Redigerer Amasoner

[[Fil:Herakles Amazons Louvre F218.jpg|thumb|Herakles kjemper mot en amasone, detalj av en attisk vase fra ca. 530 –520 f.Kr.]]
'''Amasoner''' ([[gresk]]: Ἀμαζόνες, ''Amazónes'', entall Ἀμαζών, ''Amazōn''; «uten bryst» eller «månetilbeder»)<ref name="etymonline">[http://www.etymonline.com/index.php?allowed_in_frame=0&search=Amazon Amazon (n.)], ''Online Etymology Dictionary''</ref> var ifølge [[gresk mytologi]] innbyggere i et legendarisk matriarkalsk rike i ytterkanten av den kjente verden, styrt av kvinnelige krigere. Legendene ser ut til å ha sin basis i fakta om kvinnelige krigere blant de [[Iranske språk|iransktalende]] [[Skytia|skyterne]] (''se [[Sarmatere]]''), og de [[Antikkens Hellas|gamle grekerne]] sluttet aldri å forundre seg over slike rollebytter. Amasonene var trolig modell for våre [[Norrøn mytologi|norrøne]] [[valkyrje|valkyrier]]; i [[Danmark]] er det funnet spor etter innvandring fra skytiske områder fra århundret før Kristi fødsel. I nyere tid har ordet «amasone» blitt brukt på sterke og uavhengige kvinner. Det mest kjente moderne eksempelet på en amasone, er [[superhelt]]en ''[[Wonder Woman]]''. Amasoner var også fremstilt i TV-serien ''[[Xena: Warrior Princess]].''

== Etymologi ==
Navnet Ἀμαζὼν har trolig sin opprinnelse i det [[iran]]ske ordet ''ha-mazan-'', som betyr «krigere». Den [[gresk]]e varianten av navnet består av en ''[[privativ a]]'' og ''mazos'', «uten bryst», forbundet med et [[etiologi]]sk sagn som gikk ut på at amasonene fikk sitt høyre bryst skåret eller brent bort i barndommen, for bedre å kunne spenne buen.<ref name="etymonline"/> Det fins ikke noen støtte for denne tradisjonen i kunsten, amasonene ble alltid avbildet med begge bryster, selv om det høyre brystet ofte var tildekket. Andre teorier om ordets opprinnelse er:
* ''a-'' (intensiv) og ''mazos'' (bryst), «helbrystet/fullbrystet»
* ''a'' (privativ) og ''masso'' (berøring), «ikke berør» (menn)
* ''maza'', et tsjerkessisk ord som betyr «måne», som kan tyde på en forbindelse med tilbedelse av en månegudinne, muligens den [[asia]]tiske gudinnen som tilsvarer [[Artemis]].

[[Homer]]s [[Iliaden]] refererte til amasonene som ''Antianeria'' «de som sloss som menn». [[Herodot]]os kalte dem ''Androktoner'' «mannedrepere». Andre tolkninger er «jomfruelig», «beltebærere», «de som spiser mot» og «de som spiser sterk mat».

== Amasonene i gresk mytologi ==
[[Fil:NAMA Amazonomachie.jpg|thumb|Relieff på en marmorfrise funnet i Athen, som viser to amasoner i kamp med en gresk kriger.]]
Det fortelles om to unge [[Skytia|skytiske]] prinser, ''Hylinos'' og ''Scolopotossom'', som ble utstøtt fra stammen sin og fikk med seg horder av følgere; menn, kvinner og barn. De slo seg ned i grenselandet ved fjellene i [[Kaukasus]], men etter en stund økte begjæret etter rikdom, og de erobret naboområdene. Dette førte til at nabostammene massakrerte de skytiske mennene. Enkene ble rasende og hevnet seg, først på nabostammene og senere på alle menn som kom i deres vei. Dette skal ha ført til grunnleggelsen av et rike uten menn. Kvinnene tok i bruk og helligholdt (jomfru)beltet, et symbol på «ugift tilstand» både i [[Asia]] og [[Europa|Øst-Europa]]. De valgte to dronninger, en til å administrere interne forhold og en med ansvar for å forsvare stammen. Etter hvert erobret de riket de ble utstøtt fra, og fortsatte med områdene rundt. Stammens økonomi var basert på krig, og økende befolkning krevde nye erobringer. En av de første erobrerdronningene som nevnes, er ''Marpesia'', som la under seg de nordre områdene av Kaukasus, og dro mot syd og vest, over [[Kappadokia]] og til slutt endte ved bredden av elven [[Thermodon]]s utløp i [[Svartehavet]], der de slo seg ned.

