Redigerer Amanuensis

'''Amanuensis''' er i Norge en vitenskapelig ''mellomstilling'' ved [[universitet]]er, som er under utfasing. Den utgjør tradisjonelt det laveste ordinære faste vitenskapelige stillingsnivået ved universitetene og rangerer under [[førsteamanuensis]] og over midlertidige vitenskapelige stillinger som [[stipendiat]]. Stillingen oversettes offisielt til engelsk som ''assistant professor''. Kravet til stilling som amanuensis i Norge var fra 1900-tallet høyere grads eksamen ([[hovedfag]], [[embedseksamen]] eller tilsvarende, normalt normert til 6–8 års studier{{efn|Stillingen ble utfaset fra omtrent det tidspunktet den femårige mastergraden ble faset inn}}) og forskningserfaring av «et visst omfang» som ikke var presist definert, men som i praksis ofte ble regnet som rundt en halv [[doktorgrad]]. På grunn av konkurransen om stillingene, det lave antallet toppstillinger og mangelen på en personlig opprykksordning var det på deler av 1900-tallet ikke uvanlig at amanuenser hadde doktorgrad og/eller vitenskapelige kvalifikasjoner på nivå med mange [[dosent#Bruk av dosenttittelen i Norge frem til 1985|dosent]]er og [[professor]]er. Stillingen var formelt likeverdig med [[universitetslektor]], men hadde en friere stilling med mer forskningstid og bedre avansementsmuligheter, og hadde derfor i praksis høyere status enn lektorstillinger. Tradisjonelt var amanuensis en kombinert stilling med forskning, veiledning og mer begrenset undervisningsplikt, mens lektor var en ren undervisningsstilling.<ref name=Innstilling1967>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1967 | tittel = Innstilling fra Stillingsstrukturkomitéen | utgivelsessted = [Trondheim] | forlag = Tapir | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016041248086 | side = }}</ref> Det var vanlig å kvalifisere seg som midlertidig ansatt [[stipendiat]] og/eller [[vitenskapelig assistent]] før man fikk fast stilling som amanuensis. Det ble etterhvert mulig for amanuenser å få opprykk til [[førsteamanuensis]] ved oppnådd doktorgrad eller tilsvarende forskningskompetanse, men opprykket var lenge avhengig av ledige «hjemler». Fra 1993 ble det innført en rett til personlig opprykk til professor ved oppnådd professorkompetanse. Stillingen er likeverdig med [[forsker III]] i [[instituttsektoren]].

==Historie==
Ordets [[latin]]ske opphav er «(servus) a manu», som i romerriket var navn på en tjener eller slave som var skriver og førte regnskap. På [[1600-tallet]] ble selve tittelen amanuensis tatt i bruk som tittel for den som utførte faglig arbeid for en annen, men gjerne i form av renskrivning  eller kopiskriving av andres arbeider, dvs. en [[sekretær]]. Amanuenser var i Norge fra 1800-tallet underordnede vitenskapelige tjenestemenn ved landets eneste universitet, [[Det Kongelige Frederiks Universitet]]. Opprinnelig var stillingene forstått som rene assistenter for professorene, og hadde dermed mest til felles med den moderne [[vit.ass.]]-stillingen. [[Førsteamanuensis]] oppstod som en opprykksstilling for amanuensis i andre halvdel av 1800-tallet, men det ble ikke skilt så skarpt mellom stillingene, og forskjellen var primært av lønnsmessig art.

På 1900-tallet ble amanuenser og universitetslektorer formelt likestilt, men amunuensene hadde en friere stilling med færre undervisningsplikter, mer forskningstid og bedre avansementsmuligheter, og amanuensene hadde derfor i praksis høyere status og til dels lønn enn lektorene. Mens amanuensisstillingen hadde oppstått på 1800-tallet og ble forstått som en kombinert stilling som arbeidet med både forskning og undervisning på alle nivåer, oppstod den moderne universitetslektorstillingen i etterkrigstiden som en stilling som primært skulle fylle mer elementære undervisningsbehov på lavere nivå og hadde opprinnelig liten eller ingen forskningstid.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Næss, Siri | utgivelsesår = 1973 | tittel = Universitetslektorer | isbn = 8299009901 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Institutt for rettssosiologi og Institutt for anvendt sosialvitenskapelig forskning | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012031308061 | side = }}</ref> Amanuensisstillingen ble fra 1940-årene også regnet som likeverdig med [[forsker III]] i [[instituttsektoren]]. Fra 1995 ble også [[høgskolelektor]] formelt regnet som likeverdig med stillingen, selv om de vitenskapelige kravene til høgskolelektor frem til da hadde vært lavere. Alle disse stillingene kalles tradisjonelt mellomstillinger fordi de rangerte over de tradisjonelle stillingene [[vitenskapelig assistent]] og [[stipendiat]], men under førsteamanuensis og dosent ved universitetene og likeverdige institusjoner. Opprinnelig var amanuensis den vanligste mellomstillingen ved universitetene.

