Redigerer Amerikansk Samoa

{{koord|14|17|S|170|42|W|type:country_region:AS_scale:1000000|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = {{Språk|en|American Samoa}}<br />{{Språk|sm|Amerika Sāmoa / Sāmoa Amelika}}
| norsknavn = Amerikansk Samoa
| flagg = Flag of American Samoa.svg
| våpen = Coat of Arms of American Samoa.svg
| motto = ''{{Språk|sm|Samoa, Muamua Le Atua}}'' ([[samoansk]]: «Samoanere, la Gud komme først»)
| antallspråk = 2
| språk = [[Engelsk]] og [[samoansk]]
| hovedstad = [[Pago Pago]]
| leder1t = [[Liste over Amerikansk Samoas guvernører|Guvernør]]
| leder1p = [[Lolo Letalu M. Moliga]]
| leder2t = [[Liste over Amerikansk Samoas viseguvernører|Viseguvernør]]
| leder2p = [[Lemanu Mauga]]
| areal = 199
| befolkning = 54517
| avhengig = USA
| valuta = [[Amerikansk dollar]]
| valutakode = USD
| tidssone = −11
| ISO 3166 = AS
| toppnivådomene = [[.as]]
| altplassering = American Samoa on the globe (Polynesia centered).svg
}}

'''Amerikansk Samoa'''{{efn|offisielt engelsk: ''American Samoa'', offisielt [[Samoansk språk|samoansk]]: ''Sāmoa Amelika''}} er et amerikansk territorium i det sørlige Stillehavet og utgjør de østlige av [[Samoaøyene]] i [[Polynesia]]. Territoriet ligger ca. 100&nbsp;km sørøst for den selvstendige republikken [[Samoa]]. Øyene ligger halvveis mellom [[Hawai'i]] og [[New Zealand]], og er et av to amerikanske territorier på den [[sydlige halvkule]], det andre er [[Jarvisøya]]. Amerikansk Samoa er et av USAs fem bebodde [[biland]].

Øygruppen består av fem øyer og to mindre atoller. Den største og mest folkerike øya er [[Tutuila]], mens de andre øyene er Ta'u, Ofu, Olosega, Manu'a, Motu O Manu (Rose Island) og Olohega (Swains Island). Ifølge CIA World Factbook har Amerikansk Samoa 54&nbsp;517 innbyggere i juli 2014, og 95 % er bosatt på Tutuila.<ref name="rfr1">http://news.bbc.co.uk/2/hi/asia-pacific/8282826.stm</ref> Øyene har et totalareal på 199&nbsp;km<sup>2</sup> (76,8&nbsp;mi<sup>2</sup>), til sammenlikning litt større enn [[District of Columbia]].

Hovedstaden er [[Pago Pago]], mens den største byen er [[Tafuna]]. Det er to offisielle språk i Amerikansk Samoa: engelsk og [[Samoansk språk|samoansk]]. Øyene ble først befolket av [[polynesiere]] for mer enn 2500 år siden og har siden 1904 vært under amerikansk suverenitet. Tunfisk og tunfiskprodukter står for mesteparten av eksportvarene og den desidert største handelspartneren er USA. Pengeoverføringer og subsidier fra USA har også en stor økonomisk betydning.<ref name="rfr2">http://snl.no/American_Samoa</ref><ref name="rfr3">{{Kilde www |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/aq.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-08-08 |arkiv-dato=2018-12-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181226001806/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/aq.html |url-status=død }}</ref>

== Historie ==

=== 1700-tallet ===
Den første europeeren som kom til [[Samoaøyene]] var nederlenderen [[Jacob Roggeveen]] i 1722. Senere kom franskmannen [[Louis-Antoine de Bougainville]] til øyene og ga dem sitt første europeiske navn: Navigatorøyene. Det var liten kontakt mellom de europeiske sjøfarerne og de lokale innbyggerne, til tross for konflikten mellom [[samoanere]] og franskmenn i det som nå er kjent som Massacre Bay på øya Tutuila.<ref>{{Kilde www |url=http://www.kctimes.org/articles.aspx?articleid=1511&kcedtn=1023 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-08-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140809143754/http://www.kctimes.org/articles.aspx?articleid=1511&kcedtn=1023 |arkivdato=2014-08-09 |url-status=død }}</ref>

