utgitt i København.]]

'''Amt''' (fra tysk, egentlig embete eller embetsdistrikt) ble fra 1662 innført som betegnelse i den sivile regionforvaltningen i riksfellesskapet [[Danmark-Norge]], til erstatning for de tidligere enhetene [[len]] og [[syssel|sysler]]. De tidligere [[lensherre|lensherrer (lensmenn)]] ble heretter benevnt [[amtmann|amtmenn]].

Skiftet i forvaltningsterminologi hadde sammenheng med overgangen fra [[Riksrådet|riksrådskonstitusjonalisme]] til [[Enevoldsarveregjeringsakten|enevelde]]. Overgangen fra [[lensmann|lensvesen]] til lokalt [[embetsmann|embetsstyre]] var likevel ikke så brå som skiftet i terminologi kan tyde på, men snarere resultatet av en lengre statsmoderniseringsprosess, og betegnelsene ''len'' og ''amt'' ble benyttet om hverandre mot slutten av 1600-tallet. 

I 1671 ble [[Norge]] således inndelt i fire [[stiftamt]] med tilsammen åtte underamt, og amtsinndelingen – om enn med flere revisjoner av geografisk utstrekning og antall – ble beholdt som landets regionale forvaltningsenheter i mer enn 250 år. Hverken [[Danmark-Norge#Avslutning av unionen|oppløsningen av unionen med Danmark]] i 1814 eller [[Unionsoppløsningen|unionsoppløsningen med Sverige i 1905]] medførte noen endringer i distriktsforvaltningen av Norge, og det var ikke før i 1919 at de daværende amtene i Norge fikk (hovedsakelig) nye navn og betegnelsen [[fylke]]r og amtmennene fikk tittelen [[fylkesmann]].

Det ble opprinnelig skilt mellom ''stiftamt'' eller ''hovedamt'' og underliggende ''(under)amt'', tilsvarende de tidligere ''hovedlen'' og ''(under)len''. Skillet mellom stiftamt og amt ble formelt opprettholdt til inn på 1800-tallet, men allerede fra midt på 1700-tallet gikk utviklingen mot å sideordne amtene, noe som også gjenspeiles i inndelingsverket. Omkring midten av 1800-tallet ble de siste nye amt, byene [[Bergen]] og [[Christiania]], opprettet og antallet amt ble tilsammen 20. 

==Fra len til amt 1662==

Etter innføringen av [[Enevoldsarveregjeringsakten|eneveldet]] i [[Danmark-Norge]] i [[1660]] falt etterhvert [[len]]sordningen bort. Det hadde vært en maktkamp mellom kongen og borgerskapet på den ene side og den gamle adel – som lensherrene ble rekruttert fra – på den annen side. Det var derfor en naturlig konsekvens at da sentralforvaltningen av Danmark-Norge med sete i København ble endret til et enevelde og arvekongedømme, måtte også regionalforvaltningen, dvs. lensordningen, revideres. Omveltningen startet den 19. februar 1662, da [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]] påla ''Skatkammeret'':
{{sitat|..at i steden for de tilforn sædvanlige og brugelige ord len, lensmand, kloster og andre, som til de forrige tider nogen konformitet har, herefter i alle forekommende ekspeditioner bliver indført og skrevet: Vore amter, befalingsmænd, gårde og andre deslige ord, som med denne Vores arveregerings tilstand bedst kvadrere og skikke kan.}}
Denne endringen gjaldt både i Norge og Danmark, og det første tilfellet av bruken finnes i ''Norske kongebrev'' av 20. februar 1662 der i brevet "Befaling til lensherrene [[Iver Krabbe]] i [[Akershus amt]],..." og videre er ordet lensmann overstrøket en enkelt gang og erstattet med amtmann. Begrepene ''len'' og ''amt'' ble likefullt benyttet om hverandre mot slutten av 1600-tallet.