Den enkeltes innsats i stillingene vitenskapelig assistent og stipendiat la grunnlaget for å kunne søke på stilling som amanuensis.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1978 | tittel = Rekruttering til humanistiske fag | isbn = 8272160234 | utgivelsessted = Oslo | forlag = NAVF | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061804080 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nilsen, Yngve | utgivelsesår = 2005 | tittel = En sterk stilling? | isbn = 8241903979 | forlag = Vigmostad & Bjørke | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011205022 | side = 18 }}</ref> Stillingen amanuensis er under utfasing og det blir derfor ikke foretatt nyansettelser i stillingen; i den grad nyansettelser forkommer på dette nivået ved universitetene og høyskolene brukes stillingstitlene universitetslektor og høgskolelektor.

I 1959 ble det innført en opprykksordning til førsteamanuensis. I opprykksreglementet het det at hovedvekten skulle ligge på vitenskapelige publikasjoner, at disse samlet skulle anses likeverdige med en norsk doktorgrad og at arbeidene skulle bedømmes av en kommisjon med tre medlemmer. Opprykk var imidlertid avhengig av ledige «hjemler» og var dermed ikke automatisk. Amanuensis- og lektorstillingene ble i etterkrigstiden omtalt som de faste vitenskapelige grunnstillingene ved universitetene, og stillinger som ikke var professorater/dosenturer ble normalt lyst ut på amanuensis-/lektornivå, mens førsteamanuensis primært var en opprykksstilling for enkelte i amanuensisgruppen.<ref name=Innstilling1967 />

==Amanuenser i det norske akademiske hierarki==
===Hierarki faset inn fra 1995===
I Norge er amanuensis- og lektorstillingene tradisjonelt det laveste av tre ordinære faste vitenskapelige stillingsnivåer, og oversettes til engelsk som ''assistant professor''.<ref>{{cite web |url=http://termbase.uhr.no/?q=amanuensis&submit=Oversett|title= Amanuensis / assistant professor |last= |first= |year=|website=UHRs termbase for universitets- og høgskolesektoren |publisher=[[Universitets- og høgskolerådet]]|access-date=2019-09-11|quote=}}</ref> Stillinger med betegnelsen ''assistant professor'' har i ''[[European Framework for Research Careers]]'' blitt definert som stillinger på R2-nivå, mens den høyere stillingen førsteamanuensis (''associate professor'') har blitt definert som R3.<ref>{{cite web |url=https://www.leru.org/files/Tenure-and-Tenure-Track-at-LERU-Universities-Full-paper.pdf |title=Tenure and Tenure Track at Leru Universities |last= |first= |year=2014 |website= |publisher=League of European Research Universities |access-date= |quote= |archive-date=2021-06-25 |archive-url=https://web.archive.org/web/20210625184751/https://www.leru.org/files/Tenure-and-Tenure-Track-at-LERU-Universities-Full-paper.pdf |url-status=yes }}</ref> R2 brukes imidlertid også om postdoktornivået. Selv om det ikke ble krevd norsk doktorgrad for amanuensisstillingen var utdanningskravet, normalt på 6–8 år, høyere enn for stillinger i andre land på R1-nivå (som kunne være bare bachelornivå). Amanuensisnivået har i et komparativt perspektiv mest til felles med R2-nivået i rammeverket, og utgjorde også formelt andre trinn i det vitenskapelige hierarkiet ved norske universiteter, over stipendiat- og vit.ass.-nivå. Generelt er amanuensis- og lektorstillingene typiske for et eldre stillingshierarki i Norge, da amanuensisstillingen er under utfasing og det sjelden foretas nyansettelser på lektornivå ved forskningsintensive institusjoner.

