Redigerer Amfissa

{{Infoboks geografi
| navn = Amfissa
| navn2 = Άμφισσα
| bilde = Amfissa apopsi.jpg
| bildetekst = Utsyn over Amfissa
| land = Hellas
| periferi = [[Sentral-Hellas]]
| prefektur = [[Fokis]]
| areal = 315.174
| befolkning = 9248
| befolkningsår = 2001<ref name="Kallikratis">[http://www.kedke.gr/uploads2010/FEKB129211082010_kallikratis.pdf «Kallikratis-loven»] (PDF), den greske innenriksministeriet (gresk)</ref>
| tidssone = [[UTC+02.00]]
}}
'''Amfissa''' ([[gresk]]: Άμφισσα) er en by og en tidligere kommune i [[Fokis]] i [[Hellas]]. Siden reformene i lokalstyre av 2011 er den en del av kommunen [[Delfi]], av hva den er setet og en kommunal enhet.<ref name="Kallikratis" /> Den er også hovedstaden i regionale enheten Fokis. I [[middelalderen]] var byen også kjent som ''Salona'' (gresk: Σάλωνα).

Amfissa er lokalisert på nordenden av gårdsbrukene på Krissosletten og ligger mellom to fjell, [[Giona]] i vest og [[Parnassos]] i øst. Byen i selv er omgitt av [[oliven]]skoger og ligger sør for [[Lamia (by)|Lamia]], nordvest for [[Livadeia]] og [[Delfi]], 13 km nord for havnen [[Itea (Fokis)|Itea]], 30 km nord for [[Desfina]], nordøst for [[Nafpaktos]] og øst for [[Lidoriki]]. Byen har tilgang til den greske riksveien 27 og tilsvarende forbinder GR-48 byen til Lidoriki.

== Navnets opprinnelse ==
Det er antatt at byens navn er avledet fra det antikke greske [[verb]]et αμφιέννυμι ''(amfiennymi)'', i betydningen «omgitt», forklart ved at den er omgitt av fjellene Giona og Parnassos. I [[gresk mytologi]] er [[Amfissa (mytologi)|Amfissa]], datter av [[Makareos (sønn av Aiolos)|Makareos]], sønn av [[Aiolos]], og elskerinne av guden [[Apollon]], som ga sitt navn til byen.

I løpet av den [[Frankokratia|latinske okkupasjonen]] på 1200-tallet ble en festning bygd over byen, og den ble først kalt for Salona, og etter hvert ble det også betegnelsen på byen.<ref> Bon, Antoine (1937): «Forteresses médiévales de la Grèce centrale» i: ''Bulletin de correspondance hellénique'' '''61''', s. 165.</ref>

Det er tre folkelige, populære [[etymologi]]er for navnet og ingen av dem er riktige:
* Det er avledet fra ordet salos (σάλος), i betydningen «riste», da regionen ofte er preget av jordskjelv.
* Det er forvanskning av ordet Saloniki ([[Thessaloniki]]), etter som [[Kongeriket Thessaloniki|kongen av Thessaloniki]], [[Bonifacius av Montferrat]], omdøpte den til Amfissa.
* Det er en forvanskning av begrepet ''esalona'' (εσάλωνα), benyttet i jordbruk for å bety «innlandsk treskegulv».

I [[1833]] ble det opprinnelige navnet på byen, Amfissa, brukt på nytt.

== Historie ==
=== Oldtiden ===
Amfissa har vært bosatt sin [[oldtiden]] og var den fremste byen til de ozoliske Lokris, en region bosatt av den antikke greske stammen av [[lokrierne]]. Det var den største og mest kjente byen i [[Lokris]], vakkert bygget og lå 120 ''stadia'' fra [[Delfi]]. Geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] i hans bok ''Beskrivelser av Hellas'' nevner denne byens eksistens ved gravene til Amfissa og Andraimon. Han nevner også et tempel for [[Athene]] på byens akropolis med en stående statue i bronse som det ble sagt hadde blitt fraktet fra [[Troja]] av [[Thoas]] (sønn av Andraimon), en mytologisk konge av [[Aitolia]]. Byens borgere feiret mysteriene til ære for ''anakterguttene'', hvilket kan ha vært [[dioskurene]], [[korybantene]] eller [[kabirene]]. I Amfissa var også graven til Gorge, hustru av Andraimon, og et tempel for legeguden [[Asklepios]].

