Redigerer Ambrosia

:''For republikken som eksisterte i perioden 1447 til 1450, se [[Republikken Ambrosia]]''
[[File:Mosaïc_in_Delos.jpg|thumb|right| Lykourgos og Ambrosia: mosaikk fra den greske øya [[Dilos]].]]
'''Ambrosia''' ([[gresk]] ἀμβροσία, «udødlighet») er i [[gresk mytologi]] en form for [[nektar]], delvis [[mat]], delvis drikke, for de greske gudene (eller halvgudene), hyppig beskrevet som noe som gir udødelighet og evig ungdom for den som spiser eller drikker det.<ref>Griffiths, Alan H. (1996): «Ambrosia», i Hornblower, Simon; Spawforth, Anthony: ''[[Oxford Classical Dictionary]]'' (3. utg.), Oxford: Oxford University Press, ISBN 0-19-521693-8</ref> Ambrosia ble fraktet til gudene på [[Olympos|Olympen]] av [[due]]r.<ref>Homer: ''Odysseen'' xii.62</ref> slik at man i den [[homer]]iske tradisjonen kan ha  oppfattet det som en form for guddommelig ''utdunsting'' eller ''damp'' fra jorden.

== Etymologi ==
Forestillingen om en udødelighetsdrikk er attestert i minst to [[indoeuropeisk]]e områder: [[gresk]] og [[sanskrit]]. Gresk ἀμβροσία (''ambrosía'') er [[Semantikk|semantisk]] knyttet til sanskrit अमृत ''amṛta'', [[Amrita]]), en drikk som gudene benytter for å oppnå udødelighet. De to ordene er avledet fra den samme indoeuropeiske formen ''*ṇ-mṛ-to-'': "udødelig" (''n-'': (''alfa privativum'') svarer til forstavelsen ''a-'' i både gresk og sanskrit; ''mṛ'': "Ø-trinn" (nulltrinn) av ''*mer-'': å dø; samt endelse). 

Den greske dannelsen ''ambrosia'' fra ''a-'' («ikke») og basisordet βροτός ''brotós'' («dødelig») – således drikken eller maten til de udødelige (dvs gudene) – er blitt betegnet som tilfeldig av en del [[Lingvistikk|lingvister]].<ref>Anført i Wright 1917:6</ref>

Den engelske klassiske filologen [[Arthur Woollgar Verrall]] hevdet at det ikke var belagt noe klart eksempel på at ordet ''ambrosios'' nødvendigvis betydde ''udødelig'', og foretrakk derfor å forklare det som «velduftende». Ordet kan således være avledet fra [[semittisk]] ''mbr'', en rot som har gitt betydningene «ravgult» ([[engelsk]] ''amber''), noe som under forbrenning er [[harpiks]]holdig og velluktende, jfr. [[ambra]]. Denne substansen er blitt tilskrevet mirakuløse egenskaper. I [[Europa]] har honningfarget [[rav]], til dels langt fra den naturlige fargen på rav, i uminnelige tider vært ettertraktet og bl.a. benyttet som gravgaver allerede i [[neolittisk tid]]. Rav ble fortsatt anvendt som amulett av [[Friesland|frisiske]] [[druide]]r på [[600-tallet]] e.Kr. selv om den hellige Eligius (589-659) kom med advarsler om at «Ingen kvinne burde våge å henge rav rundt sin hals».

== Definisjon ==
Ambrosia er nært knyttet til gudenes andre form for føde, [[nektar]] (avledet fra [[latin]] ''nectar'' «gudenes drikk», som igjen har sin opprinnelse i det greske ordet νέκταρ, ''néktar''). De to begrepene ble kanskje ikke opprinnelig atskilt,<ref>«Forsøk på å trekke et klart skille mellom funksjonene til ''nektar'' og ''ambrosia'' har vært mislykket». Clay, s. 114.</ref> skjønt hos [[Homer]] er nektar vanligvis ''drikken'' og ambrosia ''maten'' til gudene; det var med ambrosia at [[Hera]] «vasket sin egen fortryllende skapning ren for all smuss»<ref>Homer: ''Iliaden'' xiv.170</ref> og det var likeledes med ambrosia at [[Athene]] forberedte [[Penelope]] i hennes søvn<ref>Homer: ''Odysseen'' xviii.188ff</ref> da hun for siste gang skulle vise seg overfor sine beilere. Alderen som årene hadde gitt henne, ble således "korrigert" og beilerne ble oppflammet av begjær ved synet av henne.

Hos den greske dikteren [[Alkman]]<ref>Alcman, fragment 42</ref> opptrer derimot ''nektar'' som mat, og hos dikterne [[Sapfo]]<ref>Sapfo, fragment 141 LP</ref> og Anaxandrides er ''ambrosia'' en drikk. Når Anaxandrides skriver «Jeg spiser nektar og drikker ambrosia», mener forskeren Wright at denne komediedikteren (hvis verk bare er kjent gjennom fragmenter) benyttet en ''omvendt ordstilling''.

== Referanser ==
<references/>

== Se også ==
* I [[norrøn mytologi]] benytter gudinnen [[Idunn]] [[eple]]r for å gi gudene udødelighet. 

== Litteratur ==
* Clay, Jenny Strauss (Desember 1981): «Immortal and ageless forever», ''The Classical Journal'' '''77.2''' (ss. 112–117).
* Ruck, Carl A.P. & Staples, Danny (1994): [https://web.archive.org/web/20120415105236/http://csp.org/chrestomathy/world_of.html The World of Classical Myth], s. 26 et seq.
* Wright, F. A. (Februar 1917): «The Food of the Gods», ''The Classical Review'' '''31.1''', (4-6).
* ''Encyclopædia Britannica 1911'': [https://web.archive.org/web/20050301052239/http://47.1911encyclopedia.org/A/AM/AMBROSIA.htm «Ambrosia»]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gresk mytologi]]