{| class="wikitable"
! Formalnivå<br><small style="color: #444444;">''([[European Framework for Research Careers|European Framework''<br>''for Research Careers]])<ref name="Iversen">{{Kilde bok
  | forfatter= Eric Iversen et al. 
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 2014
  | tittel= International and Sector Mobility in Norway
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=
  | forlag=[[NIFU]]
  | side=
  | isbn=
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/bitstream/handle/11250/2358894/NIFUarbeidsnotat2014-11.pdf?sequence=1&isAllowed=y}}</ref>''</small>!! Forskerstigen<br><small>(tradisjonelt<br/>i [[instituttsektoren]])</small> !! Forsknings- og<br/>undervisningsstigen<br/>(lektor–professor-stigen)<br/><small>(tradisjonelt<br/>ved universiteter)</small> !! rowspan="6" style="background: #ffffff;" |&nbsp; !! Undervisningsstigen<br/>(lektor–dosent-stigen)<br/><small>(tradisjonelt<br/>ved høgskoler)</small>
|-
! rowspan="2" | [[Professor]]nivå<br/><small style="color: #444444;">''R4 Leading Researcher''</small>
| style="border: 0px; vertical-align: text-top;" | [[Forsker#Forsker I (forsker med professorkompetanse)|Forsker I&nbsp;/&nbsp;forsker med<br/>professorkompetanse]]<br/><small style="color: #444444;">(SKO 1183)</small><br/>(''Research Professor'') || style="border-bottom: 0px; border-left: 1px dashed silver; vertical-align: text-top;" | [[Professor]]<br/><small style="color: #444444;">(SKO 1013/1404)</small><br/><small style="color: #444444;">(SKO 8013/9301 – II-stillinger)</small><br/>(''Professor'') || rowspan="2" | [[Dosent#Undervisningsdosent/dosent – opprykksstilling fra førstelektor|Dosent]] (2006–)<br/>Undervisningsdosent (2003–2006)<br/><small style="color: #444444;">(SKO 1532)</small><br/>(''Teaching Professor'')<br/>''Egne kompetansekrav:''<br/>''Dosentkompetanse''
|-
| colspan="2" style="text-align: center; border-top: 0px;" | ''Felles kompetansekrav: [[Professorkompetanse]]''<br/>''← mobilitet på tvers →''
|-
! rowspan="2" | [[Førsteamanuensis]]nivå<br/><small style="color: #444444;">''R3 Established Researcher''</small>
| style="border: 0px; vertical-align: text-top;" | [[Forsker#Forsker II/seniorforsker|Forsker II&nbsp;/&nbsp;seniorforsker]]<br/><small style="color: #444444;">(SKO 1109/1110)</small><br/>(''Senior Researcher'') || style="border-bottom: 0px; border-left: 1px dashed silver; vertical-align: text-top;" | [[Førsteamanuensis]]<br/><small style="color: #444444;">(SKO 1011)</small><br/>(''Associate Professor'') || rowspan="2" |[[Førstelektor]]<br/><small style="color: #444444;">(SKO 1198)</small><br/>(''Associate Teaching Professor'')<br/>''Egne kompetansekrav:''<br/>''Førstelektorkompetanse''
|-
| colspan="2" style="text-align: center; border-top: 0px;" | ''Felles kompetansekrav: [[Doktorgrad]]''<br/>''normalt krav utover dette''<br/>''← mobilitet på tvers →''
|- 
! Rekrutteringsstilling<br/>med doktorgrad<br/><small style="color: #444444;">''R2 Recognised Researcher''</small>
| colspan="2" style="background: #98FB98; text-align: center;" | [[Postdoktor]]<br/><small style="color: #444444;">(SKO 1352)</small><br/>(''Postdoctoral Fellow'') || style="background: #999999;" |
|-
! rowspan="2" |Mellomstillinger
| style="border: 0px; vertical-align: text-top;" | [[Forsker#Forsker III/forsker|Forsker III&nbsp;/&nbsp;forsker]]<br/><small style="color: #444444;">(SKO 1108)</small><br/>(''Researcher'') || colspan="3" style="border-bottom: 0px; border-left: 1px dashed silver; text-align: center; vertical-align: text-top;" | '''''Amanuensis''''' <small style="color: #444444;">(SKO 1010)´</small><br/>[[Universitetslektor]] <small style="color: #444444;">(SKO 1009)</small><br/>[[Høgskolelektor]] <small style="color: #444444;">(SKO 1008)</small><br/>(''Assistant Professor'')
|-
| colspan="4" style="text-align: center; border-top: 0px;" | ''Felles kompetansekrav: [[Eksamen av høyere grad|Høyere grad]]''<br/>''← mobilitet på tvers →''
|- 
! rowspan="2" |Rekrutteringsstillinger<br/>uten doktorgrad<br/><small style="color: #444444;">''R1 First Stage Researcher''</small>
|colspan="2" style="background: #98FB98; text-align: center;" | [[Stipendiat]] <small style="color: #444444;">(SKO 1017/1378)</small><br/>(''Research Fellow'') || rowspan="2" style="background: #ffffff;" | || rowspan="2" style="background: #999999; |
|- style="background: #98FB98;" | 
| colspan="2" style="background: #98FB98; text-align: center;" | [[Vitenskapelig assistent]] <small style="color: #444444;">(SKO 1020/1019)</small><br/>(''Research Assistant'')
|- 
|}