[[Fil:Women_of_Amphissa.jpg|thumb|300px|left|''Kvinnene i Amfissa'', av [[Lawrence Alma-Tadema]] og [[Laura Theresa Alma-Tadema]] (1887).]] 
Funn fra flere [[arkeologi]]ske utgravninger har vist at byen hadde utviklet sin handel med [[Korint]] og andre byer i nordvestlige [[Peloponnes]] mot slutten av 700-tallet f.Kr. Amfissa var organisert som et [[polis]] på 600-tallet f.Kr. og framgang i kunstartene og i handelen i minst tre århundrer framover. Deler av murene i byens [[akropolis]] er datert tilbake til 600- og 500-tallet f.Kr. I 653 f.Kr. utvandret deler av befolkningen i Amfissa til sørlige [[Italia]] og grunnla byen [[Locri|Lokroi epizephyrioi]], eller [[Locri]] som den ble hetende. Amfissas [[kalender]] skiller seg fra andre byer i nabolaget,<ref> [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0006%3Aid%3Damphissa «The Princeton Encyclopedia of Classical Sites»]. ''Perseus Project''. </ref> ved at fire månedene hadde navnene ''Argestyon, Panigyrion, Amon'' og ''Pokios''. Byens mynter ble gjenkjent av hodet til [[Apollon]] på den ene siden, og inskripsjonen ΑΜΦΙΣΣΕΩΝ («Amfissere»), et spydhode og et kjevebein fra [[kalydon]]sk bjørn, og enten en stjerne eller druer på motsatt side.<ref>[http://www.forumancientcoins.com/numiswiki/view.asp?key=Locris «Locris»]. ''Forum Ancient Coins''.</ref>

Etter det greske nederlaget for perserne i [[slaget ved Thermopylene]] i 480 f.Kr., invaderte de persiske troppene Fokis, Lokris, [[Doris (Hellas)|Doris]] og [[Boiotia]]. Da Amfissa hadde et godt befestet akropolis, kunne byen ta imot andre fokier som søkte beskyttelse. I løpet av [[peloponneskrigen]] kjempet Amfissa på Spartas side, og førte andre nabobyer samme veg. Byens styreform var oligarisk, tilsvarende som i Sparta, men under [[Perikles]]' i Athen ble det gjort noen forsøk på å etablere demokrati, men det feilet. Ti av [[arkont]]ene ("herskere", tittel på den høyeste embetsstillingen) er kjent med navn fra inskripsjoner som er funnet i Delfi: Theagenes fra Menandros, Voriadas, Karixenos, Aristodamos fra Damon, Dorotheos, Euarkos, Arkedamos, Aristodamos fra Epinikos, Karixenos og Aristarkos.

I 426 f.Kr. kom den spartanske general [[Eurylokos]] til Delfi mens han var på vei til [[Nafpaktos]]. Han sendte et bud til Amfissa med ordre om at de måtte løsrive seg fra Athen og la ham passere gjennom deres land. Han krevde også gisler og overtalte andre byer om å gjøre det samme. Etter [[peloponneskrigen]] var byen allierte med [[Theben (Hellas)|Theben]]. I 395 f.Kr. oppmuntret Theben byen til å samle inn skatt fra områder som både Lokris og Fokis gjorde krav. På grunn av dette invaderte lokerne Lokris og herjet området og dets metropolis, Amfissa. Som et resultat av dette overgrepet ble Fokis angrepet av Amfissa sammen med andre fra Lokris, og Thebnen. Fokis sendte bud til sin allierte, Sparta, og det utløste [[Korintkrigen|den korintiske krig]] hvor Amfissa var på samme side som Athen, [[Argos]], [[Korint]] og Theben.