=== 1800-tallet ===
[[Fil:Apollo_14_crew.jpg|thumb|right|250px|Mannskapet på [[Apollo 10]], [[Apollo 12|12]], [[Apollo 13|13]], [[Apollo 14|14]] og [[Apollo 17|17]] returnerte i nærheten av Amerikansk Samoa og ble fløyet herfra til [[Det kontinentale USA|fastlandet]].]]
Kontakten mellom europeerne og lokalbefolkningen var liten inntil 1830-tallet da engelske misjonærer ankom øyene. John Williams fra [[London Missionary Society]] grunnla de første kirkene på Samoaøyene, [[Cookøyene]] og [[Tahiti]] på slutten av 1830-tallet. Det kom til flere blodige sammenstøt mellom europeiske bosettere og den lokale befolkningen. I andre del av 1800-tallet fungerte øyene som stasjon for franske, britiske, tyske og amerikanske skip som krysset Stillehavet. Særlig var det mange hvalfangstskip i det som nå er [[Pago Pago]].

I mars 1889 ble Samoaøyene invadert av tyskerne som ødela flere amerikanske bygninger på øyene. Tre amerikanske krigsskip ble sendt til [[Apia]], men en tyfon brøt ut og alle skipene ble ødelagt. Amerikanerne og tyskerne inngikk våpenhvile som følge av de store tapene under tyfonen.<ref>Stevenson, Robert Louis (1892). A Footnote to History: Eight Years of Trouble in Samoa. BiblioBazaar. ISBN 1-4264-0754-8.</ref> Som følge av [[Berlin-avtalen]] i 1899 ble de østlige Samoaøyene, idag kjent som Amerikansk Samoa, underlagt USA. De vestlige øyene, idag kjent som den selvstendige republikken [[Samoa]], ble underlagt Tyskland og fikk navnet [[Tysk Samoa]].<ref>Ryden, George Herbert. The Foreign Policy of the United States in Relation to Samoa. New York: Octagon Books, 1975. (Reprint by special arrangement with Yale University Press. Originally published at New Haven: Yale University Press, 1928), p. 574; the Tripartite Convention (United States, Germany, Great Britain) was signed at Washington on December 2, 1899 with ratifications exchanged on February 16, 1900</ref>

=== Union med USA ===
I 1900 bygget den amerikanske marinen en stasjon i havnen i [[Pago Pago]], kjent som U.S. Naval Station Tutuila. Øyene ble kalt Tutuila Islands fra 1900-1904, Manu'a Islands fra 1904-1911 og fikk sitt nåværende navn 17. juli 1911.<ref>{{kilde www|url=http://americansamoa.gov/tapuitea/2006/Tapuitea60712.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-08-16 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110926183511/http://americansamoa.gov/tapuitea/2006/Tapuitea60712.pdf |arkivdato=2011-09-26 }}</ref> Den siste av øyene, Olohega (Swains Island), ble annektert av USA gjennom Guano Islands Act i 1925.<ref>Pub. Res. 68-75, 43 Stat. 1357, enacted March 4, 1925</ref> Amerikansk Samoa ble besøkt av USAs førstedame, [[Eleanor Roosevelt]], den 24. august i 1943.<ref>{{kilde www|url=http://blogs.newzealand.usembassy.gov/ambassador/2012/07/eleanor-roosevelt-in-the-pacific/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-02-26 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20130227065234/http://blogs.newzealand.usembassy.gov/ambassador/2012/07/eleanor-roosevelt-in-the-pacific/ |arkivdato=2013-02-27 }}</ref> I 1956 ga den amerikanske marinen det politiske ansvaret for øyene til lokalt valgte guvernører, og øyene fikk sin første grunnlov den 1. juli i 1967. Den første amerikanske presidenten som besøkte øyene var [[Lyndon B. Johnson]] med kona [[Lady Bird Johnson]] den 18. oktober 1966.<ref>http://www.presidency.ucsb.edu/ws/?pid=27945</ref> Territoriets eneste sykehus ble oppkalt etter president Johnson.

Amerikansk Samoa var viktig for [[Apollo-programmet]] og [[Apollo 10]], [[Apollo 12]], [[Apollo 13]], [[Apollo 14]] og [[Apollo 17]] landet i nærheten av øyene og mannskapet ble fløyet fra [[Pago Pago]] til [[Honolulu|Honolulu.]]<ref>http://members.tripod.com/~Tavita_Herdrich/apollosummary.html</ref><ref>http://history.nasa.gov/alsj/a17/a17steen.html</ref>

Pave [[Paul VI]] besøkte øyene i november 1970.

