Redigerer Amerikas konfødererte stater

{{Infoboks tidligere land2
|lokalt navn             = Confederate States of America
|tradisjonelt langt navn = Amerikas konfødererte stater
|kortnavn                = Føderatene
|kontinent               = Nord-Amerika
|region                  = <!--- For bruk i autokategorisiering. For valg som kan brukes, se under --->
|land                    = <!--- For bruk i autokategorisiering. For valg som kan brukes, se under --->
|
|periode                = Den amerikanske borgerkrigen
|status                 = Ikke anerkjent stat
|statustekst            = <!--- En fritekst som beskriver statusen ved toppen av infoboksen. Bruk sparsomt--->
|rike                   = <!--- Riket eller landet som enheten var en del av. For valg som kan brukes, se under --->
|styreform              = <!--- Monarki, republikk osv. For valg som kan brukes, se under --->
|
|<!--- Opphav og fall, hendelser, år og datoer --->
|
|år start               = 1861
|år slutt               = 1865
|
|år eksil start         = <!--- Året eksiltilværelsen starta (for eksilregjeringer) Status: Eksil--->
|år eksil slutt         = <!--- Året eksiltilværelsen slutta--->
|
|hending før            = 
|dato før               = 
|hending start          = De konfødererte stater dannet
|dato start             = [[4. februar]] [[1861]]
|hending1               = Grunnlov
|dato hending1          = [[11. mars]] 1861
|hending2               = [[Slaget ved Fort Sumter]] 
|dato hending2          = [[12. april]] 1861
|hending3               = [[Beleiringen av Vicksburg]]
|dato hending3          = [[18. mai]] [[1863]]
|hending4               = Militæret kollapser
|dato hending4          = [[9. april]] [[1865]]
|hending slutt          = Siste hær overgir seg
|dato slutt             = [[5. mai]] 1865
|hending etter          = <!--- Valgfri: Viktig hending som fant sted etter «hending slutt»--->
|dato etter             = 
|idag                   = {{flagg|USA}} [[USA]]
|
|<!--- Flagg --->
|f1                     = Sør-Carolina
|flagg f1               = Fort_Moultrie_flag.svg
|fil f1                 = <!--- Bruk: [[Fil:Sin escudo.svg|20px|tekst]] --->
|f2                     = Mississippi
|flagg f2               = Flag_of_Mississippi_%281861-1894%29.svg
|f3                     = Florida
|flagg f3               = Florida_Provisional_1861.svg
|f4                     = Alabama
|flagg f4               = Flag of Alabama (1861, obverse).svg
|f5                     = Georgia (USA)
|flagg f5               = Flag_of_Georgia_non_official.svg
|f6                     = Louisiana
|flagg f6               = Flag_of_Louisiana_%28February_1861%29.svg
|f7                     = Texas
|flagg f7               = Flag of Texas.svg
|e1                     = De forente stater
|flagg e1               = Flag of the U.S..svg
|fil e1                 = <!--- Bruk: [[Fil:Sin escudo.svg|20px|tekst]] --->
|e2                     = 
|flagg e2               = 
|e3                     = 
|flagg e3               = 
|e4                     = 
|flagg e4               = 
|e5                     = 
|flagg e5               = 
|
|flagg                  = CSA_FLAG_28.11.1861-1.5.1863.svg
|flaggtype              = Flagg fra 1861 til 1863
|
|våpen                  = <!--- Default: Coat of arms of {{{common_name}}}.svg --->
|symbol                 = Seal_of_the_Confederate_States_of_America.svg