Den første landsomfattende amtsinndelingen i Norge kom som kongelige befaling ''(Kongelige Rescript)'' 8. februar [[1671]], hvor de daværende fire hovedlen i Norge ble gjort om til tilsvarende stift- eller hovedamt:
{{sitat|8 Febr. Rescr. (til Kammer-Collegium), ang. at Amterne udi Norge skal afdeles i 4 Stift- eller Hovedamter, og 8 underliggende Amter saaledes:
*[[Akershus stiftamt|Agershuus Stift eller Hoved-Amt]], hvorunder
**[[Fredrikstad|Frederikstad]] med [[Smaalenene|Smaalehnene]]
**[[Tønsberg]] med [[Brunla amt|Brunlaug-Amt]]
* [[Christiansand stiftamt|Christianssand eller Agdesidens Hoved-Amt]], hvorunder
**[[Bratsberg amt|Bratsberg]]
**[[Stavanger amt|Stavanger]]
*[[Bergenhus stiftamt|Bergens Stift eller Hoved-Amt]], hvorunder
**[[Halsnøy kloster]] og [[Hardanger amt|Hardanger Amt]]
**[[Nordlandenes amt|Nordlandene]]
*[[Trondhjems stiftamt|Throndhjems Stift og Hoved-Amt]], hvorunder
**[[Romsdals amt|Romsdalen]]
**[[Vardøhus amt|Vardøhuus]]
- i Fremtiden skal ingen flere Amter i Norge være;
''}}

[http://lokalhistoriewiki.no/images/A.png Amtsinndeling i 1680]

Amtene var videre oppdelt i [[fogderi]]er, og tilsammen var det i [[1660-årene]] rundt 55 fogderier.

== Endringer 1662–1814 ==

* [[1664]]: [[Halsnøy kloster]] og [[Hardanger amt]] omgjøres til [[Søndhordland og Hardanger fogderi]] og legges under Bergenhus stiftamt.
* [[1671]]: [[Søndmøre fogderi]] overført til [[Romsdals amt]].
** [[1675]]: [[Nordfjord og Sunnmøre amt]] opprettet.
** [[1680]]: [[Sunnmøre]] og [[Nordfjord]] tilbakeført til Bergenhus stiftamt.
** [[1689]]: Sunnmøre igjen underlagt [[Romsdals amt]].
* [[1671]]: [[Laurvig Grevskab|Laurvigen (Larvik) Grevskab]] opprettet og avløste [[Brunla amt]].
* [[1673]]: [[Jarlsberg Grevskab|Griffenfeldt Grevskab]] opprettet og avløste [[Tønsberg amt]].
** [[1676]]: Ved Griffenfeldts fall ble grevskapet inndratt til kronen.
** [[1684]]: Grevskapet gjenopprettet som [[Jarlsberg Grevskab]].
* [[1680]]: Hallingdal, Eiker og Buskerud ble skilt ut fra Akershus stiftamt og gjort til [[Buskerud amt]].
* [[1680]]: Vardøhus administreres av amtmannen i [[Nordlandenes amt]].
** [[1682]]: Vardøhus legges inn under [[Bergen magistrat]].
** [[1685]]: Vardøhus får igjen egen amtmann og legges under [[Trondhjems stiftamt]].
* [[1682]]: [[Stavanger amt|Stavanger stiftamt]] endres til [[Christiansand stiftamt]], som blir hovedamt for [[Christiansand stiftamt|Agdesiden]], [[Bratsbergs amt|Bratsbergs]] og [[Stavanger amt]].
* [[1685]]: [[Nedenes amt]] og [[Lister og Mandals amt]] skilles ut fra Christiansand stiftamt.
* [[1685]]: [[Nordlandenes amt]] overføres fra [[Bergenhus stiftamt|Bergenhus]] til [[Trondhjems stiftamt]].
* [[1687]]: [[Oplandenes amt|Gudbrandsdalen og Hedemarkens amt]] skilles ut fra Akershus stiftamt.
** [[1694]]: Amtmannen dør og amtet gikk igjen inn som en del av Akershus stiftamt.
** [[1757]]: [[Oplandenes amt]] skilles ut fra Akershus stiftamt.
** [[1781]]: Oplandenes amt deles i [[Hedemarkens amt]] og [[Kristians amt]].
* [[1763]]: Bergenhus stiftamt deles i [[Nordre Bergenhus amt|Nordre]] og [[Søndre Bergenhus amt]].
* [[1787]]: [[Senjen og Tromsø fogderi]] overført fra Nordland til Vardøhus som da får navnet [[Finmarkens amt]].
* [[1804]]: Trondhjems stiftamt ble delt i [[Nordre Trondhjems amt|Nordre]] og [[Søndre Trondhjems amt]].