I løpet av [[den tredje hellige krig]] i 356-346 f.Kr. kultiverte Amfissa, da allierte med Theben, en del av området Krissosletten som tilhørte Delfi og opprettet keramikkverksteder i Kirra. I 339 f.Kr. ga athenerne forgylte skjold til Apollontempelet i [[Delfi]] med inskripsjoner som var fornærmende overfor thebanerne. Theben provoserte den fullmektige fra Amfissa til å motsette seg dette offeret. Aeskines, Athens fullmektige, motsa amfisserne, og henviste til deres ulovlige handlinger på de hellige landområdene til [[orakelet i Delfi]] til det [[amfiktyoni]]ske forbund. Det fikk [[Filip II av Makedonia]] til å gripe inn i saken. I 338 f.Kr. angrep Filip og ødela Amfissa, forviste store deler av byens befolkning og ga området til Delfi. Det ble kjent som den fjerde hellige krig. Senere det samme året, motivert av [[Demosthenes]], ble et forbund mellom Athen og Theben organisert for å bekjempe Makedonia. Amfisserne og andre lokrere ble med.

[[Fil:Orias castle in Amphissa.jpg|thumb|Middelalderfestningen Salona ("Orias").]] 
Amfisserne greide å bygge opp igjen sin by og få den tilbake til sin tidligere posisjon, men i 322 f.Kr. ble den beleiret av en Aleksander fra Aitolia. I 279 f.Kr. gikk 400 [[hoplitt]]er fra Amfissa sammen med andre fra Aitolia for å forsvare [[Delfi]] mot [[keltere|keltisk]]e [[barbarer]] som hadde invadert Hellas. Senere forsterket Amfissa og Aitolia sine gamle bånd, og i 250 f.Kr. gikk byen med [[det aitoliske forbund]] som en venn og slektning av aitolerne. I 245 f.Kr. angrep [[Aratos fra Sikyon|Aratos]], ''[[strategos]]'' fra [[det akhaiske forbund]], Amfissa og ødela byen, men de to fiendtlige forbundene gikk sammen med den romerske general [[Titus Quinctius Flamininus]] i å angripe [[Filip V av Makedonia]], og etter at de hadde seiret over den makedonske kongen, utropte Titus Amfissa sammen med en rekke andre byer som frie og uavhengige, og således fritatt fra romersk skatt. Da aitolierne innså at romerne egentlig hadde til hensikt å underlegge seg Hellas og herske over dem, appellerte de til [[Antiokos III den store]], konge av det [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistiske]] [[Selevkideriket]] i [[Syria]]. Romerne ved general [[Manius Acilius Glabrio]] angrep øyeblikkelig, først [[Lamia (by)|Lamia]] og marsjerte deretter videre mot Amfissa og begynte beleiringen av byen i 190 f.Kr. Byens innbyggere hadde tillit til sitt [[akropolis]] og deres [[forsvarsmur]]er, men det var åpenbart at de til sist ville bukke under for de overlegne kreftene til den romerske hæren. Da ble Manius Acilius erstattet av Lucius Cornelius Scipio Asiaticus. [[Athen]] grep inn og forhindret videre beleiring av Amfissa, og oppnådde dernest fred mellom de to sidene.