== Politikk ==

{| border="2" cellpadding="3" cellspacing="0" style="float:right; margin:10px; border:1px #aaa solid; border-collapse:collapse; font-size:79%;"
|+ '''Guvernører'''
|- style="background:lightgrey;"
! Parti
! Navn og periode
|-
| style="background:#DC143C;"| [[Det republikanske parti (USA)|GOP]]
| style="background:#fff3f3;"|Peter Tali Coleman<br/>''1978-1985''
|-
| style="background:#6495ED;"| [[Det demokratiske parti|Dem]]
| style="background:#fff3f3;"|  Aifili Paulo Lauvao<br/>''1985-1989''
|-
| style="background:#DC143C;"| [[Det republikanske parti (USA)|GOP]]
| style="background:#fff3f3;"|   Peter Tali Coleman<br/>''1989-1993''
|-
| style="background:#6495ED;"| [[Det demokratiske parti|Dem]]
| style="background:#fff3f3;"|   Aifili Paulo Lauvao<br/>''1993-1997''
|-
| style="background:#6495ED;"| [[Det demokratiske parti|Dem]]
| style="background:#fff3f3;"| Tauese Sunia<br/>''1997-2003''
|-
| style="background:#6495ED;"| [[Det demokratiske parti|Dem]]
| style="background:#fff3f3;"| Togiola Tulafono<br/>''2003-2013''
|-
| style="background:#C0C0C0;"| [[Partiløs politiker|Ind]]
| style="background:#fff3f3;"| Lolo Letalu M. Moliga<br/>''2013-''
|-
|}

Som i samtlige amerikanske stater og territorier har en folkevalgt guvernør den utøvende makt. Guvernøren og viseguvernøren velges hvert fjerde år. Den lovgivende forsamlingen, kjent som ''Fono'', er et tokammerparlament bestående av Representantenes hus og Senatet. Representantenes hus har 21 medlemmer som velges hver andre år, mens Senatet har 18 medlemmer som velges hvert fjerde år. Representanter til Representantenes hus velges i alminnelige valg, mens Senatets medlemmer velges av stammehøvdinger i samsvar med en lokal tradisjon i [[Samoaøyene]].<ref>http://snl.no/American_Samoa#menuitem1</ref> Dette har blitt sterkt kritisert av føderale myndigheter, ettersom kun innbyggere av etnisk [[Samoanere|samoansk]] opphav kan stille til valg i Senatet.<ref>http://jurist.org/paperchase/2010/07/american-samoa-concludes-constitutional-convention.php</ref> Stammehøvdingene velges gjennom enighet mellom parlamentet og de lokale landsbyene der høvdingene stiller til valg. Et lignende politisk system finnes i nabolandet [[Samoa]].

Den dømmende makten utøves av domstoler og høyesterett, og er uavhengig av både den utøvende og lovgivende forsamlingen. Høyesterett ligger i hovedstaden [[Pago Pago]] og sjefsdommeren velges av [[USAs innenriksminister]]. Amerikansk Samoa velger som andre amerikanske territorier en representant uten stemmerett til [[Representantenes hus (USA)|Representantenes hus]] i den føderale hovedstaden [[District of Columbia]]. Til tross for at både [[Det demokratiske parti (USA)|Det demokratiske parti]] og [[Det republikanske parti (USA)|Det republikanske parti]] eksisterer, er flertallet av folkevalgte politikere partiløse.

Utenriksminister [[Hillary Clinton]] besøkte Amerikansk Samoa den 7. november i 2010.<ref>{{kilde www |url=http://faleomavaega.house.gov/media-center/press-releases/washington-dc-us-secretary-of-state-hillary-clinton-to-stopover-in |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-08-08 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140809062832/http://faleomavaega.house.gov/media-center/press-releases/washington-dc-us-secretary-of-state-hillary-clinton-to-stopover-in |arkivdato=2014-08-09 }}</ref>