[[Fil:Bartholomäus Spranger 004.jpg|thumb|Amasonedronningen [[Omfale]] kjøpte [[Herakles]] som slave, og lot ham karde ull, spinne og veve. Bartholomäus Spranger.]]
Thermodon (nåværende Terme i Nord-Tyrkia) lå i [[Pontos (oldtidsrike)|Pontus]]-området nordøst i [[Lilleasia]]. Her skal amasonene ha dannet et uavhengig kongedømme under ledelse av en [[dronning]] som ofte blir kalt [[Hippolyta]] («hun som slipper løs hestene»). Ifølge [[Herodot]]s historier IV 110-117, grunnla de en by på bredden av Thermodon, som ble kalt [[Themiskyra]] og som ble amasonenes hovedstad. Fra dette senteret utførte amasonene flere krigslignende ekskursjoner – til [[Skytia]], [[Thrakia|Trakia]], kysten av [[Lilleasia]] og øyene i [[Egeerhavet]], til og med så langt som til [[Den arabiske halvøy|Arabia]], [[Syria]] og [[Egypt]]. De skal ha grunnlagt flere byer, blant annet [[Izmir|Smyrna]] (dagens ''Izmir''), [[Efesos]], [[Sinop (Tyrkia)|Sinope]] i [[Lilleasia]] og [[Páfos]] på [[Kypros]]. Noen mener at amasonene opprinnelig kom til Thermodon fra Palus Maeotis ([[Azovhavet]] nord for [[Krim]]).

I noen historieversjoner sies det at ingen menn fikk oppholde seg i amasonenes områder, men en gang i året, for å hindre at rasen døde ut, besøkte de nabostammen [[gargarenene]] (en stamme med bare menn). Guttebarna som var resultat av disse besøkene ble enten drept, lemlestet eller sendt tilbake til fedrene. Jentebarna ble matet med hestemelk og strengt oppdratt av mødrene. De ble trent opp i våpenbruk, jakt, ridning og jordbruk fra ung alder.

Amasonene er nevnt i forbindelse med flere greske legender. Iliaden sier at de invaderte [[Lykia]], men ble bekjempet av helten [[Bellerofon]], som var sendt for å møte dem av den lykiske kongen [[Iobates]], som håpet at amasonene ville drepe ham. Ifølge den greske historikeren [[Diodorus Siculus]] ledet dronning [[Myrine]] amasonene til seier mot [[Atlantis|atlanterne]], [[Libya]] og store deler av [[gorgonene|Gorgon]] (gorgonene var iflg. gresk mytologi kvinnemonstre, den mest kjente gorgonen er [[Medusa]]). Amasonene angrep [[Frygia|frygerne]], som fikk hjelp av [[Priamos]], konge i [[Troja]], da han var en ung mann. Mye senere, på slutten av [[den trojanske krig]]en, tok hans gamle fiender amasonene hans parti mot grekerne under sin dronning [[Penthesilea]], som ble drept av [[Akilles]].

Et av [[Herakles' tolv storverk]] var å få tak i jomfrubeltet til amasonedronningen [[Hippolyta]]. Herakles fikk hjelp av sin venn, [[Thesevs]], som bortførte prinsesse [[Antiope]], Hippolytas søster. Denne hendelsen førte til et gjengjeldelsesangrep mot [[Attika]], der Antiope omkom, kjempende ved Thesevs' side. Andre versjoner av historien sier at Thesevs giftet seg med Hippolyta, i andre versjoner igjen giftet han seg med Antiope som altså ikke døde. I [[Parion]] finnes det en marmorinskripsjon som sier at amasonene invaderte Attika i år 1256 f.Kr. Minnene om slaget mellom athenerne og amasonene ble ofte uttrykt gjennom en egen kunstform, ''amasonomaki'', som er graveringer på [[terrakotta]], eller [[marmor]] som på [[Parthenon]].

