Redigerer Amfora

[[Fil:Amphorae.jpg|thumb|right|Amforaer utstilt i Bodrum, Tyrkia]]
'''Amfora'''<ref name="Navn">Broby-Johansen, R. ([1965] 1977): ''Kunstordbog'', København: Thaning og Appel, s. 22. Sitat: «Amfora (af gr. ''amfi'', på begge sider og ''forein'', bære) forrådskar med to hanke; også om andre end gr. f.eks. fra ''Peru'')»</ref> er en type [[keramikk]]vase med to håndtak og en lang hals smalere enn kroppen.

Amforaer forekom først ved den [[Libanon|libanesisk]]-[[Syria|syriske]] kysten fra 1400-tallet f.Kr., og spredde seg deretter rundt om i den [[antikken|antikke]] verden. [[Hellas|Grekerne]] og [[Romerriket|romerne]] brukte dem til å lagre og transportere druer, olivenolje, vin, olje, oliven, korn, fisk og andre næringsmidler. De ble produsert i industriell skala fra den greske perioden, og ble brukt rundt [[Middelhavet]] til rundt det 7. århundre. Da ser det ut til at tre- og skinnbeholdere overtok.

De er av stor nytte for maritime [[arkeolog]]er, siden amforaer i et skipsvrak ofte antyder alder og nasjonalitet på vraket. Ofte er de så godt bevarte at det opprinnelige innholdet fortsatt finnes, noe som gir uvurderlig informasjon om matvaner og handelssystemer blant antikkens folk.

Det eksisterte to hovedtyper av amforaer: Halsamforaen, der hals og kropp møtes i skarp vinkel, og endelsamforaen, der hals og kropp danner en kontinuerlig kurve. Halsamforaer var vanlige i den tidlige delen av det antikke Hellas, men ble gradvis erstattet av endelsamforaen fra det 7. århundre f.Kr. De fleste ble laget med en spiss bunn, slik at de kunne stå oppreist når de ble presset ned i sanden eller i et bløtt underlag.

Amforaer varierte mye i høyden. De største kunne være 1,5 meter høye, mens noen kunne være under 30&nbsp;cm – de minste ble kalt amphoriskoi («små amforaer»). De fleste var ca. 45&nbsp;cm høye. Noen varianter hadde en stor grad av standardisering, vinamforaen holdt et standardmål på rundt 39 liter. Dette gjorde at amforavolumet ble en målestokk i [[Romerriket]]. Alt i alt har man bestemt ca. 66 forskjellige amforatyper.

[[Fil:Amphora Athens Louvre A512.jpg|right|thumb|150px|Stor, sen geometrisk attisk amfora, ca. 725 f.Kr. – 700 f.Kr]]
Det ble produsert en stor mengde malte høykvalitetsamforaer, for sosial og seremonielle anledninger. Utseendet avvek fra de mer funksjonelle variantene, de hadde en bred åpning og en ringbase, med glasert overflate og dekorert med figurer eller geometriske former. Slike amforaer ble ofte brukt som premier. Noen eksemplarer med innskriften «Jeg er en av premiene fra [[Athen]]» har overlevd fra de panathenske festivalene holdt mellom 6. århundre og 2. århundre f.Kr. Malte amforaer ble også brukt ved begravelser, loutrophoros (en amforatype) ble brukt hovedsakelig ved begravelsesseremonier. Ekstra store vaser ble brukt som gravmarkeringer, mens noen amforaer ble brukt til å oppbevare asken fra de døde.

== Etymologi ==
Ordet amphora er [[latin]], avledet fra det greske ''amphoreus'' (Αμφορέας) eller ''amphiphoreus'', et sammensatt ord som kombinerer ''amphi-'' («på begge sider») med ''phoreus'' («bærer»), fra ''pherein'' («å bære»).<ref>[http://dictionary.reference.com/browse/amphora «am-pho-ra»], ''Reference.com''</ref><ref>[http://www.etymonline.com/index.php?allowed_in_frame=0&search=amphora&searchmode=none «amphora (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Greske vasetyper}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske vasetyper]]