I perioden mellom år 174 og 160 f.Kr. ble Amfissa ødelagt flere ganger i stridene mellom proromerske aitolere og byens nasjonalister. Da [[Augustus|Octavianus]] grunnla byen [[Nikopolis]] til minne over hans seier over [[Marcus Antonius]] og [[Kleopatra VII av Egypt|Kleopatra]] i [[slaget ved Actium]] i september 31 f.Kr., sendte han aitolere til den nye byen, men mange av dem dro isteden til Amfissa. I denne perioden nevner [[Plutark]] en lege fra Amfissa ved navn Filotas.<ref> Plutark: ''Parallel Lives'', [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.03.0078&layout=&loc=Ant.+28 «Marcus Antonius» 28]</ref> På 100-tallet var Amfissa en framgangsrik by som ekspanderte utenfor sine bymurer og hadde en befolkning på 70 000 i 180 f.Kr. i henhold til [[Pausanias (geograf)|Pausanias]]. Det ble også sagt at et par århundrer senere, under styret til [[Diokletian]] (236-311), hadde byen en utmerket [[akvedukt]].

=== Middelalderen ===
Tidlig i middelalderen ble Amfissa herjet fra utenlandske barbarer som invanderte Hellas, blant annet vestgotere og hunere. I 451 hadde byen antagelig et bispesete og i 530 lot keiser [[Justinian I den store]] byene på Krissosletten befeste og utarbeidet festningen i Amfissa. Den bysantinske geografen Hierokles nevnte Amfissa på 500-tallet i sitt verk ''Synekdemos'' som en av byene i [[epark]]ene i Hellas innenfor [[Østromerriket|Det bysantinske riket]] og som var styrt av en visekonsul i Athen.<ref>[http://soltdm.com/sources/mss/hierocl/hierocles.htm «Hieroclis Synekdemos (Guide)»] {{Wayback|url=http://soltdm.com/sources/mss/hierocl/hierocles.htm |date=20071212014835 }}. ''Soltdm.com''.</ref>

Siden midten av [[800-tallet]] hadde nye invasjoner, nå av [[bulgarere]], herjet regionene i Fokis og beleiret Amfissa flere ganger, men de største skadene kom i 996 da [[Samuil av Bulgaria]] ødela byen og drepte innbyggerne. I [[1059]] kom [[Tyrkere|tyrkiske]] [[patzinakere]] til regionen og beleiret byen. Mange av innbyggerne skjulte seg i [[grotte]]r i området for å unngå å bli mishandlet og drept. I [[1147]] kom [[normannere]] til regionen, men etterlot Amfissa uten å skade, kanskje også for at byen hadde tapt seg mye grunnet tidligere angrep.

I [[1205]], etter [[det fjerde korstog]] og etableringen av [[det latinske riket]], erobret [[Kongeriket Thessaloniki|kongen av Thessaloniki]], [[Bonifacius av Montferrat]], det sentrale Hellas. Amfissa ble da sete for et herreskap under [[Thomas I d'Autremencourt]]. Det er i denne perioden at de nye guvernørene bygget den mektige festningen Salona på det samme høyden hvor det tidligere akropolis sto. Det gamle navnet på byen ble erstattet av det nye navnet Salona, eller egentlig ''La Sole'' på [[fransk]] og ''La Sola'' på [[italiensk]]. I 1311 erobret [[det katalanske selskap]] sentrale Hellas og styrte over det i mer enn åtti år.

=== Osmansk tid og uavhengighet ===
[[Fil:Dupre-Salona-1821.jpg|thumb|''Nikos Mitropoulos heiser flagget i Salona''. Maleri av erobringen av byen av greske frihetskjempere i 1821, av franske Louis Dupré.]]
Regionen ble erobret av [[Det osmanske rike|osmanene]] i [[1394]]. I [[1580]] ødela et stor [[jordskjelv]] flere byer i Fokis, blant dem også Salona (Amfissa). Etter en periode da [[republikken Venezia]] styrte i tiden [[1687]] til [[1697]], havnet Salona igjen inn under osmanene igjen. Flere utenlandske besøkende var innom byen som da hadde knappe 6000 innbyggere, en liten andel av hva den hadde i [[Hellenismen|hellenistisk]] tid. Salona hadde mistet sin tidligere storhet og ingenting var igjen som minnet om byens storslagne fortiden i antikken. Mange besøkende misforsto og trodde det var byen Delfi eller Kirra. På [[1700-tallet]] ble Salona sentrum for forberedelsene til en frigjøringskrig mot det osmanske tyrkiske undertrykkelsen i sentrale Hellas grunnet områdets sentrale lokalisering og nærhet til fjellene Giona og [[Parnassos]].