[http://lokalhistoriewiki.no/images/A1.png Amtsinndeling i 1760]

===Inndelingen i 1785===

Amt og [[fogderi]] i Norge mot slutten av 1700-tallet etter [[Christian Jochum Pontoppidan]]s kart:
*[[Akershus stiftamt|Aggershuus Stift]]
**[[Smaalenenes amt|Smaalehnenes Amt]]: [[Idd og Marker fogderi|Idde og Marker]], [[Moss fogderi|Mos]], [[Rakkestad fogderi|Rakkestad]]
**[[Akershus amt|Aggershuus Amt]]: [[Aker og Follo fogderi|Aggers og Follos]], [[Nedre Romerike fogderi|Nedre Rommeriges]], [[Øvre Romerike fogderi|Øvre Rommeriges]]
**[[Hedemarkens amt|Hedemarkens Amt]]: [[Hedemarken fogderi|Hedemarkens]], [[Solør og Odalen fogderi|Solløer og Oudalens]], [[Østerdalen fogderi|Østerdalens]]
**[[Kristians amt|Christians Amt]]: [[Gudbrandsdalen fogderi|Gudbrandsdalens]], [[Toten fogderi|Totens og Hadelands]], [[Valdres fogderi|Valders]]
**[[Buskerud amt|Buskeruds Amt]]: [[Buskerud fogderi|Buskeruds]], [[Ringerike og Hallingdal fogderi|Hallingdal og Ringeriges]], [[Numedal og Sandsvær fogderi|Nummedals og Sandsværs]]
**[[Jarlsberg Grevskab|Gr. Jarlsberg]]
**[[Laurvig Grevskab|Gr. Laurvig]]
**[[Bratsberg amt|Bradsbergs Amt]]: [[Nedre Telemarken og Bamble fogderi|Nedre Tellemarkens og Bamble]]
*[[Christiansand stiftamt|Christiansand Stift]]
**[[Bratsberg amt|Bradsbergs Amt]]: [[Øvre Telemarken fogderi|Øvre Tellemarkens]]
**[[Nedenes amt|Nedenæs Amt]]: [[Nedenes fogderi|Nedenæs]], [[Raabyggelaget|Raabøigdelaugets]]
**[[Lister og Mandals amt]]: [[Lister fogderi|Lister]], [[Mandal fogderi|Mandal]]
**[[Stavanger Amt]]: [[Jæderen og Dalene fogderi|Iederen og Dalernes]], [[Ryfylke fogderi|Ryfylke]]
*[[Bergenhus stiftamt|Bergenhuus Stift]]
**[[Søndre Bergenhus amt|Søndre Bergenhuus Amt]]: [[Søndhordland og Hardanger fogderi|Søndhordlehns og Hardangers]], [[Nordhordland og Voss fogderi|Nordhordlehns og Vosse]]
**[[Nordre Bergenhus amt|Nordre Bergenhuus Amt]]: [[Sogn fogderi|Yttre og Indre Sogns]], [[Sønd- og Nordfjord fogderi|Nordfiord og Søndfiord]] 
**[[Romsdals amt|Romsdals Amt]]: [[Søndmøre fogderi|Søndmøers]]
*[[Trondhjems stiftamt|Trondhiems Stift]]
**[[Romsdals amt|Romsdals Amt]]: [[Romsdal fogderi|Romsdalens]], [[Nordmøre fogderi|Nordmøers]]
**[[Trondhjems amt|Trondhiems Amt]]: [[Fosens fogderi|Fosens]], [[Ørke- og Guledals fogderi|Ørke- og Guledals]], [[Strinden og Selbu fogderi|Strindens og Sælbo]], [[Stjør- og Værdalen fogderi|Stør- og Værdals]], [[Inderøen fogderi|Inderøens]], [[Namdalen fogderi|Nummedals]]
**[[Nordlandenes amt|Nordlands Amt]]: [[Helgelands fogderi|Helgelands]],  [[Salten fogderi|Saltens]], [[Vesteraalens og Lofotens fogderi|Loffodens, Vesteraalens og Andenes]], [[Senjen og Tromsø fogderi|Tromsens og Seniens]]
**[[Finmarkens amt]]: [[Finmarkens fogderi]]

