Redigerer Ammianus Marcellinus

{{Infoboks forfatter
| navn = Ammianus Marcellinus
| bilde = Ammianus Marcellinus 1533 p.3.jpg
| bildestørrelse = 200px
| bildetekst = Side 3 av trykt utgave av  1533
| pseudonym = 
| født = [[325]]/[[330]]
| fsted = [[Antiokia ved Orontes]]?
| død = en gang etter [[391]]
| dsted = [[Roma]]?
| beskjeftigelse = [[Soldat]], [[historiker]]
| nasjonalitet = [[Romersk]]
| språk = [[Latin]], [[gresk]]
| periode = 300-tallet
| genre = [[Historie]]
| emne = Romersk historie
| bevegelse = 
| debutarbeid = ''Res Gestae'' (Rerum gestarum Libri XXXI) i 31 bøker
| påvirkninger = 
| påvirket = 
| signatur = 
| url = 
| fotnoter = 
}}
'''Ammianus Marcellinus''' (født [[325]]/[[330]], død etter [[391]]) var [[romersk]] [[historiker]] på [[300-tallet]]. Han skrev den nest siste betydelige historiske redegjørelse som overlevde fra [[antikken]] (den siste var ved [[Prokopios]]). Hans [[latin]]ske verk ''Res Gestae'' nedtegnet historien til [[Romerriket]] som en [[krønike]] fra [[96]] til [[379]], skjønt kun seksjonene fra perioden [[353]]–[[378]] er bevart.<ref>Ramsay, William (1867): «Ammianus Marcellinus» i: William Smith: ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology'' '''1'''. Boston: Little, Brown and Company. s. 142–144.</ref> Verket blir i høy grad regnet som en pålitelig kilde. Ammianus er den siste [[Hedendom|hedenske]] (ikkekristne) historiker.<ref name="Burrow157">Burrow, John (2007): ''A History of Histories'', Penguin, s. 157</ref>

== Biografi ==
Ammianus ble født en gang mellom 325 og 330 i det [[gresk]]talende østlige delen av Romerriket,<ref>Shatzman, Israel; Avi-Yonah, Michael (1975): ''Illustrated Encyclopedia of the Classical World'', Harper and Row, ISBN 0-06-010178-4, s.37</ref><ref>Young, George Frederick (1916): ''East and West Through Fifteen Centuries: Being a General History from B.C. 44 to A.D. 1453'', Longmans, Green and Co, s. 336</ref> muligens ved [[Antiokia ved Orontes]].<ref>– Matthews, J. (1989): ''The Roman Empire of Ammianus'', s. 8. The possibility hinges on whether he was the recipient of a surviving letter to a Marcellinus from a contemporary, Libanius</ref> De bevarte bøkene av hans historieverk, ''Res Gestae'', dekker årene 353 til 378.<ref>Kagan, Kimberly (2006 ): [http://books.google.no/books/about/The_Eye_of_Command.html?id=DCRjJavGyhgC&redir_esc=y ''The Eye of Command''], University of Michigan Press, s. 23.</ref> Ammianus tjenestegjorde som soldat i hæren til [[Konstantius II]] (og muligens også [[Julian den frafalne|Julian]]) i Gallia og Persia.

Han var «en tidligere soldat og greker» (''miles quondam et graecus''),<ref>Ammianus, 31.16.9</ref> forteller han selv, og hans innskriving blant ''protectores domestici'' (husholdningsstyrkene), en eliteavdeling, viser at han var av edel bakgrunn. Han gikk inn i hæren i ung alder da Konstantius II var keiser i Østromerriket, og ble sendt for tjenestegjøre under [[Ursicinus (general)|Ursicinus]], guvernør av [[Nusaybin|Nisibis]] i [[Mesopotamia]] (i dag en by i sørlige [[Tyrkia]]), og ''magister militum'' (general).