|symboltype             = Riksvåpen
|
|kart                   = Confederate_States_of_America_(orthographic_projection).svg
|karttekst              = Amerikas konfødererte stater i 1862. Lysegrønn viser krav lagt frem av konføderatene, den litt mørkere fargen er stater som brøt med de konfødererte stater og ble med i unionen igjen ([[Vest-Virginia]]). Blågrønn er indianerterritoriene som ikke skrev avtale med konføderatene. 
|
|hovedstad              = [[Montgomery]]<br />(fram til [[29. mai]] 1861)
[[Richmond (Virginia)|Richmond]]<br />(fram til [[3. april]] 1865)
|hovedstad eksil        = <!-- Om status=Eksil -->
|
|nasjonalmotto          = ''Deo vindice'' ([[latin]])<br />«Under Gud, vår forsvarer»
|nasjonalsang           = ''Ingen offisielt''<br />[[God Save the South]] (uoffisiell)<br />[[The Bonnie Blue Flag]] (populær)<br />[[I Wish I Was in Dixie]] (tradisjonell)
|språk                  = 
|religion               = 
|valuta                 = 
|
|<!--- Titler og navn på ledere og nestledere --->
|leiar1                = [[Jefferson Davis]]
|år leiar1             = 1861–1865
|leiar2                = 
|år leiar2             = 
|leiar3                = 
|år leiar3             = 
|leiar4                = 
|år leiar4             = 
|tittel leiar          = [[President]]
|representant1         = [[Alexander Stephens]]
|år representant1      = 1861–1865
|representant2         = 
|år representant2      = 
|representant3         = 
|år representant3      = 
|representant4         = 
|år representant4      = 
|tittel representant    = [[Visepresident]]
|nestleiar1            = <!--- Navn på statsminister --->
|år nestleiar1         = <!--- År i teneste --->
|nestleiar2            = 
|år nestleiar2         = 
|nestleiar3            = 
|år nestleiar3         = 
|nestleiar4            = 
|år nestleiar4         = 
|tittel nestleiar      = <!--- Default: «Statsminsister» --->
|
|<!--- Lovgjevingsmakt--->
|lovgjevingsmakt        = Kongressen
|hus1                 = Senatet
|type hus1            = <!--- Default: «Overhus»--->
|hus2                 = ''House of Representatives'' («Representantenes hus»)
|type hus2            = <!--- Default: «Underhus»--->
|
|<!--- Areal og folketal for enkelte år --->
|stat år1             = 1860
|stat areal1          = 1995392
|stat innb1           = 9103332
|stat år2             = 
|stat areal2          = 
|stat innb2           = (hvorav 3 521 110 slaver)
|stat år3             = 
|stat areal3          = 
|stat innb3           = 
|stat år4             = 
|stat areal4          = 
|stat innb4           = 
|stat år5             = 
|stat areal5          = 
|stat innb5           = 
|fotnotar             = 
}}
'''Amerikas konfødererte stater''' ([[engelsk]]: ''Confederate States of America'', ''CSA'') var en ikke-anerkjent konføderasjon av utbryterstater fra [[USA|de forente amerikanske stater]] (USA), som eksisterte fra [[1861]] og fram til [[1865]]. Konføderasjonen ble opprinnelig dannet av sju [[Slaveri|slavestater]] i den nedre regionen av [[Sørstatene]] i USA. Deres regionale økonomi var preget av [[landbruk]], hovedsakelig [[bomull|bomullsproduksjon]] og hvor [[plantasje|plantasjesystemet]] var avhengig av [[Slaveri|slavearbeid]].<ref>[http://www.nps.gov/resources/story.htm?id=251 «Industry and Economy during the Civil War»]. ''National Park Service''.</ref> 