[[Fil:AmazonBattle.jpg|thumb|upright|Amasone forbereder seg til kamp (dronning Antiope eller Hippolyta?). Skulptur av Pierre-Eugène-Emile Hébert.]]
Det sies også at amasonene foretok en ekspedisjon til øya Leuke ved utløpet av Danube ([[Donau]]) i Svartehavet, der Akilles’ mor, havnymfen [[Thetis]], oppbevarte asken etter Akilles. Den døde heltens gjenferd viste seg og skremte hestene slik at de ble ville og trampet på inntrengerne, og de ble tvunget til å trekke seg tilbake. Det fortelles også om amasonene på [[Aleksander den store]]s tid, da amasonedronningen [[Thalestris]] besøkte ham og fikk en sønn med ham. [[Pompeius|Pompeius den store]] fortalte også at han hadde funnet amasoner i hæren til Mithridates av [[Pontos (oldtidsrike)|Pontus]] i Lilleasia. Den [[Romerriket|romerske]] forfatteren [[Publius Vergilius Maro|Virgil]] lånte mye fra amasonemytene da han skrev [[Æneiden|Aeneiden]] og skapte den volskiske skikkelsen ''Camilla'', som var en kvinnelig kriger.

De legendariske amasonene fra greske myter er [[Ainia]], [[Antianara]], [[Antibrote]], [[Antiope]], [[Asteria]], [[Klete]], [[Helene (amasone)|Helene]], [[Hippolyta]], [[Melanippe]], [[Otrera]], [[Penthesilea]], [[Thalestris]] og [[Thebe (amasone)|Thebe]]

== Skytisk opprinnelse ==
Det er umulig å datere amasonenes historie, men noen mener den skal ha startet mellom 2500 og 1500 f.Kr. Andre mener den startet tidligere, på grunn av deres langtrekkende ekspedisjoner og fordi de tidlig ble en del av mytologiens verden. Opprinnelsen til fortellingene om amasonene har lenge vært tema for spekulasjoner blant klassiske forskere, fram til moderne [[arkeologi]] avdekket noen [[Skytia|skytiske]] graver med kvinnelige krigere som var begravd under store gravhauger i [[Altaj (republikk)|Altaj]]-regionen i [[Sibir]], og konkretiserte de greske fortellingene.

[[Fil:Diana Huntress Fontainebleau.jpg|thumb|upright|Den greske gudinnen Artemis som jeger. François Boucher.]]
I [[1911]] drev [[Encyclopædia Britannica|Encyclopaedia Britannica]] følgende spekulasjoner om amasonene:
: ''«Mens noen ser på amasonene som et rent mytisk folk, mener andre at de har et historisk grunnlag. Guddommene de tilba var [[Ares]] (som konsekvent ble ansett av dem som en krigsgud, og som var en gud av [[thrakia|trakisk]] og generelt nordlig opprinnelse) og [[Artemis]], ikke den kjente [[gresk mytologi|greske]] gudinnen med samme navn, men en på mange måter tilsvarende [[asia]]tisk guddom. Man har gjettet at amasonene opprinnelig var tempeltjenerinner og prestinner (hierodulae) for denne gudinnen, og at fjerningen av det ene brystet tilsvarte selvødeleggelsene til guden [[Attis]] og til gudinnen [[Kybele]]s prester. En annen teori oppsto mens geografikunnskapen økte, og reisende rapporterte om stammer som utelukkende besto av kvinner, som utførte plikter som andre steder ble ansett som særskilt mannsarbeid. Der retten til adel og arv ble overført mellom kvinnene, som også hadde den øverste kontrollen over handelen. Av dette oppsto troen på at amasonene var en nasjon av kvinnelige krigere, organisert og ledet kun av kvinner. Ifølge J. Vurtheim (De Ajacis origine, [[1907]]), hadde amasonene gresk opprinnelse: «alle amasonene var dianer, siden [[Diana (gudinne)|Diana]] selv var en amasone». Noen mener at det faktum at seieren over amasonene er tillagt de to berømte heltene i gresk mytologi, Herakles og Thesevs – som ble pålagt oppgaver som utsatte dem for monstre og generelt umulige vesener i seg selv, men som var mulige for å illustrere permanent fare og skade – viser at de var mytiske illustrasjoner av farene som møtte grekerne på kysten av [[Anatolia|Lilleasia]]. Muligens representerte også mytene konflikten mellom den greske kulturen og de innfødte innbyggernes barbarisme i koloniene ved [[Svartehavet]].»''