«Mobilitet på tvers» i figuren viser til at de formelle utdannings- og vitenskapelige kompetansekravene er de samme og at det er mulig å veksle mellom stigene fordi man har den samme vitenskapelige kompetansen, ikke til at den enkelte ansatt har en ubetinget rett til omgjøring av egen eksisterende stilling. Mobilitet vil normalt skje ved søknad på ny stilling, eller ved [[kallelse]] i professor II-stillinger. Eksempelvis vil en forsker II ha den vitenskapelige kompetansen som kreves for å bli ansatt som førsteamanuensis; det er også mulig å ha stillinger i begge stigene samtidig, mest typisk som forsker I og professor II.

===Utvikling fra andre halvdel av 1900-tallet===
Ikke alle universiteter brukte samme hierarki. Ved noen universiteter ble f.eks. ikke førsteamanuensisstillingen brukt i 1970-årene. Det fantes en rekke spesialiserte titler (av typen [[prosektor]], geolog, sjefpsykolog og lignende). Den første figuren gir dermed et bilde av den relative plasseringen av de mest typiske stillingene i andre halvdel av 1900-tallet, før 1985. [[Dosent#Bruk av dosenttittelen i Norge frem til 1985|Dosent]]stillingen fylte før 1985 den funksjonen som er definert som R3 i rammeverket, mens førsteamanuensis tradisjonelt ble forstått som opprykksstilling innen amanuensisgruppen med krav til en viss forskningserfaring, men ikke nødvendigvis doktorgrad og klart under dosentnivået som gjerne ble regnet som forskningsarbeid tilsvarende to doktorgrader. Etter 1985 hadde ikke Norge noen egentlig stilling på R3-nivået, men førsteamanuensisstillingen har i praksis overtatt denne funksjonen i hierarkiet i tråd med at kravene til og konkurransen om disse stillingene ble skjerpet fra 1990-årene. Formalkravet til førsteamanuensis (vitenskapelig kompetanse på doktorgradsnivå) er likevel lavere enn kravene til R3-stillinger i andre land.

{| class="wikitable"
! [[European Framework for Research Careers|European Framework<br/>for Research Careers]] !! Stillinger før 1985 
|-
|R4 ||[[Professor]]
|-
|R3|| [[Dosent#Bruk av dosenttittelen i Norge frem til 1985|Dosent]] 
|-
|rowspan="2"|R2||[[Førsteamanuensis]]
|-
| Amanuensis, [[universitetslektor]]
|-
| R1||[[Vitenskapelig assistent]], [[stipendiat]]
|}

{| class="wikitable"
! [[European Framework for Research Careers|European Framework<br/>for Research Careers]] !! Utvikling fra 1980- og 1990-årene
|-
|R4 ||[[Professor]]
|-
|R2–R3<br/>(utvikling mot R3)||[[Førsteamanuensis]]
|-
|R2<br/>(fases gradvis inn)||[[Postdoktor]] (ny)
|-
| R2<br/>(fases gradvis ut<br/>ved universiteter)|| Amanuensis, [[universitetslektor]]
|-
| rowspan="2"|R1||[[Stipendiat]]
|-
|[[Vitenskapelig assistent]]
|}

==Noter==
<references group="lower-alpha"/>

==Referanser==
<references />

== Eksterne lenker == 
* Utdanning.no sin [https://web.archive.org/web/20090709093904/http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/amanuensis yrkesbeskrivelse av amanuensis]

{{Akademiske stillinger}}{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Akademiske titler]]
[[Kategori:Undervisningsyrker]]
[[Kategori:Akademiske stillinger]]