Avslutningen av unionen med [[Danmark-Norge|Danmark]] i 1814 førte ikke til noen endringer i regional- og lokalforvaltningen i Norge, og i [[Grunnloven]] ble det ikke gitt noen bestemmelser hverken om regional- eller om lokalstyringen. Flere amtmenn (og også andre embetsmenn) ansatt av danskekongen ble sittende i sine embeter etter 1814, og i 1815 var det i alt 4 stiftamt og 17 underamt. I tre stiftamter bestyrte stiftamtmannen både stiftamtet og underliggende amter, således Lister og Mandals amt (under Christiansand), Søndre Bergenhus amt (under Bergen) og Søndre Trondhjems amt (under Trondhjem).

Stiftamtenes overordnede status forsvant etter hvert, men betegnelsen «stiftamt» ble fortsatt brukt og forsvant stort sett først så sent som til 1918. Antallet fogder ble også i årene 1660 til 1700 redusert fra 55 til 38. Fortsatt var byene ansett som særlige forvaltningsenheter, med noe større grad av selvstyre ved sine valgte («eligerede») rådmenn, men også med en magistrat eller borgermester som var underordnet amtmannen.

== Endringer 1815–1918 ==

* [[1821]]: Jarlsberg og Laurvigs grevskaper oppløses og slås sammen til [[Jarlsberg og Larvik amt]] (Også kjent som ''Grevskabenes amt'')
* [[1831]]: [[Bergen amt]] skilles ut fra Søndre Bergenhus.
* [[1842]]: [[Kristiania amt|Christiania amt]] skilles ut fra Akershus.
* [[1844]]: [[Tromsø amt]] skilles ut fra Finmarkens og blir stiftamt for disse to amtene.
* [[1864]]: Hedemarkens amt gjort til stiftamt (sete i Hamar) for Hedemarkens og Christians amter.

[http://lokalhistoriewiki.no/images/B.png Amtsinndeling i 1866]

Opprettelse av kommunalordningen ved [[Formannskapsdistrikt|formannskapslovene av 1837]] gjorde at et nytt system ble bragt inn i den lokale statsforvaltning, med følger for amtmennenes virksomhet. De fikk nå oppgaver som tilsynsmenn for kommunene og ble dessuten også administrative ledere av amtskommunene (begrepet ''kommune'' ble ikke innført før i 1853). Heller ikke frigjøringen fra Sverige i 1905 førte til noen endring i distriktsforvaltningen i Norge. Bergen og Søndre Bergenhus fikk felles amtmann i 1907, men forble to amt.

I [[1918]] kom [[Lov om forandring av rikets inddelingsnavn]], og betegnelsen stift ble endret til bispedømme og amt til fylke. Stortinget drøftet inngående både hensiktmessigheten av betegnelsen fylke og de geografiske navn som skulle velges.<ref>LOV 1918-08-14 nr 01: Lov om forandring av rikets inddelingsnavn</ref>