Den greske historikeren [[Strabon]] (ca. 63 f.Kr – 24 e.Kr), sier om skyterne at de levde i nærheten av albanerne ''og amasonene'' («[[Kaukasus|Kaukasisk Albania]]» var en oldtidsrike som bestod av dagens [[Dagestan]] og [[Aserbajdsjan]], og må ikke forveksles med dagens land «[[Albania]]»). Han sier også: «Det sies at amasonene lever i fjellene ovenfor Albania.»

[[Herodot]] fortalte at [[sarmatere|sarmatene]] var etterkommere av ''amasoner'' og skytere. Deres [[skytia|skytiske]]/[[saka|sakiske]]/[[kimmerisk]]e/[[gomer]]ske opprinnelse er ytterligere bevist ved at opphavet til folket som invaderte [[Thermodon]]-regionen kom fra områdene rundt [[Azovhavet]] og ved sin bruk av pil og bue som primærvåpen i tillegg til å kjempe fra hesteryggen.

Forfattere i [[middelalderen]] og [[renessansen]] gir amasonene æren for oppfinnelsen av [[stridsøks]]en. Dette trolig på grunn av at grekerne har skrevet om [[sagaris]]en, et økselignende våpen som skal ha blitt brukt av både amasone- og skyterstammer. [[Paulus Hector Mair]] uttrykte forbauselse over at slikt et «mannsvåpen» skulle ha blitt oppfunnet av en «kvinnestamme», men aksepterte at de ble tillagt denne egenskapen av respekt for autoriteten.

== Amasonene i gresk kunst ==
[[Fil:Amazonomachia Louvre Ma2119.jpg|thumb|Amasonomakia (kamp mellom grekere og amasoner), relief på sarkofag (ca. 180 f.Kr).]]
I kunsten ble slag mellom amasoner og grekere plassert på samme nivå som slag mellom grekere og [[kentaur]]er. Troen på deres eksistens tatt i betraktning, de hadde en gang blitt akseptert og tatt i bruk i den nasjonale kunsten og poesien, og det var nødvendig å omgi dem så mye som mulig av unaturlige vesener. Amasonene drev med jakt og krig; våpenene var [[bue (våpen)|bue]], [[spyd]], [[øks]] og et halvmåneformet skjold som kaltes ''pelta''. I den tidligste kunsten hadde de også en [[hjelm]], etter modell fra gudinnen [[Athene]]. [[Artemis]] var modell for amasonene i den senere kunsten, med en tynn kjole i profil. På enda senere [[greske vaser|vasemalerier]] ser draktene mer [[perserriket|persiske]] ut – tettsittende bukser og en høy lue som ble kalt ''kidaris''. Den første aksepterte avbildningen av amasoner, er på en gresk terrakottaskål som er datert til 700 f.Kr. Amasonene er bevæpnet med [[spyd]] og [[skjold (beskyttelse)|skjold]] og bærer lange, mønstrede kjoler og et veldig bredt belte (hofteholder). Motivet er trolig fra kampen mellom [[Herakles]] og [[Hippolyta]]. Avbildning av amasoner i kamp med grekere kalles ''amasonomakia''.

Amasonene ble vanligvis avbildet på hesteryggen, men også til fots. Kvinnene har ikke den typisk feminine gestalt, men er likevel grasiøse i kamp fra hesteryggen eller i nærkamp. Ansiktene er sterke og vakre, og ofte med myke ansiktstrekk. Kunsten viser aldri amasonene som «troll», men den viser at de ikke var som andre kvinner, skikkelsene er veldig forskjellige fra for eksempel avbildning av kvinnelige guddommer. Slaget mellom [[Thesevs]] og amasonene er favorittmotiv på [[tempel]]friser (f.eks. [[relieff]]ene på [[frise]]n fra [[Apollon|Apollo]]tempelet i [[Bassae]], nå i [[British Museum]]). Motivet er også brukt som relieffer på [[vase]]r og [[sarkofag]]er, i [[Athen]] finnes det også på [[skjold (beskyttelse)|skjoldet]] til en [[statue]] av [[Athene]]. Videre finnes motivet på [[veggmaleri]]er i [[Theseum]] (nabotempel til [[Parthenon]] i Athen) og [[Poikile Stoa]]. Mange av [[Antikkens Hellas|antikkens]] [[skulptør|billedhuggere]], deriblant [[Feidias|Pheidias]], [[Polyclitus]], [[Cresilas]] og [[Phradmon]] lagde statuer av amasoner, og i dag finnes mange [[formering|reproduksjoner]] av disse.

