Redigerer Amanda og Herman

{{referanseløs}}
«'''Amanda og Herman'''», eller «'''Amandas begredelig endelikt'''» som den også heter, er en svensk [[skillingsvise]] og stammer fra et [[Sverige|svensk]] [[skillingstrykk]] fra [[1859]]. Mulig kan visa være eldre. Den er kjent i Norge fra [[1890]]. I [[Astrid Lindgren]]s film ''[[Emil i Lønneberget (film)|Emil i Lønneberget]]'', synger kjøkkenpiken Lina ofte denne sangen. Visa er innspilt på ''[[Frem fra Glemselen kap.18]]'' med [[Rita Engebretsen]].

==Teksten==
#Amanda satt med en krans i håret<br />en engel mild som av luften båren,<br />og Herman henne sin troskap svor,<br />men falskhet ut i hans hjerte bor.
#Amanda ganger seg ned i parken<br />at plukke liljene hist på marken,<br />og binde kranser av blad og blom,<br />men akk forgjeves, ei Herman kom.
#Amanda ganger se inn i lunden<br />ser Herman kysse en mø på munnen<br />for hennes øyne det ble så sort,<br />da Herman gikk med den andre bort.
#Å Herman, Herman å kom tilbake<br />til din Amanda som du forsake,<br />og Herman, Herman vend om igjen<br />til din Amanda din fulltro venn.
#Amanda borte er mine lengsler,<br />den skjønne Ellen mitt hjerte fengsler,<br />med deg jeg har nå for allid brutt<br />gråt ei Amanda nå er det slutt.
#Amanda segnet da ned på jorden<br />o himmelens guder hva er jeg vorden<br />ja har du glemt din Amanda så<br />av Gud din straff vil du sikkert få.
#Amanda ganger seg ned til stranden<br />hun vinker svakt med den lille handen.<br />Adjø, farvel du min falske venn,<br />vi møtes atter i himmelen.

==Kilder==
*''Gode gamle viser'', Per Johan Skjærstad, Gyldendal 1982

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skillingsviser]]