Redigerer Amfetamin

{{Infoboks legemiddel
|navn=Amfetamin
|bilde=Amphetamine-2D-skeletal.svg
|bilde2=Amphetamine-3d-CPK.png
|kjemisknavn=(±)-1-phenylpropan-2-amine
|andre navn=makka, fart, speed, pepper, krydder
|CAS-nummer= 300-62-9
|ATC-nummer=N06BA01
|klasse=C
|kjemiskformel=[[Karbon|C]]<sub>9</sub>[[Hydrogen|H]]<sub>13</sub>[[Nitrogen|N]]
|klassifisering=
|virkningsmekanisme=
|metabolisme=[[Hepatisk]] ([[CYP2D6]]<ref>[http://cat.inist.fr/?aModele=afficheN&cpsidt=18501830 Determination of amphetamine, methamphetamine, and ...]</ref>)
|halveringstid=10 timer for d-isomer, 13 timer for l-isomer
|utskillelse=en høy andel utskilles uendret i [[urin]]
}}
[[Fil:Amphetamine-3d-CPK.png|miniatyr|Amfetamin-molekyl i 3D-modell]]
'''Amfetamin''' er et [[Sentralstimulerende middel|sentralstimulerende]] stoff som ligner på metylfenidat som brukes i behandling av [[Attention Deficit Hyperactivity Disorder|ADHD]] og [[narkolepsi]]. [[Metylfenidat]] er et amfetamin-liknende stoff som brukes i [[Legemiddel|legemidler]] for behandling av [[Attention Deficit Hyperactivity Disorder]] (ADHD) hos barn og voksne.{{tr}} Amfetamin brukes for å bedre konsentrasjon og motvirke tretthet. Amfetamin har en anorektisk effekt som gjør at det i noen tilfeller er anvendelig i behandling av sykelig overvekt. Fordi amfetamin har en prestasjonsøkende effekt på noen områder, er det også et populært stoff på det illegale markedet. Amfetamin finnes i flere varianter, men har utgangspunkt i en racemisk form.

== Historie ==
Stoffet ble først [[syntese]]rt av [[Lazar Edeleanu]]<ref>[http://www.flickr.com/photos/costi-londra/339956665/ Romanian Scientist Discoverer of Amphetamine], Flickr</ref> ved Universitetet i [[Berlin]] i [[1887]], men stoffets sentralstimulerende effekt ble ikke oppdaget før i [[1929]] av [[Gordon Alles]]. Rettighetene til stoffet ble solgt til legemiddelfirmaet Smith, Kline and French, som begynte å markedsføre det som det første [[Antidepressivum|antidepressive]] legemiddelet i [[1938]]. 

[[Fil:Pervitin_(MMM_Corones).jpg|miniatyr|Fra 1938 ble amfetamin solgt [[reseptfritt]] som [[antidepressivum]] i Tyskland under produktnavnet ''Pervitin''. Stoffet ble også brukt av [[Wehrmacht]], den tyske hæren, under [[andre verdenskrig]] for å få soldatene til å orke mer, være våkne lenger og motstå sult. De krigførende brukte også [[kokain]] på samme vis. Bildet viser varianter av ''Pervitin'' utstilt på [[Messner Mountain Museum]], en kjede av fjellklatrermuseeer, i [[Kronplatz]] i De italienske alpene, for å vise bruken av [[sentralstimulerende midler]] blant fjellklatrere.]]
Samme år markedsførte det Berlin-baserte firmaet Temmler det under navnet ''Pervitin'', mens firmaet Knoll markedsførte en lett modifisert versjon med navnet ''Isophan''.<ref>[http://www.spiegel.de/international/0,1518,354606,00.html Hitler's Drugged Soldiers], s. 1</ref> 

Militærlegen Otto Ranke, som ble professor ved universitetet i [[Erlangen]] etter krigen,<ref>[http://books.google.no/books?id=VIEDR5XLrWsC&pg=PA61&lpg=PA61&dq=%22Otto+ranke%22+pervitin&source=bl&ots=ngRAhYeT2m&sig=VRQP8dtoVGacm3ZlwQa7jKGNodA&hl=no&ei=h3dxSvLqE5O7jAfrqp2GDA&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1 Man, medicine, and the state: the human body as an object of government ... Av Wolfgang Uwe Eckart]
</ref> ble oppmerksom på stoffet etter å ha lest en artikkel i det medisinske tidsskriftet ''[[Klinische Wochenschrift]]'' om hvordan effekten av amfetamin tilsvarer reaksjonen på kroppens eget [[adrenalin]]. I september [[1939]] testet Ranke ut ''Pervitin'' på nitti studenter, og fant at [[søvn]]behovet minsket, samtidig med at forsøkspersonene tålte smerte, sult og tørst bedre. Han konkluderte med at det kunne hjelpe [[Wehrmacht]], den tyske «vernemakten», å vinne [[andre verdenskrig]]. 

De første blant Wehrmacht-staben som fikk utdelt ''Pervitin'', var sjåførene under [[Felttoget i Polen i 1939|invasjonen i Polen]] 1939. Særlig under felttogene mot Polen og [[Slaget om Frankrike|Frankrike]] benyttet Wehrmacht seg av amfetamin. Mellom april og juli [[1940]] fikk troppene utdelt over 35 millioner 3&nbsp;mg-doser av ''Pervitin'' og ''Isophan''. Emballasjen var merket ''Stimulant'' («stimulerende»), og anbefalte en dose på 1-2 tabletter «etter behov, for å opprettholde våken tilstand». Den tyske forfatteren [[Heinrich Böll]], som ble tildelt nobelprisen i litteratur i 1972, var med på felttoget i Polen og skrev 9. november 1939 til familien hjemme i [[Köln]]: «Det er tøft her ute, og jeg håper dere forstår at jeg snart kommer til å skrive til dere bare hver annen eller fjerde dag. I dag skriver jeg mest for å be om noe ''Pervitin''...Kjærlig hilsen Hein.» 20. mai 1940 skrev han: «Kanskje dere kan skaffe meg noe mer ''Pervitin'' som jeg kan ha som ekstraforsyning?» Tyske sivile kunne kjøpe ''Pervitin'' [[resept]]fritt.