I [[den greske selvstendighetskrigen]] ble Salona den første byen i sentrale Hellas som gjorde opprør. Det skjedde under lederskapet til [[Dimitrios Panourgias]], Giannis Diovouniotis, Ioannis Gouras og dets biskop Isaiah som i samarbeid med Athanasios Diakos, Yannis Makriyannis og andre med opprinnelse i Fokis. Den 27. mars 1821 invaderte Panourgias  byen og den 10. april erobret grekerne festningen Salona, den første festningen som havnet på greske hender, og utslettet den osmanske garnison på 600 menn. 15.–20. november 1821 ble et råd holdt i Salona hvor de fremste lokale lederne og militærsjefene deltok. Under ledelse av [[Theodoros Negris]] nedsatte de en urforfatning for regionen kalt «Lovlig orden for østlige kontinentale Hellas» (Νομική Διάταξις της Ανατολικής Χέρσου Ελλάδος), og etablerte et styrende råd, «Areopagos av østlige kontinentale Hellas», sammensatt av 71 betydelige personer fra østlige Hellas, [[Thessalia]] og [[Makedonia (Hellas)|Makedonia]]. Salona ble hovedstad for sentrale Hellas og et styre eksisterte helt fram til de [[muslim]]ske osmanene gjenerobret Hellas i [[1825]].

== Kultur og severdigheter ==
[[Fil:AMPHISSA 1918.jpg|thumb|Amfissa fra et postkort fra 1918 postcard.]]
Mye av byens kultur er resultatet av privat legater, blant dem Markidis, Giagtzis og Stallos. Landemerker er festningen Salona, også kjent som Oriafestningen, hvor det gamle akropolis sto. Det arkeologiske museum i Amfissa er verd å se. I katedralen er det veggmalerier av [[Spyros Papaloukas]]. Det finnes også flere mindre museer. I distriktet Karmaina blir det produsert tradisjonelle klokker. Kommunebiblioteket i Amfissa, som ble grunnlagt i 1957, har i tillegg til sin stor boksamling, også en imponerende samling med tradisjonelle malerier fra Fokis. Andre eldre steder er den bysantinske frelserkirken, bygd på 1000-tallet, det tidligkristne dåpskapellet fra 300-tallet står ved siden av katedralen. Enda eldre er Lykotrypa, en [[Mykene|mykensk]] grav i den østlige enden av byen. Her finnes også et museum for folkeminne i Amfissa.

Det er også en teknisk skole (TEI) i byen, tilknyttet hovedskolen i Lamia. Byen er i dag kjent for sitt årlige karneval. 

== Kjente personer ==
* [[Christos Karouzos]], arkeolog
* [[Aspasia Papathanasiou]], skuespiller

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
;Primærkilder:
* [[Pausanias (geograf)|Pausanias]], ''Description of Greece'', [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?layout=;doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0160;query=toc;loc=10.38.1 online] hos Prosjekt Perseus
* [http://www.mikrosapoplous.gr/extracts/galakseidi.html Galaxidikrøniken] (gresk)

;Sekundærkilder:
* Kalonaros, Petros (1997): ''History of Amfissa''

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.fokida.gr/ Offisielt nettsted for Fokis] {{Wayback|url=http://www.fokida.gr/ |date=20050828145026 }} (gresk og engelsk)

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byer i Hellas]]
[[Kategori:Byer i antikkens Hellas]]
[[Kategori:Fokis]]