Redigerer Ametyst

{{Infoboks mineral
| navn =  
| bilde = Ametyst – Priozersk, Balkhash, Kazachstan. 3.jpg
| formel = SiO<sub>2</sub>|
| gruppe = [[Nettverksilikat]]
| krystallsystem = [[Trigonal]]
| kløv = Ingen
| farge = Lilla
| strekfarge = Hvit
| hardhet = 7
| tetthet = 2,65
| annet =  
}}
'''Ametyst''' er en lilla variant av [[kvarts]], SiO<sub>2</sub>. Den er den mest etterspurte varianten av [[kvarts]] og en populær [[edelsten]] som har vært brukt til smykker i lange tider. Ametyster finnes vanligvis i [[pegmatitt]]er; i hulrom, druser, sprekker og geoder. Her kan ametysten vokse ut fra veggene og innover og på den måten utvikle fine krystaller. Ametyst får sin fiolette farge av [[jern]] (Fe<sup>3+</sup>) og [[Titan (grunnstoff)|titan]] (Ti<sup>4+</sup>). Geologisk forekommer de i både gamle og unge bergarter. I [[Norge]] er ametyst funnet på en rekke lokaliteter. Ametyst er lykkesteinen for [[februar]] måned.

==Kulturhistorie==
Ordet 'ametyst' kommer fra gresk, 'améthystos', og betyr 'uten rus'. Grekerne og romerne bar steinen fordi de trodde ametyst ville hindre dem i å bli berusede. Allerede i [[Oldtidens Egypt]] ble den mye brukt til smykker. Historisk har ametyst i perioder vært en svært eksklusiv edelsten og frem til det 18. århundre, ble ametyst regnet blant de mest verdifulle edelstener (sammen med [[diamant]], [[safir]], [[rubin]] og [[smaragd]]). I de norske [[kronjuveler]], som konge- og dronningkronen er det flere fasettslipte ametyster. Den har blitt mye brukt som lykkestein og sies å beskytte mot trolldom. I den kristne mytologien er ametyst et symbol for [[altervin]]. Den er vigd til den hellige Valentin og forekommer iblant i [[bispering]]er. I [[middelalderen]] ble ametyst ansett som et symbol på kongelige og den ble brukt til å dekorere engelske regalier. Middelalderens soldater i [[Europa]] brukte ametyst-amuletter som beskyttelse i kamp i den tro at ametyster kunne helbrede mennesker og holde dem avbalanserte. [[Tibet]]anere anser ametyst som hellig for [[Buddha]] og lager bønne-perler av den.

== Farger ==
[[Fil:Ametyst 02.jpg|thumb|Slipte ametyster]]
Fargen på ametyst kan variere, fra lys rosa-fiolett til dyp lilla. På eksponering for langtids oppvarming, på over 300-400°C blir ametysten gul, oransje eller brun. Den kan også bli helt fargeløs. Og det finnes ametyst fra enkelte lokaliteter som etter varmebehandling blir grønn ([[Prasiolitt]]). Gule kvartssmykker, kalt [[citrin]], er gjerne brent ametyst, men får da en mørkere gultone enn naturlig citrin. I tillegg finnes det også syntetisk ametyst på markedet.

Bestråling med UV-lys og/eller langvarig eksponering for sollys vil ofte føre til at fargen på ametyst kan bli gradvis svakere over tid.

== Former og fasonger ==
Steinen har en hardhet på 7 i [[Mohs skala]] (hardhetsskala). Smeltepunkt:1650 ± 75&nbsp;°C. Den har en 6 siders avsluttende pyramideform. Ametyst-krystaller blir ikke veldig store, krystaller lengre enn 30 cm er svært sjeldne. Krystaller blir funnet i mange forskjellige former og fasonger, de mest vanlige vekstformene er:<br />

1. I druser som krystall-aggregater i hulrom; mest vanlig i vulkanske bergarter, men også i hydrotermiske årer, og til og med i hulrom i sedimentære bergarter; <br />
2. Septer-vekst på andre farge varianter av kvarts (som f.eks røykkvarts); mest vanlig i høy til middels temperatur-miljøer som alpine sprekker og pegmatitter; <br />
3. Split-vekst krystaller i hydrotermale årer i malmforekomster, men også i vulkanske bergarter. <br />
4. Som enkelt velformede krystaller i små hulrom og sprekker, særlig i vulkanske bergarter. <br />
5. Som hydrotermale fyllinger i vener, ofte med flere vekstfaser  med variabel farge som forårsaker et båndet mønster.<br />

==Johannes' åpenbaring==
Ametyst er nevnt i [[Bibelen]], i skildringen av det himmelske Jerusalem i [[Johannes' åpenbaring]] 21,19-20:

:''Grunnsteinene i bymuren var prydet med edelstener av alle slag. Den første grunnsteinen var av [[jaspis]], den andre var av [[safir]], den tredje av [[kalsedon]], den fjerde av [[smaragd]], den femte av [[onyx|sardonyks]], den sjette av [[karneol]], den sjuende av [[krysolitt]], den åttende av [[beryll]], den niende av [[topas]], den tiende av [[krysopras]], den ellevte av [[zirkon|hyasint]], den tolvte av '''ametyst'''.''

== Funn ==
Store mengder ametyst blir hentet ut fra delstaten [[Minas Gerais]] i [[Brasil]], hvor den forekommer i store [[geode]]r i vulkanske bergarter. En stor del ametyst kommer også fra [[Uruguay]]. Andre land hvor det er gruvedrift etter ametyst er [[Sør-Korea]], [[Østerrike]], [[Finland]], [[Russland]], [[India]], [[Madagaskar]], [[Zambia]], [[USA]] og [[Canada]].

I Norge er ametyst funnet på en rekke lokaliteter, som [[Arendal]], [[Drammen]], [[Feiring]], [[Fræna]], [[Gjøvik]], [[Holmestrand]], [[Holmenkollen]], [[Pasvik]], [[Risør]], [[Sotra]], [[Stange]] og [[Sørøya (Finnmark)|Sørøya]] 

== Kilder ==
*''Norsk steinbok: norske mineral og bergartar'' av Torgeir T. Garmo, Universitetsforlaget, 1995

== Eksterne lenker == 
* [http://www.snl.no/ametyst Artikkel i Store norske leksikon]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Edelstener]]
[[Kategori:Silikatmineraler]]
[[Kategori:Johannes’ åpenbaring]]