Under andre verdenskrig brukte [[Amerikas forente staters forsvar|amerikanske]], tyske og [[Japans forsvar|japan]]ske [[soldat]]er amfetamin, utdelt av deres eget militærvesen, så de holdt seg våkne og oppmerksomme lenger. Etter krigen hadde mange utviklet [[avhengighet]] av stoffet. 

[[Hitler]] selv brukte også amfetamin,<ref>Housden, Martyn (2000): [http://books.google.no/books?id=KzT0wOcsaiQC&pg=RA1-PA167&lpg=RA1-PA167&dq=hitler+amphetamine+parkinson&source=bl&ots=PEiAfOmo8w&sig=t2N9EWwqgEaKz5ccoGC5HhfwgZM&hl=no&ei=hh2dSs_zNaLbjQed-dzbDQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=6#v=onepage&q=&f=false ''Hitler: Biography of a Revolutionary?''], Routledge, s. 167</ref> utskrevet av hans lege som et forsøk på å behandle [[Parkinsons sykdom]]. 

Helseministeren i Nazi-Tyskland, [[Leonardo Conti]]<ref>[http://germanhistorydocs.ghi-dc.org/sub_image.cfm?image_id=1959 Reich Minister of Health Dr. Leonardo Conti Speaks with Hitler’s Personal Physician, Dr. Karl Brandt (August 1, 1942)]</ref> som hengte seg på cellen sin i [[Nürnberg-prosessene|Nürnberg]] i oktober 1945, var betenkt over utviklingen, og fikk under henvisning til den tyske loven om [[opium]] registrert ''Pervitin'' som [[legemiddel]] under restriksjoner gjeldende fra 1. juli [[1941]]. Like fullt ble ti millioner tabletter sendt til militæret samme år. 18. juni [[1942]] sendte man ut ''Rettledning for å oppdage og motvirke [[utmattelse]]'' inneholdende følgende råd: «Øyeblikkelig inntak av to tabletter eliminerer behovet for søvn i tre til åtte timer, og to doser på to tabletter hver er normalt virkningsfullt i 24 timer.»<ref>[http://www.spiegel.de/international/0,1518,354606,00.html Hitler's Drugged Soldiers], s. 1-2</ref>

== Virkning ==
'''[[Farmakologisk]]'''<br />
Det oppnår sin virkning ved å binde seg til monoamin-transporterne, og dermed øke andelen av [[Transmitter|signalstoffene]] [[dopamin]], [[noradrenalin]] og [[serotonin]] i [[hjerne]]n.

== Rus ==
[[Fil:Man sniffing.jpg|miniatyr|Inhalering eller [[sniffing]] av «speed», det vil si amfetamin.{{byline|2010}}]]
===Akutte virkninger===
Stoffet gir brukeren en følelse av mental klarhet og våkenhet, økt energinivå, oppstemthet og utholdenhet. Mange føler seg kreative og åpne overfor andre mennesker. Fysiske virkninger kan være redusert matlyst (mange brukere klarer ikke spise under rusen), [[svette]], [[hyperaktivitet]], [[hypertensjon|økt blodtrykk]], [[impotens]] og [[Søvnløshet|insomnia]].

=== Langtidsvirkninger ===
Amfetamin er avhengighetsskapende, og man utvikler en viss grad av [[Toleranseutvikling|toleranse]] for stoffet. Ved bruk er det fare for [[psykose]]r, [[hjerte]]- og [[nyre]]problemer, endrede spise- og søvnvaner, nedsatt [[tann]]status og redusert immunforsvar.
En gjennomgang av over tre millioner sykehusinnleggelser i [[Texas]] i årene [[2000]]–[[2003]] konkluderte med en forhøyet risiko for [[hjerteinfarkt]] på 61% blant amfetamin-misbrukere i aldersgruppen 18-41 år, sammenlignet med normalbefolkningen i samme alder.<ref>[http://www.reuters.com/article/healthNews/idUSCOL36291920080623 Amphetamine abuse tied to heart attack at young age]</ref>

== Kallenavn i slang ==
Amfetamin er i rusmiljøene tradisjonelt kalt ''speed'' (= «fart» på [[engelsk]]), men kjennes i [[slang]] også under navn som «marsipan», «nebbet», «fortis», «joggesko», «makka», «kvitt», «skjerf», «joggebukse», «pluss», «elefant», «krydder», «pepper», «wago» og «gass».<ref>{{Kilde www|url=https://www.rustelefonen.no/fakta-om-amfetamin/brosjyre-amfetamin-metamfetamin/|tittel=Brosjyre om amfetamin og metamfetamin|besøksdato=2020-05-30|språk=nb-NO|verk=RUStelefonen}}</ref>

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20150219112530/http://www.sirus.no/publikasjon/rapporter/2009-2/bruk-av-sentralstimulerende-midler-i-norge/ Rapport fra SIRUS om bruk av sentralstimulerende midler i Norge (2009)]

{{Helsenotis}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Alkaloider]]
[[Kategori:Aminer]]
[[Kategori:Sentralstimulerende midler]]
[[Kategori:Doping]]
[[Kategori:ATC N06B]]