== Amtsinndelingen i 1900 ==
{| class="wikitable sortable"
|-
! Nr !! Amtsnavn !! Amtsete !! Flatemål !! Folketall !! Fylke fra 1918
|-
| I || [[Smaalenenes amt|Smaalenene]] || [[Moss]] || {{formatnum:4142.83}} || {{formatnum:136886}} || [[Østfold]] 
|-
| II || [[Akershus amt|Akershus]] || [[Kristiania]] || {{formatnum:5321.42}} || {{formatnum:116228}} || [[Akershus]]
|-
| III || [[Kristiania amt|Kristiania]] || [[Kristiania]] || {{formatnum:16.55}} || {{formatnum:227626}} || Kristiania, [[Oslo]] fra 1925
|-
| IV || [[Hedemarkens amt|Hedemarken]] || [[Hamar]] || {{formatnum:27507.72}} || {{formatnum:126182}} || [[Hedmark]]
|-
| V || [[Kristians amt|Kristians]] || [[Lillehammer]] || {{formatnum:25362.50}} || {{formatnum:116280}} || [[Oppland]]
|-
| VI || [[Buskerud amt|Buskerud]] || [[Drammen]] || {{formatnum:14996.85}} || {{formatnum:112676}} || [[Buskerud]]
|-
| VII || [[Jarlsberg og Larviks amt|Jarlsberg og Larvik]] || [[Tønsberg]] || {{formatnum:2320.93}} || {{formatnum:104554}} || [[Vestfold]]
|-
| VIII || [[Bratsberg amt|Bratsberg]] || [[Skien]] || {{formatnum:15189.10}} || {{formatnum:99052}} || [[Telemark]]
|-
| IV || [[Nedenes amt|Nedenes]] || [[Arendal]] || {{formatnum:9347.99}} || {{formatnum:79935}} || [[Aust-Agder]]
|-
| X || [[Lister og Mandals amt|Lister og Mandal]] || [[Kristiansand]] || {{formatnum:7264.34}} || {{formatnum:81567}} || [[Vest-Agder]]
|-
| XI || [[Stavanger amt|Stavanger]] || [[Stavanger]] || {{formatnum:9147.16}} || {{formatnum:127592}} || [[Rogaland]]
|-
| XII || [[Søndre Bergenhus amt|Søndre Bergenhus]] || [[Bergen]] || {{formatnum:15606.67}} || {{formatnum:135752}} || [[Hordaland]]
|-
| XIII || [[Bergen amt|Bergen]] || [[Bergen]] || {{formatnum:13.55}} || {{formatnum:72251}} || Bergen, inngikk i Hordaland fra 1972
|-
| XIV || [[Nordre Bergenhus amt|Nordre Bergenhus]] || [[Leikanger]] || {{formatnum:18472.48}} || {{formatnum:89041}} || [[Sogn og Fjordane]]
|-
| XV || [[Romsdals amt|Romsdal]] || [[Molde]] || {{formatnum:14989.61}} || {{formatnum:136137}} || Møre, [[Møre og Romsdal]] fra 1935
|-
| XVI || [[Søndre Trondhjems amt|Søndre Trondhjem]] || [[Trondhjem]] || {{formatnum:18606.24}} || {{formatnum:135382}} || [[Sør-Trøndelag]]
|-
| XVII || [[Nordre Trondhjems amt|Nordre Trondhjem]] || [[Egge]] || {{formatnum:22767.81}} || {{formatnum:83433}} || [[Nord-Trøndelag]]
|-
| XVIII || [[Nordlands amt|Nordland]] || [[Bodø]] || {{formatnum:37598.84}} || {{formatnum:152144}} || [[Nordland]]
|-
| XIV || [[Tromsø amt|Tromsø]] || [[Tromsø]] || {{formatnum:26246.10}} || {{formatnum:74362}} || [[Troms]]
|-
| XX || [[Finmarkens amt|Finmarken]] || [[Vadsø]] || {{formatnum:47385.34}} || {{formatnum:32800}} || Finmark, [[Finnmark]] fra 1925
|}

== Se også ==
* [[Fra amt til fylke]]
* [[Norges fylker]]
* [[Fylkesmann]]
* [[Fylkeskommune]]
* [[Fogderi]]

== Litteratur ==
*Norges Civile, Geistlige og judicielle inddeling 1ste oktober 1917. Utgitt av det statistiske centralbyraa. Kristiania, 1917. [http://www.xmission.com/~jsvare/genealogy/inddeling.html Nettversjon]
*{{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= Kommune- og fylkesinndelingsutvalget ved leder [[Ragnar Christiansen]]
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1992
  | artikkel=
  | tittel=NOU 1992:15 Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring : Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon av 18. april 1989 ; avgitt til Kommunaldepartementet 20. mai 1992
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=Statens forvaltningstjeneste
  | side=
  | isbn=8258302612 
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102500009
 }}

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Amter i Norge| ]]
[[Kategori:Fylker og grevskap]]