=== Politisk status ===
Amerikansk Samoa er et demokratisk selvstyrt [[representativt demokrati]], underlagt amerikansk suverenitet. Øyene har status som et uinnlemmet amerikansk territorium administrert av [[Innenriksdepartementet (USA)|innenriksdepartementet]]. Amerikansk Samoa står på FNs liste over [[FNs liste over ikke-selvstyrte områder|ikke-selvstyrte områder]].<ref>http://www.un.org/en/decolonization/nonselfgovterritories.shtml/</ref> [[FNs spesialkomité for avkolonisering]] overvåker implementeringen av [[Erklæringen om uavhengighet for koloniland og -folk]] og følger fremdeles utviklingen i Amerikansk Samoa. Dette til tross for at Amerikansk Samoas guvernør i 2011 ba FN om å fjerne territoriet fra FNs avkoloniseringsliste.<ref>http://www.radioaustralia.net.au/international/radio/onairhighlights/american-samoa-seeking-removal-for-un-decolonisation-list</ref> USA er som administrasjonsmakt forpliktet til å rapportere til avkoloniseringskomiteen. FNs generalsekretær [[Ban Ki-moon]] anerkjente i august 2013 at folket i de ikke-selvstyrte områdene ikke nødvendigvis ønsker uavhengighet, men la vekt på at de må få et valg.<ref>http://www.sbs.com.au/news/article/2013/07/02/un-reasserts-push-end-colonialism</ref> FN anser retten til selvstyre folket i et område som Amerikansk Samoa har for å være oppfylt dersom folket fritt kan velge mellom tre alternativer: 1) bli en selvstendig stat, 2) bli en [[assosiert stat]] i tilknytning til en annen uavhengig stat, eller 3) bli helt integrert i en annen uavhengig stat.<ref>http://www.refworld.org/cgi-bin/texis/vtx/rwmain?page=country&category=LEGAL&publisher=UNGA&type=RESOLUTION&coi=&rid=&docid=3b00f0654c&skip=0</ref>

== Geografi ==
[[Fil:1farleftpalms.jpg|thumb|right|250px|En strand på øya Ofu.]]
[[Fil:Aq-map.png|thumb|right|250px|Kart over øyene.]]
Amerikansk Samoa er det sørligste av USAs territorier og er sammen med [[Jarvisøya]] de eneste amerikanske territoriene på [[den sydlige halvkule]]. Amerikansk Samoa utgjør de østlige av [[Samoaøyene]] og er lokalisert i [[Polynesia]] i [[Oseania]]. Øyene ligger ca. halvveis mellom delstaten [[Hawai'i]] og [[New Zealand]]. Territoriet ligger ca. 100&nbsp;km øst for [[Samoa|Republikken Samoa]] og 800&nbsp;km øst for [[Wallis- og Futunaøyene]], 1&nbsp;300&nbsp;km vest for [[Cookøyene]], 900&nbsp;km nord for [[Tonga]] og 500&nbsp;km sør for [[Tokelau]]. Amerikansk Samoa har 116&nbsp;km med kystlinje. Det totale arealet er på 197,1&nbsp;km<sup>2</sup> (76,1&nbsp;mi<sup>2</sup>). [[Amerikansk Samoas nasjonalpark]] utgjør mer enn 36,4&nbsp;km<sup>2</sup> eller 18,3 % av landarealet. Nasjonalparken utgjør også store deler av omliggende havområder og ble etablert i 1988 for å beskytte korallrev og tropisk regnskog.

Øygruppen består av fem vulkanske øyer og to mindre korallatoller. De større øyene av vulkansk opprinnelse er Tutuila, Aunu'u, Ofu, Olosega og Ta'u. De mindre korallatollene er Motu O Manu (Rose Island) og Olohega (Swains Island). Til tross for at over 95 prosent av innbyggerne er bosatt på den største øya, Tutuila,<ref name="rfr1" /> er det kun Motu O Manu som er ubebodd. Denne øya er et beskyttet nasjonalmonument. Det høyeste punktet på øyene er fjellet [[Lata Mountain]] på øya Ta'u med en høyde på 966 meter over havet.

Øyene blir ofte rammet av tropiske [[syklon]]er mellom november og april. Den aktive vulkanen [[Vailulu'u]] ble oppdaget i 1975 og ligger 45&nbsp;km øst for øya Ta'u.<ref>http://www.pmel.noaa.gov/pubs/docs/hart2243.pdf</ref> Det er relativt store nedbørsmengder.<ref name="rfr2" />

=== Administrativ inndeling ===
Territoriet er administrativt inndelt i de tre distriktene Eastern District, Western District og Manu'a District, tillegg til to uorganiserte atoller, Olohega (Swains Island) og ubebodde Motu O Manu (Rose Island). De tre distriktene og to atollene deles videre inn i 16 grevskap og 74 landsbyer.