Han dro tilbake til [[Italia]] med Ursicinus da han ble tilkalt av Konstantius II, og fulgte ham på hærtokt mot den romersk general [[Claudius Silvanus]] i [[Gallia]] som hadde blitt tvunget ved etter sigende urettferdige beskyldninger fra sine fiender til proklamere seg selv til keiser. Med Ursicinus dro Ammianus to ganger i krigen i øst. Ved en anledning ble han skilt fra Ursicinus og søkte tilflukt i [[Amida (Mesopotamia)|Amida]] under [[beleiringen av Amida|beleiringen av byen]] i [[359]] som da den var under angrep fra [[Sasanide-dynastiet|sasanidenes]] konge i [[Irak]], [[Sjahpur II av Persia|Sjahpur II]]. Ammianus klarte så vidt å berge livet.<ref>Kagan, Kimberly (2006): ''The Eye of Command'', s. 29-30</ref> Da Ursicinus tapte sin posisjon og Konstantius' gunst, synes det som om Ammianus fulgte hans fall, men under [[Julian]], etterfølger av Konstantius, fikk Ammianus tilbake sin posisjon. Han fulgte denne keiseren, som uttrykte entusiastisk beundring for, i hans kriger mot [[alamannerne]] og sasanidene. Etter den ulykksalige døden til keiseren deltok han i tilbaketrekningen av den nye keiseren [[Jovian]] så langt som til Antiokia. Han bodde fortsatt i Antiokia i [[372]] da en Theodorus ble antatt å ha blitt identifisert ved guddommelig inngripen som en ny keiser, etterfølger av Valens. Marcellinus dokumenterte at Theodorus var, så mange andre, innblandet i bruken av [[tortur]] og grusomt straffet.

Marcellinus var selv [[hedning]] og ikke-kristen, men så mange hedenske intellektuelle var han hovedsakelig tolerant overfor [[kristne]].<ref>Treadgold, Warren T. (1997): ''A history of the Byzantine state and society''. Stanford University Press. ISBN 978-0-8047-2630-6, s. 133f</ref> Han priser den religiøse toleranse som ble praktisert av den kristne keiser [[Valentinian I]], og nevner selv «den enkle og oppriktige troen til de kristne» som praktiserer «kun rettferdighet og nåde», men merker seg at kristne er nådeløse mot hverandre: «ingen ville dyr er slike farlige fiender til mennesker som kristne er til hverandre.»<ref name="Burrow165">Burrow, John (2007): ''A History of Histories'', Penguin, s. 165</ref> Han har også blitt omtalt som «den ensomme historiker», en hedensk gresk historiker som skrev på latin mot slutten av 300-tallet i en offisiell kristen verden.<ref name="Burrow157"/> Mellom ham og [[Tacitus]] tre århundrer tidligere strekker det seg «en historiegrafisk ørken».<ref name="Burrow157"/>

== Forfatterskap ==
I [[Roma]] skrev Marcellinus på latin [[Romerriket]]s historie fra [[Nerva]]s tiltredelse i [[96]] og fram til [[Valens]] død i [[slaget ved Adrianopel (378)|slaget ved Adrianopel]] i [[378]],<ref>Kagan, Kimberly (2006): ''The Eye of Command'', s. 22</ref> i praksis fortsatte han historien til [[Tacitus]]. Det er antatt at han fullførte sitt verk før [[391]] ettersom han ved 22.16.12 priser tempelet [[Serapeion i Alexandria|Serapeum]] i [[Egypt]] som Romerrikets storhet, og dette tempelet ble ødelagt av kristne mot slutten av dette året. ''Res Gestae'' (Rerum gestarum Libri XXXI) var opprinnelig i 31 bøker, men de første 13 har gått tapt.<ref>Historikeren T.D. Barnes har argumentert for at det var faktisk 36 bøker, hvilket innebærer at 18 bøker har gått tapt.</ref> Den bevarte 18 gjenstående bøker dekker perioden fra 353 til 378. Som en helhet har verket blitt betraktet som særdeles verdifullt ved å være en klar, sammenhengende og generelt upartisk redegjørelse av hendelsene slik de ble opplevd og vurdert av en samtidig. Som så mange andre antikke historikere hadde også Ammianus en sterk politisk og religiøs agenda som han fulgte, og satte Konstantius II opp som kontrast til Julian og hvor den førstnevnte ikke kom godt ut av. Som alle antikke forfattere var han dyktig i [[retorikk]], og det vises i hans verk.