Hver av delstatene hadde erklært sin utskillelse fra den amerikanske union som følge av valget i november [[1860]] med [[Det republikanske parti (USA)|republikanernes]] kandidat [[Abraham Lincoln]] som [[USAs president|president]]. Lincolns politiske plattform var å motsette seg utvidelse av slaveriet til andre delstater og territorier. En konføderasjonsregjering ble proklamert i februar [[1861]] før Lincoln formelt inntok presidentembetet i mars, men denne regjeringen ble erklært ulovlig av den amerikanske regjeringen. Etter at krigen brøt ut i april, erklærte ytterligere fire stater i den nordlige delen av Sørstatene at de også brøt med unionen og gikk inn i konføderasjonen. [[Missouri]] og [[Kentucky]] ble også senere akseptert som medlemmer av konføderasjonen, men ingen av disse hadde offisielt erklært at de brøt med unionen eller ble noen gang kontrollert av konføderasjonens hær.

Den amerikanske regjeringen avviste kravene om å bryte ut av unionen og betraktet konføderasjonsregjeringen som ugyldig. Den amerikanske [[Den amerikanske borgerkrigen|borgerkrigen]] begynte den [[12. april]] [[1861]] med konføderasjonens [[Slaget ved Fort Sumter|angrep på Fort Sumter]], en [[festning]] i havnen av [[Charleston (Sør-Carolina)|Charleston]] i [[Sør-Carolina]]. I [[1865]], etter meget hard krigføring, hovedsakelig i konføderasjonens områder, overga konføderasjonens militære styrker seg og konføderasjonen gikk i oppløsning. Ingen utenlandske stater hadde offisielt anerkjent konføderasjonen som et uavhengig land,<ref name="history-state-gov"> [http://history.state.gov/milestones/1861-1865/Confederacy «Preventing Diplomatic Recognition of the Confederacy, 1861–1865»] {{Wayback|url=http://history.state.gov/milestones/1861-1865/Confederacy |date=20130828005906 }}. ''U.S. Department of State''.</ref><ref name="McPherson">McPherson, James M. (2007): [http://books.google.com/?id=bJEINL6bakYC&pg=PA65&lpg=PA65&dq=confederacy+recognition ''This mighty scourge: perspectives on the Civil War'']. Oxford University Press US. ISBN 978-0-19-531366-6. s. 65.</ref> <ref name="Thomas256">Thomas, Emory M. (1979): ''The Confederate Nation, 1861–1865''. New York: Harper & Row, ISBN 978-0-06-014252-0. s. 256–257.</ref> skjønt [[Storbritannia]] og [[Frankrike]] hadde gitt den status som krigførende makt. Selv om borgerkrigen ikke fikk en formell avslutning, kom [[Jefferson Davis]], konføderasjonens leder under borgerkrigen, til å beklage senere at den hadde «forsvunnet» i 1865.<ref> avis, Jefferson (1890): [http://archive.org/stream/ashorthistoryco00davigoog#page/n544/mode/2up/search/disappeared ''Short History of the Confederate States of America'']. s. 503.</ref>

==Opprinnelse==
[[Fil:President-Jefferson-Davis.jpg|thumb|left|200px|[[Jefferson Davis]], president i Amerikas konfødererte stater]]
Amerikas konfødererte stater ble stiftet den [[4. februar]] [[1861]] av seks [[slave]]stater i de amerikanske [[sørstatene]], [[Sør-Carolina]], [[Mississippi]], [[Florida]], [[Alabama]], [[Georgia (USA)|Georgia]] og [[Louisiana]]. Bakgrunnen for stiftelsen var at [[Abraham Lincoln]] akkurat hadde vunnet [[Presidentvalg (USA)|det amerikanske presidentvalget]]. 

Dagen etter stiftelsen ble [[Jefferson Davis]] valgt til president i konføderasjonen.

Tidlig i mars ble også [[Texas]] med i konføderasjonen, etter å ha sparket [[guvernør]]en sin, [[Sam Houston]], etter at han nektet å sverge troskap til konføderasjonen.

Etter at unionen hadde erklært krig mot utbryterne etter angrepet på [[Fort Sumter]] den [[12. april]] 1861, gikk også [[Virginia]], [[Arkansas]], [[Tennessee]] og [[Nord-Carolina]] ut av unionen og inn i konføderasjonen.

For en liten tidsperiode var også territoriene [[Arizona]] og [[New Mexico]] styrt av konføderasjonen.