== Økonomi ==
Ca. en tredjedel er ansatt i offentlig sektor, en tredjedel i privat sektor og den siste tredjedelen i tunfiskindustrien. Arbeidsløsheten er den største i USA på 23,8 % i 2010.<ref>http://www.pinoymoneytalk.com/highest-unemployment-rates/comment-page-101/</ref> Økonomien er i hovedsak basert på fiskeindustri, da spesielt hermetisering av tunfisk. Dyrking av tropiske frukter som kokosnøtter, ananas, papaya, jams og taro er også en viktig næringsvei for øyene.<ref name="rfr3" /> Amerikansk Samoa er økonomisk avhengig av subsidier og pengeoverføringer fra føderale myndigheter. I 2014 vedtok Den amerikanske kongressen eksempelvis å gi øyene et tillegg på 25,2 millioner amerikanske dollar til å oppdatere strømnettet på øyene.<ref>{{kilde www |url=http://faleomavaega.house.gov/media-center/press-releases/fema-awards-over-25-million-to-american-samoa-power-authority-for |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-08-08 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140809055142/http://faleomavaega.house.gov/media-center/press-releases/fema-awards-over-25-million-to-american-samoa-power-authority-for |arkivdato=2014-08-09 }}</ref>

Innbyggerne betaler ingen skatter til føderale myndigheter eller eiendomsskatt. Samtlige av skatteinntektene går derfor til de lokale myndighetene i [[Pago Pago]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.gao.gov/archive/1998/og98005.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-08-08 |arkiv-dato=2013-11-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131103093032/http://www.gao.gov/archive/1998/og98005.pdf |url-status=død }}</ref> Turisme har vært en økende økonomisk bidragsyter de senere årene. Et flertall av [[Samoanere|samoanerne]] ansatt i offentlig sektor arbeider for de lokale myndighetene, med unntak av et fåtall ved en amerikansk flåtestasjon drevet av [[United States Coast Guard|Kystvakten]]. Det finnes også en mindre reservestyrke drevet av den amerikanske hæren. Den største private arbeidsgiveren er tunfiskfabrikken StarKist som årlig eksporterer tunfisk for flere hundre millioner dollar til USA.<ref>{{Kilde www |url=http://www.europac.net/commentaries/congress_sacks_samoan_economy |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-08-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141028174335/http://www.europac.net/commentaries/congress_sacks_samoan_economy# |arkivdato=2014-10-28 |url-status=død }}</ref>

== Infrastruktur ==
[[Fil:American Samoa license plate 2006.jpg|thumb|right|250px|Bilskiltet som brukes på Amerikansk Samoa.]]
Amerikansk Samoa har i 2008 mer enn 241&nbsp;km med vei.<ref name="rfr3" /> Båthavner inkluderer for eksempel Aunu‘u, Auasi, Faleāsao, Ofu og [[Pago Pago]].<ref name="rfr3" /> Øyene har ingen jernbaner, men har tre flyplasser med asfalterte rullebaner: [[Pago Pago International Airport]], Fitiuta Airport og Ofu Airport. Den desidert største og viktigste flyplassen er Pago Pago International Airport. Postkoden på øyene er AS,<ref>https://www.usps.com/send/official-abbreviations.htm</ref> mens postnummeret er 96799.<ref>http://www.zip-codes.com/city/AS-PAGO-PAGO.asp</ref> Som i resten av USA er [[United States Postal Service]] (USPS) hovedansvarlig for posten.

== Befolkning ==

Ifølge [[CIA World Factbook]] har Amerikansk Samoa en befolkning på 54&nbsp;517 i juli 2014,<ref name="rfr3" /> hvor mer enn 95 prosent er bosatt på øya Tutuila.<ref name="rfr1" /> Mer enn 91,6 % av befolkningen er etniske [[samoanere]], mens minoriteter inkluderer 2,8 % asiater, 1 % hvite og 4,5 % andre. Det er to offisielle språk, engelsk og [[Samoansk språk|samoansk]]. De fleste mestrer både samoansk og engelsk, mens 90,6 % bruker samoansk i dagligtale. 2,9 % bruker engelsk i dagligtale, 2,4 % tongansk, 2,1 % andre polynesiske språk og 2 % et annet språk.<ref name="rfr3" /> Samoansk er et [[Malayopolynesiske språk|malayopolynesisk]] språk som brukes over hele [[Samoaøyene]].