Hans tallrike beskrivelser av slagscener er en merkelig blanding av episke klisjeer hvor elver renner med blod og piler formørker himmelen.<ref name="Burrow163">Burrow, John (2007): ''A History of Histories'', Penguin, s. 163</ref> Han er også glad i å sammenligne med dyr: [[Gallus]] måtte trekke seg tilbake «som en slange såret av et spyd...», skriver han et sted, og et annet sted er Gallus «som en løve som har smakt menneskekjøtt...»<ref name="Burrow161">Burrow, John (2007): ''A History of Histories'', Penguin, s. 161</ref>

== Kritikk og vurdering ==
[[Edward Gibbon]] bedømte Ammianus som «en nøyaktig og pålitelig veileder som skrev historien om hans egen tid uten å hengi seg til fordommer og lidenskap som vanligvis påvirker sinnet til en samtidig.» <ref>Gibbon, Edward (1776–89 ): ''The History of the Decline and Fall of the Roman Empire'', kapittel 26.5. Sitat: «an accurate and faithful guide, who composed the history of his own times without indulging the prejudices and passions which usually affect the mind of a contemporary»</ref> Men han fordømte også Ammianus for mangel på litterær teft: «Den grove og ukjennelige pennen til Ammianus har skissert hans blodige figurer med langtekkelige og avskyelig nøyaktighet.»<ref>Gibbon, Edward (1776–89 ): ''The History of the Decline and Fall of the Roman Empire'', kapittel 25. Sitat: «The coarse and undistinguishing pencil of Ammianus has delineated his bloody figures with tedious and disgusting accuracy.»</ref> Den østerrikske historikeren [[Ernst Stein]] lovpriste derimot Ammianus som «det største litterære geni som verden har frambrakt [i tiden] mellom [[Tacitus]] og [[Dante]].»<ref>Stein, Ernst (1928): ''Geschichte des spätrömischen Reiches'', Wien.</ref>

I henhold til den amerikanske militærhistorikeren [[Kimberly Kagan]] framhever hans redegjørelser av slag soldatenes erfaring, men på kostnad av at han taper av syne det større bildet. Som et resultat er det vanskelig for leseren å forstå hvorfor de slagene han beskriver får det resultat som de fikk.<ref>Kagan, Kimberly (2006): ''The Eye of Command'', s. 27–29</ref>

Forskere har ofte antatt at Ammianus' verk hadde til hensikt for offentlig resitasjon av to årsaker: den overveldende tilstedeværelsen av nøyaktige ''[[Clausula|clausulæ]]'' (retorisk virkemiddel), noe som antyder at den hadde til hensikt å bli lest høyt; og epistel 1062 av [[Libanios]] til en Marcellinus i Roma som viser til offentlige resitasjoner. Imidlertid hadde bortimot alle betydelige gresk og latinsk prosa slike ''clausulæ'', og en del forskere har avvist identifiseringen av Libanios' «Marcellinus» med Ammianus Marcellinus ettersom Marcellinus i seg selv var et ganske vanlig navn, og tonen i brevet antyder at Libanius adresserte en langt yngre mann enn seg selv (Ammianus var hans samtidige). Det er et påfallende faktum at Ammianus, selv om han var en profesjonell soldat, gir et utmerket bilde av sosiale og økonomiske problemer og hans holdning overfor ikke-romerske folk i riket, er han langt mer vidsynt og tolerant enn forfattere som eksempelvis [[Titus Livius]] og [[Tacitus]]. Hans mange digresjoner om de ulike land som han besøkte, om enn sidespor i store fortelling, er i seg selv av særlig interesse.

Ammianus' verk inneholder en detaljert beskrivelse av [[tsunami]]en i [[Alexandria]] grunnet et [[jordskjelv]] utenfor [[Kreta]] som ødela storbyen og kystene langs den østlige delen av [[Middelhavet]] den [[21. juli]] [[365]]. Hans rapport beskriver med stor nøyaktighet de karakteristiske sekvensene av et jordskjelv, havet som trekker seg tilbake og deretter buldrer opp i en voldsom flodbølge.<ref>Kelly, G. (2004): «Ammianus and the Great Tsunami» i: ''The Journal of Roman Studies'' '''94''': 141–167. doi:[http://dx.doi.org/10.2307%2F4135013 10.2307/4135013]. JSTOR [http://www.jstor.org/stable/4135013 4135013]. Merk at den greske historiker [[Thukydid]]es på 400-tallet f.Kr. hadde allerede knyttet disse seismiske hendelsene i hans bok om [[Peloponneskrigen]], se bok I, 22</ref>