==Oppløsning==

Den [[9. april]] [[1865]] kapitulerte [[general]] [[Robert E. Lee]] og hæren hans. President Davies ble pågrepet den [[10. mai]], og i løpet av sommeren kapitulerte de gjenværende konfødererte styrkene.

==Politikk==
[[Konstitusjon]]en til konføderasjonen var laget etter modell av [[Amerikas forente staters konstitusjon|unionens konstitusjon]], men med et par viktige forskjeller.

Slaveri ble eksplisitt gitt grunnlovsbeskyttelse. Internasjonal slavehandel ble imidlertid forbudt.

I den konfødererte grunnloven fikk [[Amerikas konfødererte staters delstater|delstatene]] et sterkere vern mot føderal innblanding enn hva unionens konstitusjon gav. Blant annet ble det spesifisert at den konføderale [[styresmakt]]en ikke kunne innføre [[toll]] på importerte varer, en gammel kampsak for sørstatene også mens de fortsatt var i unionen.

Presidenten i konføderasjonen ble valgt for en seksårsperiode. Konføderasjonen fikk en kongress etter modell av [[Kongressen (USA)|USAs kongress]], med et [[senat]] med to senatorer fra hver delstat, og et representantenes hus som fungerte på samme måte som [[Representantenes hus (USA)|representantenes hus i USA]].

==Geografi==
Konføderasjonen hadde 4&nbsp;698 [[km]] kystlinje, og en stor del av territoriet lå ved kysten. De indre delene av landet var i stor grad [[fjell]] og daler, og i vest var det store [[ørken]]områder. Elven [[Mississippi (elv)|Mississippi]] delte landet i to, vestdelen ble ofte omtalt som Trans-Mississippi. Konføderasjonens høyeste fjell var Guadalupe Peak i Texas, høyde 2&nbsp;667 meter.

[[Klima]]et i landet var for det meste [[subtropisk klima|subtropisk]], med milde [[vinter]]e og varme [[sommer]]e med høy [[luftfuktighet]].

Konføderasjonen var tynt befolket sammenlignet med de nordlige statene. Det var bare [[New Orleans]] med 168&nbsp;675 innbyggere som var på listen over USAs ti største byer. Etter at [[Richmond (Virginia)|Richmond]] i [[Virginia]] fikk status som [[hovedstad]] økte byens innbyggertall mye i forhold til før borgerkrigen, 37&nbsp;910.

==Økonomi==
Økonomien til de konfødererte stater var i hovedsak en [[landbruk]]søkonomi, basert på bruk av [[Slaveri|slaver]] som billig arbeidskraft. Det var i all hovedsak [[bomull]] som ble produsert, men også en del [[korn]] og [[tobakk]] samt [[ris]], [[sukkerrør]] og [[storfe]].

Sørstatene var i liten grad [[industri]]aliserte. Statene som hadde gått inn i konføderasjonen sto for under 10&nbsp;% av den samlede industriproduksjonen i USA. Mesteparten av industrien i sør foredlet råvarer fra jordbruket. Konføderasjonens industri sto bare for 3&nbsp;% av [[våpen]]produksjonen og 1&nbsp;% av [[krutt]]produksjonen i USA.
{{-}}
[[Fil:Map of CSA 4.png|center|thumb|750px|Kart over stater og territorier som ble proklamert av Amerikas konfødererte stater. Lyserødt var områder som krevd, men aldri kontrollert.]]

== Referanser ==
<references/>

==Se også==
*[[Amerikas forente staters historie (1849-1865)]]
*[[Amerikas konfødererte staters riksvåpen]]
*[[Amerikas konfødererte staters visepresident]]
*[[I Wish I Was in Dixie|«I Wish I Was in Dixie»]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:USAs historie]]
[[Kategori:Den amerikanske borgerkrigen]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1861]]
[[Kategori:Stater og territorier opphørt i 1865]]
[[Kategori:Amerikas konfødererte stater| ]]