Ifølge CIA World Factbook i 2013 er 50 % kristne kongregasjonalister, 30 % andre type kristne og 20 % romersk-katolske.<ref name="rfr3" /> Ifølge World Christian Database i 2010 var mer enn 98 % kristne, 0,7 % ateister, 0,3 % buddhister og 0,3 % [[bahai]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.thearda.com/internationalData/countries/Country_5_2.asp |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-08-08 |arkiv-dato=2018-09-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180929073936/http://www.thearda.com/internationalData/countries/Country_5_2.asp |url-status=yes }}</ref> I 2013 opplyste [[Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige]] at 27 % av innbyggerne var medlemmer i deres 37 kirker på øyene <ref>http://www.mormonnewsroom.org/facts-and-statistics/country/american-samoa</ref>.

Tusener av samoanere tjenestegjør i [[USAs forsvar|Forsvaret]] og øyene hadde i 2009 mistet ti soldater i [[Irak-krigen]] og to i [[Krigen i Afghanistan (2001–)|Krigen i Afghanistan]].<ref>{{kilde www|url=http://www.house.gov/list/press/as00_faleomavaega/asdeathratehighestamongstates.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-09-30 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20091009100120/http://www.house.gov/list/press/as00_faleomavaega/asdeathratehighestamongstates.html |arkivdato=2009-10-09 }}</ref><ref>http://edition.cnn.com/2014/02/11/opinion/cevallos-citizenship-american-samoa/</ref> Forsvarets rekrutteringsstasjon ligger i landsbyen Utulei.

== Sport ==
De mest populære idrettene på Amerikansk Samoa er [[kilikiti]], baseball, basketball, volleyball og amerikansk fotball.

=== Amerikansk fotball ===
Omtrent 30 etniske samoaner, mange fra Amerikansk Samoa, spiller i [[National Football League]], og flere enn 200 spiller i [[National Collegiate Athletic Association|NCAA]] [[Division I (NCAA)|Division I]] [[college football]].<ref name="Football Island">{{cite web |url=http://www.cbsnews.com/stories/2010/01/14/60minutes/main6097706.shtml?tag=contentMain;contentBody |title=American Samoa: Football Island |first=Scott |last=Pelley |work=[[60 Minutes]] |date=2010-01-17 |accessdate=2010-01-20 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20101209090745/http://www.cbsnews.com/stories/2010/01/14/60minutes/main6097706.shtml?tag=contentMain%3BcontentBody |archivedate=2010-12-09 |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.cbsnews.com/stories/2010/01/14/60minutes/main6097706.shtml?tag=contentMain;contentBody |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-07-09 |arkiv-dato=2010-12-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101209090745/http://www.cbsnews.com/stories/2010/01/14/60minutes/main6097706.shtml?tag=contentMain;contentBody |url-status=unfit }}</ref> I de senere år har det blitt kalkulert at en samoansk gutt (enten en amerikansk samoaner, eller en samoaner boende i de andre 50 amerikanske statene) har fra 40<ref>[http://espn.go.com/gen/s/2002/0527/1387626.html The Walt Disney Internet Group (WDIG) – The Dominican Republic of the NFL<!-- Bot generated title -->]</ref> til 56 ganger<ref name="Football Island" /> større sannsynlighet for å spille i NFL enn en ikke-samoansk amerikaner. Ni-ganger [[Pro Bowl]]er [[Junior Seau]] er en av de mest berømte samoaner som har spilt i NFL, og ble valgt til NFLs ''All-Decade Team'' for 1990-tallet. [[Pittsburgh Steelers]] safety [[Troy Polamalu]], som er født og oppvokst i Fastlands-USA, er kanskje den mest berømte samoaneren i NFL i dag. Han viser sin samoanske arv ved å la håret vokse fritt, slik som gamle samoanske krigere gjorde. Den amerikanske fotballkulturen på Samoa ble vist i ''[[60 Minutes]]'' 17. januar 2010.

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references/>

{{Oseania}}
{{USAs delstater}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Amerikansk Samoa| ]]