Hans verk fått store skader fra avskriftproduksjon av manuskripter. Bortsett fra tapet av de første 13 bøkene er de gjenværende 18 mange steder ødelagte eller preget av hull i teksten (''lacuna''). Det eneste bevarte manuskript som bortimot samtlige andre er avledet fra, er en [[Den karolingiske renessanse|karolingisk]] tekst V fra 800-tallet, produsert i [[Fulda]] i dagens [[Tyskland]] fra et insulært eksemplar. Den eneste uavhengige tekstkilden for Ammianus ligger i tekst M, en annen [[Frankerriket|frankisk]] kodeks fra 800-tallet, men som beklageligvis var uinnbundet og plassert i andre kodekser i løpet av 1400-tallet. Kun seks manuskriptblader av M har overlevd, imidlertid er den trykte utgaven av Gelenius (G) antatt å være basert på M, noe som gjør den til en betydningsfull vitne til teksttradisjon av ''Res Gestae''.<ref>Clark (1904), ''Text Tradition''.</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Seyfarth, Wolfgang (1978): ''Rerum gestarum libri qui supersunt'' (i 2 bind). Leipzig: Teubner. De som studerer Ammianus benytter seg av Seyfarths kritiske utgave. Studenter benytter derimot ofte en svak engelsk oversettelse av J.C. Rolfe i ''Loeb Classical Library'', 1935–1940 med mange opptrykk og som aller helst bør unngås.
* Hamilton, Walter (overs.) (1986): ''The Later Roman Empire (AD 354–378)''. Penguin Classics,. En forkortet, men utmerket oversettelse.
* Barnes, Timothy D. (1998): ''Ammianus Marcellinus and the Representation of Historical Reality'' (Cornell Studies in Classical Philology). Ithaca, NY: Cornell University Press, (hardcover, ISBN 0-8014-3526-9).
* Burrow, John (2007): A History of Histories, Penguin, ISBN 978-0-14028-379-2.
* Clark, Charles Upson (1904): ''The Text Tradition of Ammianus Marcellinus''. Ph.D. Diss. Yale.
* Crump, Gary A. (1975): ''Ammianus Marcellinus as a military historian''. Steiner, ISBN 3-515-01984-7.
* Drijvers, Jan & Hunt, David (1999): Late Roman World and its Historian. Routledge, ISBN 0-415-20271-X.
* Kelly, Gavin (2008): ''Ammianus Marcellinus: The Allusive Historian''. Cambridge University Press, ISBN 978-0-521-84299-0.
* Kagan, Kimberly (2006 ): ''The Eye of Command'', University of Michigan Press
* Matthews, J. (1989): ''The Roman Empire of Ammianus''. Johns Hopkins University Press.
* Rowell, Henry Thompson (1964): ''Ammianus Marcellinus, soldier-historian of the late Roman Empire''. University of Cincinnati.
* Sabbah, Guy (1978): ''La Méthode d'Ammien Marcellin''. Paris: Les Belles Lettres.
* Seager, Robin (1986): ''Ammianus Marcellinus: Seven Studies in His Language and Thought''. Univ of Missouri Pr, ISBN 0-8262-0495-3.
* Thompson, E.A. (1947): ''The Historical Work of Ammianus Marcellinus''. London: Cambridge University Press.

== Eksterne lenker ==
* [http://en.wikisource.org/wiki/Author:Ammianus_Marcellinus Ammianus Marcellinus] hos ''Wikisource''
* [https://web.archive.org/web/20181004071707/http://odur.let.rug.nl/~drijvers/ammianus/index.htm Prosjekt Ammianus Marcellinus på nettet]
* [http://www.thelatinlibrary.com/ammianus.html Ammianus Marcellinus' verker] på latin i ''Latin Library''
* [http://www.tertullian.org/fathers/index.htm#Ammianus_Marcellinus Ammianus Marcellinus' verker] på engelsk i ''Tertullian Project''
* [https://web.archive.org/web/20130529002550/http://www.q-mag.org/theeventofjuly21/index.html Hva skjedde 21. juli 365?] engelsk tekst på jordskjelvet og flodbølgen

{{Autoritetsdata}}

{{portal|Historie}}

{{STANDARDSORTERING:Marcellinus, Ammianus}}
[[Kategori:Romerske historikere fra antikken]]
[[Kategori:Latinspråklige forfattere]]