== Andre amasonlignende kulturer i historien ==
[[Fil:Dahomey-amazoner.jpg|thumb|Dahomeyamasoner fra Vest-Afrika]]

=== Afrika ===
[[Dahomeyamasonene]] var en 6000 personers sterk militærenhet i [[Benin|Dahomey]] (i nåværende [[Benin]] og deler av [[Nigeria]]) i [[Vest-Afrika]] som var aktive fra [[16. århundre|1500-tallet]] til slutten av [[19. århundre|1800-tallet]]. De hadde stor suksess i slagene mot naborikene, men ble til slutt overvunnet av franske styrker. [[Libya]] har en lang historie med amasonkvinner, muligens fra tidligere enn grekerne. Til og med [[Muammar al-Gaddafi|Gadaffi]] hadde en livvakt av kvinnelige soldater. Andre [[afrika]]nske etniske grupper som har brukt kvinner i krig var [[igbofolket]] og [[fulani]]ene, som integrerte kvinner i sine hærer.

=== Asia ===
Opp igjennom historien har bevæpnede kvinner ofte vært kongelige [[livvakt]]er. [[Chandragupta Maurya]] (322–298 f.kr), den første [[keiser]]en som utviklet en sentralisert stat i [[India]], hadde en personlig vaktstyrke bestående av greske kjempekvinner. 2000 år senere i [[Indias historie]] dukker kvinnelige kongelige vakter opp igjen, som vakter for [[Nizams]] av [[Deccan]] og [[Hyderabad]]. På [[Sri Lanka]] hadde den kongelige familien i [[Kandy]] en vaktstyrke av kvinnelige [[bueskyting|bueskyttere]]. I kongeriket [[Thailand|Siam]] hadde kongen en personlig [[bataljon]] med 400 kvinnelige spydkastere på [[19. århundre|1800-tallet]]. De ble valgt ut blant de vakreste kvinnene i landet. Det blir sagt at de var utmerkede spydkastere, men de ble ansett for å være altfor verdifulle til å sendes ut i krig.

=== Europa ===
I [[Europa]] kjempet kvinner fra [[keltere|keltiske]] og [[germanere|germanske]] stammer ofte sammen med sine menn. [[Tacitus]] forteller at den keltiske dronningen [[Boudicca]] hadde flere kvinner enn menn i hæren sin. I [[Skandinavia]] kunne kvinner ta i bruk våpen og leve som krigere før de fikk familieansvar. De ble kalt [[skjoldmø]]yer, og vi finner mange av dem i [[norrøn mytologi]]. En av dem mest kjente skjoldmøyene er [[Hervor]], som er med i livssyklusen til det magiske sverdet [[Tyrfing]]. Den [[danmark|danske]] [[Krønike|kronikør]]en [[Saxo Grammaticus]] skriver at da svenskekongen [[Sigurd Ring]] og danskekongen [[Harald Hildetann]] møttes i [[slaget ved Bråvalla]], kjempet 300 skjoldmøyer på den danske siden under ledelse av Visna. Saxo forteller at skjoldmøyene sloss med lange sverd og små skjold. I [[Böhmen]]s historie finner vi en legende som kan ha basis i de greske amasonene. Historien forteller om en stor gruppe kvinner ledet av en viss [[Vlasta]], som kriget mot [[hertug]]en av Böhmen og slavebandt eller drepte alle menn de fikk tak i, før de til slutt ble overvunnet av hertugen.

[[Fil:Peter Nicolai Arbo-Hervors død.jpg|thumb|[[Skjoldmø]]yen [[Hervor]] dør etter et slag med [[hunere|hunnerne]] i ''[[Hervors saga]]''.]]
Den bevæpnede krigsmøyen er en hyppig skikkelse i [[Europa|europeiske]] [[ridder]]lige [[epos]]. Den mest kjente av disse kvinnelige ridderne er [[Bradamante]], datter av ''Aymon'', søster til ridderen [[Renauld de Montauban]] (''Rinaldo, Ranaldo''). Hun ble stammor til [[Este]]-familien, etter at hun ble giftet bort til ridderen ''Ruggerio'' (eller ''Rugerio''). Bradamantes eventyr har en stor plass i det [[italia|italienske]] renessanse-eposet [[Orlando Innamorato]] av [[Matteo Maria Boiardo]] og i fortsettelsen [[Orlando Furioso]] av [[Ludovico Ariosto|Ariosto]]. En lignende skikkelse er den [[hedenskap|hedenske]] krigsridder ''Clorinda'' som kjemper mot [[kristendom|kristne]] [[korsfarer]]e i [[Torquato Tasso]]s epos «Jerusalem er befridd» ''(La Gerusalemme liberata)''. Populariteten til kvinnelige riddere i litteraturen fortsatte opp gjennom [[17. århundre|1600-tallet]] og inspirerte ikke bare til dramatiske, men også militære prestasjoner, som [[hertuginnen av Montpensier]]s deltakelse i ''La Fronde'' (borgerkrig i [[Frankrike]] 1648–1653). Under [[den franske revolusjon]] vokste det i [[1792]] også fram en amasonebrigade som besto av kvinner fra markedet og [[Faubourg St. Antoine]].

=== Amerika ===
På [[1500-tallet]] nedtegnet den [[Spania|spanske]] oppdagelsesreisende [[Francisco de Orellana]] at han hadde kommet i konflikt tapuyasindianere, hvis kvinner kjempet side og side med mennene. Dette skjedde på [[Marañón]]elva i [[Sør-Amerika]]. Dette sammenstøtet skal ha gitt storparten av elva navnet [[Amazonas]] (amasonenes elv).

Andre folkegrupper som har hatt kvinnelige krigere er [[Arabia|araberne]], [[aboriginer|australske aboriginer]], [[Kina|kinesere]], [[Kurdistan|kurdere]], [[filippinene|filippinere]], [[berbere]]ne, [[Maorier|maori-folket]], [[mikronesia|mikroneserne]], folk fra [[Papua Ny-Guinea]] og [[Rajput]]folket. Rundt 400 kvinner deltok i [[den amerikanske borgerkrigen]]. Av kvinnelige soldater kan vi ellers nevne [[Mary Anne Talbot]] and [[Hannah Snell]].

== Moderne fremstillinger av amasoner ==
Som tidligere beskrevet har amasoner fram til [[20. århundre|1900-tallet]] blitt fremstilt i litteraturen som en fremmed motstander som truet heltenes maskulinitet. Derfor har heltenes mål vært å overvinne og ydmyke dem for å hevde den mannlige overlegenheten. På 1900-tallet ble amasonene fremstilt med økende sympati. I dag fremstilles de typisk som et isolert samfunn av mektige og vakre krigere som utfordrer de mannlige heltene for at de skal fortjene deres respekt og så bli verdifulle allierte. Det mest kjente moderne eksempelet på en amasone, er [[superhelt]]en ''[[Wonder Woman]]''. Amasoner var også fremstilt i [[Fjernsynsserie|TV-serien]] ''[[Xena (kriger)|Xena]] Warrior Princess.'' Og den mest kjente «amasonen» for oss i [[Norden]] er nok [[Pippi Langstrømpe]].

== Se også ==
* [[Skjoldmø]]
* [[Valkyrje|Valkyrie]]
* [[Themis]]
* [[Artemis]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Davis-Kimball, Jeannine (2003): ''Warrior Women: An Archaeologist's Search for History's Hidden Heroines''. Warner Books, New York. 1. oppl., ISBN 0-446-67983-6 (pbk).
* Mordtmann, A. D. (1862): ''Die Amazonen'' 
* Stricker, W. (1868): ''Die Amazonen in Sage und Geschichte'' 
* Klugmann, A. (1875): ''[http://archive.org/details/dieamazoneninde00klgoog Die Amazonen in der attischen Literatur und Kunst]'' 
* Krause, H. L. (1893): ''Die Amazonensage'' 
* Bergmann, F. G. (1853): ''Les Amazones dans l'histoire et dans la fable'' 
* Lacour, P. (1901): ''Les Amazones'' 
* Salmonson, J. A. (1991): ''The Encyclopedia of Amazons'', ISBN 0-385-42366-7
* Blok, Josine H. (1995): ''The Early Amazons: Modern and Ancient Perspectives on a Persistent Myth''

== Eksterne lenker ==
* [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Hdt.+4.110.1 Herodot om amasonene] ''(engelsk)''
* [http://www.gutenberg.org/catalog/world/readfile?pageno=180&fk_files=1131 Herodot via Prosjekt Gutenberg] ''(engelsk)''

{{Gresk mytologi}}
{{anbefalt}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Amasonene| ]]